Gå til innhold
Hundesonen.no

Finn, Snurre og Sprett - Norsk elghund grå


Recommended Posts

Skrevet

En drøm om egen hund er veldig stor, men selv om ikke jeg har hund, så er jeg så heldig at et nært familiemedlem har flere hunder. I «alle år» har det vært elghunder hos han – og hundene får jeg lov til å holde på med slik jeg ønsker når jeg er på besøk. En kald vinterdag i desember 2010 kom det to elghund valper til gården hans. Disse to små sjarmtrollene fikk navnene Snurre og Sprett. Fra før hadde han også en eldre elghund ved navn Finn. (I tillegg en hund til som dessverre døde av alderdom julen i fjor. Han het Bajas), så i dag er det tre flotte elghunder som jeg er så heldig å få lære enormt mye av.

Finn
Finn er en 8 år gammel hannhund. Han er veldig glad i oppmerksomhet og kos. Han er mild, hengiven og alltid snill og god mot alle - barn som voksne. Finnes ikke noe vondt i han. Han er en robust og kompakt elghund, med søte små ører. Han er med på det meste, og er en svært god jakthund. Med sine 8 år i skogen, så er han en erfaren og klok hund.

Legger ved noen bilder av han:

IMG_7729_zpsd59f0cd9.jpg

IMG_7792_zps180877af.jpg

IMG_7741_zpsee7414b7.jpg

Snurre
Snurre er kullsøsteren til Sprett, og er ei 3 år gammel tispe. Hun er ei leken og livlig hund med en vakker og mild utstråling. Alltid blid og koselig, og veldig glad i oppmerksomhet. Enkel å ha med å gjøre, og er med på det meste. Hun har vært med på elgjakt kun et år, men virker å trives i skogen.

Legger ved noen bilder av henne:

IMG_7520_zpse1fae9f2.jpg

IMG_7931_zps8f984c23.jpg

IMG_0930_zpsc1df0eb2.jpg

Sprett
Sprett er kullbroren til Snurre, og er en 3 år gammel hannhund. Han er mer rolig av seg og svært hengiven ovenfor sine egne. Han viser sin stolthet og flotte utseende på bilder, men kan være en liten mammadalt. Sprett ser ut til å trives svært godt på elgjakt, til tross for bare å ha vært med et år.

Legger ved noen bilder av han også:

IMG_8459_zps0f525862.jpg

IMG_9613_zps059f77a6.jpg

IMG_9623_zpscc3c1247.jpg

Kommer nok til å legge inn flere bilder av hundene her etter hvert.

Er veldig glad for at jeg har fått blitt kjent med disse tre flotte hundene! Jeg er blitt utrolig glade i dem <3

Skrevet

Så fine :)

Og jeg MÅ bare spørre: Roper du noen gang "Finn Snurre Sprett!" på gøy? :D

De har noen artige navn! Det er ganske artig å rope navnene hver for seg også - naboen kan jo tro jeg roper at han skal "finne", "snurre" eller "sprette", hehe! Det er ofte jeg for gøy sier "Snurre, finn Sprett!", den er litt artig, - spesielt når Snurre og Sprett er kullsøsken, noe som gjenspeiler seg :P

  • Like 1
Skrevet

Åh, elghunder er vakre. Likte spesielt Snurre, hun var helt nydelig :wub:

Så absolutt helt enig! De er noe helt for seg selv.

Mange liker Snurre veldig godt - hun skiller seg litt ut på flere måter fra hannhundene. Du må gjerne ta en titt innom bloggen min på hunden.no. Der ligger det mange bilder av hundene :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...