Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis du skulle hatt en annen rase en den du har hvilken da?


MegaMarie

Recommended Posts

trur nesten jeg allermest kunne ha tenkt meg en ny dobbis,

men da kanskje en sjokogutt...

alternativene til dobbis er nok weimaraner, eller toller.

så har jo fruen proklamert at det skal en dvergpincher i hus til neste sommer..får se hva som skjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 128
  • Created
  • Siste svar

Hm... Største hundedrømmen er en liten podengo portugués! Men... det måtte blitt import. Ellers står lagotto romagnolo høyt på listen og basenji. Har lyst på valp, men det blir nok noen år til... Enn så lenge har jeg nok med goldenjenta mi... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke tenkt meg en annen rase, papillon er rasen for meg :iloveu:

Men det er jo noen andre raser jeg liker:

Phalene.

Basenji.

Afgansk mynde.

Sheltie.

Dverg Pincher.

Pomeranien.

Powder puff.

Det er så mange jeg liker, men det var noen da :D

Ville ikke bytta ut papillon for noe i verden ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja forresten, holdte på å stjele med meg en saluki hann fra utstilling i helga.. De som var der ut dagen så vel at jeg gikk rundt å holdt på en finn(litt tynn men..) saluki hann:)

Skulle vikk vi rømme fra landet da Lill :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ha Siberian Husky når jeg blir stor.. Og kinesisk nakenhund.. :D

Men så har jeg forelsket meg i shibaen da.. Og har alltid syntes at enkelte mynderaser (irsk ulvehund, greyhound og whippet) er vakre.. Også liker jeg phalene (de har kule ører), storpuddel, boxer, cocker spaniel, dalmis og kanskje malle? hehe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget interessant tanke...

Jeg har hatt samme rase siden jeg var 14... Og det føles jo ut som nærmest hele livet (er 38 nå).. Har ofte tenkt på dette, og faktisk også prøvd andre underveis!

Hadde en am.cocker en tid - men den hadde epilepsi så hun flyttet til min venninne. Jeg ikte ikke stressnivået på rasen, og pelsstellet! (OBS! har hatt opp til 7 bearded collies - og selv DET kan ikke sammenlignes!)

Hadde to skye terriere - og DET var moro, det! Herlige, herlige hunder - bortsett fra temperamentet på rasen generelt og hannen min spesielt.. Tispen min var en herlig liten "beardis" - men hannen var en SKYE med store bokstaver, og etter at han prøvde å ta livet av en 10 uker gammel tispevalp ble han avlivet når han var rundt 5 år gammel.

JEG har lyst på en mindre hund, gjerne litt pels, men ikke sååå mye stell.. En morsom utstillingshund, glad (men ikke sånn "spaniel-glad"), snill, tåler en støyt og ikke nervøs og pysete.

TROR jeg har lyst på en whippet, eller kanskje en basenji (begge til tross for at de jo ikke har noen pels..), VET at jeg hadde trivdes med en lhasa apso pga personligheten mange av de har (men alt for mye pelsstell), jeg har blitt anbefalt løwchen (pga helse, temperament)...

Men, men - det er jo ikke så lett å "se skogen for alle trær" - og jeg VET jo at beardisene passer meg utrolig godt, da!

Men man vil jo bare ha EN liten søt kosehund, som kan ligge i fanget, sette pris på litt "dulling", etc.. Det var bare å finne rasen... og oppdretteren... og ....

Nei, tror faktisk jeg mest vurderer å skaffe meg en katt, jeg!

Men når jeg blir en gammel dame, SÅ skal jeg ha en annen rase - DET er helt sikkert!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... det er jo så mange fine raser å velge i, og det kommer jo an på om jeg vil ha stor/liten osv neste gang. Men når det er sagt, her er min toppliste:

* dansk svensk gårdshund

* aussi

* jack russel terrier

* flatcoated retriver

MEN: sambo er så fornøyd med den pelsen vi har pr i dag og sier han ALDRI vil ha noe annet enn Border Collie noen gang!! *sukk* Han er jo søt da... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

1 million år gammel tråd! Haha, da jeg bare likte papillon og pomeranian. Men nå syns jeg det er for mye pelstell med pomme :blink: Nå ville jeg hatt enten: Border Terrier, Boston Terrier, Sheltie, Schipperke, Fransk Bulldog eller Chinese Crested

...Hmm..Sikkert flere men kommer ikke på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror jeg ville gått litt ned i størrelse av praktiske årsaker.

En Leonberger med Hd hofter er sinnsykt tung å løfte inn i bilen :)

Er kjempeforelsket i BC og Aussie men har begynt å bli veldig fasinert av Finsk lapphund også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...