Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis du skulle hatt en annen rase en den du har hvilken da?


MegaMarie

Recommended Posts

trur nesten jeg allermest kunne ha tenkt meg en ny dobbis,

men da kanskje en sjokogutt...

alternativene til dobbis er nok weimaraner, eller toller.

så har jo fruen proklamert at det skal en dvergpincher i hus til neste sommer..får se hva som skjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 128
  • Created
  • Siste svar

Hm... Største hundedrømmen er en liten podengo portugués! Men... det måtte blitt import. Ellers står lagotto romagnolo høyt på listen og basenji. Har lyst på valp, men det blir nok noen år til... Enn så lenge har jeg nok med goldenjenta mi... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke tenkt meg en annen rase, papillon er rasen for meg :iloveu:

Men det er jo noen andre raser jeg liker:

Phalene.

Basenji.

Afgansk mynde.

Sheltie.

Dverg Pincher.

Pomeranien.

Powder puff.

Det er så mange jeg liker, men det var noen da :D

Ville ikke bytta ut papillon for noe i verden ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja forresten, holdte på å stjele med meg en saluki hann fra utstilling i helga.. De som var der ut dagen så vel at jeg gikk rundt å holdt på en finn(litt tynn men..) saluki hann:)

Skulle vikk vi rømme fra landet da Lill :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ha Siberian Husky når jeg blir stor.. Og kinesisk nakenhund.. :D

Men så har jeg forelsket meg i shibaen da.. Og har alltid syntes at enkelte mynderaser (irsk ulvehund, greyhound og whippet) er vakre.. Også liker jeg phalene (de har kule ører), storpuddel, boxer, cocker spaniel, dalmis og kanskje malle? hehe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget interessant tanke...

Jeg har hatt samme rase siden jeg var 14... Og det føles jo ut som nærmest hele livet (er 38 nå).. Har ofte tenkt på dette, og faktisk også prøvd andre underveis!

Hadde en am.cocker en tid - men den hadde epilepsi så hun flyttet til min venninne. Jeg ikte ikke stressnivået på rasen, og pelsstellet! (OBS! har hatt opp til 7 bearded collies - og selv DET kan ikke sammenlignes!)

Hadde to skye terriere - og DET var moro, det! Herlige, herlige hunder - bortsett fra temperamentet på rasen generelt og hannen min spesielt.. Tispen min var en herlig liten "beardis" - men hannen var en SKYE med store bokstaver, og etter at han prøvde å ta livet av en 10 uker gammel tispevalp ble han avlivet når han var rundt 5 år gammel.

JEG har lyst på en mindre hund, gjerne litt pels, men ikke sååå mye stell.. En morsom utstillingshund, glad (men ikke sånn "spaniel-glad"), snill, tåler en støyt og ikke nervøs og pysete.

TROR jeg har lyst på en whippet, eller kanskje en basenji (begge til tross for at de jo ikke har noen pels..), VET at jeg hadde trivdes med en lhasa apso pga personligheten mange av de har (men alt for mye pelsstell), jeg har blitt anbefalt løwchen (pga helse, temperament)...

Men, men - det er jo ikke så lett å "se skogen for alle trær" - og jeg VET jo at beardisene passer meg utrolig godt, da!

Men man vil jo bare ha EN liten søt kosehund, som kan ligge i fanget, sette pris på litt "dulling", etc.. Det var bare å finne rasen... og oppdretteren... og ....

Nei, tror faktisk jeg mest vurderer å skaffe meg en katt, jeg!

Men når jeg blir en gammel dame, SÅ skal jeg ha en annen rase - DET er helt sikkert!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... det er jo så mange fine raser å velge i, og det kommer jo an på om jeg vil ha stor/liten osv neste gang. Men når det er sagt, her er min toppliste:

* dansk svensk gårdshund

* aussi

* jack russel terrier

* flatcoated retriver

MEN: sambo er så fornøyd med den pelsen vi har pr i dag og sier han ALDRI vil ha noe annet enn Border Collie noen gang!! *sukk* Han er jo søt da... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

1 million år gammel tråd! Haha, da jeg bare likte papillon og pomeranian. Men nå syns jeg det er for mye pelstell med pomme :blink: Nå ville jeg hatt enten: Border Terrier, Boston Terrier, Sheltie, Schipperke, Fransk Bulldog eller Chinese Crested

...Hmm..Sikkert flere men kommer ikke på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror jeg ville gått litt ned i størrelse av praktiske årsaker.

En Leonberger med Hd hofter er sinnsykt tung å løfte inn i bilen :)

Er kjempeforelsket i BC og Aussie men har begynt å bli veldig fasinert av Finsk lapphund også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...