Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt inn i hundehjem


Margrete
 Share

Recommended Posts

Du vil ikke ha en av kattene våre da? :P Vi har to, men eldste katta vil ikke godta den nye kattungen vår, og snart gir vi opp altså. Men det er kjempeviktig med godt nytt hjem. Kattungen er snart 8 mnd, den voksne 3,5 år.

Begge to er vandt med hunder, og veldig trygge på vår hund. Den lille løper bort hvis en fremmed hund kommer bort ute, mens den voksne som regel bare stivner, og klapper på snuten hvis de er for nærgående (Ja, de er med på turer med hunden, løs ;) I Oslo.)

Bilder? :P De er vant til å være ute i Oslo?

Jeg kan eventuelt ikke overta noen katt før etter jul... (også har jeg vist litt mer overtalelse å gjøre :P )

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet kattunge etter valpene (alaska husky og amerikansk bulldog), og det har gått kjempefint! Første dagene var pus litt amper, men etter trening så gikk alt fint. Trening = pus satt i hundebur for å bli vant med hundenes lukter og deretter hundene i hundeburet med pusens lukter. Etter tre-fire dager lekte de sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg fikk kattunge med to terven som har greit med jakt og ikke var vant med katt. Ekko hadde hatt nærkontakt med katter noen ganger og har oppført seg bra, men veldig nysgjerrig på dem noen ganger. Ymse hadde aldri hatt kontakt med en katt før, men begge liker å jage dem ute. Begge er dog rimelig lydige da :) Første dagen satte jeg opp en kompostgrind mellom dem, allerede andre dagen tok jeg med kattungen ut i stua og satte han i klatrestativet. Etter å ha observert en stund ble han mer varm i trøya og bikkjene fikk tilfredsstilt litt av nysgjerrigheten sin. Her er dag to (og så liten han var :o ):

Ymse og katta har blitt veldig gode venner og både vasker hverandre, sover sammen og leker sammen. Ekko er en særing, men godtar at katta ligger inntil han han og. Jeg tror egentlig han er glad i katta, han er bare litt for kul til å innrømme det :lol:

DSC_1258.jpg

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh jeg hadde dødd litt under den introduksjonen. Var katten vant til hund? Så jo ut som om den ikke brydde seg om at de var litt intense i starten. Overlevde den katteleka forresten :P

Den er vell fra @Sanne er den ikke det? Så vant med lundehund og sånn liten krøllesak (husker aldri om det er havanais eller bichon hun har)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Åh jeg hadde dødd litt under den introduksjonen. Var katten vant til hund? Så jo ut som om den ikke brydde seg om at de var litt intense i starten. Overlevde den katteleka forresten :P

Katteleka døde (men skulle fjernes uansett, de der i strikk kan være litt skumle), men katta overlevde :lol: Han satt ganske lenge høyere opp i stativet og tøffa seg opp før han klatra ned til dem da. Kattungen var vant med to 5 kg hunder, men var livredd mine første dagen. Det var visst noe annet med 20 og 30 kg terver :lol: Men han er en liten tøffing da. Det skal sies.

Han er forresten en vanlig gatemikspus som lever som innekatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk kattunge med to terven som har greit med jakt og ikke var vant med katt. Ekko hadde hatt nærkontakt med katter noen ganger og har oppført seg bra, men veldig nysgjerrig på dem noen ganger. Ymse hadde aldri hatt kontakt med en katt før, men begge liker å jage dem ute. Begge er dog rimelig lydige da :) Første dagen satte jeg opp en kompostgrind mellom dem, allerede andre dagen tok jeg med kattungen ut i stua og satte han i klatrestativet. Etter å ha observert en stund ble han mer varm i trøya og bikkjene fikk tilfredsstilt litt av nysgjerrigheten sin. Her er dag to (og så liten han var :o ):

Ymse og katta har blitt veldig gode venner og både vasker hverandre, sover sammen og leker sammen. Ekko er en særing, men godtar at katta ligger inntil han han og. Jeg tror egentlig han er glad i katta, han er bare litt for kul til å innrømme det :lol:

DSC_1258.jpg

.

LOL for en herlig video! Bikkjene er helt "w….w….wha….what :D *poke* er den ekte *poke* ja det er den *poke* wow omg *poke* herregud! *poke*" :lol: Og blikket til Ekko på slutten der :lol: Genialt.

Sånn tror jeg bikkja mi og ville reagert. Hun jager katter deluxe ute, og de gangene hun har fått "tak" i de står hun akkurat sånn og er helt på tuppan/snuser på den. Lite aggresjon, mer nysgjerrighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eru var vant til ekstremt kattevante hunder, så overgangen var nok stor for han ja. Våre hunder bryr seg ikke når det kommer nye katter inn her, det har jo blitt noen så. Ikke rart det var sjokkovergang for lille Eruvennen :wub: Og ja, han var pitteliten der jo!

Vi setter bare kattungene inn, og lar det løse seg selv :) Om Shensi får seg en smekk eller 10, så gjør hun ingenting utav det, bare går unna. Bamse er litt skeptisk til kattunger, men det går alltid fint! Vi har introdusert fire egne katter til hjemmet i løpet av 3 år. Aldri vært et problem! Vi har også drasset inn 25 fosterkatter, det har heller ikke bydd på problemer, litt spytting og fresing fra noen av kattungene i starten, men når hundene faktisk ikke bryr seg, så lærer de raskt at det ikke er noe å være redd.
Det er klart det alltid vil være verre med store hunder da, våre hunder er jo ca samme høyde som hannkatten vår :lol:

Når vi fikk Calvin hadde Shensi møtt katt to ganger før og var selv valp. Men det tok bare noen få dager, så lå Calvin og sutta på Shensi :lol:

285013_10150315312946293_2398394_n.jpg
Shensi og vår Aske!

33883_482451081292_3855335_n.jpg?lvh=1

63792_482451561292_898421_n.jpg

63792_482451586292_2344287_n.jpg

Calvin og Shensi. Dette var ikke så lenge etter han kom til oss :wub: <

198968_10150167357701293_3794213_n.jpg
Shensi og Silvana et par uker etter Silvana kom i hus :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha rasekatt så vær oppmerksom på hva slags type katt du vil ha, sosial eller overlegen katt, hyper, leken katt eller rolig, kosete katt. Vet Russian Blue, Bengal og sånne typer er litt hypre som i at de finner på mye hyss, henger i gardiner som små, går på kjøkkenbenker og stjeler mat, osv. Det fins noe sykdommer på dem og, så vær obs på at oppdretter sjekker for sånt.

På den andre siden har du f.eks britisk korthår og maine coon som er roligere katter, men igjen sykdommer da.

Samtidig, med en vanlig huskatt/blanding vet du jo ikke hva du får. Men generelt sett er de fleste fine friske katter da. :) Ville nok gått for en som var vokst opp med hund, definitivt. Da er de ikke sååå redde.

Uansett, anbefaling: forsikre katten! Mamma og de gikk på en smell der med to katter. Den eldste fikk diabetes 10 år gammel og de hadde masse masse veterinærutgifter fram til hun var 11 1/2 og ble mye dårligere og fikk slippe. Den andre fikk påvist høyt stoffskifte, masse medisinering, prøver osv, før leversvikt og dårlig nyrefunksjon gjorde at hun fikk slippe 9 år gammel. Begge vanlige huskatter.

Edit: Og ikke minst, chipmerk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville fått meg kattunge. De er veldig tilpasningsdyktige. At en voksen katt er vant til familiens hund trenger ikke bety at den godtar eller er trygg på alle andre hunder. Helt ideelt ville jeg gått for en kattunge som er vant med hund. Jeg kjenner ikke helt igjen at rasekatter skal være noe enklere å håndtere enn blandinger. Eneste blandingskatten jeg har hatt som har bitt (riktignok i lek) var en vi fant ute i gresset da han var ca 2,5 - 3 uker gammel og ikke hadde noen andre katter i nærheten under oppveksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt hund og katt sammen siden 1991, og det har naturlig nok vert litt utskiftinger. Det har aldri vert ett problem å få inn nye hunder eller katter, etter litt tid (som regel en uke eller to), går de greit overens, og blir gode venner etterhvert. Og det gjelder uansett om kattene eller hundene har vert eldst. Valpene har fått seg en kattelabb på nesa, og dermed forstått at puser skal en være snill med. Har også tatt inn en voksen omplasseringshund som ikke var kattevant - ingen problemer :) Som regel holder det at kattene har sitt fristed (hos meg er det badet), så de kan trekke seg unna dersom hundene blir for voldsomme. Ellers er det bare å gi det tid, det går seg alltid til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har katt hjemme hos mamma og pappa. Har utrolig lyst til å ta han med hit, men han ser, uten unntak, slik ut hver gang Melvin er i nærheten:

Postet bilde

:lol: Så det skal han få slippe.

Men håper det kan gå bedre med et par kattunger en gang i fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har katt hjemme hos mamma og pappa. Har utrolig lyst til å ta han med hit, men han ser, uten unntak, slik ut hver gang Melvin er i nærheten:

95691094.jpg

:lol: Så det skal han få slippe.

Men håper det kan gå bedre med et par kattunger en gang i fremtiden :)

Nei stakkars :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ta med deg bikkjene og besøk Frøkenpus i Askim - hun fløtter seg ikke for bikkjer *ler* De lærer fort at pus gjør vondt da.

For øvrig så har mine alltid jaget katter ute, om katta har løpt - innendørs har de vært bestiser (med unntak av Frøken som ville bestemme selv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta med deg bikkjene og besøk Frøkenpus i Askim - hun fløtter seg ikke for bikkjer *ler* De lærer fort at pus gjør vondt da.

Tror ikke jeg er så velkommen dit gitt ;)

Det kan også bli ugreit med to store voksne (?) hunder som syns jakt er stas... Det er ikke alltid det går bra og halvvoksen katt er ikke så lett å omplassere

Nå er det heldigvis bare den ene som er ekstrem. Tror nok Asti vil klare å oppføre seg, men det er Nix jeg er litt bekymret for. Vi passet Tinka Phalene en helg, og til tross for gjenntatte beskjeder så satt Nix å psyket på henne og ventet på at hun skulle røre seg. Med tanke på Nix, så tror jeg det kan bli vanskelig med katt. Da må jeg nok møte en katt som "kvester" henne til dyrlegen og det kan i verste fall frembringe aggresjon og vi er like lang om ikke lengre fra å nå målet. Jeg har veldig veldig lyst på katt, men kvier meg med tanke på Nix. Kjøre CM metode? Strøm?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg styrte om hund og katt i noen år. Det gikk greit det så lenge det gikk greit... Katten hadde eget rom oppe,var ute på natten og inne på dagen og traff ikke på hundene inne. Ikke så veldig hyggelig å ha katt på det viset da når men ikke har noe kontakt med den. De vokste opp sammen,valpen kom hjem mens katten var ung og Walter (eldste)har aldri jagd katt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...