Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en forkjærlighet for spisse hodeformer, slik som skogkatten og siameser og orientaler. Perser og britisk korthår, ja.... Skal ikke tråkke på noen tær, men kommer nok aldri til å ha en sånn :P

Altså, jeg er ikke uenig i at Britisk Korthår har kort snute, det har jeg syntes selv og jeg synes katta puster passelig tungt. Men hvordan man man nevne perser og britisk korthår i samme setning?! O_O

Vår britiske:

552606a68ff011e2ab6722000a9e087c_7.jpg

229406d664d311e2ada322000a1fbcdb_7.jpg

Perser:

img_44f0a0b67b092.jpg

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Skrevet

Jeg sier jo ikke at de har helt lik hodeform, men de er i helt andre enden av skalaen i forhold til de lengre/smalere/spissere som feks skogkatt og siameser. Skogkatten og siameseren har ikke helt lik hodeform de heller, men de representerer raser med et spissere/smalere/lengre uttrykk.

Skrevet

Åh jeg har hatt katt nesten hele livet, måtte avlie Baghera gutt februar 2011 :(. Han var en gatemix. Skal jeg ha katt igjen, så skal jeg ha rsekatt! For jeg vil prøve katteutstilling :D! Det kjipe er jo at jeg er så himla allergisk mot katter, så noen katt blir det ikke før vi har fått flyttet til et større sted. Hadde nok vært enda mer entusiastisk om jeg hadde hatt katt selv nå!

Jeg har litt rar smak når det kommer til katte raser tror jeg, og jeg har jo noen favoritter :)

Orientalsk Korthår

Max-utst01.jpg

Utrolig råe katter, bare digger utseendet dems! Store, kraftige, men elegante!

Siameser

sia.jpg

Vakre og elegante, skravelte og intelligente!

Cronish Rex

Cornish-Rex-Cat.jpg

Kulere krøllekatt finnes ikke :)

Sphynx

mexican-sphynx-cat.jpg

Så stygge at de er fine!! Synes de er utrolig spesielle og facinerende!

Sibirkatt

sib.jpg

Eneste langhårs rasen jeg liker .

Tanta til samboeren min driver med oppdrett av Norsk Skogkatt og Maine Coon. Akkuratt nå har de et kull på 2 hanner som er 2 uker gamle. Gleder meg til å ta turen for å nusse på de :)!

Skrevet

Drømmekattene er Sphynx, Devon Rex, og så er jeg veldig glad i Siameser og Orientalsk Korthår. Men er så allergisk, og tør ikke ta sjansen på at allergien vil holde seg på samme nivå dessverre :(

Syns også bengaler er veldig fine, og vi har lest litt om at de ikke er så avhengige av menneskene sine. Derfor har vi lekt litt med tanken på å bygge uteplass, med inngang til et rom i huset, til en "flokk" bengalkatter. Men da må vi først kjøpe hus :P

Skrevet

Wow! Hun var virkelig vakker!

Tusen takk. Hun har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og alle som ble kjent med denne katten, ble utrolig glad i henne. 3 1/2 år siden hun døde nå, og jeg blir fremdeles på gråten av å snakke om henne. Hun hadde en personlighet som ikke kan forklares med ord. Hun var virkelig helt spesiell. Og utseendet hennes representerer veldig mye av det jeg syns er så flott med denne rasen; det robuste og ville kombinert med det majestetiske og selvsikre. Akkurat slik rasen skal være :wub: Klart, hun er ikke perfekt i utseende i følge rasestandarden, hvem er vel det, men hva gjør vel det for noe, når hun tross alt ser ut som hun gjør, og har en godhet i seg som kan smelte gråstein om til diamanter.

For en vakker katt!

Jeg sitter å griner meg til katt om dagen, og tror gubben er på gli :P Har veldig lyst på Norsk Skogkatt, men er i tvil om den vil trives noe særlig som innekatt. Bor i ett område med mye trafikk og det er alt en del katter her. Hva vil folk anbefale om jeg går for en rasekatt? Altså innekatt, men som kan være med på hytta å være litt ute der. Litt pelsstell kan jeg tåle. Helst en stor rase, men kan da kose med en liten en å vi. Ikke kort snute!

Tusen takk!

Rasekatter er ofte lettere å få til å være innekatter enn huskatter, fordi de er litt mer "tukla med", og mindre "ville". Det vil nok ikke være noe problem å holde en skogkatt som innekatt, bare de er vant med det fra de er små :)

  • Like 3
Skrevet

For en vakker katt!

Jeg sitter å griner meg til katt om dagen, og tror gubben er på gli :P Har veldig lyst på Norsk Skogkatt, men er i tvil om den vil trives noe særlig som innekatt. Bor i ett område med mye trafikk og det er alt en del katter her. Hva vil folk anbefale om jeg går for en rasekatt? Altså innekatt, men som kan være med på hytta å være litt ute der. Litt pelsstell kan jeg tåle. Helst en stor rase, men kan da kose med en liten en å vi. Ikke kort snute!

Ikke noe problem å ha de som innekatter. Det er vanlig at oppdrettere har sine fertile dyr innedørs, og min svigerinne har de som innekatter hele livet. De har planer om en luftegård, altså en hundegård for katter. Slik er man sikret at de ikke blir påkjørt, drept av ville dyr eller havner i sloss kamp med andre katter.

  • Like 1
Skrevet

Altså, jeg er ikke uenig i at Britisk Korthår har kort snute, det har jeg syntes selv og jeg synes katta puster passelig tungt. Men hvordan man man nevne perser og britisk korthår i samme setning?! O_O

Vår britiske:

552606a68ff011e2ab6722000a9e087c_7.jpg

229406d664d311e2ada322000a1fbcdb_7.jpg

Perser:

img_44f0a0b67b092.jpg

Personlig synes jeg Perser og Exotic er avlet på feil måte. Hadde bur siden av en Perser eier på siste utstillingen, og de la ut om problemer med spising, øyne osv. For meg er Britisk Korthår bedre der uten at jeg har fakta på bordet, de ser ihvertfall ikke så flate ut i ansiktet som Perser.

Skrevet

Ja, de var mye finere før, bare å google litt gamle bilder, så kan man se hvor mye de har forandret seg. Den og siameseren har gått i helt motsatt retning. Britisk korthår er ikke så ekstrem, vet ikke hvordan de var før, eller om de er en rase som har vært lik så og si hele tiden.

Skrevet

Perser kommer det jo også veldig mye ann på hvilke linjer det er avlet etter! Om det er moderne (Typen ala den avbildet over her) eller om det er den klassiske typen. Også kjent som "Doll face perser", europeisk perser, tradisjonell perser, perser med nese.

235px-SnowyandHazy.jpg

  • Like 1
Skrevet

Ja, de var mye finere før, bare å google litt gamle bilder, så kan man se hvor mye de har forandret seg. Den og siameseren har gått i helt motsatt retning. Britisk korthår er ikke så ekstrem, vet ikke hvordan de var før, eller om de er en rase som har vært lik så og si hele tiden.

Mye av "rundheten" er jo bare fluffy pels da :P Er avsindig fascinerende å putte fingern inn i "blubbekinnene", den går til bunns etter noen cm liksom :P Men hannkattene som kastreres får ikke så brede ansikter som de med hormoner. Gudene må vite hvorfor.

Skrevet

Åh jeg har hatt katt nesten hele livet, måtte avlie Baghera gutt februar 2011 :(. Han var en gatemix. Skal jeg ha katt igjen, så skal jeg ha rsekatt! For jeg vil prøve katteutstilling :D! Det kjipe er jo at jeg er så himla allergisk mot katter, så noen katt blir det ikke før vi har fått flyttet til et større sted. Hadde nok vært enda mer entusiastisk om jeg hadde hatt katt selv nå!

Jeg har litt rar smak når det kommer til katte raser tror jeg, og jeg har jo noen favoritter :)

Orientalsk Korthår

Max-utst01.jpg

Utrolig råe katter, bare digger utseendet dems! Store, kraftige, men elegante!

Siameser

sia.jpg

Vakre og elegante, skravelte og intelligente!

Cronish Rex

Cornish-Rex-Cat.jpg

Kulere krøllekatt finnes ikke :)

Sphynx

mexican-sphynx-cat.jpg

Så stygge at de er fine! Synes de er utrolig spesielle og facinerende!

Sibirkatt

sib.jpg

Eneste langhårs rasen jeg liker .

Tanta til samboeren min driver med oppdrett av Norsk Skogkatt og Maine Coon. Akkuratt nå har de et kull på 2 hanner som er 2 uker gamle. Gleder meg til å ta turen for å nusse på de :)!

Åh, den krøllete katten. Så slike for første gang i virkeligheten på RORAK. Ble overrasket, jeg synes de var veldig mye finere i virkeligheten enn jeg hadde trodd :)

Skrevet

Britisk korthår ser jo ut som den gamle perser-typen anatomisk. Du får britisk langhår og, og de er jo nesten kliss like de gamle perserne. Britisk langhår er sinnsykt vakre katter.Enda ikke godkjent som egen rase i forbundet som er størst i Norge (FIFé), da. Så man kan ikke stille dem ut på (de vanligste) utstillingene som arrangeres i Norge.

most-beautiful-british-longhair-cats.jpg

Dessverre (syns jeg) utvikler de britiske kort- og langhårene seg mot det mer ekstreme de og. De blir kortere i snuta og får mer markert stopp. Så de følger jo perserutviklingen på noen områder, bare enda ikke like ekstremt, og noen andre trekk i tillegg / istedenfor.

Jeg har egentlig inntrykk av at de fleste raser driver å utvikler seg mot det ekstreme, og det er en skummel trend man bør passe seg for.

  • Like 3
Skrevet

Britisk korthår ser jo ut som den gamle perser-typen anatomisk. Du får britisk langhår og, og de er jo nesten kliss like de gamle perserne. Britisk langhår er sinnsykt vakre katter.Enda ikke godkjent som egen rase i forbundet som er størst i Norge (FIFé), da. Så man kan ikke stille dem ut på (de vanligste) utstillingene som arrangeres i Norge.

Dessverre (syns jeg) utvikler de britiske kort- og langhårene seg mot det mer ekstreme de og. De blir kortere i snuta og får mer markert stopp. Så de følger jo perserutviklingen på noen områder, bare enda ikke like ekstremt, og noen andre trekk i tillegg / istedenfor.

Jeg har egentlig inntrykk av at de fleste raser driver å utvikler seg mot det ekstreme, og det er en skummel trend man bør passe seg for.

Kult, jeg har ALDRI sett sånne persere før. Bare de inverted-nese-eklingene.

Til det siste avsnittet er jo ikke det noe overraskende, når det skjer i hundeverdenen - hvorfor ikke katteverdenen? Og utstillingsfolk benekter at det er hundeutstillingers feil, finn en fellesnevner...

Skrevet

Til det siste avsnittet er jo ikke det noe overraskende, når det skjer i hundeverdenen - hvorfor ikke katteverdenen? Og utstillingsfolk benekter at det er hundeutstillingers feil, finn en fellesnevner...

Det er akkurat samme greia. Eneste er at hundeavl har foregått mye lengre, og dermed har det vært tid til mer ekstremavl og større raseskiller enn på katt. Om x antall år er rasekatter like ekstreme og like forskjellige som hunder er i dag vil jeg tro. En annen forskjell er at noen hunder har bruksegenskaper som kreves av dem. Rasekatter kan nok lettere sammenlignes med hunderaser som typisk ikke "brukes" til noe annet enn sofakos og rusleturer. Selskapsrasene. Bruksraser holdes jo litt igjen mtp ekstremavl fordi de MÅ funke. Katter brukes jo ikke til noe annet enn kos, ergo store muligheter for ekstremister.

Utstilling kan - i teorien - være et fantastisk verktøy. Dessverre er det sjeldent det i praksis, er min erfaring...

Et godt eksempel er utviklingen av Maine Coon i løpet av de siste 10 årene, og hva som foretrekkes på utstilling. Her er to verdensvinnere. Beste voksne hunnkatter. Den første vant i 2003, den andre i 2013. Rasestandarden har ikke blitt endret på denne tiden.

580745_10151806378341220_583766572_n.jpg

9243_10151806378961220_1058291786_n.jpg

En trist utvikling spør du meg... Det var dessuten mange andre fantastiske hunnkatter på årets utstilling som hadde fortjent den tittelen i så mye større grad syns jeg (og mange med meg). Så utvikling kan gå i begge retninger. På Maine Coon har det vært utrolig, og feilaktig, mye fokus på store "kanin"ører som peker rett opp (de skal være brede i basen, altså tydelig trekantet, og peke lett utover - IKKE oppover. Dommerne favoriserer feil, og oppdrettere følger etter), altfor lange kropper (forholdet skal være 5-3, ikke noe mer), og lange haler (halen skal være like lang som kroppen, ikke jo lengre jo bedre slik de blir premiert).

Poenget mitt er vel hvordan utstilling kan være skadelig, ikke bare fordi utseende går foran helse, men og fordi bedømmelser ikke stemmer med rasestandarden. Tragisk, for utstillingen mister hele sin opprinnelige hensikt. MEN det er oppdretterne som gjennomfører avlen, og det er oppdretterne som faktisk former fremtidens katter/hunder. Det er ikke utstillingen/dommerne. Så oppdretterne bør ikke klandre noen andre enn seg selv. Men uansett - det er tull at det ikke er den faktiske rasestandarden som dyrene blir dømt etter.... :no:

  • Like 1
Skrevet

@Puttiva Denne avlen på Maine Coon, skader eller hemmer den katten på noen måte? Tyngre hode kan gå utover nakken tenker jeg og sånn, men sånn ellers. På hund ser vi jo gjerne ekstremavl som går utover helsa, ala det man ser hos perseren(trange luftveier), er det lignende risikoer for MC tror du?

Jeg aner virkelig ikke, har ikke satt meg så godt inn i kattemiljøet som jeg skulle ønsket. Derfor jeg spør. :)

Skrevet

@Puttiva Denne avlen på Maine Coon, skader eller hemmer den katten på noen måte? Tyngre hode kan gå utover nakken tenker jeg og sånn, men sånn ellers. På hund ser vi jo gjerne ekstremavl som går utover helsa, ala det man ser hos perseren(trange luftveier), er det lignende risikoer for MC tror du?

Jeg aner virkelig ikke, har ikke satt meg så godt inn i kattemiljøet som jeg skulle ønsket. Derfor jeg spør. :)

Selvsagt er det det, men mye kan nok være mer indirekte måter, og mange mulige bieffekter som ikke nødvendigvis er kjent i dag. Store ører som står rett opp vil nok ikke med det første gi noen negative konsekvenser, men lange rygger kan. Jeg har ikke hørt om at det er noe problemer rundt dette enda, men teorien tilsier jo at det kan bli det. Ryggen får ikke flere bein å bæres på, så for å fordele vekten må de kanskje gå mer krumbøyd enn hva som er ideelt, evt ende opp med salrygg. I tillegg kan det selvsagt skje ting der vi ikke har kontroll på, ting som forplanter seg videre. Det er alltid en risiko med ting som blir ekstremt, men hva det faktisk slår ut på, vet man gjerne ikke før det er for sent.

En annen konsekvens, som faktisk også har vært sett en del av, er entropion. Altså inngrodde øyenvipper, kort fortalt. Folk vil ha morske blikk, og det oppnår man lett ved å få dyptliggende øyne. På hannkatter, som får kraftige kinnposer så lenge de er fertile, så vil det også "dytte" øyenvippene innover. Resultatet er at kattene må opereres. Smertefullt og totalt unødvendig. Så man må passe seg litt for katter med for dyptliggende øyne. Og man kan fint få katter med nydelig blikk, uten for dype øyne. Og alt med måte. Små dype øyne er ofte mer utsatt enn store dype øyne. Og rasen skal ha store øyne.

Ellers er det mange som vil ha så lange snutepartier som mulig. Rasestandarden sier medium lengde, men ofte favoriseres de som er nærmest som krokodiller. Det vil jo gjøre at avstanden mellom tennene blir for lange, og tennene vil ikke kunne være like nyttige lengre. Katter er ikke anatomisk bygget til å ha veldig lange hoder. Heller ikke veldig korte. Sistnevnte er nok mer skadelig.

Men alt i alt er det nok ikke så mye utseendemessige problemområder på rasen såvidt jeg vet om. Det er en del problemer, ja, som følge av den ekstreme populariteten, men ikke noen "nødvendigheter" som følger med utseendet deres - heldigvis.

  • Like 1
Skrevet

Jeg får så lyst på katt når jeg leser her!

Nå går det ikke. Er for mye borte til at det er noe praktisk. Kan jo ikke ta med katten på lengre fjell- og skogsturer med flere overnattinger. Men vil ha! :-(

Sent from my LT26w using Tapatalk

Skrevet

Selvsagt er det det, men mye kan nok være mer indirekte måter, og mange mulige bieffekter som ikke nødvendigvis er kjent i dag. Store ører som står rett opp vil nok ikke med det første gi noen negative konsekvenser, men lange rygger kan. Jeg har ikke hørt om at det er noe problemer rundt dette enda, men teorien tilsier jo at det kan bli det. Ryggen får ikke flere bein å bæres på, så for å fordele vekten må de kanskje gå mer krumbøyd enn hva som er ideelt, evt ende opp med salrygg. I tillegg kan det selvsagt skje ting der vi ikke har kontroll på, ting som forplanter seg videre. Det er alltid en risiko med ting som blir ekstremt, men hva det faktisk slår ut på, vet man gjerne ikke før det er for sent.

En annen konsekvens, som faktisk også har vært sett en del av, er entropion. Altså inngrodde øyenvipper, kort fortalt. Folk vil ha morske blikk, og det oppnår man lett ved å få dyptliggende øyne. På hannkatter, som får kraftige kinnposer så lenge de er fertile, så vil det også "dytte" øyenvippene innover. Resultatet er at kattene må opereres. Smertefullt og totalt unødvendig. Så man må passe seg litt for katter med for dyptliggende øyne. Og man kan fint få katter med nydelig blikk, uten for dype øyne. Og alt med måte. Små dype øyne er ofte mer utsatt enn store dype øyne. Og rasen skal ha store øyne.

Ellers er det mange som vil ha så lange snutepartier som mulig. Rasestandarden sier medium lengde, men ofte favoriseres de som er nærmest som krokodiller. Det vil jo gjøre at avstanden mellom tennene blir for lange, og tennene vil ikke kunne være like nyttige lengre. Katter er ikke anatomisk bygget til å ha veldig lange hoder. Heller ikke veldig korte. Sistnevnte er nok mer skadelig.

Men alt i alt er det nok ikke så mye utseendemessige problemområder på rasen såvidt jeg vet om. Det er en del problemer, ja, som følge av den ekstreme populariteten, men ikke noen "nødvendigheter" som følger med utseendet deres - heldigvis.

Takk for utfyllende svar! Da forstår jeg mer av farene med esktrem avl på katt i denne retningen også! :)

Skrevet

Men alt i alt er det nok ikke så mye utseendemessige problemområder på rasen såvidt jeg vet om. Det er en del problemer, ja, som følge av den ekstreme populariteten, men ikke noen "nødvendigheter" som følger med utseendet deres - heldigvis.

Det er vel også flere hundeeiere som er OBS på helseplager enn det er katteeiere som er OBS på det. Pga kattens natur, pun intended. Ergo store mørketall?

Skrevet

Ønsker meg Cornish Rex igjen :wub: Men siden jeg syns det er pes med rene innekatter når jeg har hunder (og barn) så blir det nok med drømmen, kanskje når jeg blir pensjonist og ikke gidder hunder mer :lol: Orientalsk korthår er også veeeldig høyt oppe på lista.

Skrevet

Det er vel også flere hundeeiere som er OBS på helseplager enn det er katteeiere som er OBS på det. Pga kattens natur, pun intended. Ergo store mørketall?

Kan godt være. Hundemiljø har på mange måter kommet mye lengre enn kattemiljø, fordi de har holdt på lengre. Men ellers tror jeg en gjennomsnittlig rasekattoppdretter fint kan sidestilles med en gjennomsnittlig selskapshundoppdretter.

I tillegg er det nok også som du sier mye/noe fordi katter er altfor flinke til å skjule sykdom og plager. Så mange problemer blir aldri oppdaget, evt først når det er for sent. Jeg mistet en katt pga dette tidligere i høst. Da jeg oppdaget de første symptomene på at noe var galt, satte vi oss med en gang i bilen og kjørte ut til vet.høyskolens akuttmottak (det var rundt midnatt natt til lørdag, og derfor ingen andre nærmere klinikker som var åpne). Han døde innen vi nådde fram. Obduksjonsraporten viste en heftig infeksjon i brystkassa skyltes en "enkel" bakterietype som er lett å knekke med rett antibiotika. Hadde dette vært oppdaget tidligere, ville han levd i dag.

Men det er mye som kan forbedres. Det kan enkelt settes høyere krav til avlskatter, og bli flinkere til å benytte seg av de helsetester som finnes. Og ikke minst økt kommunikasjon mellom oppdrettere sånn at rasenes helsetilstander blir bedre kartlagt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...