Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer å skaffe meg en italiensk mynde, men ..


minikenta
 Share

Recommended Posts

Hei,

Nå som jeg skal flytte fra samboer har jeg vurdert en liten tass, har ikke kunnet skaffe meg hund før da samboer er allergisk. Nå åpner det seg nye muligheter og jeg har falt helt for italiensk mynde. Og lurer litt på hvordan håndteringen av den er og diverse sånne ting. Har hørt at dem skal kles på om vinteren da det er for kaldt ute, er dette sant? Tihi :D

Har hatt hund i mange år da jeg bodde hjemme med familien, alt fra rottweiler til husky til amerikansk akita, og driver hundepass for en bekjent på gården hennes, opptil ti huskyer, så hund i seg selv er ikke noe problem. Men da lurer jeg på hvordan er det å ha en av de små? Er det noen her inne som vil gi meg noen gode råd og tips rundt denne lille tassen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De må nok kles på om vinteren slik som mange korthårsraser :-) De har kort pels og mangler underull noe som ikke gir dem det beste utgangspunktet i nordisk klima. Det samme gjelder rasen jeg har (dalmatiner) når det blir mange kuldegrader ute...

Har ingen erfaringer i forhold til italiensk mynde selv eller små hunder :-) men noen med rasen svarer nok snart! Av myndene så er det whippet jeg har mest erfaring med. hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør i alle fall ikke henge deg opp i at den er liten. Den kan være med på akkurat det store hunder kan, og bør behandles som en stor hund også. :)

Jeg har inntrykk av at det er enkle hunder, veldig glad i familien sin, kan være noe vanskelig å få husren, og liker ikke dårlig vær. :P


Utrolig imponerende å se dem løpe lure coursing, så skaffer du deg en italiener, så anbefaler jeg deg å bli med på sånne treninger. Givende og gøy både for deg og hunden. :D


Klær må den ha når det er kaldt. De har som nevnt liten pels, i tillegg er de små, noe som gjør at de fryser raskere (stor overflate i forhold til volum).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De må absolutt ha klær når det er kaldt! De fryser veldig lett. De eeeelsker lange turer i fint vær, helst turer der de kan løpe litt løs.

Vær oppmerksom på hvor du kjøper valp fra, det finnes noen nervøse individer, det finnes patellaluksasjon på rasen, og det finnes øyesykdommer.

Lure Coursing er KJEMPEGØY for hundene, og for oss eiere som får se hundene gjøre det de er skapt for å gjøre, nemlig jage.

Italiensk mynde ser liten og søt ut, og det er de også, men de er heftige jegere! De kan fint ta livet av mus, rotter og småfugl, og de jager gjerne katter som løper fra dem!

De har ganske spinkle bein, og er veldig glade i å ligge høyt og varmt. En venninne sin italienske mynde brakk beinet da hun hoppet ned fra kjøkkenbenken der hun hadde ligget i solstrålene som kom inn gjennom vinduet. Maks uflaks, men sånt må man være forberedt på at KAN skje med dem, da de ikke alltid er like flinke til å ta hensyn til seg selv. (Man bør likevel ikke være overbeskyttende, de ELSKER å få bruke kroppen og hodet!)

De er supre agilityhunder hvis man klarer å motivere dem. Pleier ikke å være vanskelig da de fleste er glade i mat, men også i leker av kaninskinn o.l.

De kan være litt bjeffete/gneldrete, det må man av og til jobbe litt med.

De kan være vanskelige å få husrene. Trooor tispene kan være litt lettere enn hannhundene, og jeg har hørt noe om at det kan ligge litt i slekta, men det vet jeg ikke om er sant.

Det beste er nok å få valp på våren/sommeren så de faktisk synes det er kult å gå ut mens de er små. Vintervalper på små raser er ofte vanskeligere å få husrene da de ikke vil ut, fordi de fryser. :P

Masse lykke til iallefall hvis du bestemmer deg for italiener, de er kjempesøte hunder. :ahappy: Men sjekk ut forskjellige oppdrettere, hva slags aktiviteter de driver med med hundene sine, hva de legger vekt på i forhold til helse og gemytt, og hva slags hundehold de har. :ahappy: (går alle hannhundene med bellyband/hannhund-truse inne fordi de skvetter og markerer inne? Er de mye i bur? Er de aldri alene hjemme pga bjeffing? Er de kun i hagen? Er de aktive med hundene på utstilling, lure coursing, agility, andre ting?)

Om du vurderer noe litt større kan du også kikke på etnahund, det er min rase. (Så jeg anbefaler dem såklart til alle ;) ) Men synes etnahunden er en fin rase å også kikke på om man tenker på italiener eller whippet, da de er ganske like i væremåte, kanskje bare litt mindre "myndete" i gemytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ganske spinkle bein, og er veldig glade i å ligge høyt og varmt. En venninne sin italienske mynde brakk beinet da hun hoppet ned fra kjøkkenbenken der hun hadde ligget i solstrålene som kom inn gjennom vinduet. Maks uflaks, men sånt må man være forberedt på at KAN skje med dem, da de ikke alltid er like flinke til å ta hensyn til seg selv. (Man bør likevel ikke være overbeskyttende, de ELSKER å få bruke kroppen og hodet!)

Dette er det punktet som gjør meg skeptisk til rasen. En del av dem kan ha FOR spinkle bein. En tidligere kollega av meg hadde en italiensk mynde. Han hadde vel omtrent rundet året da han brakk det eine beinet. Det ble ukevis med stell, ligge i bur, ikke kunne gå tur eller løpe osv. Etter flere uker med dette klarte han å brekke det andre beinet. Hunden endte opp med å bli avlivet da han bare vare litt over ett år gammel. Det var ikke noe liv om han hele tiden skulle ligge i ro og være i rekonvalens, og brekke beina for det minste hopp.

Jeg kjenner ikke rasen spesielt godt, men jeg ville vært obs på og kanskje gjort litt research på om dette er et utbredt problem i rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det punktet som gjør meg skeptisk til rasen. En del av dem kan ha FOR spinkle bein. En tidligere kollega av meg hadde en italiensk mynde. Han hadde vel omtrent rundet året da han brakk det eine beinet. Det ble ukevis med stell, ligge i bur, ikke kunne gå tur eller løpe osv. Etter flere uker med dette klarte han å brekke det andre beinet. Hunden endte opp med å bli avlivet da han bare vare litt over ett år gammel. Det var ikke noe liv om han hele tiden skulle ligge i ro og være i rekonvalens, og brekke beina for det minste hopp.

Jeg kjenner ikke rasen spesielt godt, men jeg ville vært obs på og kanskje gjort litt research på om dette er et utbredt problem i rasen.

Nå skal det sies at den tispa jeg nevnte er en aktiv hund altså, skulle starte sin første agilitykonkurranse to uker etter, så der var jo ekstra kjedelig at hun brakk beinet da. Og jeg tror de bare hadde maks uflaks.

Jeg tror ikke de fleste egentlig er såå svake i beina, men, når en italiener hopper fra kjøkkenbenken, så blir jo det som om en whippet hopper fra et par meter oppe i forhold til størrelse og benstamme? Så sånn sett kan det nok være lurt å begrense italienerne litt i forhold til hvor høyt de får lov til å gå/hvordan underlaget er der de ligger høyt (er ikke noe særlig å lande på glatt underlag fra et høyt hopp ned).

Men at det bør fokuseres på i avl er helt klart. For svak benstamme er ingen tjent med. Det blir jo som korsbåndsruptur på gordon setter, som de ser at kan være en svakhet på rasen? Bør nok settes fokus på. Jo spinklere bein de har (og jo dårligere muskelmasse til å støtte opp benstammen), jo større sjanse er det jo for at noe skjer. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt italiensk mynde i 5 år. De er en snedig rase, men har aldri møtt noen små vesener som er så elskverdige!

De elsker å kose, i fanget, i sofaen, vil ofte være klin inntil eierne sine. Syns også de har en hendig størrelse, kan være med over alt, som i kabinen på et fly. Jeg hadde opptil 10 tur-retur reiser et år, og var skikkelig enkelt og greit å ta med meg hunden :) Det tar ofte lengre tid å få dem husreine. Jeg hadde aldri noe problem med lyd på min hund, var som regel veldig stille, men hun kunne finne på å "boffe" på nye ting.

Om vinteren må de ha klær på, og de ser gjerne litt puslete ut, men de er ganske tøffe hunder for det om, og trenger tur og aktivisering slik som andre hunder.

Jeg ville vært oppmerksom på å finne en bra oppdretter, ser at det ligger ganske mange "uhell" valper på finn, og useriøse selgere. Det er viktig å finne en stabil linje, med god helse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...