Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer å skaffe meg en italiensk mynde, men ..


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Nå som jeg skal flytte fra samboer har jeg vurdert en liten tass, har ikke kunnet skaffe meg hund før da samboer er allergisk. Nå åpner det seg nye muligheter og jeg har falt helt for italiensk mynde. Og lurer litt på hvordan håndteringen av den er og diverse sånne ting. Har hørt at dem skal kles på om vinteren da det er for kaldt ute, er dette sant? Tihi :D

Har hatt hund i mange år da jeg bodde hjemme med familien, alt fra rottweiler til husky til amerikansk akita, og driver hundepass for en bekjent på gården hennes, opptil ti huskyer, så hund i seg selv er ikke noe problem. Men da lurer jeg på hvordan er det å ha en av de små? Er det noen her inne som vil gi meg noen gode råd og tips rundt denne lille tassen? :)

Skrevet

De må nok kles på om vinteren slik som mange korthårsraser :-) De har kort pels og mangler underull noe som ikke gir dem det beste utgangspunktet i nordisk klima. Det samme gjelder rasen jeg har (dalmatiner) når det blir mange kuldegrader ute...

Har ingen erfaringer i forhold til italiensk mynde selv eller små hunder :-) men noen med rasen svarer nok snart! Av myndene så er det whippet jeg har mest erfaring med. hehe

  • Like 1
Skrevet

Du bør i alle fall ikke henge deg opp i at den er liten. Den kan være med på akkurat det store hunder kan, og bør behandles som en stor hund også. :)

Jeg har inntrykk av at det er enkle hunder, veldig glad i familien sin, kan være noe vanskelig å få husren, og liker ikke dårlig vær. :P


Utrolig imponerende å se dem løpe lure coursing, så skaffer du deg en italiener, så anbefaler jeg deg å bli med på sånne treninger. Givende og gøy både for deg og hunden. :D


Klær må den ha når det er kaldt. De har som nevnt liten pels, i tillegg er de små, noe som gjør at de fryser raskere (stor overflate i forhold til volum).

  • Like 1
Skrevet

De må absolutt ha klær når det er kaldt! De fryser veldig lett. De eeeelsker lange turer i fint vær, helst turer der de kan løpe litt løs.

Vær oppmerksom på hvor du kjøper valp fra, det finnes noen nervøse individer, det finnes patellaluksasjon på rasen, og det finnes øyesykdommer.

Lure Coursing er KJEMPEGØY for hundene, og for oss eiere som får se hundene gjøre det de er skapt for å gjøre, nemlig jage.

Italiensk mynde ser liten og søt ut, og det er de også, men de er heftige jegere! De kan fint ta livet av mus, rotter og småfugl, og de jager gjerne katter som løper fra dem!

De har ganske spinkle bein, og er veldig glade i å ligge høyt og varmt. En venninne sin italienske mynde brakk beinet da hun hoppet ned fra kjøkkenbenken der hun hadde ligget i solstrålene som kom inn gjennom vinduet. Maks uflaks, men sånt må man være forberedt på at KAN skje med dem, da de ikke alltid er like flinke til å ta hensyn til seg selv. (Man bør likevel ikke være overbeskyttende, de ELSKER å få bruke kroppen og hodet!)

De er supre agilityhunder hvis man klarer å motivere dem. Pleier ikke å være vanskelig da de fleste er glade i mat, men også i leker av kaninskinn o.l.

De kan være litt bjeffete/gneldrete, det må man av og til jobbe litt med.

De kan være vanskelige å få husrene. Trooor tispene kan være litt lettere enn hannhundene, og jeg har hørt noe om at det kan ligge litt i slekta, men det vet jeg ikke om er sant.

Det beste er nok å få valp på våren/sommeren så de faktisk synes det er kult å gå ut mens de er små. Vintervalper på små raser er ofte vanskeligere å få husrene da de ikke vil ut, fordi de fryser. :P

Masse lykke til iallefall hvis du bestemmer deg for italiener, de er kjempesøte hunder. :ahappy: Men sjekk ut forskjellige oppdrettere, hva slags aktiviteter de driver med med hundene sine, hva de legger vekt på i forhold til helse og gemytt, og hva slags hundehold de har. :ahappy: (går alle hannhundene med bellyband/hannhund-truse inne fordi de skvetter og markerer inne? Er de mye i bur? Er de aldri alene hjemme pga bjeffing? Er de kun i hagen? Er de aktive med hundene på utstilling, lure coursing, agility, andre ting?)

Om du vurderer noe litt større kan du også kikke på etnahund, det er min rase. (Så jeg anbefaler dem såklart til alle ;) ) Men synes etnahunden er en fin rase å også kikke på om man tenker på italiener eller whippet, da de er ganske like i væremåte, kanskje bare litt mindre "myndete" i gemytt.

  • Like 1
Skrevet

De har ganske spinkle bein, og er veldig glade i å ligge høyt og varmt. En venninne sin italienske mynde brakk beinet da hun hoppet ned fra kjøkkenbenken der hun hadde ligget i solstrålene som kom inn gjennom vinduet. Maks uflaks, men sånt må man være forberedt på at KAN skje med dem, da de ikke alltid er like flinke til å ta hensyn til seg selv. (Man bør likevel ikke være overbeskyttende, de ELSKER å få bruke kroppen og hodet!)

Dette er det punktet som gjør meg skeptisk til rasen. En del av dem kan ha FOR spinkle bein. En tidligere kollega av meg hadde en italiensk mynde. Han hadde vel omtrent rundet året da han brakk det eine beinet. Det ble ukevis med stell, ligge i bur, ikke kunne gå tur eller løpe osv. Etter flere uker med dette klarte han å brekke det andre beinet. Hunden endte opp med å bli avlivet da han bare vare litt over ett år gammel. Det var ikke noe liv om han hele tiden skulle ligge i ro og være i rekonvalens, og brekke beina for det minste hopp.

Jeg kjenner ikke rasen spesielt godt, men jeg ville vært obs på og kanskje gjort litt research på om dette er et utbredt problem i rasen.

  • Like 1
Skrevet

Dette er det punktet som gjør meg skeptisk til rasen. En del av dem kan ha FOR spinkle bein. En tidligere kollega av meg hadde en italiensk mynde. Han hadde vel omtrent rundet året da han brakk det eine beinet. Det ble ukevis med stell, ligge i bur, ikke kunne gå tur eller løpe osv. Etter flere uker med dette klarte han å brekke det andre beinet. Hunden endte opp med å bli avlivet da han bare vare litt over ett år gammel. Det var ikke noe liv om han hele tiden skulle ligge i ro og være i rekonvalens, og brekke beina for det minste hopp.

Jeg kjenner ikke rasen spesielt godt, men jeg ville vært obs på og kanskje gjort litt research på om dette er et utbredt problem i rasen.

Nå skal det sies at den tispa jeg nevnte er en aktiv hund altså, skulle starte sin første agilitykonkurranse to uker etter, så der var jo ekstra kjedelig at hun brakk beinet da. Og jeg tror de bare hadde maks uflaks.

Jeg tror ikke de fleste egentlig er såå svake i beina, men, når en italiener hopper fra kjøkkenbenken, så blir jo det som om en whippet hopper fra et par meter oppe i forhold til størrelse og benstamme? Så sånn sett kan det nok være lurt å begrense italienerne litt i forhold til hvor høyt de får lov til å gå/hvordan underlaget er der de ligger høyt (er ikke noe særlig å lande på glatt underlag fra et høyt hopp ned).

Men at det bør fokuseres på i avl er helt klart. For svak benstamme er ingen tjent med. Det blir jo som korsbåndsruptur på gordon setter, som de ser at kan være en svakhet på rasen? Bør nok settes fokus på. Jo spinklere bein de har (og jo dårligere muskelmasse til å støtte opp benstammen), jo større sjanse er det jo for at noe skjer. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt italiensk mynde i 5 år. De er en snedig rase, men har aldri møtt noen små vesener som er så elskverdige!

De elsker å kose, i fanget, i sofaen, vil ofte være klin inntil eierne sine. Syns også de har en hendig størrelse, kan være med over alt, som i kabinen på et fly. Jeg hadde opptil 10 tur-retur reiser et år, og var skikkelig enkelt og greit å ta med meg hunden :) Det tar ofte lengre tid å få dem husreine. Jeg hadde aldri noe problem med lyd på min hund, var som regel veldig stille, men hun kunne finne på å "boffe" på nye ting.

Om vinteren må de ha klær på, og de ser gjerne litt puslete ut, men de er ganske tøffe hunder for det om, og trenger tur og aktivisering slik som andre hunder.

Jeg ville vært oppmerksom på å finne en bra oppdretter, ser at det ligger ganske mange "uhell" valper på finn, og useriøse selgere. Det er viktig å finne en stabil linje, med god helse.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville vært oppmerksom på å finne en bra oppdretter, ser at det ligger ganske mange "uhell" valper på finn, og useriøse selgere. Det er viktig å finne en stabil linje, med god helse.

Har du noen oppdretter å anbefale? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...