Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer å skaffe meg en italiensk mynde, men ..


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Nå som jeg skal flytte fra samboer har jeg vurdert en liten tass, har ikke kunnet skaffe meg hund før da samboer er allergisk. Nå åpner det seg nye muligheter og jeg har falt helt for italiensk mynde. Og lurer litt på hvordan håndteringen av den er og diverse sånne ting. Har hørt at dem skal kles på om vinteren da det er for kaldt ute, er dette sant? Tihi :D

Har hatt hund i mange år da jeg bodde hjemme med familien, alt fra rottweiler til husky til amerikansk akita, og driver hundepass for en bekjent på gården hennes, opptil ti huskyer, så hund i seg selv er ikke noe problem. Men da lurer jeg på hvordan er det å ha en av de små? Er det noen her inne som vil gi meg noen gode råd og tips rundt denne lille tassen? :)

Skrevet

De må nok kles på om vinteren slik som mange korthårsraser :-) De har kort pels og mangler underull noe som ikke gir dem det beste utgangspunktet i nordisk klima. Det samme gjelder rasen jeg har (dalmatiner) når det blir mange kuldegrader ute...

Har ingen erfaringer i forhold til italiensk mynde selv eller små hunder :-) men noen med rasen svarer nok snart! Av myndene så er det whippet jeg har mest erfaring med. hehe

  • Like 1
Skrevet

Du bør i alle fall ikke henge deg opp i at den er liten. Den kan være med på akkurat det store hunder kan, og bør behandles som en stor hund også. :)

Jeg har inntrykk av at det er enkle hunder, veldig glad i familien sin, kan være noe vanskelig å få husren, og liker ikke dårlig vær. :P


Utrolig imponerende å se dem løpe lure coursing, så skaffer du deg en italiener, så anbefaler jeg deg å bli med på sånne treninger. Givende og gøy både for deg og hunden. :D


Klær må den ha når det er kaldt. De har som nevnt liten pels, i tillegg er de små, noe som gjør at de fryser raskere (stor overflate i forhold til volum).

  • Like 1
Skrevet

De må absolutt ha klær når det er kaldt! De fryser veldig lett. De eeeelsker lange turer i fint vær, helst turer der de kan løpe litt løs.

Vær oppmerksom på hvor du kjøper valp fra, det finnes noen nervøse individer, det finnes patellaluksasjon på rasen, og det finnes øyesykdommer.

Lure Coursing er KJEMPEGØY for hundene, og for oss eiere som får se hundene gjøre det de er skapt for å gjøre, nemlig jage.

Italiensk mynde ser liten og søt ut, og det er de også, men de er heftige jegere! De kan fint ta livet av mus, rotter og småfugl, og de jager gjerne katter som løper fra dem!

De har ganske spinkle bein, og er veldig glade i å ligge høyt og varmt. En venninne sin italienske mynde brakk beinet da hun hoppet ned fra kjøkkenbenken der hun hadde ligget i solstrålene som kom inn gjennom vinduet. Maks uflaks, men sånt må man være forberedt på at KAN skje med dem, da de ikke alltid er like flinke til å ta hensyn til seg selv. (Man bør likevel ikke være overbeskyttende, de ELSKER å få bruke kroppen og hodet!)

De er supre agilityhunder hvis man klarer å motivere dem. Pleier ikke å være vanskelig da de fleste er glade i mat, men også i leker av kaninskinn o.l.

De kan være litt bjeffete/gneldrete, det må man av og til jobbe litt med.

De kan være vanskelige å få husrene. Trooor tispene kan være litt lettere enn hannhundene, og jeg har hørt noe om at det kan ligge litt i slekta, men det vet jeg ikke om er sant.

Det beste er nok å få valp på våren/sommeren så de faktisk synes det er kult å gå ut mens de er små. Vintervalper på små raser er ofte vanskeligere å få husrene da de ikke vil ut, fordi de fryser. :P

Masse lykke til iallefall hvis du bestemmer deg for italiener, de er kjempesøte hunder. :ahappy: Men sjekk ut forskjellige oppdrettere, hva slags aktiviteter de driver med med hundene sine, hva de legger vekt på i forhold til helse og gemytt, og hva slags hundehold de har. :ahappy: (går alle hannhundene med bellyband/hannhund-truse inne fordi de skvetter og markerer inne? Er de mye i bur? Er de aldri alene hjemme pga bjeffing? Er de kun i hagen? Er de aktive med hundene på utstilling, lure coursing, agility, andre ting?)

Om du vurderer noe litt større kan du også kikke på etnahund, det er min rase. (Så jeg anbefaler dem såklart til alle ;) ) Men synes etnahunden er en fin rase å også kikke på om man tenker på italiener eller whippet, da de er ganske like i væremåte, kanskje bare litt mindre "myndete" i gemytt.

  • Like 1
Skrevet

De har ganske spinkle bein, og er veldig glade i å ligge høyt og varmt. En venninne sin italienske mynde brakk beinet da hun hoppet ned fra kjøkkenbenken der hun hadde ligget i solstrålene som kom inn gjennom vinduet. Maks uflaks, men sånt må man være forberedt på at KAN skje med dem, da de ikke alltid er like flinke til å ta hensyn til seg selv. (Man bør likevel ikke være overbeskyttende, de ELSKER å få bruke kroppen og hodet!)

Dette er det punktet som gjør meg skeptisk til rasen. En del av dem kan ha FOR spinkle bein. En tidligere kollega av meg hadde en italiensk mynde. Han hadde vel omtrent rundet året da han brakk det eine beinet. Det ble ukevis med stell, ligge i bur, ikke kunne gå tur eller løpe osv. Etter flere uker med dette klarte han å brekke det andre beinet. Hunden endte opp med å bli avlivet da han bare vare litt over ett år gammel. Det var ikke noe liv om han hele tiden skulle ligge i ro og være i rekonvalens, og brekke beina for det minste hopp.

Jeg kjenner ikke rasen spesielt godt, men jeg ville vært obs på og kanskje gjort litt research på om dette er et utbredt problem i rasen.

  • Like 1
Skrevet

Dette er det punktet som gjør meg skeptisk til rasen. En del av dem kan ha FOR spinkle bein. En tidligere kollega av meg hadde en italiensk mynde. Han hadde vel omtrent rundet året da han brakk det eine beinet. Det ble ukevis med stell, ligge i bur, ikke kunne gå tur eller løpe osv. Etter flere uker med dette klarte han å brekke det andre beinet. Hunden endte opp med å bli avlivet da han bare vare litt over ett år gammel. Det var ikke noe liv om han hele tiden skulle ligge i ro og være i rekonvalens, og brekke beina for det minste hopp.

Jeg kjenner ikke rasen spesielt godt, men jeg ville vært obs på og kanskje gjort litt research på om dette er et utbredt problem i rasen.

Nå skal det sies at den tispa jeg nevnte er en aktiv hund altså, skulle starte sin første agilitykonkurranse to uker etter, så der var jo ekstra kjedelig at hun brakk beinet da. Og jeg tror de bare hadde maks uflaks.

Jeg tror ikke de fleste egentlig er såå svake i beina, men, når en italiener hopper fra kjøkkenbenken, så blir jo det som om en whippet hopper fra et par meter oppe i forhold til størrelse og benstamme? Så sånn sett kan det nok være lurt å begrense italienerne litt i forhold til hvor høyt de får lov til å gå/hvordan underlaget er der de ligger høyt (er ikke noe særlig å lande på glatt underlag fra et høyt hopp ned).

Men at det bør fokuseres på i avl er helt klart. For svak benstamme er ingen tjent med. Det blir jo som korsbåndsruptur på gordon setter, som de ser at kan være en svakhet på rasen? Bør nok settes fokus på. Jo spinklere bein de har (og jo dårligere muskelmasse til å støtte opp benstammen), jo større sjanse er det jo for at noe skjer. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt italiensk mynde i 5 år. De er en snedig rase, men har aldri møtt noen små vesener som er så elskverdige!

De elsker å kose, i fanget, i sofaen, vil ofte være klin inntil eierne sine. Syns også de har en hendig størrelse, kan være med over alt, som i kabinen på et fly. Jeg hadde opptil 10 tur-retur reiser et år, og var skikkelig enkelt og greit å ta med meg hunden :) Det tar ofte lengre tid å få dem husreine. Jeg hadde aldri noe problem med lyd på min hund, var som regel veldig stille, men hun kunne finne på å "boffe" på nye ting.

Om vinteren må de ha klær på, og de ser gjerne litt puslete ut, men de er ganske tøffe hunder for det om, og trenger tur og aktivisering slik som andre hunder.

Jeg ville vært oppmerksom på å finne en bra oppdretter, ser at det ligger ganske mange "uhell" valper på finn, og useriøse selgere. Det er viktig å finne en stabil linje, med god helse.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville vært oppmerksom på å finne en bra oppdretter, ser at det ligger ganske mange "uhell" valper på finn, og useriøse selgere. Det er viktig å finne en stabil linje, med god helse.

Har du noen oppdretter å anbefale? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...