Gå til innhold
Hundesonen.no

Provoserende: "ransbølge som fortjent"


Gjest
 Share

Recommended Posts

http://www.dagbladet.no/2013/11/01/kultur/kronikk/debatt/meninger/debattinnlegg/30099744/

Sjeldent blir jeg så skremt, så irritert og så provosert av noen - som når jeg leste dette.

"To utenlandske menn brøt seg inn kjøkkenvinduet midt på natta og holdt oss fanget i to timer, nakne og bakbundne i senga, mens de tvang til seg bankkort og koder og truet med å drepe oss.

Men vi vart nysgjerrige nok til å prøve å finne ut av ranernes historie.

Den lange versjonen av den prosessen har vi skrevet i boka Ubudne gjester. Men for å hoppe til konklusjonen. Ja, vi får som fortjent."

De mener oppriktig at vi fortjener å få innbrudd midt på natta, bli bakbundet i egen seng naken, truet på livet og ranet i våre egne hjem fordi vi "har det så bra". Da får de f*** meg åpne dørene sine for alle disse stakkars innvandrerene da. Alle disse de mener har det så fælt mens vi har det så innmari bra at vi fortjener å bli ranet. Åpne dørene deres og si "velkommen, ta alt vi har, vi forsaker oss selv for dere stakkars mennesker".

I tillegg er de så innmari feig at de ikke tør la kommentarfeltet under være åpent, fordi det kom så mange sjikanerende innlegg. Vel, Elin og Arild, dere er sjikanerende og hatsk når dere mener jeg har det så bra at jeg fortjener å bli drapstruet og ranet. Makan til idioter :gaah:

Det er dette jeg mener med å være så politisk korrekt, så selvofrende, kulturliberale og innvandringsvennlige at hjernen har blitt omvandlet til grøt - og den siger sakte ut av ørene. Antakeligvis gjennom fordampning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leste åpenbart ikke den samme artikkelen.

Arbeidsledigheten er høy nok. Da stenger vi grensene. Innvandringspolitikken i Europa har blitt stadig strengere det siste tiåret, men det har ikke ført til at færre mennesker har prøvd å komme seg hit. Tvert imot. De må bare være mer oppfinnsomme, mer vågale. Og betale enda litt mer til hjelperne som kan få dem over grensene. Ved å gjøre det vanskeligere å komme til oss, gir vi makt til menneskesmuglerne. De som tar fra 500 til 1000 euro for en plass i en liten, åpen båt fra Algerie. Eller 1600 dollar for hele reisa fra Sudan til Hellas. De som er helt avhengige av at «drømmen om Europa» er levende på den andre siden av vår mur av grensevakter. Jo mer av familiens verdier som blir investert i reisa for den de tror kan lykkes, jo større nederlag blir det når drømmen blir et mareritt. Jo mer umulig er det å komme tilbake og si at dessverre har det blitt vanskeligere å lykkes i Europa enn ryktet tilsier. Om vi absolutt ikke vil bli kjent med mennesker fra andre deler av verden, er det mekanismene som skaper de store drømmene vi må til livs. Hva med å åpne grensene og la det regulere seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sukk.

Takk for tiltrua. Jeg er fullstendig klar over hva de sier, det er måten det sies på som provoserer. I tilfelle dere ikke har sett det.

Hvis du som kjøper produkter av barnearbeid, flyreiser hos ansatte som tjener så lite at de må lete etter mat igjennom dumpster diving eller kjøper tøfler av små babyseler - så er det rimelig føkkings skarpt å si man fortjener å bli drapstruet og ranet, bakbundet i egen seng og miste sine eiendeler.

De er rimelig blåst i huet om de tror dette fører til bedring i forholdene i Europa, dette skaper skarpere motstand og skaper irritasjon. Det er iallefall ikke måten å samle folk på for en felles dugnad for å hjelpe folk i øst og sør.

Ingen fortjener å bli drapstruet, iallefall ikke normale uskyldige nordmenn som ikke har noe med EUs avgjørelser og politikerenes valg. Norge er et av de enkleste landene å reise til i Europa, allikevel er det vi som fortjener å bli bakbundet og drapstrua iflg artikkelskriverne. Takke f*** - nå ble jeg virkelig innstilt på å drive solidarisk arbeid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

sukk.

Takk for tiltrua. Jeg er fullstendig klar over hva de sier, det er måten det sies på som provoserer. I tilfelle dere ikke har sett det.

Hvis du som kjøper produkter av barnearbeid, flyreiser hos ansatte som tjener så lite at de må lete etter mat igjennom dumpster diving eller kjøper tøfler av små babyseler - så er det rimelig føkkings skarpt å si man fortjener å bli drapstruet og ranet, bakbundet i egen seng og miste sine eiendeler.

De er rimelig blåst i huet om de tror dette fører til bedring i forholdene i Europa, dette skaper skarpere motstand og skaper irritasjon. Det er iallefall ikke måten å samle folk på for en felles dugnad for å hjelpe folk i øst og sør.

Ingen fortjener å bli drapstruet, iallefall ikke normale uskyldige nordmenn som ikke har noe med EUs avgjørelser og politikerenes valg. Norge er et av de enkleste landene å reise til i Europa, allikevel er det vi som fortjener å bli bakbundet og drapstrua iflg artikkelskriverne. Takke f*** - nå ble jeg virkelig innstilt på å drive solidarisk arbeid...

Vel..

Utrygge dager der frykt stjeler en langt større del av bevisstheten vår? Med granskende blikk på menneskene rundt oss: Hvem er potensielt farlige? Med alarmer og låser og konstante risikovurderinger. Vi fikk som fortjent. Det sa i hvert fall en av dem, mens vi lå der kneblet med hodet i puta og ranerne over oss. Han hadde tydeligvis et behov for å forklare hvorfor de ranet oss. De var ikke onde mennesker, sa han. Bare i en fortvilet situasjon. De skulle ønske de kunne få bo og jobbe og leve et normalt liv i Norge. Men asylsøknaden hadde blitt avslått. Nå hadde de ikke annet valg enn å rane oss for å skaffe penger til å komme seg hjem. Jo, da. Det høres ut som rettferdiggjøring av egne feilvalg. Uansett hvor fortvilet situasjonen er, kan det ikke unnskylde å rane andre. Men vi vart nysgjerrige nok til å prøve å finne ut av ranernes historie. Til å dra til den ene ranerens hjemsted og møte lærerinna hans. Og til å møte raneren selv i fengsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sukk.

Takk for tiltrua. Jeg er fullstendig klar over hva de sier, det er måten det sies på som provoserer. I tilfelle dere ikke har sett det.

Hvis du som kjøper produkter av barnearbeid, flyreiser hos ansatte som tjener så lite at de må lete etter mat igjennom dumpster diving eller kjøper tøfler av små babyseler - så er det rimelig føkkings skarpt å si man fortjener å bli drapstruet og ranet, bakbundet i egen seng og miste sine eiendeler.

De er rimelig blåst i huet om de tror dette fører til bedring i forholdene i Europa, dette skaper skarpere motstand og skaper irritasjon. Det er iallefall ikke måten å samle folk på for en felles dugnad for å hjelpe folk i øst og sør.

Ingen fortjener å bli drapstruet, iallefall ikke normale uskyldige nordmenn som ikke har noe med EUs avgjørelser og politikerenes valg. Norge er et av de enkleste landene å reise til i Europa, allikevel er det vi som fortjener å bli bakbundet og drapstrua iflg artikkelskriverne. Takke f*** - nå ble jeg virkelig innstilt på å drive solidarisk arbeid...

Kronikken handler ikke om at vi fortjener det. Kronikken handler om hva som forårsaker kriminaliteten. "Fortjent" i betydning "konsekvens av feilslått politikk og en urolig situasjon i Europa og globalt". Det handler om årsakssammenhenger, ikke om moral.

Forfatterne mener selvfølgelig ikke at de bokstavelig talt fortjente å bli ranet. Herlighet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kronikken handler ikke om at vi fortjener det. Kronikken handler om hva som forårsaker kriminaliteten. "Fortjent" i betydning "konsekvens av feilslått politikk og en urolig situasjon i Europa og globalt". Det handler om årsakssammenhenger, ikke om moral.

Forfatterne mener selvfølgelig ikke at de bokstavelig talt fortjente å bli ranet. Herlighet.

Ja, det er en subjektiv oppfattelse av hva som forårsaker kriminalitet. Som både er provoserende skrevet, ensidig og rimelig søkt årsakssammenslående.

Det går kanskje an å formidle noe sånn uten å si man fortjener å bli bakbundet, men then again er det vel lov å si hva som helst så lenge man proklamerer det "lyckliga budskap" om selvforsakelse og stakkarslige utleninger. Men om man bruker slik retorikk motsatt - jeg ble voldtatt av en innvandrer, det kan skje med flere - så får man overhøvling så det holder. Jentene har vel forsåvidt fortjent å bli voldtatt også, siden det er sakk om så stakkarslige og desperate mennesker som ikke har noe ansvar for sine handlinger siden de trossalt blir utsatt for slem og feilslått politikk og en urolig situasjon i Europa og globalt?

Er det rart innvandringsdebatten blir polarisert?

Har du?

Jepp. Det står direkte fra artikkelen:

To utenlandske menn brøt seg inn kjøkkenvinduet midt på natta og holdt oss fanget i to timer, nakne og bakbundne i senga, mens de tvang til seg bankkort og koder og truet med å drepe oss.

Men vi vart nysgjerrige nok til å prøve å finne ut av ranernes historie.

Den lange versjonen av den prosessen har vi skrevet i boka Ubudne gjester. Men for å hoppe til konklusjonen. Ja, vi får som fortjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns artikkelen er veldig "lett" skrevet, og dessverre har troen på lettvinte løsninger. At vi ikke har rett til å avslå asylsøknader pga. "tilfeldige" streker på kartet for eksempel.

Når vi knuser drømmene deres om opphold og jobb, for så å overlate dem til et ulovlig liv på gata, så får vi kanskje som fortjent når de tyr til kriminalitet for å overleve. Det var det de som ranet oss sa.

Man tar jo en stor risiko når man drar til et nytt land og ikke har mer enn tro og håp om å få godkjent søknad om opphold. Jeg syns det er litt rått å si at "vi" knuser drømmere og så syns det er helt greit at de bor i en pappeske på gata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er en subjektiv oppfattelse av hva som forårsaker kriminalitet. Som både er provoserende skrevet, ensidig og rimelig søkt årsakssammenslående.

Det går kanskje an å formidle noe sånn uten å si man fortjener å bli bakbundet, men then again er det vel lov å si hva som helst så lenge man proklamerer det "lyckliga budskap" om selvforsakelse og stakkarslige utleninger. Men om man bruker slik retorikk motsatt - jeg ble voldtatt av en innvandrer, det kan skje med flere - så får man overhøvling så det holder. Jentene har vel forsåvidt fortjent å bli voldtatt også, siden det er sakk om så stakkarslige og desperate mennesker som ikke har noe ansvar for sine handlinger siden de trossalt blir utsatt for slem og feilslått politikk og en urolig situasjon i Europa og globalt?

Er det rart innvandringsdebatten blir polarisert?

Igjen, Kanger, forfatterne mener ikke at vi eller de faktisk fortjener hverken å bli utsatt for kriminalitet eller voldtekt. Men hvis mange leser dette som du gjør, så skjønner jeg at debatten blir polarisert. For å være helt ærlig, syns jeg det står dårlig til med folks leseferdigheter...

Forfatterne har kanskje et noe enkelt syn på hvordan denne typen kriminalitet oppstår, og hva vi burde ha gjort annerledes, men det får være grenser for hvor feil det går an å lese en tekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, Kanger, forfatterne mener ikke at vi eller de faktisk fortjener hverken å bli utsatt for kriminalitet eller voldtekt. Men hvis mange leser dette som du gjør, så skjønner jeg at debatten blir polarisert. For å være helt ærlig, syns jeg det står dårlig til med folks leseferdigheter...

Forfatterne har kanskje et noe enkelt syn på hvordan denne typen kriminalitet oppstår, og hva vi burde ha gjort annerledes, men det får være grenser for hvor feil det går an å lese en tekst.

Igjen, Marjan, quote meg selv: "Det går kanskje an å formidle noe sånn uten å si man fortjener å bli bakbundet".

For jo, det står at vi får som fortjent. Og det får de pokker meg stå for når de lirer av seg noe så innmari dustete. Han 10åringen som ble ranet for pengboka si og iPhonen sin fikk vel som fortjent han og. Slemme 10åringen som står bak all den fæle politikken som disse stakkars innvandrerene blir utsatt for. Makan til vrøvl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, Marjan, quote meg selv: "Det går kanskje an å formidle noe sånn uten å si man fortjener å bli bakbundet".

For jo, det står at vi får som fortjent. Og det får de pokker meg stå for når de lirer av seg noe så innmari dustete. Han 10åringen som ble ranet for pengboka si og iPhonen sin fikk vel som fortjent han og. Slemme 10åringen som står bak all den fæle politikken som disse stakkars innvandrerene blir utsatt for. Makan til vrøvl.

Det er et grep de gjør, mulig for å spisse artikkelen. Men artikkelen handler ikke om moral og enkeltindivider, og formuleringen blir helt meningsløst i forhold til artikkelens innhold hvis man leser det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...