Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ett problem med granden til mamma. Shara er en 2 år gammel grande som vi overtok i høst. En grande på 2 år er jo da enda veldig valpete og når hun allerede er dårlig trent fra før av, ja da blir det som å lære en 57 kgs bulldoser manerer, altså det hun skulle lære som valp på ett valpekurs.

Problemet til Shara er at hun går pent alene, noe uvillig til tider, men generelt grei, Men når jeg har Lita med da er Shara helt kokkelimonk! Og ingenting fungerer. Klikker, godis, ros, snuing osv er ut.. føler at det eneste som funker er Cesar Millan metoden og den er jeg imot. Det fører ingenting godt med seg.. men hun responderer vist bedre på det enn alt annet. Shara er en båndhund som så å si aldri var løs, hun lå i bur inne hvis hun ble for ivrig men ellers hadde hun det kjempefint :) men hvilken treningsmetode de brukte vet jeg ikke.

Skrevet

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge? Som du ville gjort med en valp? Jeg gjorde det da jeg begynte å gå med begge sammen. Startet med sitt og kontakttrening med begge to i hagen, på hver sin side, og gikk korte strekk med kontaktjobbing. Enklere om man er to så man kan regulere avstanden litt i starten, såklart.

For å håndtere situasjonen mens du trener ville jeg brukt en sele slik som nevnt over, eventuelt grime.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo mest sannsynlig fordi hun blir ekstra giret av at det er flere der. Så det er nok bare og skru på tålmodigheten. Du kan bruke snu/stopp osv, men med en annen hund der så må du regne med at det blir mye vanskeligere pga ekstra stress, men tålmodighet hjelper og iom at hun kan det fra før (når det er litt lettere, når hun er alene) så tar hun det nok raskt når du bare kommer igjennom, men du må nok belage deg på og vente en stund de første gangene. Alt annet som lærer henne selvkontroll og ro både rundt andre hunder og i andre sammenhenger vil også hjelpe.

Orker man ikke så er jo den enkle løsningen grime eller gå pent sele (liker ikke sistnevnte da den vrir seg voldsomt), gå ivei og la henne erfare at hun bare må roe seg, ingenting spennende skjer selv om det er med andre hunder, hundene gjør ingenting, ingen lek og menneskene er også som før = mindre forventninger og etter x antall opplevelser med det så vil jo ikke det være så stress lenger det heller, og da vil hun jo mest sannsynlig oppføre seg som hun gjør ellers.

  • Like 1
Skrevet

CM - han sparker de i sida, tar den der hundekloa si med fingrene og ssjjjt'er på de. Det gjør IKKE vi. Måtte bare understreke det, men det blir rykking i bandet for man mister tålmodigheten til slutt, og man blir irritert og det skal jo ikke gå ut over hunden så nå lufter vi de ofte hver for seg. For å slippe urettferdighet.

Grunnen til at jeg sa Cesar Millan kunne jeg egentlig spart meg men det var en form for forklaring egentlig..

Men atter en gang, vi hverken sparker hunden eller "napper' i hun :)

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Skrevet

Takk for svar :) skal ta meg noen runder i uka med trening på hun, skjerpe inn litt. Kan vel etterhvert tilføre Lita i treningene :) så får vi bare være tålmodig, sånn som man skal være.. Føler masse dårlig samvittighet når jeg kommer inn etter tur for det er ikke koselig å være frustrert halve turen pga en hund som ikke har lært fra før av. Å lære valper har jeg aldri hatt problemer med så skjønner ikke hvorfor jeg syns Shara er så vanskelig :(

Skrevet

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Vi bruker ikke kvelehalsbånd :) hun har ett bredt tøyhalsbånd nå, mulig man kunne tatt ett litt smalere ett..

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge?

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Skrevet

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Jeg tenker det kommer litt an på hva hun er vant til og hva dere har gjort før. Men sånn i utgangspunktet ville jeg hatt et kort bånd, gått et skritt, klikket og belønnet før hun spinner av gårde, osv. Evt. bare stå og vente til hun kommer på plass igjen.

  • Like 1
Skrevet

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Nei, grime blir ikke et hjelpemiddel for og lettere oppnå kontakt eller noe, det er kun for og ha fysisk kontroll på hunden. Ha på grima og gå, bare gå til hun kapitulerer og slutter med hopp og krumspring.

Eller tren selvsagt, skru på tolmodigheten og vent henne ut.

Skrevet

Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Skrevet

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Det er full propell når hun skal ut ja :) I dag gikk jeg tur med begge to, bare en kort tur da vi ventet på noen. Dette var på en ny plass og på vei bort fra bilden var det bare å drite i kontakt eller gå-pent kommando, så det ble bare noen stopp hvor jeg måtte dra i båndet for å få stoppet hun. Men på vei tilbake var hun noe lettere så det er absolutt beste tidspunkt å trene på :)

Og nei, hun hadde ikke så mye frihet pga de var redde hun skulle stikke av når hun var løs. I tillegg var de en stor barnefamilie så hun ble en del begrenset, hvis jeg forstod de riktig. Det var ett bånd ute, eller hundegården eller buret inne når hun ble for vilter. så det er en del arbeid her. Men ellers hadde hun masse manerer inne og flink på kommandoer inne, og kom fra ett hjem hvor de var veldig glad i hun, til tross for at matmor i huset var litt redd for hun.

Nå skal mamma muligens omplassere hun pga hun klarer ikke med hun. Da har det ingenting med oppførsel eller trening å gjøre men det er sånn at Shara krever mer enn mamma kan gi hun, sånn totalt sett. Mamma er ikke helt frisk dessverre. Jeg kan ikke ha hun så derfor vil jeg trene hun sånn at hun har best mulig utgangspunkt hvis hun skal i ett nytt hjem. Og mamma har ikke dårlig tid heller om det blir sånn at vi må finne ett nytt hjem til hun :)

Skrevet

Gikk med Pyreneertispe som drog og drog.. Irriterende, føltes som arma skulle slites av.

Jeg nekta å gå når hun dro jeg. Når hun slappa av, så gikk vi, stoppet med en gang hun dro. 2 dager med det der så gikk hun som en drøm. Så tok henne 2 dager å forstå cluet "aha, vi forflytter oss når jeg går fint." Hun trengte vel tid på å skjønne at man kan gå med båndet slakt. Funket fint her. Man må bare være tålmodig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...