Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois som drar...


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Jeg har ett problem med granden til mamma. Shara er en 2 år gammel grande som vi overtok i høst. En grande på 2 år er jo da enda veldig valpete og når hun allerede er dårlig trent fra før av, ja da blir det som å lære en 57 kgs bulldoser manerer, altså det hun skulle lære som valp på ett valpekurs.

Problemet til Shara er at hun går pent alene, noe uvillig til tider, men generelt grei, Men når jeg har Lita med da er Shara helt kokkelimonk! Og ingenting fungerer. Klikker, godis, ros, snuing osv er ut.. føler at det eneste som funker er Cesar Millan metoden og den er jeg imot. Det fører ingenting godt med seg.. men hun responderer vist bedre på det enn alt annet. Shara er en båndhund som så å si aldri var løs, hun lå i bur inne hvis hun ble for ivrig men ellers hadde hun det kjempefint :) men hvilken treningsmetode de brukte vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge? Som du ville gjort med en valp? Jeg gjorde det da jeg begynte å gå med begge sammen. Startet med sitt og kontakttrening med begge to i hagen, på hver sin side, og gikk korte strekk med kontaktjobbing. Enklere om man er to så man kan regulere avstanden litt i starten, såklart.

For å håndtere situasjonen mens du trener ville jeg brukt en sele slik som nevnt over, eventuelt grime.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo mest sannsynlig fordi hun blir ekstra giret av at det er flere der. Så det er nok bare og skru på tålmodigheten. Du kan bruke snu/stopp osv, men med en annen hund der så må du regne med at det blir mye vanskeligere pga ekstra stress, men tålmodighet hjelper og iom at hun kan det fra før (når det er litt lettere, når hun er alene) så tar hun det nok raskt når du bare kommer igjennom, men du må nok belage deg på og vente en stund de første gangene. Alt annet som lærer henne selvkontroll og ro både rundt andre hunder og i andre sammenhenger vil også hjelpe.

Orker man ikke så er jo den enkle løsningen grime eller gå pent sele (liker ikke sistnevnte da den vrir seg voldsomt), gå ivei og la henne erfare at hun bare må roe seg, ingenting spennende skjer selv om det er med andre hunder, hundene gjør ingenting, ingen lek og menneskene er også som før = mindre forventninger og etter x antall opplevelser med det så vil jo ikke det være så stress lenger det heller, og da vil hun jo mest sannsynlig oppføre seg som hun gjør ellers.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

CM - han sparker de i sida, tar den der hundekloa si med fingrene og ssjjjt'er på de. Det gjør IKKE vi. Måtte bare understreke det, men det blir rykking i bandet for man mister tålmodigheten til slutt, og man blir irritert og det skal jo ikke gå ut over hunden så nå lufter vi de ofte hver for seg. For å slippe urettferdighet.

Grunnen til at jeg sa Cesar Millan kunne jeg egentlig spart meg men det var en form for forklaring egentlig..

Men atter en gang, vi hverken sparker hunden eller "napper' i hun :)

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) skal ta meg noen runder i uka med trening på hun, skjerpe inn litt. Kan vel etterhvert tilføre Lita i treningene :) så får vi bare være tålmodig, sånn som man skal være.. Føler masse dårlig samvittighet når jeg kommer inn etter tur for det er ikke koselig å være frustrert halve turen pga en hund som ikke har lært fra før av. Å lære valper har jeg aldri hatt problemer med så skjønner ikke hvorfor jeg syns Shara er så vanskelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Vi bruker ikke kvelehalsbånd :) hun har ett bredt tøyhalsbånd nå, mulig man kunne tatt ett litt smalere ett..

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge?

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Jeg tenker det kommer litt an på hva hun er vant til og hva dere har gjort før. Men sånn i utgangspunktet ville jeg hatt et kort bånd, gått et skritt, klikket og belønnet før hun spinner av gårde, osv. Evt. bare stå og vente til hun kommer på plass igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Nei, grime blir ikke et hjelpemiddel for og lettere oppnå kontakt eller noe, det er kun for og ha fysisk kontroll på hunden. Ha på grima og gå, bare gå til hun kapitulerer og slutter med hopp og krumspring.

Eller tren selvsagt, skru på tolmodigheten og vent henne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Det er full propell når hun skal ut ja :) I dag gikk jeg tur med begge to, bare en kort tur da vi ventet på noen. Dette var på en ny plass og på vei bort fra bilden var det bare å drite i kontakt eller gå-pent kommando, så det ble bare noen stopp hvor jeg måtte dra i båndet for å få stoppet hun. Men på vei tilbake var hun noe lettere så det er absolutt beste tidspunkt å trene på :)

Og nei, hun hadde ikke så mye frihet pga de var redde hun skulle stikke av når hun var løs. I tillegg var de en stor barnefamilie så hun ble en del begrenset, hvis jeg forstod de riktig. Det var ett bånd ute, eller hundegården eller buret inne når hun ble for vilter. så det er en del arbeid her. Men ellers hadde hun masse manerer inne og flink på kommandoer inne, og kom fra ett hjem hvor de var veldig glad i hun, til tross for at matmor i huset var litt redd for hun.

Nå skal mamma muligens omplassere hun pga hun klarer ikke med hun. Da har det ingenting med oppførsel eller trening å gjøre men det er sånn at Shara krever mer enn mamma kan gi hun, sånn totalt sett. Mamma er ikke helt frisk dessverre. Jeg kan ikke ha hun så derfor vil jeg trene hun sånn at hun har best mulig utgangspunkt hvis hun skal i ett nytt hjem. Og mamma har ikke dårlig tid heller om det blir sånn at vi må finne ett nytt hjem til hun :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk med Pyreneertispe som drog og drog.. Irriterende, føltes som arma skulle slites av.

Jeg nekta å gå når hun dro jeg. Når hun slappa av, så gikk vi, stoppet med en gang hun dro. 2 dager med det der så gikk hun som en drøm. Så tok henne 2 dager å forstå cluet "aha, vi forflytter oss når jeg går fint." Hun trengte vel tid på å skjønne at man kan gå med båndet slakt. Funket fint her. Man må bare være tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...