Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois som drar...


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Jeg har ett problem med granden til mamma. Shara er en 2 år gammel grande som vi overtok i høst. En grande på 2 år er jo da enda veldig valpete og når hun allerede er dårlig trent fra før av, ja da blir det som å lære en 57 kgs bulldoser manerer, altså det hun skulle lære som valp på ett valpekurs.

Problemet til Shara er at hun går pent alene, noe uvillig til tider, men generelt grei, Men når jeg har Lita med da er Shara helt kokkelimonk! Og ingenting fungerer. Klikker, godis, ros, snuing osv er ut.. føler at det eneste som funker er Cesar Millan metoden og den er jeg imot. Det fører ingenting godt med seg.. men hun responderer vist bedre på det enn alt annet. Shara er en båndhund som så å si aldri var løs, hun lå i bur inne hvis hun ble for ivrig men ellers hadde hun det kjempefint :) men hvilken treningsmetode de brukte vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge? Som du ville gjort med en valp? Jeg gjorde det da jeg begynte å gå med begge sammen. Startet med sitt og kontakttrening med begge to i hagen, på hver sin side, og gikk korte strekk med kontaktjobbing. Enklere om man er to så man kan regulere avstanden litt i starten, såklart.

For å håndtere situasjonen mens du trener ville jeg brukt en sele slik som nevnt over, eventuelt grime.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo mest sannsynlig fordi hun blir ekstra giret av at det er flere der. Så det er nok bare og skru på tålmodigheten. Du kan bruke snu/stopp osv, men med en annen hund der så må du regne med at det blir mye vanskeligere pga ekstra stress, men tålmodighet hjelper og iom at hun kan det fra før (når det er litt lettere, når hun er alene) så tar hun det nok raskt når du bare kommer igjennom, men du må nok belage deg på og vente en stund de første gangene. Alt annet som lærer henne selvkontroll og ro både rundt andre hunder og i andre sammenhenger vil også hjelpe.

Orker man ikke så er jo den enkle løsningen grime eller gå pent sele (liker ikke sistnevnte da den vrir seg voldsomt), gå ivei og la henne erfare at hun bare må roe seg, ingenting spennende skjer selv om det er med andre hunder, hundene gjør ingenting, ingen lek og menneskene er også som før = mindre forventninger og etter x antall opplevelser med det så vil jo ikke det være så stress lenger det heller, og da vil hun jo mest sannsynlig oppføre seg som hun gjør ellers.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

CM - han sparker de i sida, tar den der hundekloa si med fingrene og ssjjjt'er på de. Det gjør IKKE vi. Måtte bare understreke det, men det blir rykking i bandet for man mister tålmodigheten til slutt, og man blir irritert og det skal jo ikke gå ut over hunden så nå lufter vi de ofte hver for seg. For å slippe urettferdighet.

Grunnen til at jeg sa Cesar Millan kunne jeg egentlig spart meg men det var en form for forklaring egentlig..

Men atter en gang, vi hverken sparker hunden eller "napper' i hun :)

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) skal ta meg noen runder i uka med trening på hun, skjerpe inn litt. Kan vel etterhvert tilføre Lita i treningene :) så får vi bare være tålmodig, sånn som man skal være.. Føler masse dårlig samvittighet når jeg kommer inn etter tur for det er ikke koselig å være frustrert halve turen pga en hund som ikke har lært fra før av. Å lære valper har jeg aldri hatt problemer med så skjønner ikke hvorfor jeg syns Shara er så vanskelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva Cesar Milan-metoden er, dette kvelehalsbåndet?

Vi bruker ikke kvelehalsbånd :) hun har ett bredt tøyhalsbånd nå, mulig man kunne tatt ett litt smalere ett..

Har du prøvd å starte med båndtreningen helt fra scratch når du går med begge?

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan? Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Jeg tenker det kommer litt an på hva hun er vant til og hva dere har gjort før. Men sånn i utgangspunktet ville jeg hatt et kort bånd, gått et skritt, klikket og belønnet før hun spinner av gårde, osv. Evt. bare stå og vente til hun kommer på plass igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en grime vi går med men når hun har den på blir hun frustrert og man oppnår ikke lettere kontakt med den. Hun prøver å få den av seg hele tiden. Når hun går alene trenger hun den ikke. Innkallingen er ett problem men jeg hadde ikke regnet med noe annet. Føler at båndhunder er sånn til de blir vandt med friheten sin og dermed blir flinkere å komme. Hun har en langline når vi er med begge på tur. Eneste problemet da er at hun blir så himla leken at løper og hopper Lita ned. Og Lita er ikke trygg på Shara enda, kan vel egentlig si at hun er litt redd hun ute. Så jeg vil ikke utsette Lita for mye for en løs Shara :)

Nei, grime blir ikke et hjelpemiddel for og lettere oppnå kontakt eller noe, det er kun for og ha fysisk kontroll på hunden. Ha på grima og gå, bare gå til hun kapitulerer og slutter med hopp og krumspring.

Eller tren selvsagt, skru på tolmodigheten og vent henne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan få hun i utgangsposisjon men med en gang jeg begynner å gå humper hun to meter opp i lufta og tre meter fram :P

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun høres ut som den ene tispa som jeg har passet en del. Hun var kraftig understimulert og hadde dermed blitt vant med å skulle utnytte tiden når hun først var utendørs = superhøy på stress. Jeg lot hunden fly i sele til et sted for å få ut trykket, og straks hunden var kontaktbar knipset jeg på halsbåndet og trente på å gå normalt i båndet. Innen hunden landet, så var det veldig, veldig høy vanskelighetsgrad for hunden å kontrollere seg. Etter kort tid var det lettere å få kontakt. Jeg la da til rette for korte avstander før den fikk frese av seg, men passet samtidig på å ikke bygge for høye forventninger om at det straks skal bli gøy, for da kan de igjen bli enda mer forventningsfulle. Jeg sørget derfor også for at det var spennende og uforutsigbart å gå med meg i bånd.

Slik jeg forstår førsteinnlegget så har hunden knapt gått løs før dere fikk henne? Det tar tid å få en hund til å forstå at uteliv er en del av hverdagen etter for liten fysisk utfoldelse i livet sitt.

Du har fordelen at hun går rimelig pent alene. Det er jo et veldig godt utgangspunkt. Hva med å trene å gå pent sammen med en hund til når hun er mer sliten? Jeg tenker også at jo mer "båndtrent" hun er med deg, desto lettere vil det være med båndtrening med to stykk sammen?

Det er full propell når hun skal ut ja :) I dag gikk jeg tur med begge to, bare en kort tur da vi ventet på noen. Dette var på en ny plass og på vei bort fra bilden var det bare å drite i kontakt eller gå-pent kommando, så det ble bare noen stopp hvor jeg måtte dra i båndet for å få stoppet hun. Men på vei tilbake var hun noe lettere så det er absolutt beste tidspunkt å trene på :)

Og nei, hun hadde ikke så mye frihet pga de var redde hun skulle stikke av når hun var løs. I tillegg var de en stor barnefamilie så hun ble en del begrenset, hvis jeg forstod de riktig. Det var ett bånd ute, eller hundegården eller buret inne når hun ble for vilter. så det er en del arbeid her. Men ellers hadde hun masse manerer inne og flink på kommandoer inne, og kom fra ett hjem hvor de var veldig glad i hun, til tross for at matmor i huset var litt redd for hun.

Nå skal mamma muligens omplassere hun pga hun klarer ikke med hun. Da har det ingenting med oppførsel eller trening å gjøre men det er sånn at Shara krever mer enn mamma kan gi hun, sånn totalt sett. Mamma er ikke helt frisk dessverre. Jeg kan ikke ha hun så derfor vil jeg trene hun sånn at hun har best mulig utgangspunkt hvis hun skal i ett nytt hjem. Og mamma har ikke dårlig tid heller om det blir sånn at vi må finne ett nytt hjem til hun :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk med Pyreneertispe som drog og drog.. Irriterende, føltes som arma skulle slites av.

Jeg nekta å gå når hun dro jeg. Når hun slappa av, så gikk vi, stoppet med en gang hun dro. 2 dager med det der så gikk hun som en drøm. Så tok henne 2 dager å forstå cluet "aha, vi forflytter oss når jeg går fint." Hun trengte vel tid på å skjønne at man kan gå med båndet slakt. Funket fint her. Man må bare være tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...