Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen(5 måneder) her i huset blir så ekstremt gira når noen ringer på dørklokka og vi får besøk. Det er ikke så ofte vi får besøk, kanskje en gang i uka, men hun har ihvertfall satt sammen at ringeklokke = besøk, som er MORO.

Problemet er jo at jeg vil ikke ha en hund som hopper på besøk og blir skikkelig hyper. Spesielt siden jeg har en pappa + et stemonster som ikke er så forferdelig glad i dyr (de skal sees, ikke høres eller merkes..). Blir så ekstremt ubehagelig når jeg har slike folk i familien, som himler med øyene og ikke inviterer på besøk for bikkja ikke kan "oppføre" seg. Vil derfor ha dette helt under kontroll.

Det jeg har gjort er å vente med å åpne døra til hun roer seg ned. Når det ringer på spretter hun opp og tasser rundt og små-uler. Tilslutt legger hun seg i senga og da går jeg ut i gangen og åpner døra. Når da besøket kommer inn i stua spurter hun frem til dem for å si hei, hopper gjerne opp og ned og vil ha masse oppmerksomhet. Da leier jeg henne bort til plassen hennes, og lar henne ikke få gå bort. Når hun da evt. slapper av, kommer besøket bort å sier hei. Det føles egentlig ikke som om det blir noe bedre, så føler jeg gjør et eller annet feil, eller kanskje har for få repetisjoner.

Setter vi oss da ned i sofaen eller ved bordet for å spise svinser hun rundt omkring, men kommer alltid tilbake og hopper opp på besøk sånn innimellom. Jeg gi beskjedd om å gå på plass, men gjør hun ikke det så setter jeg henne til timeout i buret, og hun får komme ut etter å ha vært rolig i ca 5 minutt. Jeg ser ingen forandring, forventer jeg for mye? Gjør jeg feil? Eller bør jeg bare trene mer slik som jeg gjør?

Skrevet

Ja de trekker nok seg vekk, er ikke glad i hunder eller har noen som helst forståelse for hunder sånn generelt. Ser at de syns det er ekstremt ubehagelig når hun hopper på dem.

Har gitt de beskjed om å ignorere når hun hopper, og ikke se på henne/oppmuntre.

Ser jo at dette bidrar til iveren hennes, men det blir jo tilslutt mitt problem :/

Skrevet

Kan det være en ide og heller trene med noen som er vant med hunder? Figurant-trening, omtrent? Så er det hele under kontroll fra din side, og du har folk som vet å oppføre seg rundt hund. Da kan de også gå ut og inn døra flere ganger, ringe på flere ganger osv.

Skrevet

Mulig at mange repetisjoner vil kunne hjelpe? :) Så jeg tenkte på det samme som tabris. Få hundevante venner til å komme og ringe på døren/gå inn og ut flere ganger, også over flere dager.

Skrevet

Hadde jeg fått besøk av noen som ikke liker at hunden hopper opp osv, så hadde jeg respektert det og satt hunden i et annet rom (jeg driver ikke med bur, men du kan sette i bur) og holdt den vekk fra disse besøkende.

Hadde heller trent på å oppføre seg på noen som liker hund og som syntes det er greit om hun skulle falle for fristelsen å hoppe opp.

Skrevet

Har invitert en hundevant venninne til å komme å trene, så håper det hjelper på :)

Jeg har ikke lyst til å sette henne bort når jeg får besøk, er jo min leilighet, og syns hunden fortjener å være iblandt oss, så sant den klarer å oppføre seg. Hun må jo kunne være med oss på julaften, i påsken osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...