Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen(5 måneder) her i huset blir så ekstremt gira når noen ringer på dørklokka og vi får besøk. Det er ikke så ofte vi får besøk, kanskje en gang i uka, men hun har ihvertfall satt sammen at ringeklokke = besøk, som er MORO.

Problemet er jo at jeg vil ikke ha en hund som hopper på besøk og blir skikkelig hyper. Spesielt siden jeg har en pappa + et stemonster som ikke er så forferdelig glad i dyr (de skal sees, ikke høres eller merkes..). Blir så ekstremt ubehagelig når jeg har slike folk i familien, som himler med øyene og ikke inviterer på besøk for bikkja ikke kan "oppføre" seg. Vil derfor ha dette helt under kontroll.

Det jeg har gjort er å vente med å åpne døra til hun roer seg ned. Når det ringer på spretter hun opp og tasser rundt og små-uler. Tilslutt legger hun seg i senga og da går jeg ut i gangen og åpner døra. Når da besøket kommer inn i stua spurter hun frem til dem for å si hei, hopper gjerne opp og ned og vil ha masse oppmerksomhet. Da leier jeg henne bort til plassen hennes, og lar henne ikke få gå bort. Når hun da evt. slapper av, kommer besøket bort å sier hei. Det føles egentlig ikke som om det blir noe bedre, så føler jeg gjør et eller annet feil, eller kanskje har for få repetisjoner.

Setter vi oss da ned i sofaen eller ved bordet for å spise svinser hun rundt omkring, men kommer alltid tilbake og hopper opp på besøk sånn innimellom. Jeg gi beskjedd om å gå på plass, men gjør hun ikke det så setter jeg henne til timeout i buret, og hun får komme ut etter å ha vært rolig i ca 5 minutt. Jeg ser ingen forandring, forventer jeg for mye? Gjør jeg feil? Eller bør jeg bare trene mer slik som jeg gjør?

Skrevet

Ja de trekker nok seg vekk, er ikke glad i hunder eller har noen som helst forståelse for hunder sånn generelt. Ser at de syns det er ekstremt ubehagelig når hun hopper på dem.

Har gitt de beskjed om å ignorere når hun hopper, og ikke se på henne/oppmuntre.

Ser jo at dette bidrar til iveren hennes, men det blir jo tilslutt mitt problem :/

Skrevet

Kan det være en ide og heller trene med noen som er vant med hunder? Figurant-trening, omtrent? Så er det hele under kontroll fra din side, og du har folk som vet å oppføre seg rundt hund. Da kan de også gå ut og inn døra flere ganger, ringe på flere ganger osv.

Skrevet

Mulig at mange repetisjoner vil kunne hjelpe? :) Så jeg tenkte på det samme som tabris. Få hundevante venner til å komme og ringe på døren/gå inn og ut flere ganger, også over flere dager.

Skrevet

Hadde jeg fått besøk av noen som ikke liker at hunden hopper opp osv, så hadde jeg respektert det og satt hunden i et annet rom (jeg driver ikke med bur, men du kan sette i bur) og holdt den vekk fra disse besøkende.

Hadde heller trent på å oppføre seg på noen som liker hund og som syntes det er greit om hun skulle falle for fristelsen å hoppe opp.

Skrevet

Har invitert en hundevant venninne til å komme å trene, så håper det hjelper på :)

Jeg har ikke lyst til å sette henne bort når jeg får besøk, er jo min leilighet, og syns hunden fortjener å være iblandt oss, så sant den klarer å oppføre seg. Hun må jo kunne være med oss på julaften, i påsken osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...