Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholde seg til usikker bjeffing


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Mynte reagerer på ting ute. Spesiellt når det er litt skumring ute. Det kan være at det kommer noen gående i mot oss på veien, eller at hun ser noen/noen ting fra avstand. Da begynner hun å bjeffe og knurre.

Jeg ønsker jo ikke å ha en hund som bjeffer på ting og tang, men usikker på hvordan jeg skal unngå dette.

Jeg vil ikke risikere å forsterke dette ved å gjøre feil. Og i mange tilfeller får jeg ikke gått bort for å fått avreagert siden det er fremmede folk og noen ganger med hunder, så da må jeg bare gå forbi.

For eksempel hun begynner å bjeffe/knurre og jeg korrigerer henne og sier NEI, rykk i båndet , da er jeg redd for å forsterke usikkerheten og at dette kan eskalere i fremtiden pga hun blir mer usikker for å få kjeft. Så denne måten føler jeg blir feil å gjøre-

Eller at jeg overser dette og ikke gjør noen ting og håpe det går over med tiden, men da er jeg redd for at hun bare kan fortsette med dette, ja og i værste fall til og med øker på med alderen.

Prøve å avlede med godbiter/lek? er det en god måte kanskje?

Hun er jo så ung enda og dette kan vel være ganske vanlig, men vil jo gjøre dette rett fra starten. :)

Skrevet

Om jeg ikke har anledning til å gå bort slik at valpen/hunden får sjekket ut ting og avreagert, begynner jeg å le og prate tull. *tullehund, er det der noe farlig da* og belønner kontakt mens vi går forbi det skumle. Jeg ville aldri brukt negativ forsterkning, for det fort gjør valpen/hunden ennå mer usikker. Korrigering er forbeholdt voksne som du vet er trygge på ditt og datt, men fjotter av en el anna grunn.

Skrevet

Tror jeg må henge meg på denne tråden.

Tispa mi på 14 mnd gjør det samme, bare når hun er løs da og ikke når hun er i bånd. Virker som om hun er mer usikker når hun blir "alene".

Jeg har bare sagt til henne at det går fint og bare gått forbi folk og da hopper hun liksom litt unna de som skal forbi oss.

Spennende å se hva slags svar som kommer!

Skrevet

Hvis du ikke har muligheten til å la henne undersøke og ufarliggjøre noe hun reagerer på, og hunden ikke er blokkert, da hadde jeg avledet og gått ring hvis det er nødvendig for å gjøre det lettere for hunden. Er hunden blokkert hadde jeg bare gått videre med hunden uten å gi noen respons, men straks rullegardinen er oppe, hadde jeg kjørt en positiv avledning da. Du skriver at hunden er ung, så trygghet/selvsikkerhet bygges forhåpentligvis med tiden og etter hvert som hunden blir mer erfaren. At hun får flere erfaringer i å undersøke og mestre situasjoner med ukjente gjenstander/situasjoner er nok smart. Bygge selvtillit, selvstendighet og gode erfaringer.

Skrevet

Tusen takk for svar. Vi går alltid bort på ting hun reagerer på hvis mulighet. Prøver å bygge opp selvtilliten hennes. Forhåpentligvis gjør erfarenhet henne mer selvsikker. Nitro er jo dønn rolig og ikke redd noen ting som helst, så det hjelper jo litt på med at han ikke henger seg på hennes reaksjoner. Ser at hun er mer usikker alene, så må nok gå mer ut alene ser det ut som. Spesielt i mørket.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...