Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabohunder


Anne Kari Vikan
 Share

Recommended Posts

Vi har en nabo som har skaftet seg ikke bare en hund,men 4 hunder og 4 forskjellige raser som ikke kan stå sammen. Disse hundene bjeffe hele tiden og når noen går forbi enten med eller uten hund er det det levenet...Den ene hunden står og bjeffer hele dagen,fra tili morgen. Dette begynner å bli plagsomt. Har selv hund som bjeffer av og til,men langt ifra som dette... Hva gjør jeg???Blir så lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som har skaftet seg ikke bare en hund,men 4 hunder og 4 forskjellige raser som ikke kan stå sammen. Disse hundene bjeffe hele tiden og når noen går forbi enten med eller uten hund er det det levenet...Den ene hunden står og bjeffer hele dagen,fra tili morgen. Dette begynner å bli plagsomt. Har selv hund som bjeffer av og til,men langt ifra som dette... Hva gjør jeg???Blir så lei.

Bor du i borettslag tar du kontakt med styre.

Ellers hadde jeg puttet en lapp i postkassen om man ikke vil gå på døren og dette plaget deg. En liten "vennlig" beskjed om at det høres veldig godt og håper du har mulighet til å trene slik at det demper seg. Med forståelse for at det kan ta noen uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke vil skrive et anonymt brev, fordi de da skjønner at det er dere, og du ikke vil ta det opp ansikt til ansikt, så er det jo ikke så mye mer du får gjort. Du kan kanskje klage til politiet, si ifra at det er mye bråk, dersom det er før sju om morgenen og etter ti-elleve om kvelden, men da får de jo igjen vite at det er noen som har klaget, selv om de ikke nødvendigvis får vite hvem. Og hvis det bor så få der at de vil finne det ut med et brev, så vil de sannsynligvis skjønne det om politiet tar kontakt og sier det har vært klaging på bråk fra hundene. Eventuelt Mattilsynet, men de har vel ikke rett til å gjøre noe med mindre det er snakk om dyrevelferden. Og igjen, da får også naboen vite at noen har klaget, selv om det er anonymt.

Så om du vil være anonym, har jeg egentlig ingen tips, hvis det bor så få oppi der at de skjønner det er dere uansett.

Mitt beste råd: Sett deg ned og skriv ned det du vil si på en pen måte, formuler deg hyggelig, at du har full forståelse for at det ikke er bare lett å få tilpasset hundeholdet med 4 hunder, men at bjeffingen er litt plagsom for dere. At du ikke mener på noen måte å skape dårlig nabostemning, men du vil gjerne si ifra slik at det kanskje kan gjøres noe med? Kanskje at du gjerne kan komme med tips til trening på å ikke bjeffe dersom de trenger det?

Skriv ned alt sammen, og la samboer eller en god venn få lese gjennom det for å se om du har formulert deg ok. Så går du gjennom det noen ganger, tar med deg lappen i lomma, og går bort til naboen og spør om det kan passe å snakke sammen litt. :) det er en høy terskel å klatre over, men det kan kanskje på sikt føre til et bedre naboskap! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om jeg vil være anonym da...

Det er jo ikke sikkert naboen din vet om at det er et problem en gang?

Vi opplevde for litt siden at naboen under oss plutselig leverte et brev til oss, om at det kom høye skarpe "smellelyder" i leiligheten, spesielt om kvelden/natta. Det viste seg at det var de gamle dørene våres som bråkte, fordi de er harde å lukke igjen. Hos oss høres det ikke noe høyt ut når vi lukker, så vi ante ikke at dette var noe problem for de under.

Naboen sa at de hadde ventet et år med å si i fra, fordi de hadde tenkt at vi kanskje skulle forstå det snart og slutte av oss selv...

Men hvordan kan vi slutte med noe som vi ikke vet er et problem? Det er jo ikke sånn at vi med vilje har bråket, tvert om er vi generelt veldig stille av oss. Etter naboen gav beskjed har vi selvsagt funnet en løsning på problemet.

Det samme gjelder deg. Du er nødt til å si i fra, hvis ikke blir det ikke endring. Du kan ikke forvent at andre skjønner at en bestemt ting er et problem for deg, dessverre.

Si i fra på en pen måte, det er eneste sjansen din for at det kan bli noe bedring. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...