Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en nabo som har skaftet seg ikke bare en hund,men 4 hunder og 4 forskjellige raser som ikke kan stå sammen. Disse hundene bjeffe hele tiden og når noen går forbi enten med eller uten hund er det det levenet...Den ene hunden står og bjeffer hele dagen,fra tili morgen. Dette begynner å bli plagsomt. Har selv hund som bjeffer av og til,men langt ifra som dette... Hva gjør jeg???Blir så lei.

Skrevet

Vi har en nabo som har skaftet seg ikke bare en hund,men 4 hunder og 4 forskjellige raser som ikke kan stå sammen. Disse hundene bjeffe hele tiden og når noen går forbi enten med eller uten hund er det det levenet...Den ene hunden står og bjeffer hele dagen,fra tili morgen. Dette begynner å bli plagsomt. Har selv hund som bjeffer av og til,men langt ifra som dette... Hva gjør jeg???Blir så lei.

Bor du i borettslag tar du kontakt med styre.

Ellers hadde jeg puttet en lapp i postkassen om man ikke vil gå på døren og dette plaget deg. En liten "vennlig" beskjed om at det høres veldig godt og håper du har mulighet til å trene slik at det demper seg. Med forståelse for at det kan ta noen uker.

Skrevet

Gå og ring på, og spør på en hyggelig måte om de kan gjøre noe med at hundene bråker hele tiden? At det er et problem for dere at de bjeffer hele dagen, og at dere forstår at det tar litt tid, men om de gjør noe med problemet?

  • Like 1
Skrevet

Hvis du ikke vil skrive et anonymt brev, fordi de da skjønner at det er dere, og du ikke vil ta det opp ansikt til ansikt, så er det jo ikke så mye mer du får gjort. Du kan kanskje klage til politiet, si ifra at det er mye bråk, dersom det er før sju om morgenen og etter ti-elleve om kvelden, men da får de jo igjen vite at det er noen som har klaget, selv om de ikke nødvendigvis får vite hvem. Og hvis det bor så få der at de vil finne det ut med et brev, så vil de sannsynligvis skjønne det om politiet tar kontakt og sier det har vært klaging på bråk fra hundene. Eventuelt Mattilsynet, men de har vel ikke rett til å gjøre noe med mindre det er snakk om dyrevelferden. Og igjen, da får også naboen vite at noen har klaget, selv om det er anonymt.

Så om du vil være anonym, har jeg egentlig ingen tips, hvis det bor så få oppi der at de skjønner det er dere uansett.

Mitt beste råd: Sett deg ned og skriv ned det du vil si på en pen måte, formuler deg hyggelig, at du har full forståelse for at det ikke er bare lett å få tilpasset hundeholdet med 4 hunder, men at bjeffingen er litt plagsom for dere. At du ikke mener på noen måte å skape dårlig nabostemning, men du vil gjerne si ifra slik at det kanskje kan gjøres noe med? Kanskje at du gjerne kan komme med tips til trening på å ikke bjeffe dersom de trenger det?

Skriv ned alt sammen, og la samboer eller en god venn få lese gjennom det for å se om du har formulert deg ok. Så går du gjennom det noen ganger, tar med deg lappen i lomma, og går bort til naboen og spør om det kan passe å snakke sammen litt. :) det er en høy terskel å klatre over, men det kan kanskje på sikt føre til et bedre naboskap! :)

Skrevet

Hva om jeg vil være anonym da...

Det er jo ikke sikkert naboen din vet om at det er et problem en gang?

Vi opplevde for litt siden at naboen under oss plutselig leverte et brev til oss, om at det kom høye skarpe "smellelyder" i leiligheten, spesielt om kvelden/natta. Det viste seg at det var de gamle dørene våres som bråkte, fordi de er harde å lukke igjen. Hos oss høres det ikke noe høyt ut når vi lukker, så vi ante ikke at dette var noe problem for de under.

Naboen sa at de hadde ventet et år med å si i fra, fordi de hadde tenkt at vi kanskje skulle forstå det snart og slutte av oss selv...

Men hvordan kan vi slutte med noe som vi ikke vet er et problem? Det er jo ikke sånn at vi med vilje har bråket, tvert om er vi generelt veldig stille av oss. Etter naboen gav beskjed har vi selvsagt funnet en løsning på problemet.

Det samme gjelder deg. Du er nødt til å si i fra, hvis ikke blir det ikke endring. Du kan ikke forvent at andre skjønner at en bestemt ting er et problem for deg, dessverre.

Si i fra på en pen måte, det er eneste sjansen din for at det kan bli noe bedring. :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...