Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden angriper en annen hund mens vennen din passer den


Recommended Posts

Skrevet

Ukens dilemma hos Adresseavisen var såpass interessant at jeg gjerne vil høre litt utdypede synspunkter. De stiller altså spørsmålet:

En venn passer hunden din, men går ikke med den i bånd slik du maste om. Hunden angriper og skader en annen hund, og du får en høy veterinær-regning. Ber du vennen betale?

Hittil har 82% svart at de ville bedt vennen sin betale, hva ville dere gjort, og hvorfor?

  • Like 1
Skrevet

Så lenge jeg har gitt tilstrekkelig info og retningslinjer så hadde jeg bedt de punge ut, ja. Hadde jeg derimot bare levert bikkja og stukket av, de måtte prøve og feile så hadde jeg tatt det på min kappe, men her står det jo at man har presisert at bikkja skal gå i bånd og de driter i det, det skal ikke gå utover min pengebok altså. De hadde nok også fått en kraftig beskjed om hvor uakseptabelt det er (hva om jeg hadde kommet hjem til avlivingsbegjær?), retningslinjer blir gitt av en grunn.

  • Like 2
Skrevet

Vi har hatt en sånn hund og hun ble aldri passet av andre. Om tullingbikkja går i bånd, kan den likevel angripe andre som ikke går i bånd og vimer bortom.

Skrevet

Jeg hadde nok bitt ihop og betalt,med mindre den andre tilbød seg. Min hund mitt ansvar og som regel er man klar over at hunden er kapabel til å gjøre noe sånt.

Red: hadde den vært på kennel og noe sånt hadde skjedd på tross av instrukser så tror jeg jeg hadde trøblet litt,men ikke ovenfor en kamerat som tross alt gjør meg en tjeneste.

  • Like 2
Skrevet

Om det hadde skjedd meg så hadde jeg syntes at vennene mine hadde hatt ansvar for å betale dersom jeg hadde presisert at hunden MÅTTE gå i bånd. Men tror det hadde vært vanskelig for meg å be om det. Hadde det vært jeg som passet en hund og ikke fulgte anvisningene til eierne tror jeg at jeg hadde tilbudt meg å betale.

Skrevet

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Skrevet

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Skrevet

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Nei, ikke for min del, hadde jeg sett for meg noe i nerheten av at det mennesket jeg setter igjen hunden til med forklaringer om hvordan og hvorfor til langt oppetter øra ikke har tenkt til og gjøre som det fikk beskjed om så havner aldri hunden min i nerheten av det mennesket på egen hånd. Og jeg har hatt "aggressiv" hund, og nei, det var ikke mange som fikk passe han, selv om han aldri ville skadet noen. Så viss noen av mine gjør noe slikt med min hund så blir jeg forbannet. Både fordi jeg stolte på dem og fordi jeg har gitt klar beskjed om ALT på forhånd, både hvordan og HVORFOR. Viss de da alikevell velger og slippe min aggressive hund etter og ha samtykket til og passe han og ta vare på han så får de jaggu betale for slik dumskap også, og for og gjenta, uhell regnes ikke, de tar jeg gjerne fullt ansvar for.

Edit: Joda, det er en tjeneste og passe hund (for eksempel), men hvilken tjeneste er det om man ikke kan slappe av på ferien og stole på at folk er seriøse og tar ansvar? Tar de først på seg et ansvar så får man stå for det, ellers kan man si nei før man sitter der. Evnt si fra da om det skulle vise seg under veis at ansvaret blir for stort så får man løst det på en allright måte. Det finnes ingen unnskyldning for og ikke ta ansvar når man er voksen.

Guest Gråtass
Skrevet

Da jeg hadde en aggressiv hund reiste jeg bort en gang- da sto hunden på kennel. En langt billigere og tryggere løsning enn å basere seg på upålitelige venner.. Så nei jeg ville ikke forventet at passehjelpen betalte for at jeg var kørka!

Skrevet

Hvis jeg på forhånd hadde understreket at hunden er aggressiv og derfor MÅ gå i bånd, og denne vennen likevel valgte å slippe den løs, så hadde jeg blitt rimelig forbannet over å bli presentert for en veterinærregning, ja. Jeg hadde forlangt at denne vennen i det minste delte regningen med meg, og ikke bare overlatt til meg å betale for dennes skjødesløshet. Ja, det er min hund, men jeg hadde sagt i fra om forholdsreglene og det er det. Sier man da ja til å passe en hund likevel, så påtar man seg også en del av ansvaret for hva som vil skje mens hunden er i dine hender.

Skrevet

Først var jeg skråsikker på at jeg hadde latt vennen betale. Men på en annen side, så synes jeg at det er vel litt i overkant å levere fra seg en hund som man vet vil kveste andre hunder om muligheten er der. Det kan skje i bånd også tross alt, med at andre løse hunder kommer bort til den.

Så jeg er vel kanskje litt på delt ansvar her, men litt usikker... Eier er tross alt kørka nok til å leve fra seg en hund av den typen til noen som ikke er hundevant nok til å takle det, og vennen er kørka nok til å ikke følge instrukser.

Skrevet

Dette er min største skrekk at skal skje med BC'en jeg har.

Jeg hadde nok gitt klar beskjed om at hunden ikke kunne slippes løs. Hadde det hent så er det ikke så veldig mye å gjøre med det. Ganske sikker på at jeg hadde tatt utgiftene hvis det hadde vært skader som min hund hadde forårsaket. Selv om det var et annet menneske som hadde ansvar for han i det øyeblikket det hente.

Skrevet

Dersom hundepasseren har fått inngående info om at hunden ikke må gå løs og ikke får lov til å komme i nærheten av andre hunder fordi den er aggressiv og hundepasseren ikke følger opp dette = hundepasseren bør betale syns jeg.

Er det tvil om hvorvidt hundepasseren har fått god nok info på forhånd, bør eier betale syns jeg.

Forøvrig hadde nok også jeg heller satt en "typisk aggressiv" hund på kennel dersom jeg ikke var 100% sikker på at hundepasseren var "godt nok egnet" selv om jeg ikke er så stor fan av kenneler.

Skrevet

Mange har vel brent seg på gi ansvar til upålitelige folk, og dyrt kan det sikkert bli.

Dette minner på meg at gode hundepassere er gull verdt!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...