"Å gå tur suger " - Amigo 15 uker

[Amig0]

Amigo på 15 uker hater virkelig å gå ut, spesielt på tur. De gangene han går ut frivillig er når han må skikkelig på do, og de gangene han er flink på tur er når vi skal på hundejordet (som vi har vært på to ganger). Hvordan får jeg han med på tur? Han er ikke villig i det hele tatt..

[lucy]

Går du alltid hjemmefra, eller kjører du og går tur andre steder? Kan være en ide og begynne turen et stykke hjemmefra om du har mulighet til det?

[Amig0]

Nei, jeg går ikke alltid hjemmefra. Når vi skal til Lillestrøm, kjører vi. Jeg har mulighet til å begynne et stykke hjemmefra.

Det skal forresten sies at jeg har prøvd mye å få han med på tur, gitt han godbiter underveis (som har funket en liten periode, før det sa stopp) og nå nekter han helt og bare setter /legger seg ned.

[Kaja]

Dra i skogen, slipp han løs å gå. Ikke gjør så mye ut av det, plutselig løsner det:)

[Amig0]

Ok, takk

[Guest Michellus]

Er jeg dust om jeg tenker: Ikke gjøre mye fuss ut av det, men bare dra med deg valpen videre og gå?

Det er en ting jeg har lært meg nå etter et par år med belger. Fusser de med noe, så bare går jeg videre.

[Guest Belgerpia]

Jeg tenker at man må gjøre dette morsomt for valpen, finn en nabo med hund og gå tur sammen med - eller finn andre i nærheten med hund som du kan gå tur med. Og gå sammen med andre konsekvent en periode til valpen selv finner ut at tur er gøy.

[MiO]

Jeg ville bare gått videre, jeg. Dratt litt i båndet og bare gått videre med litt kort oppmuntring. "Kom så". Bare vist valpen at "dette er det vi gjør når vi er ute og går i bånd, vi GÅR". De kommer etter

Tror kanskje valpen din synes verden er en smule skummel og mange lukter og inntrykk ennå...? Noen valper liker f.eks. ikke gjøre fra seg langt hjemmefra frem til en viss alder, pga alle luktene fra andre hunder. Min ene hund gjorde ikke fra seg andre steder enn i hagen vår før hun var et år gammel! Hun nektet bare å gjøre fra seg på tur, virket ikke som hun våget. Det løsnet imidlertid etterhvert, først våget hun å tisse en gang, så en gang til en annen gang og til slutt tisset hun hver gang vi gikk tur. Det tok mer tid før hun også bæsjet på tur.

Hunden din kanskje har noe lignende? At den føler seg litt utrygg ute i verden? Har du vært flink å sosialisere den de ukene du har hatt den? Hvor lenge har du eid den? Du skriver den er femten uker, men har du hatt den siden den var åtte uker? Hvordan har du gått frem under sosialiseringen i det daglige?

[VildeJ]

Ikke glem at det bare er en liten valp da, som får masse nye inntrykk som hjernen må plassere. Jeg gjorde det samme med min valp. Når vi prøvde å gå lenger enn der hun pleide å tisse, så gikk vi noen meter og hun satt seg ned og nektet å gå. Og etter jeg lokka, løp, dro i båndet osv så gikk vi noen meter til. Det endte som regel med at jeg bærte hun et stykke bare så hun skulle lære seg å være ute og høre nye lyder osv, for å så gå hjem.

Så lærte jeg på valpekurs at når de setter seg ned og nekter å gå(når de er små selvfølgelig) så har det rett og slett blitt litt mye og de må sett seg ned for å prosessere alle inntrykkene. Dette lærte jeg selvfølgelig etter det hadde løsnet for oss og hun ble litt større.

En så liten valp trenger jo uansett ingen særlig tur, holder lenge med å feks ta den med(bære den eller kjøre bil) til parken og sette seg på en benk og se på livet eller ta en tur med bussen til byen og hjem igjen

Turgåinga løsner før du vet ordet at det, det viktigste nå er uansett å ta den med på nye steder, med nye lukter og nye lyder osv

[Malamuten]

Første bud for meg er og ikke dille med det, og ikke gå er ikke noe alternativ, MEN det skal selvfølgelig luftes på valpevis i starten, men og ikke gå er ikke noe alternativ. Jeg bruker ikke skjenn og ikke lokking, jeg legger press i båndet når valpen ikke går (om vi går i bånd) og slipper opp presset med en gang den rører på seg eller jeg slipper båndet på bakken og går videre alene (da kommer de som regel etter). Har man mulighet til og slippe valpen så har jeg de alltid løse jeg, så går jeg også kommer de etter før eller siden (som regel), men jeg løper ikke av gårde, de får tid til både lek og utforsking.

Utover det så tar jeg selvfølgelig hensyn til at det er en valp, og hvilken type individ denne valpen er og legger opp turen deretter, både lengde og innhold.

[SiriEveline]

Jeg hadde litt sånne diller de første ukene med valpen min. Knipset på langline og bare gikk videre og fikk noen turer der jeg kjørte ganske øde til og slapp han helt løs. Selvom han kunne bli sittende så fulgte han tilslutt med når jeg begynte å komme ut av syne.

Det ble en sakte men sikkert bedring. Men jeg fikk en magisk forandring etter å ha gått sammen med ei venninne og hennes hund, da løsnet det lynraskt og jeg har nå en 15 uker gammel valp som digger tur.

[ingvildoline]

Gjort som de fleste over her; lagt press i båndet og rost når han kommer etter. Gikk kjempekort i starten, "tur" var liksom å gå til postkassen, kikke på verden, og gå inn igjen. Å gå tur og å gå i bånd kommer uten at man merker det tror jeg, plutselig hadde jeg valp som gikk på tur som bare det. Nå er han litt over tre mnd. og i dag gikk vi tre km. med happy valp som snuste på det meste men gikk kjempefint.

Edit for å legge til: Kanskje man kan få raskere progresjon dersom man utsetter valpen for flere forskjellige miljøer. Jeg er avhengig av at hunden kan bli med både hit og dit, så fra han var ni uker måtte han bare henge med. Fly, buss, bil, bybane, bytter i sentrum osv. Jeg kunne ikke vente på at han skulle "tenke seg ferdig" hele tiden så da dro jeg han enten bestemt med meg eller bar han. Nå for tiden er det ikke noen steder hvor han ikke går etter meg (om enn noe treigt her og der).

Men det gjelder å skynde seg langsomt med disse små.

[Amig0]

Jeg roser han masse når vi går. Han går, som sagt, veldig fint når vi går til hundejordet i Lillestrøm (også uten bånd), og får masse ros. Eneste forskjellen med å gå hjemme og på vei til hundejordet er miljøet. Jeg bor i et boligfelt, men det er veldig stille her også. Han er trent opp i Oslo, men var vanskelig å gå tur med da også, selv i parkene. Jeg har hatt han siden han var 8 uker og han er sosialisert MYE. Vi har vært mange ganger i forskjellige hundeparker, i vanlige parker og på treff med egen rase. Vi har vært i mange forskjellige og "utfordrende" miljøer (kjørt tog, buss, t-bane, trikk, bil, vært på kafè, i parken m.m) og da legger han seg som regel bare ned til å sove, med mindre han vil se litt rundt.

Jeg er ikke like whipped som jeg kanskje fremstår. Jeg går videre når han setter seg ned, men det kommer til et punkt hvor du blir lei av å gå tur når valpen setter seg ned. Kan kjenner miljøet rundt ganske godt, for vi er jo ute mange ganger i løpet av en dag, og første kvelden da vi fikk Max , den andre valpen, så gikk Amigo kjempe lett rundt om i gatene. Max er en alaska husky og elsker å gå, og er alltid med på tur, men Amigo får ikke den motivasjonen av han.

Amigo er en amerikansk bulldog. Han er ellers veldig tøff, og vil hilse på alt og alle. Barn er det han elsker mest i verden, foruten søvn

[Elisabeth00]

Du har ikke mulighet til å ta han med et sted han ikke kan løpe hjem. Så har du han løs, og bare begynner å gå. Det gjorde vi med whippeten her. Hadde henne løs, og dersom hun satt seg ned fordi hun ikke ville gå, så bare gikk vi. Etterhvert fulgte hun etter, og da gjorde vi gjerne litt stas på det, lekte, gav godbiter, roste, osv.

Vi kunne ikke gjøre det hjemme/i nærheten av hus, for da løp hun bare til første nærmeste dør hun fant

[Renate A]

Bare ikke gjør samme feil som ei venninne av meg.

Hun tok med hunden i bilen og kjørte bort til et mer spennende sted, fordi hunden syntes ikke noe om å gå i nærmiljøet hjemme.

Etterhvert ble det et problem når de faktisk MÅTTE gå i nærområdet, hunden nektet å gå på tur og var vanskelig å få til å være med.

Når den først ble med så gikk den kjempe surt med og gadd ikke å gjøre noe, hunden så skikkelig ulykkelig ut.

Bare et tips fra meg så du ikke bommer på det samme som venninnen min )

[Alvira]

Hvis det er noen trøst så har jeg akkurat samme problem Arthur liker ikke å gå tur, og hvis det regner så HATER han det. Nå går vi veldig lite tur enda da, han er bare 14 uker. Men et par ganger i uken er han med meg på skolen, og da må vi ta Bybanen. Det er ca 400 meter å gå til stoppet, men det kan ta laaaaaaaaaaang tid. Han streiker titt og ofte og er sta som et helevette, genene sine tro:) Det jeg gjør er å mane frem all tålmodighet som finnes i hele verden, legge press på båndet når han streiker og slippe opp når han beveger seg. Jeg roser masse når han går og har gått en liten stund. Jeg passer litt på å ikke rose med en gang han beveger seg, da jeg vil unngå en mulig assosiasjon mellom "streik så bevegelse = ros".

Nå har vi holdt på sånn i noen uker og jeg ser fremgang! Jeg tenker at med sånne valper så er det nødvendigvis ingen quick fix som gjelder, men tålmodighet i tonnevis Jeg velger å tenke at slike prøvelser gjør meg til et bedre menneske, spesielt når vi står der, i øspøs regn og kommer altfor sent på skolen...

Så mitt råd er, ha masse tålmodighet, legg press på båndet når han streiker, ros når han går og ikke lag masse stress av det. I tillegg er det jo lurt å gjøre tur til noe gøy, feks løpe i skogen, gå med andre hunder osv.

Masse lykke til! Og heldige du som har en nydelig amerikansk bulldog! Du må lage egen tråd til voffsene dine, vi vil ha BILDER i massevis!!

[Martine]

Jeg roser han masse når vi går. Han går, som sagt, veldig fint når vi går til hundejordet i Lillestrøm (også uten bånd), og får masse ros. Eneste forskjellen med å gå hjemme og på vei til hundejordet er miljøet. Jeg bor i et boligfelt, men det er veldig stille her også. Han er trent opp i Oslo, men var vanskelig å gå tur med da også, selv i parkene. Jeg har hatt han siden han var 8 uker og han er sosialisert MYE. Vi har vært mange ganger i forskjellige hundeparker, i vanlige parker og på treff med egen rase. Vi har vært i mange forskjellige og "utfordrende" miljøer (kjørt tog, buss, t-bane, trikk, bil, vært på kafè, i parken m.m) og da legger han seg som regel bare ned til å sove, med mindre han vil se litt rundt.

Jeg er ikke like whipped som jeg kanskje fremstår. Jeg går videre når han setter seg ned, men det kommer til et punkt hvor du blir lei av å gå tur når valpen setter seg ned. Kan kjenner miljøet rundt ganske godt, for vi er jo ute mange ganger i løpet av en dag, og første kvelden da vi fikk Max , den andre valpen, så gikk Amigo kjempe lett rundt om i gatene. Max er en alaska husky og elsker å gå, og er alltid med på tur, men Amigo får ikke den motivasjonen av han.

Amigo er en amerikansk bulldog. Han er ellers veldig tøff, og vil hilse på alt og alle. Barn er det han elsker mest i verden, foruten søvn

Har dere fått en valp til? Håper turgåingen løsner snart

[Amig0]

Har dere fått en valp til? Håper turgåingen løsner snart

Ja =D

[MissHeike]

Og gå tur sugde i begynnelsen her også, vi var mye bare rundt husveggen i begynnelsen. Plutselig løsna det og nå syns valpis det er kjeeeempe gøy å gå tur, svinser og snuser og har det gøy, langs vei, på fortau, natursti og fjell

Han er 13 uker gammel Er de 2 siste ukene at turgåinga har kommet på gli. Nå tørr han være ute å gå i mørket også Håper turgåingen løsner hos dere også snart Min erfaring var i alle fall at det bare skjedde plutselig.

[Amig0]

Vil bare meddele at Amigo har vært kjempeflink å vært med på lang tur i dag Begynte hjemme, dro litt i begynnelsen, men det lettet etterhvert