Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet oppdrettere


Snoffe
 Share

Recommended Posts

Nå er det noen av dere her inne som har fått meg til å virkelig vurdere Whippet som den hunderasen jeg bør skaffe meg neste gang. Jeg har da brukt noen timer på nettet og lest om disse flotte dyrene og lett etter oppdrettere som virker profesjonelle og avler på sunne og friske hunder på alle mulige måter.

Det jeg til min store irritasjon og forundring finner er oppdrettere (kommer ikke til å nevne noen navn) som det ser ut til at ikke bryr seg i det hele tatt om innavl. De bruker hunder som er så mye som halv søsken i avl.

Det syntes jeg er fryktelig useriøst, og det gjør meg som er ukjent med rasen usikker på om dette er noe som forekomme ofte?

Så hvordan er dette med avlen på Whippeten? Er det mange useriøse oppdretter rundt om kring i landet? Jeg er ikke så veldig interessert i å dra utenfor Norges grenser for å få fatt i valp, men er det noe jeg bør vurdere?

Og hvor mye vektlegges det i raseklubben på å ha sunne, friske, liten innavls grad på hundene?

Det viktigste for meg er å gjøre alt i min makt for å få en frisk hund, mentalt og fysisk.

Kommer etterhvert til å sende litt mailer rundt om kring å få høre fra klubben og oppdretter, men velger å forhøre meg litt frem her først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger ikke så veldig godt med på rasen, men er noe kritisk til den økende populariteten og de mange nye oppdretterne som dukker opp overalt. Er usikker på om det er til rasens beste at det er så mange kull som det er nå.

Jeg kan tipse deg om oppdrettere jeg kjenner og stoler på, om du er interessert. Kan sende PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger ikke så veldig godt med på rasen, men er noe kritisk til den økende populariteten og de mange nye oppdretterne som dukker opp overalt. Er usikker på om det er til rasens beste at det er så mange kull som det er nå.

Jeg kan tipse deg om oppdrettere jeg kjenner og stoler på, om du er interessert. Kan sende PM.

Det hadde vært veldig flott :)

er lett for å gå seg vil i jungelen av oppdrettere og hunder der ute. Og med tanke på hvor viktig det er for meg å få en hund som fungerer optimalt så er det jo også (mener jeg da) viktig å finne oppdrettere som er ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvordan det er i Norge nå, men tradisjonelt har ganske tett linje- og innavl vært noe brukt, ja. Nå er det vel gjort studier som viser at whippeten likevel har forholdsvis stor genetisk variasjon, noe som kan tyde på en ganske variert bakgrunn. Derfor har den nok til en viss grad vært spart for en del av de problemene slik avl kan medføre i en populasjon som i utgangspunktet er mindre. Det betyr selvsagt ikke at man trenger å støtte slik avl.

Blant svenske oppdretter har det lenge vært fokus på innavl, og på Svenska whippetklubbens hjemmesider oppgis alle annonserte kull med innavlsgrad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er super fornøyd med oppdretteren min og ikke minst med min Whippet :) Hun driver et lite oppdrett og legger mer vekt på helse, gemytt og bruksegenskaper enn rene utstillingsresultater. Jeg aner ikke om hun har noen kullplaner, men her er ihvertfall en link til bloggen hennes, Kennel Elisjeba.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Personlig så vil jeg unngå mye innavl på den hunden jeg en gang skal ha (håper det blir om 1 års tid :ahappy: ). Har sett hvordan hunder kan bli med mye innavl, på en annen rase men likevel. Har sett at de er mye dårlig i magen, det mentale er ikke som det bør være og andre små ting som jeg vil prøve å unngå så godt det lar seg gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg forsåvidt ikke har skrevet noe negativt i PM jeg har sendt, men kun nevnt oppdrettere jeg har tro på og stoler på, så kan jeg vel nevne de her: Courtborne (som jeg selv har fra), Mjóhundr (unge og ferske, men skikkelig hyggelige folk, virker fornuftige om avl, har mål om funksjonelt gode hunder), Utzon (kjenner de ikke personlig, andre her kan nok anbefale de "mer"), og Replica (kjenner flere hunder fra de, og har bare gode erfaringer). Men det spørs jo litt hva man er ute etter, osv. Det er noe variasjon i rasen, størrelse osv.

Whippet Archive er også et godt redskap. Her finner man innavlsgrad på alle kull (er man ikke registrert der, ville jeg tatt det som et dårlig tegn).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på Kennel Courtborne. Fantastiske hunder, folk og oppdrett. Tommel opp for et herlig oppdrett som fokuserer på det som er viktig. Jeg har brukt deres hannhunder i mitt avlsarbeid, og har i tillegg vært så heldig å få kjøpe en valp fra dem.

Ellers må jeg også skryte av vår andre oppdretter, Kennel Emprezy. Samme visa her, fantastiske folk med stor kunnskap på rasen. Vi har to tisper fra dem, og kunne ikke vært mer fornøyd. Vi har fått flotte, stødige og trivelige familiehunder som dessuten har gjort det godt på utstilling.

Vi har fått uendelig mye hjelp fra både Emprezy og Courtborne, og hadde ikke vært i nærheten av så langt uten deres tålmodighet, veiledning og kunnskap. :)

Og ja, det finnes endel rar avl på rasen dessverre, som de fleste andre. Men det er også viktig å huske på at Norge har veldig flotte eksemplarer av rasen, og mange geniuint interesserte oppdrettere som legger det viktigste i fokus, og det er ikke å å få ei bikkje som kan løpe fine venstresvinger.Det finnes også mange gode oppdrettere i både Sverige og Finland, men personlig har jeg ingen problemer med å kjøpe Whippeter i Norge, nettopp fordi mange er vanvittig bra.

Som Marjan nevner er Whippetarkivet en god plass å begynne. Men selv "dårlige" kan havne der, det er ingen hokus-pokus å legge til valpene/hundene sine der. Men der finner du uansett en hel masse info.

Er man helt grønn er det kjekt å få erfaringer, jeg har møtt oppdrettere som lover gull og grønne skoger, er flink til å snakke for seg, og uansett hvor mye dritt og løgner de kan få til bare på en setning de lirer fra seg kan høres helt fornuftig ut for noen som er fersk på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, for flott svar Alzenas :)

Har tenkt meg en tur på Dogs4all så håper jeg får møtt noen med whippet.

Heldigvis har jeg god tid på meg til å finne en oppdretter som jeg liker og forhåpentligvis får jeg møte noen individer av rasen.

Det er nettopp det jeg vil prøve å unngå, det du nevner iforhold til de som er flink å snakke for seg men som jeg kanskje liker "verdiene" hos.

Jeg vil finne en oppdretter som er genuint interessert i rasen, valpene og "kundene". Sånn at jeg kan føle at det er mulig å ta kontakt hvis jeg lurer på noe.

Og så begynner jeg å falle veldig for disse nydelige Myndene :wub: Neste sånn at jeg ønsker at et år skal gå litt fortere, kanskje et år er nå til våren :icon_confused: nei, må være streng med meg selv :P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, for flott svar Alzenas :)

Har tenkt meg en tur på Dogs4all så håper jeg får møtt noen med whippet.

Heldigvis har jeg god tid på meg til å finne en oppdretter som jeg liker og forhåpentligvis får jeg møte noen individer av rasen.

Det er nettopp det jeg vil prøve å unngå, det du nevner iforhold til de som er flink å snakke for seg men som jeg kanskje liker "verdiene" hos.

Jeg vil finne en oppdretter som er genuint interessert i rasen, valpene og "kundene". Sånn at jeg kan føle at det er mulig å ta kontakt hvis jeg lurer på noe.

Og så begynner jeg å falle veldig for disse nydelige Myndene :wub: Neste sånn at jeg ønsker at et år skal gå litt fortere, kanskje et år er nå til våren :icon_confused: nei, må være streng med meg selv :P hehe

Bare glad for å kunne hjelpe! Du møter garantert på endel på Dogs4all :)

Om det er snakk om til neste år så har du god tid ja, har du Facebook finnes det også en rekke både norske, og utenlandske sider for Whippeteiere (Whippetutvalget Norge - Denne gruppa er hemmelig av en eller annen merkelig grunn, ønsker du å være medlem kan jeg legge deg til. Bare send navn på PM) Mynder i Nord, Whippet Community, Whippet Appreciation Society ++

De oppdretterne jeg nevnte lenger opp er folk man fint kan spørre om det er noe man lurer på, og det skulle bare mangle at de ønsker å holde kontakten i en eller annen grad. Jeg ser på kontakt og oppfølging som en selvfølge for mine valper, og valpekjøpere - Noe de aller fleste gjør. eller iallefall bør gjøre. Så har de ofte en åpen eller lukket gruppe på FB hvor de samler alle eierne fra kullene sine, noe jeg syns er kjempetrivelig. Lett å følge med på hvordan det går med søsknene, og valper fra egne kull.

Mynder generelt er herlige ja, jeg ble bitt av basillen til de grader. En ble til to, to ble til tre, tre til fire... Noe som er veeeeldig vanlig for Whippet eiere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har whippet fra Replica og er veldig fornøyd med både hund og oppdretter. Thale avler fornuftig, hundene er friske og pene, pluss hun er helt åpen på rasens gode og mindre gode sider. (De som sier whippet er for alle, perfekt og helt frisk juger nemlig;-))

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...