Gå til innhold
Hundesonen.no

SeaWorld avsløres i dokumentaren Blackfish


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hjerteskjærende...

http://www.miraclemarchforlolita.com/

"Lolita has been enslaved for forty four years, and has been forced to perform three shows a day, every day while living in the most decrepit whale enclosure in North America. Her tank does not meet the requirements specified in the Animal Welfare Act for a captive Orca; she is longer than her tank is deep! These regulations have been ignored and still her torture goes on. She calls out to her family everyday and night. When she is not being forced to do a show, she floats listlessly at the surface of her tank or swims in tiny, endless circles.

Her Mother is believed to still be alive and swimming freely in the Puget Sound where Lolita was captured and brutally stripped from her family. Her endangered extended family resides there as well.

Lolita is healthy and is a perfect candidate for re-entry back into the Ocean.

Palace Entertainment, the entity that owns her and 74 other venues within the country, has the power to release her back to her family. They have an opportunity to be heroes to Lolita and her millions of supporters!

untitled%20(4)-1.png

DSC00447_web.jpg

Spekkhoggere i Lofoten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 425
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg prøvd å holde meg unna denne tråden, men klarer ikke mer. Jeg er overlykkelig over at det er blitt mer fokus på hvordan det er å ha hval i fangenskap. Det kan ikke sammenliknes med de b

@Cams; Delfiner, herunder også spekkhuggere er høyst intelligente og sosiale dyr som lever i familigrupper( de fleste arter) . Jeg må si jeg er svært interessert i å lese en forklaring på hvordan man

I dyrebutikken jeg jobber i, selger vi ikke gullfisk til bolle. Fordi det er for lite plass. Forstår ikke at det skal være noe mer riktig å putte et mye mye myye større dyr med myye mer komplekst sosi

Posted Images

Nå blir det bygget dobbelt så store områder for spekkhoggerne, i San Diego skal det være ferdig om tre-års tid.

Hvorfor skal hvalene flytte på seg 120 mil om dagen hvis grunnen til hvorfor de gjør det er for å finne mat, og mat får de jo daglig hos SW?

"As with most marine mammals, their movements are determined by their food source. For the Southern Residents, this means following the salmon returning to the Fraser River in British Columbia every summer. In the winter, when Chinook salmon are less abundant, they must expand their range to find food."

http://www.whaleresearch.com/#!orca-questions/cw9q

De få grunnene til hvorfor dyr migrerer og flytter på seg over store avstander er tre ting: Mat, parring eller finne mildere klima. Ville gnuene i Serengeti ha migrert 1600km hvis det var konstant tilgang på mat? Ville monark-sommerfuglen skippet turen på 4800km fra USA til Mexico hvis det hadde vært varmt nok i USA for at den kunne overvintret?

Dette er som å si at vi trenger ikke trene eller gå tur med hundene våre. Hundedyr i det fri beveger seg jo for å finne mat og partnere. Det trenger de ikke som kjæledyr, så hvorfor skal vi gå tur med dem? Hvorfor er det vits å trene dem fysisk og mentalt, de trenger jo bare mat? Vi kan jo bare stenge dem inne på et rom og gå og kose med dem og mate dem når det trengs og passer oss, er vel ikke vits å styre så mye mer enn det.

:hmm:

Ser du hvor jeg vil hen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere grusomme nyheter. I 2012 ble en hunn-hval fanget utenfor Russland, i 2013 ble en hann-hval fanget på samme sted. Disse har vært holdt i et midlertidig basseng siden den gang, et sted i Moskva.

http://www.onegreenplanet.org/animalsandnature/the-fate-of-russias-two-captive-orcas-is-starting-to-look-a-lot-like-seaworld/

10374525_843667048989039_456550362689284

10407086_843667212322356_607770923501401

"The aquarium facility where the orcas will be sent is still under construction. The completion of the aquarium facility may be extended all the way to 2015. When the facility is completed, Narnia and her male companion will be trained to perform in shows at the exhibition center.

“It appears that they [VDNKh] are enamored with the SeaWorld approach so I would expect loud music, the usual jumping through hoops and other circus-type routines,” says Hoyt, but it appears the center’s admiration with SeaWorld does not end there.

“The VDNKh people are impressed with SeaWorld’s breeding program according to public comments, so they will probably try to encourage the orcas to breed.”

Living in a small tank that measures 65 meters in length outfitted with a divider for this indefinite period of time is incredibly distressing for an animal that is as mentally and social complex as an orca. In Russia, there are no laws to protect these animals. In fact, after animal rights groups finally convinced authorities to inspect the VDNHk facility after hearing the cries of the whales inside, it was deemed that there was “nothing wrong” with the conditions the whales were being kept in.

The VDNKh exhibition center will only display Narnia and the male orca if they stand to make a profit. By spreading the word about the plight of these two orcas who have been trapped, swimming in circles and making themselves deaf, we can help put an end to their suffering and the future suffering of so many more."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er som å si at vi trenger ikke trene eller gå tur med hundene våre. Hundedyr i det fri beveger seg jo for å finne mat og partnere. Det trenger de ikke som kjæledyr, så hvorfor skal vi gå tur med dem? Hvorfor er det vits å trene dem fysisk og mentalt, de trenger jo bare mat? Vi kan jo bare stenge dem inne på et rom og gå og kose med dem og mate dem når det trengs og passer oss, er vel ikke vits å styre så mye mer enn det.

:hmm:

Ser du hvor jeg vil hen?

Et av de større hundematmerkene produserer mat for "indoor dogs", så for enkelte hunder er nok dette realiteten siden det faktisk finner et FOR beregnet på de..

Er innom denne tråden inn i mellom, ender alltid opp med tårer i øynene. Stakkar dyr :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helga har jeg vært hjemme i Tromsø. De siste 2-3 årene har silda trukket inn i fjordene rundt Tromsø, i stedet for Tysfjord slik den har gjort tidligere år (90-tallet, 2000-tallet). Jeg har mange ganger forsøkt å "rekke" hvalene og silda, men etter flyttinga har det ikke bare vært å planlegge flyturer på 3 timer og helgefri med sildestimenes bevegelser.

Tilfeldighetene råder, med andre ord.

Som en bakenforliggende historie skal det sies at jeg mange ganger i mitt liv har vært NÆRME ved å se hval. Jeg har sett knølhval på ca 1 km avstand som en liten svart flekk som duvet opp og ned i havet før den forsvant helt. Jeg har sett en flokk hvithval (beluga) svømme fritt i Billefjorden på Svalbard, de var ganske nært - men ikke nært nok til at man følte deres tilstedeværelse. Jeg har vært på flere hvalsafarier etter spekkhoggere, men pga sildas ustabile bevegelser de siste årene jeg bodde i nord så så vi aldri noe hval.

Men denne helga ble det full klaff. Vi kjørte knappe 10 minutter ut av Tromsø by, og havet KOKTE. Det var knølhval og spekkhoggere overalt. Helt inntil fjæra nesten, for det er brådjupt i fjorden. Det var fiskebåter som ikke en gang trengte å slosst om fisken med hvalene. Alle holdt på side om side. Knølhvalene fråtset i mat, man kunne se de store kjeftene gulpe i seg fisk, man kunne se 3-4 stk "opptre" sammen i helt synkrondans med sveiver ("armene" til hvalene) over havet, synkrondykk med 3 haler i været på linje - og ikke minst... Når en av mine livs store drømmer ble oppfylt. En ungkalv tok sats og hoppet ut av vannet! Vi var en HAUG med folk som stod å så på i fjæra, og ALLE gispet, jublet og klappet. Det var helt surrealistisk. Barna hylte og lo. Naturen gav så meget av seg selv. Vi kunne høre hvalene puste... Utblåsningene ble tatt med vinden mot oss. Det luktet hav, hval... Lyden av plask, hvalpust og sild som hoppet på havet gjorde folket helt stille mellom høydepunktene. Vi holdt pusten. Ville ikke miste noen øyeblikk av det som utfoldet seg foran oss.

Der stod jeg, og fikk tårer i øynene av det hele. Det ble bare rent for meget. I bakgrunnen av dette utrolig nærme showet til knølhvalene, kunne man se høye, svarte finner bevege seg raskt i bakgrunnen. Spekkhoggerne holdt seg lenger uti fjorden, men var utvilsomt ute etter samme matfatet.

Her har man underholdning. Dette er det barna lærer av. Foreldrene hoiet og jublet, barna ble helt med. Foreldrene forklarte barna om hva bevegelsene betydde, hvordan de kommuniserer med å slå sveivene i havet, hvordan de spiser mat og hvorfor de opptrer i flokk. Dette LÆRER barna av. Hvorfor er hvalene i fjorden? Hva er sild? Hvordan fungerer økosystemet?

Seaworld virker som et absurdteater når man tar i betraktning hva naturen gir helt selv. Man trenger ikke noen i bur, de GIR HELT GRATIS hvis man lar naturen få en sjanse. Barna lærer INGEN TING av å se en hval dytte en trener rundt om kring og sprute vann på de. Det har ikke noe med virkelighetens verden å gjøre. Der, i fjæra på Kvaløya i Tromsø i helga, så lærte 40 barn noe om naturen, de lærte verdien av hval, av økosystemet, om naturens store migrasjoner og de lærte glede av naturfenomener. Kjærlighet til opplevelsene. Respekt for naturen. Det å ta vare på dette vi har i vår bakgård. Conservation. Naturvern. Dette lærte de HELT GRATIS. Helt torturfritt. Alle vinner.

Jeg anbefaler alle som drømmer om å oppleve knølhval og spekkhoggere slik de skal nytes, i den råe frie natur, om å ta turen opp til Tromsø nå mellom November-Januar. Fjordene KOKER med sild, hval og måser. Det kan ikke beskrives. Husk å leie bil, for hvalen følger silda og silda den flytter på seg.

Det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.

Her er noen bilder jeg har funnet på flickr, tatt samme dag som jeg så hvalen.

8201656939_8b2fabd4e8_z.jpg

15733785396_2788fb1798_c.jpg

Her er noen bilder som illustrerer det samme vi fikk se:

9301417900_6859285f89_s.jpgA mouthful by Kim Abel by snosons, on Flickr

10247666934_3b6aeb2ce9_s.jpgHumpback whale IMG_6302 by grebberg, on Flickr

8347631166_e38e0a1f91_s.jpg_DSC3106.jpg by mirrormatch, on Flickr

15074412233_b24481c844_b.jpgBreach by TheMedicineMan, on Flickr

EKSAKT dette synet fikk vi. Det var helt magisk. Helt gratis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der stod jeg, og fikk tårer i øynene av det hele. Det ble bare rent for meget. I bakgrunnen av dette utrolig nærme showet til knølhvalene, kunne man se høye, svarte finner bevege seg raskt i bakgrunnen. Spekkhoggerne holdt seg lenger uti fjorden, men var utvilsomt ute etter samme matfatet.

Ikke rart du fikk tårer i øynene, jeg ble rørt bare av å lese beskrivelsen. :P Og fikk bittelitt veldig hjemlengsel!

Jeg føler meg så priviligert som har fått vokse opp på Andøy, på tross av at det er værhardt og veldig usentralt. Da jeg gikk på barneskolen kunne vi se hval fra klasserommet, da vi hadde vindu ned mot fjorden. Fjæra var bare et steinkast fra skolegården (nesten som en del av den) og i perioder kunne vi se spesielt spekkhoggere daglig. Det er en veldig spesiell følelse å få disse dyrene på kloss hold altså, i sitt rette element. Jeg har også bodd i nærheten av Tysfjord, da silda trakk inn i den fjorden i store mengder, og både der og på Andøya har jeg vært så nærme at jeg omtrent har kunnet strukket hånda ut og klappet på de. Fantastisk. Rett og slett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

For noen uker det har vært siden jeg var i Tromsø. Det har vært ufattelig mye avisartikler om saken, jeg har sett så mange nydelige videoer av spekkhoggere i nord-norsk natur at jeg har sitti og bare glist og kjent meg varm om hjertet. Jeg har drømt om hval så utrolig mye, at det er helt absurd! :lol: Er på hvalsafari ca annenhver natt... :icon_redface: Senest i natt hadde jeg en utrolig realistisk drøm hvor jeg var på Sommarøy og det var masser, masser av hval overalt. Spekkhoggere, knølhval, niser og grindehval. En spekkhogger fødte til og med en liten babyhval under ei bru, og jeg husker jeg tenkte "åh, denne får verdens beste oppvekst siden den er født i Nord-Norge! Skulle ønske jeg hadde de bildene jeg tok i drømmen min, for de var så fine :lol:

For et utrolig inntrykk denne ene lille opplevelsen satte i meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har man underholdning. Dette er det barna lærer av. Foreldrene hoiet og jublet, barna ble helt med. Foreldrene forklarte barna om hva bevegelsene betydde, hvordan de kommuniserer med å slå sveivene i havet, hvordan de spiser mat og hvorfor de opptrer i flokk. Dette LÆRER barna av. Hvorfor er hvalene i fjorden? Hva er sild? Hvordan fungerer økosystemet?

Seaworld virker som et absurdteater når man tar i betraktning hva naturen gir helt selv. Man trenger ikke noen i bur, de GIR HELT GRATIS hvis man lar naturen få en sjanse. Barna lærer INGEN TING av å se en hval dytte en trener rundt om kring og sprute vann på de. Det har ikke noe med virkelighetens verden å gjøre. Der, i fjæra på Kvaløya i Tromsø i helga, så lærte 40 barn noe om naturen, de lærte verdien av hval, av økosystemet, om naturens store migrasjoner og de lærte glede av naturfenomener. Kjærlighet til opplevelsene. Respekt for naturen. Det å ta vare på dette vi har i vår bakgård. Conservation. Naturvern. Dette lærte de HELT GRATIS. Helt torturfritt. Alle vinner.

Så sitter jeg her og griner på jobb. :) Takk for at du deler, fy flate for en opplevelse. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Så sitter jeg her og griner på jobb. :) Takk for at du deler, fy flate for en opplevelse. :flowers:

Det og i dag var bare ytterligere bevis for meg på at seaworld er en skamplett for menneskeheten. Det gav alt gnaget om seaworld til både internett, familie, venner, kollegaer på jobb og you name it en ekstra mening jeg aldri trodde det skulle få. Du skjønner brått at virkeligheten er der ute...

Alle bildene fra dagens safari-tur er ikke kommet ut enda (da vår hardtarbeidende guide allerede er ute og guider turister for å se nordlyset i kveld), men bilder fra vår guide på samme tur (samme område) og basically det samme vi har sett i dag følger. De er tatt mellom 20-30 November i år. DETTE er show, dette er hvordan man skal lære om bevaring av spekkhoggere, og babyhvaler skal være med sin FLOKK - noe annet er rein og skjær dyreplageri!! Merk at hval-kalvene svømmer med både far og mor (far har den høye finnen mens mor har en lavere. og merk at INGEN har kollaps på finnen sin - fordi de lever i den frie natur).

1471997_321933814664493_7819158641139447

10300780_322411237950084_468923739568914

10409072_322411627950045_560467032197123

560194_322411454616729_65719105930938344

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Støtt ekte forskning på spekkhoggere: https://www.facebook.com/norwegianorcasurvey

"Velkommen til vår nyopprettede non -profit organisasjon dedikert til å øke vår kunnskap om norske spekkhoggere . Norwegian Orca Survey ble opprettet i november 2014" Ved å sende inn bilder kan man kartlegge bevegelsene til spekkhoggere som oppholder seg i norske farvann.

I mens foregår det store bevegelser i USA, hvor Lolita får mye oppmerksomhet.

http://www.sun-sentinel.com/teenlink/music/fl-tl-miracle-march-for-lolita-20150119-story.html

"On Facebook, the Miracle March for Lolita event page has a listing of 2,000 attendees. And the event's fundraising page on GoFundMe.com has almost $22,000 in donations from the past three months.

The community of Lolita lovers isn't solely online, however.

"We have six different states doing events today (Jan. 17) in solidarity to free Lolita. That's how important she is," Roberts said."

Lolita har bodd i snart 45 år (!!!) i denne bittelille tanken, alene, isolert fra sine artsfrender. Hadde dette vært et menneske hadde det vært et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Når man da tar høyde for at hvaler har en høyt utviklet hjerne, familiestruktur og kulturforståelse - er det hele rett og slett provoserende:

980x.jpg

Lever enda på bildene fra jula... Hennes artsfrender er der ute. Fri...

10928832_10152538555880812_8158517959129

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette skjer, akkurat nå, i Japan. Bottlenosed delfiner fanges fra det fri og fraktes bort til et liv som "underholdning" for folk på Tenerife, Mexico, Midtøsten, Russland, Kina og andre land hvor de ikke bryr seg om hvor delfinene kommer fra.

Bilder fra The Cove Guardians:

14962_448563998627169_365140294098900597

10943927_448563941960508_467288029414581

10398022_448563995293836_364266007044391

Kjøper man billetter til delfinshow støtter man denne industrien. Jeg håper flere sprer ordet, for hjertet mitt knuses hver gang jeg ser noen som har tatt bilder på delfinshow etter ferie i joklemokle :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er helt forferdelig. Jeg blir mer og mer bevisst på akkurat dette - hva vil vi støtte, hva vil vi absolutt ikke støtte, hva er akseptabelt og hva er helt uakseptabelt. Jeg har vært veldig glad i Kristiansand Dyrepark, som for meg har vært et eksempel til etterfølgelse. Ja, dyrene er innenfor gjerder, og for f.eks. ulv og gaupe er jo ikke dette et optimalt liv i det hele tatt. Men det har vært akseptabelt likevel, det gjøres så mye for å sikre at dyrene får leve mest mulig naturlig (helt i motsetning til f.eks. delfinshow). De velger selv om de vil vise seg eller holde seg borte fra publikum, og de har nok plass til å strekke på beina og klatre i trær (ikke ulvene da).

Samtidig så sliter jeg veldig med å akseptere at de har løver og tigere ... Det er bare trist. Jeg er kanskje litt dobbeltmoralsk. Uansett er standpunktet glassklart når det gjelder parker som har delfiner og hvaler - det er helt uakseptabelt og uaktuelt å støtte.

Og tusen takk @Kangerlussuaq for at du deler. Det er virkelig helt hjerteskjærende å tenke på de kloke, fantastiske dyrene som blir buret inne og trent opp til å underholde, evig langt fra sine naturlige omgivelser og levesett. Det er barbarisk faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt forferdelig. Jeg blir mer og mer bevisst på akkurat dette - hva vil vi støtte, hva vil vi absolutt ikke støtte, hva er akseptabelt og hva er helt uakseptabelt. Jeg har vært veldig glad i Kristiansand Dyrepark, som for meg har vært et eksempel til etterfølgelse. Ja, dyrene er innenfor gjerder, og for f.eks. ulv og gaupe er jo ikke dette et naturlig liv. Men det har vært akseptabelt likevel, det gjøres så mye for å sikre at dyrene får leve mest mulig naturlig (helt i motsetning til f.eks. delfinshow). Samtidig så sliter jeg veldig med å akseptere at de har løver og tigere ... Det er bare trist. Jeg er kanskje litt dobbeltmoralsk. Uansett er standpunktet glassklart når det gjelder parker som har delfiner og hvaler - det er helt uakseptabelt og uaktuelt å støtte.

Jeg er veldig enig med deg, men når du føler deg dobbeltmoralsk så ... vel la meg dele mine tanker:

Har hele livet vært utrolig glad i dyr. Ja, i grunn ikke bare utrolig, men helt spika spenne dyregæærn. Borderline overdrevent, men nå var ikke jeg den mest populære personen på skolen så jeg følte antakeligvis mer kjærlighet hos dyr enn hos mine medelever. Det var helt vanvittig stort for meg å få dra til kristiansand dyrepark når jeg var 8-9 år, og få komme så nært på dyr. Selv om jeg nok fikk mest glede av å få være med hunder. I 2007 dro jeg med en venninne til en dyrepark i Tyskland (den jeg la ut bilder fra tidligere i tråden, tror jeg), den skulle være så bra og i regi av WWF (altså at penger fra WWF ble sendt dit). Det var panda og orangutang, løver og tigre der. "The big ones", utrolig stas? Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen, når jeg så tigeren pese og gå fram og tilbake. Fram og tilbake. Jeg ble kvalm. Samme kvalmen som den ene gangen jeg demonstrerte mot sirkus og sneik meg inn og så på elefantforestillinga. Det gav meg et så sterkt fysisk ubehag å ikke kunne gjøre noe med en grusom situasjon.

Nå har jeg reist en del rundt i verden, Dubai, USA, syden-destinasjoner og en rekke land i Europa. Å boikotte dyreparker og alt som har med dyreshow å gjøre er enkelt. Men jeg kjenner faktisk - helt ærlig - en liten "bah" hver gang jeg sier NEI til dyreparker, for jeg ELSKER dyr. Men så minner jeg meg selv på at det ikke er noe bra. Jeg går inn på tripadvisor og leser hva folk har skrevet, og det står alltid at dyrene er stresset, har lite plass, dårlig miljø et cetera. Prøver å huske på orangutangen som satt i et betonghelvete, et dyr med intellektuell kapasitet som oss. Da vil jeg heller la arten dø ut, for de har det bedre død enn levende i fangenskap, alle fortjener et mer verdig liv enn å være kronisk stresset. Det må være helt forferdelig.

En av mine store drømmer er å få sett ulv og møte ulv (det vil si, jeg har vært i polar zoo flere gang i livet, men ikke i mine voksne år). Men ... det blir jo dobbeltmoralsk å dra til de domestiserte ulvene i Polar Zoo. Tror jeg.

Så jeg vet ikke, det kommer jo an på dine framtidige valg når du står mellom å dra i en dyrepark eller å dra på en hike i naturen. Men jeg tror det er veldig naturlig å føle en tiltrekning til dyreparker når man er glad i dyr, SELV når man er "som meg" og er hellig overbevist om at dyr har det bedre død enn levende i fangenskap (NOTE: noen dyr vil kunne leve i fangenskap med sine behov dekket, jeg føler f.eks at akvarium med fisk er OK). Så å ha en slags tiltrekning til dyreparker er i utgangspunktet ikke dobbeltmoralsk, men det er valget man tar deretter som viser hva man er bygget av tenker jeg :)

Nuvel, litt tanke"klotring" på en søndags-kveld. Har nettopp vært igjennom en slik runde da jeg skal til Berlin med noen som var UTROLIG innstilt på å dra i dyreparken dit. Jeg måtte virkelig bruke energi på å si "nei, sorry, du må gjerne dra dit selv, men for meg er det uakseptabelt". Et meget upopulært valg, men det endte med at ingen drar dit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...