Gå til innhold
Hundesonen.no

SeaWorld avsløres i dokumentaren Blackfish


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 425
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg prøvd å holde meg unna denne tråden, men klarer ikke mer. Jeg er overlykkelig over at det er blitt mer fokus på hvordan det er å ha hval i fangenskap. Det kan ikke sammenliknes med de b

@Cams; Delfiner, herunder også spekkhuggere er høyst intelligente og sosiale dyr som lever i familigrupper( de fleste arter) . Jeg må si jeg er svært interessert i å lese en forklaring på hvordan man

I dyrebutikken jeg jobber i, selger vi ikke gullfisk til bolle. Fordi det er for lite plass. Forstår ikke at det skal være noe mer riktig å putte et mye mye myye større dyr med myye mer komplekst sosi

Posted Images

Så fordi menneskene avler seg selv så rævva at de ikke klarer basic bilde-gjenkjenning så må vi putte høyt utviklede dyr vi ikke kan dekke behovene for i fengsel? Nope, argument is invalid som Raksha sa (tror jeg det var :P )

Dumskap blir ikke kurert av dumskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi menneskene avler seg selv så rævva at de ikke klarer basic bilde-gjenkjenning så må vi putte høyt utviklede dyr vi ikke kan dekke behovene for i fengsel? Nope, argument is invalid som Raksha sa (tror jeg det var :P )

Dumskap blir ikke kurert av dumskap.

Hehe, nei, det var ikke det jeg mente med bildet. Folk generelt kan veldig lite om dyr, og gode dyreparker som er god på informasjon og dyrevelferd gjør en veldig viktig jobb i å vekke interesser.

Hadde ikke spekkhoggere vært holdt i fangenskap i det hele tatt, så er det stor sjanse for at vi fremdeles den dag i dag så på den som sjømonstre som ikke var verdt mer enn å brukes til target-practice av det amerikanske militæret. Det er ikke så veldig mange år siden dette faktisk var realiteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei, det var ikke det jeg mente med bildet. Folk generelt kan veldig lite om dyr, og gode dyreparker som er god på informasjon og dyrevelferd gjør en veldig viktig jobb i å vekke interesser.

Hadde ikke spekkhoggere vært holdt i fangenskap i det hele tatt, så er det stor sjanse for at vi fremdeles den dag i dag så på den som sjømonstre som ikke var verdt mer enn å brukes til target-practice av det amerikanske militæret. Det er ikke så veldig mange år siden dette faktisk var realiteten.

Well wow, lever vi i to forskjellige verdener eller? Jeg synes folk generelt kan mye om dyr - og jeg selv lærte alt jeg kan fra animal planet, biologitimene på skolen, vi hadde skogsturer med lærerne på barneskolen og jeg leste zoologibøker alene. Dyreparker har ikke hatt en dritt med min egen utvikling av kjærlighet for dyr, ei heller for noen andre barn jeg kjenner siden jeg har vokst opp i nord-norge langt fra dyreparker (hvis vi ser bort fra polar zoo, det tar faktisk 8-9 timer å kjøre tur/retur…). Som nordlening kjenner jeg til spekkhuggeren som et eksotisk innslag i fjordene når silda trekker inn.

Jeg fatter ikke hvor du har det i fra at noen tror spekkhuggere er sjømonstre, ei heller at de brukes til target practise av amerikansk navy. Jeg fatter det bare ikke, har faktisk aldri møtt noen som tror spekkhuggere er SJØMONSTRE - og hva amerikansk marine finner på vet hverken du eller jeg noe om så det er fullstendig irrelevant i denne sammenheng.

Igjen, dumskap kurerer ikke dumskap. Dette er noe dyreparkforkjempere finner på. Man lager en kunstig og ikke-eksisterende problemstilling og mener dyreparkene er løsningen på disse imaginære problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1956? Skal det bevise noe som helst som har med spekkhuggere i fangenskap i 2014? De andre linkene dine handler om sonarbruk og evt skader på dyr som forekommer pga dette. Det har ingen ting med manglende kunnskap om dyr å gjøre, og hvis det skulle gjøres noe så er forskning på viltlevende dyr det eneste reelle alternativet. Dette skjer i utstrakt grad i dag i Norge ang fisk og følsomhet ved seismisk skyting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Well wow, lever vi i to forskjellige verdener eller? Jeg synes folk generelt kan mye om dyr - og jeg selv lærte alt jeg kan fra animal planet, biologitimene på skolen, vi hadde skogsturer med lærerne på barneskolen og jeg leste zoologibøker alene. Dyreparker har ikke hatt en dritt med min egen utvikling av kjærlighet for dyr, ei heller for noen andre barn jeg kjenner siden jeg har vokst opp i nord-norge langt fra dyreparker (hvis vi ser bort fra polar zoo, det tar faktisk 8-9 timer å kjøre tur/retur…). Som nordlening kjenner jeg til spekkhuggeren som et eksotisk innslag i fjordene når silda trekker inn.

Jeg fatter ikke hvor du har det i fra at noen tror spekkhuggere er sjømonstre, ei heller at de brukes til target practise av amerikansk navy. Jeg fatter det bare ikke, har faktisk aldri møtt noen som tror spekkhuggere er SJØMONSTRE - og hva amerikansk marine finner på vet hverken du eller jeg noe om så det er fullstendig irrelevant i denne sammenheng.

Igjen, dumskap kurerer ikke dumskap. Dette er noe dyreparkforkjempere finner på. Man lager en kunstig og ikke-eksisterende problemstilling og mener dyreparkene er løsningen på disse imaginære problemene.

Vel, jeg kan ikke snakke for deg og dine opplevelser, men siden dette er mitt arbeidsfelt så er dette noe jeg ser daglig. Så det må du da bare kverulere på så mye du orker, men jeg vet at TV slettes ikke er nok for at folk skal gidde å lære seg mer om blant annet dyr. Folk kan, i min mening, skremmende lite om dyr, og en stor del av jobben min innebærer blant annet å snakke og svare på spørsmål som besøkende har... Bare i dag var det to barn (og flere voksne) som dro hjem med ett helt nytt syn på slanger, og forhåpentligvis vekket en interesse som ellers kanskje ikke ville vært der hvis det ikke hadde vært for at de fikk møte på kongepytonen Ludvig.

Beviset ditt på US navy som skyter orcas fikk du jo over her... Ellers finnes det også en horror-film fra 1977 om spekkhoggere også, i samme stil som Jaws. (og ville nok gjort akkurat like stor skade på ryktet til spekkhoggeren som det gjorde med haien, hvis filmen bare hadde blitt like kjent som Jaws...)

Dette er det jeg vet om uten at jeg har søkt så mye mer om temaet. Spekkhoggerne heter jo dog "bringer of Death" (Orcinus), og jeg tror ikke de fikk det navnet fordi folk syntes de var så søte og koselige.

"Dyreparkforkjempere"... hehe. Mener du krypskyting, forurensing og habitat-tap er imaginære problemstillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kan ikke snakke for deg og dine opplevelser, men siden dette er mitt arbeidsfelt så er dette noe jeg ser daglig. Så det må du da bare kverulere på så mye du orker, men jeg vet at TV slettes ikke er nok for at folk skal gidde å lære seg mer om blant annet dyr. Folk kan, i min mening, skremmende lite om dyr, og en stor del av jobben min innebærer blant annet å snakke og svare på spørsmål som besøkende har... Bare i dag var det to barn (og flere voksne) som dro hjem med ett helt nytt syn på slanger, og forhåpentligvis vekket en interesse som ellers kanskje ikke ville vært der hvis det ikke hadde vært for at de fikk møte på kongepytonen Ludvig.

Beviset ditt på US navy som skyter orcas fikk du jo over her... Ellers finnes det også en horror-film fra 1977 om spekkhoggere også, i samme stil som Jaws. (og ville nok gjort akkurat like stor skade på ryktet til spekkhoggeren som det gjorde med haien, hvis filmen bare hadde blitt like kjent som Jaws...)

Dette er det jeg vet om uten at jeg har søkt så mye mer om temaet.

"Dyreparkforkjempere"... hehe. Mener du krypskyting, forurensing og habitat-tap er imaginære problemstillinger?

Har kongepytonen Ludvig samme behov som en spekkhugger? Nei.

Du kan ikke seriøst mene at 2nes fullstendig misforståtte forsøk på å legge fram bevis skal være av relevans her, eller skal vi bruke info fra 1940 som sannhetsvitne om tyskere i dag? Bruk av sonar har absolutt ingen ting med at vi trenger spekkhuggere i et plaskebasseng - sonar er den framste måten å kartlegge hva som er i vann og bruken er livsviktig.

Hverken krypskyting, ødeleggelse av naturen eller generell forurensning gir behov for dyreparker. Klarer vi ikke ta vare på dyr i naturen, så får vi ta ansvaret for våre egne feil og la de dø ut. Dette har vi snakket om før. Selv om f.eks enkelte typer samer er seriøst utrydningstruet genetisk, enkelte afrikanske stammer er nede i et par 30-40talls individer, så putter vi de **** ikke i en dyrepark og stirrer på de for å ta vare på de. Det er vårt valg, forvaltningen går gæærnt og en genetisk stamme dør ut. Though shit, sånn er det å være skjødesløse egoistiske mennesker - da får vi heller skjerpe oss og klare å forvalte naturen AS IS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kongepytonen Ludvig samme behov som en spekkhugger? Nei.

Du kan ikke seriøst mene at 2nes fullstendig misforståtte forsøk på å legge fram bevis skal være av relevans her, eller skal vi bruke info fra 1940 som sannhetsvitne om tyskere i dag? Bruk av sonar har absolutt ingen ting med at vi trenger spekkhuggere i et plaskebasseng - sonar er den framste måten å kartlegge hva som er i vann og bruken er livsviktig.

Hverken krypskyting, ødeleggelse av naturen eller generell forurensning gir behov for dyreparker. Klarer vi ikke ta vare på dyr i naturen, så får vi ta ansvaret for våre egne feil og la de dø ut. Dette har vi snakket om før. Selv om f.eks enkelte typer samer er seriøst utrydningstruet genetisk, enkelte afrikanske stammer er nede i et par 30-40talls individer, så putter vi de **** ikke i en dyrepark og stirrer på de for å ta vare på de. Det er vårt valg, forvaltningen går gæærnt og en genetisk stamme dør ut. Though shit, sånn er det å være skjødesløse egoistiske mennesker - da får vi heller skjerpe oss og klare å forvalte naturen AS IS.

Nei, men vi snakket ikke direkte om spekkhoggere når det gjaldt kunnskap om dyr. Derfor jeg nevnte det.

Jeg tittet bare fort igjennom linkene, da jeg ikke har tid til å sitte å scanne igjennom det der akkurat nå. Der hvor jeg hørte om dette først var via en dokumentar som gikk på tv noen år tilbake, og hun spekkhoggertreneren jeg snakker med nevnte det også, kanskje hun har noen bedre kilder.

Ja, jeg husker nå at vi har snakket om dette med utryddelse før... Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne og kommentere på det. Heldigvis er mennesker flest enige i at man må forsøke å reparere skadene fremfor å la det kjøre å gå fordi noen mennesker velger å ødelegge.

Krypskyting og habitat-tap er jo hovedgrunnene til hvorfor blant annet tigre og neshorn finnes i dyreparker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg husker nå at vi har snakket om dette med utryddelse før... Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne og kommentere på det. Heldigvis er mennesker flest enige i at man må forsøke å reparere skadene fremfor å la det kjøre å gå fordi noen mennesker velger å ødelegge.

Krypskyting og habitat-tap er jo hovedgrunnene til hvorfor blant annet tigre og neshorn finnes i dyreparker...

Jeg er enig i at man må reparere skadene, det er jo nettopp det jeg sier. At vi skal kjøre inn armerte vakter med AK47 som overvåker de siste neshornene 24/7. Og holy shit, det GJØR de faktisk også!! I stedet for at neshornene skal sitte i en dyrepark mellom betongvegger og snøkorn - så blir de overvåket i sitt naturlige habitat. Det er hele poenget mitt, enten så får vi for fan ta oss råd til å bevare våre dyrearter og leveområder - eller så får vi ta støyten og se at de forsvinner.

Tiger og neshorn finnes i dyreparker fordi de er visuelt vakre dyr som tiltrekker seg folk som legger igjen enorme summer til de som sitter bak dyreparkene.

Jeg har allerede lagt fram milliardoverskuddene til de som sitter bak Seaworld, og hvordan administrerende direktør i SeaWorld har et hus som per kvadratmeter overflateareal er større enn tankene som spekkhuggerne han håver inn penger på bor i. DET er problemet mitt. Og i stedet for å fore disse pengene direkte til reell konservasjon av dyr der de hører til, det være afrika, asia eller sør amerika - så kjører man den kyniske og kaldhjerta løsningen hvor man henter inn dyr under forestillingen at man "redder dyrene fra utrydding". Det er direkte kvalmende å høre at man gjentar en løgn til seg selv så mange ganger at man tror på det, men det stopper ikke meg fra å fortsette kampen mot utnyttingen av uskyldige individer for penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Et av hovedargumentene i denne tråden har vært det samme som SeaWorld påstår:
"As one of its justifications for keeping captive orcas, SeaWorld argues that easy access to these animals is an enormous benefit for scientific research that will lead to greater understanding of all orcas, including wild populations."

I en nylig artikkel viser det seg at - som med alt annet - har SeaWorld grovt utnyttet ordene "forskning" til fordel for egen økonomi...

"A new investigation of these papers by Ingrid Visser, a marine biologist with New Zealand’s Orca Research Trust, shows that SeaWorld may have systematically misrepresented the research resulting from work with captive orcas.

According to Visser, of the 52 articles on SeaWorld’s list, three are duplicates, the exact same paper listed twice. Another of the papers on the list is a review by a SeaWorld employee of a book written by someone who claimed to be able to communicate with orcas. Others involved SeaWorld staff, but the research was performed entirely on wild populations. A few could not be tracked down with the citation information provided; SeaWorld’s director of research didn’t have access to them when Visser inquired. Several are not peer reviewed, and at least one had the title changed to imply that captive orcas played a more important role in the research (which was a statistical model) than they actually did.

“After holding orcas in captivity for almost 50 years, this is, quite frankly, a pathetic research output in that time period, even for an individual researcher, let alone an institution with multiple researchers,” says Naomi Rose, a marine mammal scientist at the Animal Welfare Institute.

For two papers, the order of authors is different on SeaWorld’s bibliography than on the actual papers. One of SeaWorld’s own employees is listed as first author when he was not, implying that the employee was the lead researcher. “This is tantamount to plagiarism in the scientific world,” Visser says. “You don’t just claim someone else’s work by changing the first author of a publication, that’s the same as intellectual theft.”

Rose says she isn’t surprised by this apparent manipulation. In a recent online poll about orca captivity, she points out, 54 percent of responses came from a SeaWorld IP address, leading to accusations of digital ballot stuffing."

Verdien av SeaWorld når det kommer til forskning, konservasjon eller vitenskap generelt er med andre ord fullstendig neglisjerbar. Tragisk.

http://www.slate.com/blogs/wild_things/2014/06/17/seaworld_orca_research_importance_of_captive_killer_whale_studies_was_exaggerated.html

Forfatter: "David Shiffman is a Ph.D. student at the Abess Center for Ecosystem Science and Policy at the University of Miami."

----

In other news, har kongressen i California begynt å få nok av disse latterlige oppvisningene / "showene" til SeaWorld. Det er faktisk mulig at disse showene forbys i California, noe som vil føre til stenging av SeaWorld's spekkhugger-slaveri.

http://www.nbclosangeles.com/news/national-international/SeaWorld-San-Diego-California-Law-Killer-Whale-Orca-Shamu-249018551.html

På grunn av alt presset mot SeaWorld har de nå gått ut i offentlig debatt for første gang siden BLACKFISH ble sendt på amerikanske tv-skjermer. Det gikk ikke bra for SeaWorld, og det ble tydelig hvorfor de har holdt seg langt unna mediene så langt. De famler i mørket og blir avslørt for løgn gang på gang.

"They fumbled about when confronted with a question about the negative health effects of captivity for orcas. They had to admit that they had published misleading material. Their claims to offering "education" to children and substantive research in the scientific community were exposed as shams."

"In the end, the best they could muster was a strangely emotional appeal to their audience's children and the ostensible benefits that SeaWorld offers them, marking an odd nadir in the debate. It seemed particularly ironic, given that SeaWorld is prone to accusing their critics -- who were resolutely fact-oriented throughout the discussion -- of relying on emotional appeals."

"The sharpest illustration of the dubiousness of SeaWorld's claims came during the discussion of orca dorsal fins. SeaWorld has claimed [see No. 42] that "Nearly one-quarter of adult male southern resident killer whales in the wild have collapsing, collapsed or bent dorsal fins." Yet anyone who has studied the southern resident killer whales -- here's a complete catalog, so you can see this for yourself -- knows that not a single one of these whales has a collapsed fin."

"Finally, the debate became truly telling when the debate turned to the question of "water work" displays in which trainers get into the water with orcas -- something that SeaWorld is currently forbidden from doing, per the order from the Occupational Health and Safety Administration that followed the death of Dawn Brancheau, the focus of Blackfish.

This included a brief moment of hilarity when Burtis, at the end of an enthusiastic rant about how totally awesome it is to work for SeaWorld, because everyone always asks how they can get her job, cluelessly opines: "I don't know too many jobs where people are asking, 'Hey, how do I get a job writing for Voice of San Diego?'"

To which host Scott Lewis quickly retorts: "All the time." The audience bursts out in laughter."

"As she explains, the shows with trainers are the essence of SeaWorld's brand, not any "education" or "research" or "animal rescue" fig leafs (worth noting: SeaWorld has never yet participated directly in the rescue of a wild killer whale, except when it was taking one captive). What SeaWorld is selling is not an understanding of the animals, but a spectacle -- the jaw-dropping sight of seeing a relatively tiny human mastering these gigantic creatures and seemingly controlling them."

"Then it was time for closing thoughts.
First, Burtis referenced the plight of one of her admirers whose fragile health and well-being were bolstered by her visits to SeaWorld and the time she spent with killer whales, suggesting that the animals had special healing qualities (something we thought only the hippies and psychics believed). And then Robeck became severely choked up as he tried to explain how special SeaWorld is to children -- pulling out a picture of his 9-year-old son on his iPhone at one point -- and then asserting, in the face of a mountain of evidence to the contrary (not to mention a paucity of substantiating evidence), that the knowledge gained from keeping orcas captive would be critical to helping wild orcas survive."

En fin oppsummering: http://crooksandliars.com/2014/06/why-and-how-seaworld-lost-roundtable

Se hele diskusjonen her: http://www.ustream.tv/recorded/48470399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

http://awesomeocean.com/2014/07/02/why-blackfish-is-wrong/

"Earlier this month, NOAA released a 10-year special report on research focusing on the endangered orca population. After a decade of research into the whales and the community around them, they have found several deeply disturbing conclusions, the most alarming of which is that the Southern Resident orcas are among the most polluted marine mammals on the planet, with the highest concentration of pollutants present in the younger animals."

"The plight of wild orcas and other marine life is largely ignored because it doesn’t raise money. It doesn’t’ sell tickets. It doesn’t get headlines for those with a questionable regard for the truth. Being outraged over the state of wild animals involves studying the plight of wild animals, which is admittedly more difficult then typing a rude comment on the SeaWorld Facebook page."

Jeg er veldig, veldig enig i denne artikkelen, og den bekrefter også noe jeg har tenkt veldig lenge - Dyrene blir stresset av at alle skal se dem i naturen og det ødelegger for deres naturlige levemåte.

Så tenk hvis akvarier og dyreparker skulle blitt lagt ned, og alle som hadde råd til det skulle ut i naturen for å se dyrene de ønsker for å beholde nysgjerrigheten på naturen og dyrene som lever i den. Det ville blitt forsøpling, stress og overhode ikke vært en god løsning.

Jeg prøver hardt å aldri tenke "two wrongs make a right", men i dette tilfelle her så klarer jeg ikke å la vær å tenke at dyreparker og akvarier slettes ikke trenger å være så ille som aktivister vil ha det til. Bare fordi besjeling av dyr (som den tegneserie-tegningen over her med de triste-øyne hvalene) føles "godt" og gir en illusjon om at det er lettere å forstå hva dyrenes ønsker, tanker og drømmer kan være, så betyr det overhode ikke at det blir riktig.

Igjen, om spekkhoggere trives godt nok i fangenskap er jeg ikke sikker på. Kanskje ikke. Men jeg klarer ikke å gjøre opp en mening om det ved å lese ekstreme dyrevernaktivisters synspunkt og manipulering av bilder, tekst og situasjoner, alt for å dra litt på samvittigheten til folk.

Jeg syns det er viktig at folk engasjerer seg og stiller spørsmål når det gjelder dyreparker, men samtidig syns jeg det er synd at SeaWorld har fått så mye dritt etter bare èn propaganda-dokumentar når det finnes så mange andre dyreparker som verden heller burde rettet synet sitt til. Hvem vet hvordan akvarier med delfiner er i Kina eller Japan, f.eks? Hvordan er standarden der i forhold til SeaWorld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at ville dyr blir stresset av at man kommer i nærheten og ser på de, og at dette gir følgende scenario: "Så tenk hvis akvarier og dyreparker skulle blitt lagt ned, og alle som hadde råd til det skulle ut i naturen for å se dyrene de ønsker for å beholde nysgjerrigheten på naturen og dyrene som lever i den. Det ville blitt forsøpling, stress og overhode ikke vært en god løsning."

HELDIGVIS er ikke virkeligheten slik som SeaWorld-fans tror :) Ja, det finnes enkelte fiskere særlig i Alaska-området som er sææææærlig innpåslitne og ubehagelige for spekkhuggerene. Lokal regulasjon og strengere bøter vil kunne rydde opp i dette, som forøvrig ikke er et resultat av at folk er nysgjerrige, men idioter. Just presis som det finnes rett-opp-og-ned lobotomerte hundeeiere som ALDRI skulle hatt hunder. Men skal vi slutte med alt hundehold fordeom? Skal vi heller putte et par hunder i en hundegård, kreve 1000kr inngangspenger? Fordi noen hunder blir direkte mishandlet, stresset og ødelagt av å være i eienskapet til enkelte eiere? Nei. Selvfølgelig ikke. Mengden idiot-eiere er heldigvis så liten. Samme gjelder de som observerer hval i det fri. Og HELDIGVIS! har vi marinbiologer som har forsket på vill hval gjennom observasjoner, og derfor vet hvor nært man kan gå og hvordan spekkhuggere reagerer på å få besøk - slik at man kan gjøre ecofriendly whale watching.

Avslutningsvis prøver du å dra kortet at "det finnes jo steder som er verre, så hvorfor hakke på seaworld". Jo for all del. Det er jo en herlig argumentasjon. Egentlig bør vi bare legge ned hele helsetilbudet i Norge, for vi har jo ingen ting å klage på i forhold til hvordan mennesker har det i Afrika. At vi brekker bein eller blir syke er jo bare småtteri mot HIV/AIDS, malaria, vestnilfeber, gul feber - for ikke å snakke om ebola. Unødvendig bruk av penger på friske nordmenn, legg ned hele helsenorge og send millionene rett ned til afrika. Så lenge noen har det verre så kan vi ikke snakke om noe annet, nemlig….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du misforsto poenget mitt fullstendig.

hvorfor fortjener SeaWorld få all kjeften? Hvorfor er det lite til ingen informasjon om akvariumene som finnes i land som har langt lavere standard enn f.eks SeaWorld? Hvorfor er det ingen som roper høyt om dem?

Jeg vet det finnes langt mer enn "enkelte" tilfeller hvor menneskers møte med viltliv ødelegger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om ett tilfelle i norge hvor whale watching har ødelagt for hval. Hvor er det?

Det finnes nok info til at man forstår at akvariums i Russland, Kina, India og Japan ikke er top-of-the-notch. Men hva kan man gjøre? Det er sterke, låste og fullstendig upåvirkelige kommunistregjeringer i nesten alle disse landene. De er kjent for å ha lite eller inget demokrati, og når menneskerettigheter brytes daglig - hvordan skal man forvente at politisk påvirkning skal ha noe å si for dyrevern? Det er mer eller mindre nyttesløst.

Det er ingen som hval ( ;) ) -farter til disse landene for å dra på dyrepark alene. SeaWorld er en slik ting som folk drar helt fra Norge til Orlando ens ærend for å se. I Amerika har vi større gjennomslagskraft i demokratiet (selv om lobbyisme står sterkt). Dessuten er det ingen som har så mange spekkhuggere som SeaWorld - og summen av dette er en 100% unødvendig lidelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke sagt at det har vært noe problem for norske hvalturer, for det vet jeg ingenting om. Jeg sa at det finnes langt fler enn enkelttilfeller hvor møte med viltliv har vært ødeleggende. Viltliv er mer enn hval.

Dyreparker kan også være med på å vekke interesse for å se dyrene i naturen også. Det kan jo stort sett være positivt det, så lenge man respekterer dyrene og naturen.

Siste avsnittet ditt støtter jeg deg på. Dessverre er det jo som du sier. Og jeg ser helt klart argumentet med at det er lettere å demonstrere mot noe som f.eks eksisterer i USA kontra Kina.

Men jeg er ikke enig at det er "100% unødvendig lidelse". Jeg tror at det ville vært bedre for alle å møtes på midten for å være enige. Tenk hvis alle som demonstrerer og klager på SeaWorld hadde heller brukt energien sin på å drive med bevaring av naturen med like stor lidenskap. Tenk så mye produktivitet som ville kommet ut av det. Fremfor å stå og stange mot hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du KØDDER? Tidligere i denne tråden argumenterte jeg meg at spekkhoggere i fangenskap lever under et konstant stress pga livet i fangenskap og alle showene de må gjennomføre, hvorav du svarte at de hadde da ikke utført triksene etc. om det om de hadde følt seg stresset (ikke direkte sitat, orker ikke bla så mange sider tilbake, men peonget er det samme)

Men at ville delfiner og spekkhoggere får besøk av en og annen båt, det blir de liksom så stresset av at det går utover helsen deres? De har for det første muligheten til å stikke av, for det andre er det ikke på langt nær like stort press på dyrene i en slik situasjon som det er i seaworld. Jeg er ikke direkte fan av denne type turisme heller, men det er ti tusen ganger bedre enn å profitere seaworld og lignende parker. Den største trusselen mot ville spekkhoggere som vi mennesker må ta skylden for, er nivået av miljøgifter i blodet deres, som er farlig høyt i veldig mange flokker, men det har ingenting med hvalsafari etc å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg KØDDER ikke, nei. og jeg tror du har misforstått litt, eller tar litt hardt i.

Jeg tror ikke at hvalene hos SeaWorld lever under konstant stress. Det kan selvfølgelig være at noen av spekkhoggerne i fangenskap viser stereotypisk atferd. Nå er jo flere og flere av hvalene også født i fangenskap, de har aldri opplevd havet og vet ikke om et annet liv. Jeg er ikke enig i å hente flere hvaler fra naturen, slik som f.eks skjedde med Morgan (hvis det virkelig er slik at de vet nøyaktig hvilken familiegruppe som er hennes).

Jeg syns henting av dyr fra naturen hører til fortiden, MED MINDRE situasjonen er slik at det kun finnes få individer igjen i naturen, som f.eks addax antilopen og przewalski hesten, som avles i fangenskap for å så sette de tilbake ut igjen i naturen.

Jeg er selvfølgelig HELT FOR å se dyr i naturen!

Men artikkelen snakket om at det finnes en gruppe med spekkhoggere som blir direkte plaget av turismen og båter som går for nærme - og det syns jeg veldig lite om. Disse dyrene er ikke like vandt med mennesker som det de i parker er, og derfor kan det være ekstremt ødeleggende hvis mennesker blir mer og mer pågående.

Så lenge regler blir holdt og det vises respekt for de ville dyrene, så ser jeg ingen problemer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så denne dokumentaren i går, helt grusomt å se på syns jeg. Da jeg bodde i USA og familien kom og besøkte meg tipsa vertsfamilien min oss om at vi burde dra å besøke Sea World og syns det var rart vi ikke ville. De hadde ikke forståesle for at vi ikke ville støtte den type "industri", det var visst bare overdrivelser alt det oppstyret :aww::rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har sett, og som er grunnen til at jeg ikke har tatt meg bryet til å gå gjennom alle sidene, har det vært mer en diskusjon om hvorvidt det er rett at spekkhuggere holdes fanget.

Kort sagt går det på at Cams mener Blackfish har "feil" i seg, uten at vi får noen mer overbevisende beviser enn generell SeaWorld-propaganda som ikke har mye substans for andre enn de som synes SeaWorld er en bra, fin ting. Det påstås at SeaWorld har en forskningsmessig verdi, selv om dette er blitt avskrevet med konkrete beviser fra naturvitenskapen. Det er klart at forskning på et dyr i et fullstendig unaturlig habitat er verdiløs, mens observasjoner av spekkhuggere i naturen har høy verdi.

Eller enda kortere sagt: du har de som synes dyreparker er en fin ting, og de som synes det er helt bakvendt å putte intelligente, høyerestående i dyr i en liten gullfiskbolle for å tjene penger på de. (Det er bl.a kommet fram at administrerende direktør i SeaWorld har et hus som er STØRRE enn bassengene som spekkhuggerne oppbevares i, og at han tjener flere titalls millioner hvert år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blackfish er en "dokumentar" som er ment for å spille på folks følelser, mye feil bruk av informasjon og fakta, mye sentimentalitet som for den gjennomsnittelige person tar for "god fisk" fordi menneskeliggjøring av dyr er noe som appellerer til den generelle befolkningen.

Blackfish ble laget mer eller mindre for å sette navnet til regissøren frem i filmindustrien, og hun valgte nok temaet med omhu fordi det er et svært kontroversielt tema pga alt kanskje ikke er/virker helt stuerent.

Noen som forresten vet hvor inntektene til Blackfish egentlig gikk til? Hvis de ble donert til veldedighetssaker, så er det jo litt ære i det iallefall. Men jeg finner ingen informasjon om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...