Gå til innhold
Hundesonen.no

Nedstemt valp, smerter


PhoNuLi
 Share

Recommended Posts

For et par mnd siden strakk Stella (6 mnd) korsbåndet sitt da vi gikk tur. Etter det holdt jeg henne i ro i 2 uker (kun tisseturer i hagen). Foten ble god igjen den, og vi begynte å gå tur på ny. Har gått tur i omtrent 3 uker nå, hvor stella har vært like aktiv som hun var før hun fikk vondt i foten. I går peip hun plutselig til igjen, og begynte å halte. Har snakket med oppdretter, som mener at jeg sannsynligvis har begynt å gå lange turer før skaden var helt god igjen. Så nå er det en ny runde med å være innendørs. Dette er greit nok, jeg har lært og skal ikke gå lange turer på leenge :hmm:

Men, det som jeg stusser litt over er hvordan hun reagerer på dette. Nå, som sist virker hun helt nedstemt. Hun vil bare ligge i sofaen eller under sengen vår. Helst vil hun sitte på fanget. Hun virker redd da jeg bærer henne ut i hagen for å tisse. Hun er ikke interessert i lek, og tørr ikke nærme seg gangen i frykt for at jeg skal ta henne med på tur. Ikke en gang maten er interessant da den står i gangen..
Hun virker rett og slett deprimert, og har en helt annen atferd enn det hun har utenom. Forrige gang forsvant hvertfall denne rare atferden med smertene i foten.

Jeg har hatt hund med strekk før, men aldri opplevd en slik atferd. Har noen opplevd noe liknende? Er det vanlig at hunder reagerer så voldsomt på smerter? Jeg synes det er forferdelig å se lille valpen min slik :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos veterinæren ved forrige runde. De mente det var korsbåndet, men at det kunne være osteokondrose hvis det ikke ble bedre. i så tilfelle måtte vi inn igjen til røntgen. Hun ble jo helt god (så vidt jeg kunne se hvertfall) en periode. Ifølge oppdretter er det helt vanlig med strekk hos sheltier (har vært borti det flere ganger på den andre hunden min også), og at hun sannsynligvis har pådratt seg en kraftig strekk som har blitt belastet for fort. Men nei, helt sikker er jeg jo ikke.

Begynte med smertestillende i går, så får se om det hjelper. Forrige gang varte denne perioden med frykt og nedstemthet i 3 dager, så er ganske sikker på at det er smerter som gjør det. Hun kvikner litt til nå på kvelden, ligger her å tygger på et bein akkurat nå. Så det svinger litt..

Hun er jo en megamammadalt og superpyse fra før av, så vet ikke om hun reagerer ekstra sterkt på det meste :P Men synes det er litt ekstremt allikevel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder reagerer forskjellig på smerte og dette er nok måten hun reagerer på, men trøst deg med at det bare er i ca 3 dager, noen har hund som går sånn en stund før de har funnet diagnose på hunden.

Også ville jeg fått dyrlegen til å finne ut så fort som mulig HVA det er med beinet, ta feks et røntgen neste gang, det er du som bestemmer hva som skal gjøres med hunden din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...