Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor rask er du på avtrekkeren? Avstemming om etablering


Etableringshurtighet  

142 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      105
    • Nei
      27
    • Ja, men vi er ikke eksklusive
      0
    • Ja, men vi definerer oss ikke som kjærester, sjøl om vi nærer stor kjærlighet til hverandre
      5
    • Nei, men jeg dater
      5
  2. 2.

    • Samme dag/kveld
      30
    • 1-3 dager
      11
    • 1 uke
      17
    • Opptil 1 mnd
      24
    • 2-6 mnd
      14
    • Lengre
      4
    • Vi kjente hverandre lenge før vi oppdaga hverandre på nytt, så dette er litt vanskelig å svare på
      28
    • Traff hverandre på nettet og blei forelska der, så den fysiske intimiteten tok lang tid, sjøl om følelsene var der
      11
    • Traff hverandre for mange år siden og har ikke hatt kontakt siden, men så klaffa det da vi igjen traff hverandre
      3
  3. 3.

    • 1-3 dager
      9
    • 1 uke
      16
    • Opptil 1 mnd
      38
    • 2-6 mnd
      52
    • Lengre
      17
    • Vi kaller oss fortsatt ikke kjærester, men er eksklusive
      3
    • Venter fortsatt
      1
    • Partner ønsker det, jeg vil vente
      0
    • Vi kaller oss ikke kjærester
      6
  4. 4.

    • Bor ikke sammen
      32
    • Inntil 1 uke
      5
    • Inntil 1 mnd
      7
    • Innen 6 mnd
      33
    • Innen 1 år
      42
    • 2 år
      11
    • 3-4 år
      9
    • Lengre
      3
  5. 5.

    • Ja, helst så snart som mulig!
      6
    • Ja, men jeg vil vente til jeg er helt sikker
      9
    • Jeg er usikker
      4
    • Nei
      7
    • Bor allerede sammen med partner
      92
    • Er singel
      24
  6. 6.

    • Er alt gift
      20
    • Ja, jeg planlegger å fri snart...
      1
    • Ja, men jeg venter til partner frir!
      25
    • Ja, og vi er forlova
      16
    • Nei, støtter ikke ekteskap som institusjon
      16
    • Nei, ikke med denne partneren
      3
    • Kanskje en gang?
      61


Recommended Posts

Skrevet

Takk! :hug:

:console: Jeg håper du innser at det ikke skal være sånn som dette, og at den følelsen du først fikk da du traff han, også er tilgjengelig i møtet med andre. Om du ikke ønsker deg det, så ta den beslutninga fordi du føler du lever det rikeste og sanneste livet aleine, ikke fordi du trur han var det beste alternativet.

En partner skal kunne gå sammen med deg på den stien du naturlig følger gjennom livet ditt, men ikke komplettere deg, for det trenger du ikke, da du er hel og unik helt i egenskap av deg sjøl. En partner skal gi deg følelsen av å være på lag mot verden eller å alltid kunne komme med kritiske innspill der du trenger andre perspektiver for å vokse, ikke gjøre deg liten.

"Take a lover that looks at you like maybe you are magic" - Frida Kahlo :heart:

  • Like 4
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt der jeg og, jeg vil ikke ha en mann som jeg må fri til. Etter to mer eller mindre seriøse forhold, et som varte i drøye 6 år og et som var av/på i 3-4 år, var jeg dritt lei alt som het

Å herregud - sånt har jeg ikke drevet med på mange år, så jeg husker ikke engang hvem det var som var siste "offer" .

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Skrevet

:console: Jeg håper du innser at det ikke skal være sånn som dette, og at den følelsen du først fikk da du traff han, også er tilgjengelig i møtet med andre. Om du ikke ønsker deg det, så ta den beslutninga fordi du føler du lever det rikeste og sanneste livet aleine, ikke fordi du trur han var det beste alternativet.

En partner skal kunne gå sammen med deg på den stien du naturlig følger gjennom livet ditt, men ikke komplettere deg, for det trenger du ikke, da du er hel og unik helt i egenskap av deg sjøl. En partner skal gi deg følelsen av å være på lag mot verden eller å alltid kunne komme med kritiske innspill der du trenger andre perspektiver for å vokse, ikke gjøre deg liten.

"Take a lover that looks at you like maybe you are magic" - Frida Kahlo :heart:

Sandy, du har alltid så mye klokt å si du :heart:

Skrevet

Møtte min kjære da jeg var på jobb og han alltid kom innom. Men siden jeg allerede var sammen med noen ble det aldri noe av, bare helt intenst flørting fra hans side. Men vi ble venner på facebook, siden vi hadde noen felles venner, og etter et halvt år når det hadde blitt slutt med meg og eksen, så kom vi i kontakt igjen. Rettere sagt, han hjalp meg ut av et veldig destruktivt forhold. Kysset første dagen vi var med hverandre, sånn utenom når jeg var på jobb, han sov over omtrent hver dag, så etter vi hadde vært på ferie etter 3 mnd'er flytta han offisielt inn. Jeg fridde etter 1 år, og vi gifter oss på 3 års dagen vår, som er neste sommer.

Ting har gått veldig fort egentlig, men vi tenker ikke noe særlig over det. Alt føles bare så veldig naturlig.

  • Like 2
Skrevet

Forrige forhold; var venner i et par år før vi ble sammen. Flyttet sammen etter tre år og bodde sammen i seks. De siste tre i min leilighet som jeg kjøpte alene. Det ble slutt etter ni år.

Dette forholdet; kjente hverandre perifert men da vi møttes-møttes gikk det ganske fort. Samboere etter et år, kjøpte sammen etter fire (?). Vi inkluderte hverandre i framtidsprat fra veldig tidlig av, det gjorde vi aldri i forrige forhold.

Fikk en liten uplanlagt tass på 3,5 årsdagen vår.

Vi skal være sammen til en av oss dauer.

Det har ikke så lyst til å gifte meg, men har innmari lyst til å være gift. Om det gir noen mening.

Ting har føltes veldig naturlig og stressfritt hele veien. :)

  • Like 5
  • 3 months later...
Skrevet

Møttes via venner...og pratet en del via chat før vi faktisk møttes noen mnd senere.

Det tok ca 6 mnd fra vi møttes til vi var "offisielt" kjærester. Vi var sammen 1 år før vi flyttet inn sammen i en leilighet vi leide. Da vi hadde vært sammen i 4 år kjøpte vi hus sammen :)

Til sommeren har vi vært sammen 5 år, han er mannen jeg vil dele livet mitt med! og håper han vil fri snart <3

Skrevet

Møtte han første gang da vi startet med studiene. Han var en kamerat av ei venninne av meg, og vi møtte hverandre litt innimellom i et og et halvt år før vi fant på noe alene for første gang. Han var så glad i min Elwira (goldenen jeg hadde da) at jeg bare måtte invitere han med på en skogtur! (Elwira og han hadde så god kjemi at jeg måtte sjekke han litt mer ut :P Hun var så sær på hvem hun likte). Etter 5 mnd med forskjellige dater og mange turer ble vi sammen. Akkurat ett år etter flyttet han inn hos meg :) Vi har vært sammen i et og et halvt år nå ca.

Skrevet

Jeg hadde blitt regelrett sur om det var forventet at jeg skulle fri til samboern, det er mannearbeid dermed basta :sleep: Da går jeg heller ugifta, for en sånn fyr hadde jeg ikke kunnet bo med. Jeg forventer meg å få lov å være dame på god gammeldags måte, dører skal holdes åpne, man skal betale for maten, jeg skal stå hjelpeløs og se på når han bytter dekk og han skal sitte med ølla når jeg rydder rundt i huset :P Litt som et vennepar av oss; når han har pappaperm tar hun fritt også drar de alle sammen på ferie. Det blir jo dermed slik at hun tar seg av bleieskift og baby selv om han har pappaperm, men det er akkurat sånn de vil ha det.

Jeg er litt der jeg og, jeg vil ikke ha en mann som jeg må fri til. :aww:

Etter to mer eller mindre seriøse forhold, et som varte i drøye 6 år og et som var av/på i 3-4 år, var jeg dritt lei alt som het "menn" (av ulike grunner sliter jeg med å kalle enkelte gutter for menn). De dugde til å ha det gøy med, men ikke noe mer. Jeg trivdes egentlig godt alene for en gangs skyld, jeg hadde aldri vært noe flink på den der alene-greia.

Så.. gikk det jo ikke helt etter planen. Jeg spilte en del på pc-en, for jeg var nemlig fri til å gjøre akkurat hva jeg ville, så det så. Og plutselig en dag, etter å ha "merged alliances" ( :P ), logget jeg på og møtte han jeg er sammen med nå. Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde. Han var gift på det 18. året, og vi forsøkte å holde det vennskapelig, men vi visste nok begge at vi var i trøbbel. Han hadde det ikke så bra der han var og etter mange år med forsøk på å reparere, men alltid som den eneste parten, bestemte han seg for å forlate. Ingen av oss fikset helt tanken på å ikke være sammen heller.

Det har vært tungt til tider, det er ikke bare enkelt å gå fra en som man har vokst opp sammen med og vært sammen med over halve livet (hans ekskone), og han og jeg er jo ikke akkurat naboer heller. Vi har jobbet oss gjennom en del bagasje vi har hatt med oss fra tidligere forhold, og står nå sterkere enn noensinne. Det (eneste :P ) positive med å bo så langt fra hverandre er at vi prater, MYE. Det er nok ingen på denne jord som kjenner meg så godt som han gjør, og omvendt.

Nå føler jeg at dette ble skikkelig rotete, hehe. Anyway. Hadde vi hatt mulighet, hadde vi nok vært samboere og gift for lenge siden. Han gikk på kne julaften 2012, i Canada, og vi kommer til å gifte oss så snart jeg får visumet mitt. Krysser alt vi har for at det går i orden, hvis det går etter planen feirer vi jul sammen i USA i år som mann og kone, etter 2 1/2 år på hver vår kant av jorden. :wub:

  • Like 7
Skrevet

Altså, jeg er jo en naiv ungpike, men når det kommer til dette med forhold liker jeg å uttale meg svært så seriøst :lol:

Vi "kjente" hverandre et par år før vi forelsket oss. Han var den kjekke på MK som venninner av meg la merke til, jeg var hun rare, søte på Drama som visstnok hadde kul klesstil.

Vi ble egentlig kjærester på første date, men det var gått over en uke (leeenge) da jeg halvveis manipulerte han til å spørre om jeg ville være kjæresten hans. Jeg ville ha spørsmålet på ordentlig, det er klart! Viktige, romantiske øyeblikk må ikke mistes!

Etter fire måneder flyttet vi på folkehøyskole sammen, og siden vi bor på samme internatrom, velger jeg å snakke som om vi bor sammen. Vi deler ingen "plikter", annet enn betaling av dette internatrommet og innkjøp av sjokolade. Vi er ikke registrert som samboere noe sted, men han rydder sminkeserviettene mine og jeg vasker bokserne hans, og da er man vel praktisk talt samboere! :P

Når det gjelder gifte-seg-spørsmålet forstår vel alle som kjenner meg at jeg helst vil det NÅ, MED EN GANG, men jeg valgte å være litt jordnær, og krysset av på "kanskje en gang". For i hjertet mitt finnes det jo ingen andre menn, og da gjør det ikke det i hele verden, for tenk. Og jeg har aldri måttet takle et virkelig hardt brudd, så jeg kan ta meg friheten til å være for naiv til å se hvor naiv jeg er.

:heart:

  • Like 2
Skrevet

Jeg er litt der jeg og, jeg vil ikke ha en mann som jeg må fri til. :aww:

Etter to mer eller mindre seriøse forhold, et som varte i drøye 6 år og et som var av/på i 3-4 år, var jeg dritt lei alt som het "menn" (av ulike grunner sliter jeg med å kalle enkelte gutter for menn). De dugde til å ha det gøy med, men ikke noe mer. Jeg trivdes egentlig godt alene for en gangs skyld, jeg hadde aldri vært noe flink på den der alene-greia.

Så.. gikk det jo ikke helt etter planen. Jeg spilte en del på pc-en, for jeg var nemlig fri til å gjøre akkurat hva jeg ville, så det så. Og plutselig en dag, etter å ha "merged alliances" ( :P ), logget jeg på og møtte han jeg er sammen med nå. Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde. Han var gift på det 18. året, og vi forsøkte å holde det vennskapelig, men vi visste nok begge at vi var i trøbbel. Han hadde det ikke så bra der han var og etter mange år med forsøk på å reparere, men alltid som den eneste parten, bestemte han seg for å forlate. Ingen av oss fikset helt tanken på å ikke være sammen heller.

Det har vært tungt til tider, det er ikke bare enkelt å gå fra en som man har vokst opp sammen med og vært sammen med over halve livet (hans ekskone), og han og jeg er jo ikke akkurat naboer heller. Vi har jobbet oss gjennom en del bagasje vi har hatt med oss fra tidligere forhold, og står nå sterkere enn noensinne. Det (eneste :P ) positive med å bo så langt fra hverandre er at vi prater, MYE. Det er nok ingen på denne jord som kjenner meg så godt som han gjør, og omvendt.

Nå føler jeg at dette ble skikkelig rotete, hehe. Anyway. Hadde vi hatt mulighet, hadde vi nok vært samboere og gift for lenge siden. Han gikk på kne julaften 2012, i Canada, og vi kommer til å gifte oss så snart jeg får visumet mitt. Krysser alt vi har for at det går i orden, hvis det går etter planen feirer vi jul sammen i USA i år som mann og kone, etter 2 1/2 år på hver vår kant av jorden. :wub:

Åhh :wub: *snufs*

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...