Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

jeg har ei fin lita bordercollietispe på litt over året,hun er ikke resultat av et vanlig oppdrett,da jeg fikk henne var hun veldig lita,og etter litt frem og tilbake fikk jeg litt mer info,bla.mora hadde ikke blitt vaksinert,ikke fått markkur,før eller etter valping,og det viste seg den dagen jeg skulle hente henne,var hun veldig syk,hun kastet opp mark,i massevis,og det var masse mark i avføringen,da forsto jeg den matte pelsen,og at hun var uvanlig rolig,og litt matt i blikket,men jeg fallt for den krabaten,hadde lett i mnd etter akkurat den hunden jeg ville ha,og der var hun,jeg bestemte meg for å ta henne,og det første jeg gjorde var å ringe min faste vetrinær å bestille time fikk time umiddelbart.og hun fikk behandling.hadde hun ventet lenger tror jeg hun ville dødd.jeg fant ut andre ting og at hun måtte vært fjernet fra sin mor allerede etter 4 uker,har ikke fått det på det rene, ang foring,hadde hun et slitsomt forhold til mat,slukte allt fortest mulig,så hun fikk en spesiell skål med tre bukker i da måtte hun jobbe for å få tak i maten.den skåla bruker hun ikke lenger,hun er veldig kjærlig og hengiven,og veldig avhengig av meg,hun har fått mye omsorg,og tettopfølging av vetrinær.men jeg sliter med en ting.hun innviterer seg selv hele tiden,og hun er meget innpåsliten,forstår visst ikke at hun kan ligge på gulvet ellr tppet sitt for seg selv litt.sitter jeg noe sted må hun stå inntil eller legge hodet på foten min,hun er slik i sofaen og helt oppi fjeset mitt,hun slet lenge med at hun tisset på seg når noen sa noe til henne,eller det kom fremmede,dette har og blitt 90% borte.vi hadde henne sammen med to andre valper og ,de brukte avogtil å mobbe henne.og hun la seg ofte for seg selv.i forhold til andre hunder er hun ikke aggresiv.ikke underdanig på en kuet måte, hun hilser fint.jeg rakk ikke å komme igang med innkalling,det kom av seg selv.hun går løs på tomten,og er alldri langt unna,kommer med engang jeg roper.hun er fin å ha med på bilturer,sitter rolig på sin plass.hun har gode rutiner om dagen ,vet stort sett hva som skal skje.men lurer på om hennes dårlige start på livet kan være årsaken til at hun er så intens på oss.hun legger halen fort ned når hun blir vist bort til plassen sin.må bare ta hene bort innemellom,men det ser ut som om hun tar det som en straff,og det er jo ikke min intensjon,vil jo allt godt for henne,men trenger litt råd og veiledning på de tingene,så det blir litt mindre stress,og at hun forstår at hun ikke blir forlatt,eller holdt utenfor.takker for alle råd .mvh collieeier.

Skrevet

Jeg tror det er større sannsynlighet for at du/dere, bevist eller ubevist, har syntes litt synd på henne og at dere føler at det er en veldig negativ greie og vise henne bort til plassen sin og det merker nok hun at dere synes. Mange hunder vil jo gjerne sitte oppå eieren sin hele tiden og få kos o.l. og da er det selvfølgelig ikke noe positivt eller morro og bli bedt om og gå og legge seg, så at halen faller litt er nok helt normalt, og det og ikke få mase hele tiden er bare en normal del av livet som man må finne seg i. Fortsett og be henne gå på plassen sin når dere vil ha fred (det er nok veldig greit for henne også, sånn egentlig og få slappe av litt og ikke bare mase, selv om hun kanskje ikke ser det selv) og dere må slutte og tenke så mye på hvorfor hun gjør som hun gjør :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er større sannsynlighet for at du/dere, bevist eller ubevist, har syntes litt synd på henne og at dere føler at det er en veldig negativ greie og vise henne bort til plassen sin og det merker nok hun at dere synes. Mange hunder vil jo gjerne sitte oppå eieren sin hele tiden og få kos o.l. og da er det selvfølgelig ikke noe positivt eller morro og bli bedt om og gå og legge seg, så at halen faller litt er nok helt normalt, og det og ikke få mase hele tiden er bare en normal del av livet som man må finne seg i. Fortsett og be henne gå på plassen sin når dere vil ha fred (det er nok veldig greit for henne også, sånn egentlig og få slappe av litt og ikke bare mase, selv om hun kanskje ikke ser det selv) og dere må slutte og tenke så mye på hvorfor hun gjør som hun gjør :)

Skrevet

Jeg er enig i at det er lurt å lære henne å ligge andre steder. Dette vil både du (fred og ro!) og hunden (fred, ro og selvstendighet) ha god nytte av. Jeg noe av det samme problemet med min hund, og jeg begynte med å trene på å belønne han for å roe seg, og belønne han for å ligge på plassen sin eller i stua selv om jeg gikk ut. Klikkertrening fungerte dårlig her, klikkeren stresset mer enn den roet han, men prinsippet om belønning ble fortsatt benyttet.

* Ha alltid godbiter på deg

* Belønn hunden ved å rolig gi den en godbit når den legger seg på et sted du vil ha den frivillig.

* La hunden sitte/ligge/stå (hva som funker best for din hund) på plassen du vil ha den og si bli, og gjerne et hånd signal. Gi hunden belønning for å bli, etter kun kort tid - FØR hun reiser seg.

* Gjenta denne øvelsen mange mange ganger, husk å belønne hver gang hun gjør som du vil.

* Når hun forstår konseptet bli = godbit, kan du øke kravene og utvide tiden det tar før hun får godbit. Du kan øke tiden hun ligger, og øke lengden du beveger deg unna henne - men ikke øk begge disse kravene i samme treningsøkt. Da øker sjansen for at hun mislykkes, og det blir vanskeligere å lykkes på sikt.

Dette opplegget fikk jeg av en godkjent atferdsterapaut da jeg hadde problemer med min hund. I tillegg kan det være nyttig å gjespe og vise at du ikke bryr deg, sånn at hun skjønner at det ikke er noe å stresse over.

Lykke til! :)

  • Like 1
Skrevet

takk for svar,er en logisk forklaring det .vi har nok behandllet henne som stakkars lille meg,pga hennes dårlig start på livet,og glemt underveis at hun faktisk har det bra nå,hun er jo frisk og har utviklet seg bra. skal minne meg på heretter,og bli mer konsekvent,så slipper jeg å ha dårlig samvittighet pga at jeg behandler henne feil.hun er jo ung ennå,og som du sier de vil helst sitte på oss helle vegen.man kan jammen se seg blind på ting .føles bedre i forhold til henne nå.takk. :)

Skrevet

Men du verden så heldig en hund som har kommet til en eier som bryr seg så mye om hunden sin. Du har virkelig ingen grunn til å syndes så synd på henne nå lenger, for du er mer enn empatisk og forståelsesfull nok til å begynne å sette litt krav. Det er også fint at hunden lærer seg litt selvstendighet slik at den kan være tryggere i sitt eget selskap :)

Egentlig så skulle jeg bare si at du virker flinkere med hunden enn det du kanskje selv tror, så stol på deg selv du også :) Sett litt krav uten å ha dårlig samvittighet!

Skrevet

Takk, jeg har vært litt usikker på om jeg gjør rett til tider,og ja hun er allt for meg, jeg har henne med meg overallt,og unngår steder der hun ikke kan bli med, og solrike sommerdager, som jeg skal handle da er hun ikke med i bilen. jeg er heldig som er hjemmeværende , og har mye tid til henne. jeg ser jeg må bytte for til henne,men er ikke sikker på hva jeg skal bytte til, alle vil jo selge foret sitt, men mener det skal finnes bra for for collier.

men hvordan kan jeg trene hunden på å bli tryggere på seg selv,? når den kommer i situasjoner hvor den blir usikker, hopper hun opp og holder labbene rundt meg, jeg bruker å berolige henne,og avlede henne fra det som skremte henne,

jeg gikk på dressurkurs en stund,men det var mst hunder som skulle stilles som trente der,jeg følte det ble litt feil.min skal jo ikke stilles, hun er anskaffet som kose og familiehund,og turkamerat.

jeg ville bare lære vanlig hundeskikk, slik at hun skulle lære å oppføre seg i hverdagen , hun trenger ikke prestere noe,eller vinne noen premie.hun er gulla god uansett. jeg er glad i hunden min .hun er veldig liten til rasen å være,men i mine øyne utrolig vakker.

Skrevet

takk for svar,er en logisk forklaring det .vi har nok behandllet henne som stakkars lille meg,pga hennes dårlig start på livet,og glemt underveis at hun faktisk har det bra nå,hun er jo frisk og har utviklet seg bra. skal minne meg på heretter,og bli mer konsekvent,så slipper jeg å ha dårlig samvittighet pga at jeg behandler henne feil.hun er jo ung ennå,og som du sier de vil helst sitte på oss helle vegen.man kan jammen se seg blind på ting .føles bedre i forhold til henne nå.takk. :)

Selv om det er veldig lett og helt naturlig og ha slike følelser så er de i virkeligheten bare med på og gjøre ting værre. Ikke synes synd på henne, husk at hun har det bra og at noen ganger så må man gjøre litt negative ting og sette grenser, men at disse tingene alt i alt er med på og øke livskvaliteten til hunden. Det er ikke godt for en hund og fly rundt uten grenser og være stresset heller. Men det virker som du har gjort en god jobb med henne, så dette blir nok helt fint, tror hun har vært heldig med enden, selv om starten var litt hard :)

Det viktigste med usikkre og forsiktige hunder er at du som fører ikke blir usikker eller nølende.

  • Like 1
Skrevet

1. jeg ser jeg må bytte for til henne,men er ikke sikker på hva jeg skal bytte til, alle vil jo selge foret sitt, men mener det skal finnes bra for for collier.

2. men hvordan kan jeg trene hunden på å bli tryggere på seg selv,? når den kommer i situasjoner hvor den blir usikker, hopper hun opp og holder labbene rundt meg, jeg bruker å berolige henne,og avlede henne fra det som skremte henne,

1. Jeg har god erfaring med Vom og Hundemat (V&H). Du kan lese på nettsiden: http://vomoghundemat.no/

2. Så bra at du er der for henne og avledning er ofte bra. Bare pass på å ikke være trøstende, men støttende. Altså, vis at dette er helt greit og ikke farlig med å oppføre deg som normalt. Ved å trøste kan vi risikere å forsterke frykten, og det er jo motsatt fra det vi ønsker. Prøv å venn henne til småting gradvis hvis det er noe du vet hun har vansker for å takle, hvis du klarer det. La henne finne utav at flest mulig ting godtas som hverdagslig :)

Skrevet

Tusen takk for de svarene jeg har fått,føler,at det var smart å legge meg til Hundesonen, :)

jeg føler meg mer trygg på meg selv allerede,og ser på min hund gjennom deres råd at jeg har gjort mye riktig. :)

tror nok ,at jeg skal få mye glede av råd og tips her inne,og stor glede av mitt forhold til Lunah. :wub:

Den frustrasjonen,og usikkerheten som bygget seg opp på dressurkurset ,er nå borte.ser en positiv ting med det,sosialiseringen som ringtreningen ga, og den muligheten til frilek etterpå.

men den delen som gikk på trening til utstilling,syntes jeg ikke passet for oss,men tenker å sjekke ut her jeg bor nå,om det trenes på agility.det tror jeg min hund vil like,da jeg ser at hun er veldig leken.

Og siden hun ikke

gjeter sauer,kan det være en fin måte å ta ut energien på,samt få oppgaver.og det er sosialt.

Ha en flott dag :D mvh,meg og lunah.

Skrevet

Jeg finner flott på min hund stadig vekk,hvor lenge varer flottsesongen? vi er jo i oktober nå,men ser at utøyet henger seg på,jeg bor i nærheten av et friluftsområde,og det er endel skog rundt eiendommen,er det noe jeg kan gjøre for at hun ikke skal få så mange på seg? var ikke plaget med dette da vi bodde i trøndelag,men her på vestlandet virker det som om det er mye av de.

Skrevet

Jeg finner flott på min hund stadig vekk,hvor lenge varer flottsesongen? vi er jo i oktober nå,men ser at utøyet henger seg på,jeg bor i nærheten av et friluftsområde,og det er endel skog rundt eiendommen,er det noe jeg kan gjøre for at hun ikke skal få så mange på seg? var ikke plaget med dette da vi bodde i trøndelag,men her på vestlandet virker det som om det er mye av de.

Ja, på Vestlandet er det steder med innmari mye flått. Du kan prate med veterinæren om flåttmiddel. Noen sier de har effekt av andre tiltak, men jeg har ikke sett særlig virkning av annet enn det som er i salg hos veterinær mot flåtten. Jeg synes det også er en fin rutine å bruke en karde på pelsen, da for å børste grundig gjennom pelsen etter tur. Hvor lenge flåttsesongen varer varierer, men nå er det en lang og mild høst så langt, så må nesten beregne seg at det drøyer litt i år. Vestlandet er ekstra mildt ofte, så der kan det stå på litt lenger til før frosten setter inn skikkelig.

Guest lijenta
Skrevet

Flått sesongen varierer litt i forhold til mengde men en ting kan en gå etter når det har blitt frost så er dem ikke så aktive lengere. Værste for meg et år var fritt mellom julaften og påske elelrs var det flått på hunden hele tiden. Kn også svinge noen år er verre enn andre selv på samme plassen

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...