Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd hund på ett år.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Er det vanskelig å få en redd og usikker hund på ett år "Trygg"? Hunden er redd for alt nytt og nye mennesker men når hunden først har godtatt en så er den en venn for livet. Hunden har nesten ikke fått ordentlig sosialiering eller miljøtrening ifølge eierne. Det er en liten chihuahua. Siden hunden ikke har fått den treninga den trenger så er det ikke rart at den er redd og usikker. Noen som har opplevd dette? Hvordan trene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever at det er veldig forskjellig fra individ til individ, det vil også være store forskjeller i hvordan redsel/usikkerhet slår ut og dermed også hvor greit det er og ha og trene slike hunder før det evnt blir bedre.

Hvilke redsler er det snakk om og hvordan takler hunden situasjoner hvor den blir redd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan gå, enten med litt eller mye bedring - men det krever oftest mye innsats i form av både tid, tålmodighet og energi. Før en begir seg utpå et slikt lite prosjekt, så bør en være motivert for det. En del ting vil kanskje aldri bli bra, men det er mye en kan gjøre for at hunden takler livet bedre. Noen ting vil kanskje kreve tilpasninger resten av hundens liv.

En god hundeinstruktør som er flink på atferd kan være en fin start. Noen med erfaring som kan se hunden i hverdagen sin, og som kan komme med konkrete treningsforslag og råd. Jeg anbefaler absolutt å lese ett par gode hundebøker for å øke kunnskapen, slik som bøker hvis behov for å øke generell hundespråk, f eks Hundens dempende signaler, skrevet av Rugås. For å jobbe med usikkerhet er f eks boka "Slipp kontrollen løs" skrevet av McDevitt god. Bibliotek kan ha et utvalg med hundebøker hvis en ikke kan kjøpe hundebøker eller låne fra hundevenner. Ellers så anbefaler jeg å dra på aktuelle foredrag og temakvelder som gjerne arrangeres av hundeskoler, veterinærklinikker o.l. hvis interessen er sterk for å lære mer.

Det er mange veier til Rom, men sånn generelt er det vel bra å bygge selvtillit og da legge til rette for at hunden mestrer mest mulig. Skjerm i begynnelsen, og lett til rette for at hunden takler det den blir utsatt for. Ikke press den, men gjør det enklest mulig. Dette er jo et stort og interessant tema, så det er ikke veldig enkelt å beskrive forslag til løsninger i et lite innlegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på redslene og individet i seg selv. Vi har ei tispe som jeg tror var bare redd, selv om en del andre mente hun var aggressiv, hun utagerte mot mennesker og andre hunder da hun kom til oss. Det hun trengte var forståelse, tid og respekt til å forstå at vi ikke ville være slemme mot henne, og heller ikke andre hunder. Hun ble mobbet av de andre hundene hun bodde med tidligere, så hun tok valget med å prøve å ta alle andre før noen tok henne. Nå er hun nesten helt trygg og fin, kan havne i klammerier med andre tisper fortsatt, men det er veldig sjelden.

I vår situasjon begynte jeg med å bare være der. Vise henne at jeg respekterte grensene hennes og ikke kom for nær. Hun skulle selv få velge å "utsette" seg for det som var skummelt. Hun stod i hundegården sammen med de andre hundene, men siden alle står i kjetting til huset var det slik at hun fikk ha dem i nærheten uten å ha dem for nær. I møter med skumle ting var jeg der, viste at jeg ikke syntes noe var skummelt og at jeg passet på henne. Dette måtte hun bare skjønne at ikke var farlig, at alle ikke var ute etter å ta henne, og at vi mennesker var der for å passe på og være sjef.

Men hvordan man skal gå frem med hunden du snakker om er jeg usikker på, vet ikke nok om redslene/reaksjonen. Men mitt beste råd er rett og slett å la hunden møte det skumle bit for bit, litt etter litt, og hele tiden være rolig og den trygge personen som ikke syns det er noe å kimse av. Tid er viktig. Mestringsøvelser er jo fint for å få opp selvtilliten til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det negativt å spørre en oppdretter om en kan kjøpe to valper fra samme kull? Virker jeg useriøs da sånn at oppdrtteren ikke velger meg i det hele tatt? Og ja vet om littermate syndrom.
    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...