Gå til innhold
Hundesonen.no

Analkjertler kjerringråd!


Ane
 Share

Recommended Posts

Nora har jo en del problemer med analkjertler som ikke vil tømmes. Jeg tømmer hver gang hun begynner å "panikk"sleike seg bak, og det er vel ca. 1-4 ganger iløpet av 2 uker. Jeg tømmer uten ifra, så det er jo mulig jeg ikke får tønt de helt, siden det er så ofte. Har fått tømt hos vet. før, men nå siste året tømt selv.

Skal begynne å fore på VogH nå, fordi det sies at det kan hjelpe. Har og prøvd å bruke havrekli i maten i det siste, som jeg mener noen tipset om.

Finnes det andre ting man kan gi som kan hjelpe? Jeg tror ikke jeg har lyst til å operere, da jeg er redd for komplikasjoner i ettertid, men jeg vet egentlig ikke nok om det.

Kan veterinærene gjøre noe utenom operasjon? Gidder ikke gå til de bare for å tømme. Det er dyrt det!

Hjelp til lille venn søkes! Av og til stresser hun skikkelig med det. Sleiker seg bak kjempe mye og aker på stedet, så "faller" hun(slenger seg ned) langflat på gulvet og peser fordi hun blir så sliten, og sleiker igjen og peser og trøtt- sleiker Igjen og igjen. Så da må jeg bare stoppe henne enten med å be henne ligge eller finne noe som hun blir forstyrret av. Ser jo ikke godt ut!

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Sølve slet med analkjertlene gikk vi til behandling hos en dyrehomeopat, behandlingen var Silicea d30 piller. Det fungerte faktisk veldig bra. Sølve var veldig plaget med tilstoppede analkjertler og fikk lett hevelse og begynnende betennelse, men i løpet av kuren ble han bra og har *bank i bordet* ikke vært plaget på samme måte siden. Nå husker ikke jeg doseringen og så vidt jeg vet er homeopati tilpasset pasienten så jeg ville tatt kontakt med en dyrehomeopat eller akupunktør. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Sølve slet med analkjertlene gikk vi til behandling hos en dyrehomeopat, behandlingen var Silicea d30 piller. Det fungerte faktisk veldig bra. Sølve var veldig plaget med tilstoppede analkjertler og fikk lett hevelse og begynnende betennelse, men i løpet av kuren ble han bra og har *bank i bordet* ikke vært plaget på samme måte siden. Nå husker ikke jeg doseringen og så vidt jeg vet er homeopati tilpasset pasienten så jeg ville tatt kontakt med en dyrehomeopat eller akupunktør. :)

Nora har aldri hatt betennelse, såvidt jeg vet.

Hva er homeopat egentlig? Om dette er noe som kan fungere prøver jeg gjerne, men økonomien dør veldig om det ikke skulle fungere.. Hmm. Sende en mail til en kanskje! Takk for tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har aldri hatt betennelse, såvidt jeg vet.

Hva er homeopat egentlig? Om dette er noe som kan fungere prøver jeg gjerne, men økonomien dør veldig om det ikke skulle fungere.. Hmm. Sende en mail til en kanskje! Takk for tips :)

Fritt fra Tjomlids blogg:

Mange blander homeopati med naturmedisin, som i vid betydning er behandling av sykdommer ved hjelp av urter og medisinplanter.

Homeopatisk medisin derimot er melkesukkertabletter som er gjennomtrukket av utgangsstoffer fra planter, dyr eller mineraler, og er kraftig fortynnet og potensert. Det vil si at de er ristet på en spesiell måte mellom hvert ledd i fortynningsprosessen, så kraftig at det ved de høye fortynninger ikke er noe stoff igjen i dem.

Homeopatisk medisin er rett og slett bare sukkerpiller uten noe innhold. Hvis vann skal ha så fantastisk hukommelse, synes jeg dette posteret er veldig passende:

i-92a672cd86da55e00adcceb730bdb501-Homeo

Les mer her: http://rationalwiki.org/wiki/Evidence_for_homeopathy

Da bikkja mi sleit med analkjertlene byttet jeg for, foret til faste tider og hadde en hverdag gjennomsyret av rutine, fred, ro og avslapping.

EDIT: Og hun ble bra, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har aldri hatt betennelse, såvidt jeg vet.

Hva er homeopat egentlig? Om dette er noe som kan fungere prøver jeg gjerne, men økonomien dør veldig om det ikke skulle fungere.. Hmm. Sende en mail til en kanskje! Takk for tips :)

Sølve hadde heller ikke betennelse som måtte behandler med antibiotika, men mer varme hovne analkjertler. Jeg fant min homeopat på nærmeste holistiske dyreklinikk. Så ring rundt å hør. :)

Jeg ser Kanger henviser til Tjomlid, jeg kan bare henvise til min egen erfaring. Sølve ble bra i løpet av kuren. Og nei jeg byttet ikke fôr, foringsrutiner eller stresset vilt rundt. Sølve er uansett en generelt veldig laidback hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve hadde heller ikke betennelse som måtte behandler med antibiotika, men mer varme hovne analkjertler.

Sånn helt generelt: varme og hevelse er tegn på en pågående og aktiv betennelse, sånn bare at det er nevnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt generelt: varme og hevelse er tegn på en pågående og aktiv betennelse, sånn bare at det er nevnt.

Det er godt mulig. Veterinærene vi var hos som behandlet Sølve mente han hadde begynnende betennelse, de tømte analkjertlene og vasket med en mild såpe. Antibiotika var aldri nødvendig.

Dette er uansett mange år siden, etter kuren med Silicia har Sølve heldigvis ikke hatt slike problemer med analkjertlene igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg diskuterte dette med min vetrinær i dag fordi Sara nå har en kraftig infeksjon pga analkjertlene. Ingen studier viser noen effekt av kost - verken ene eller andre typen - så sannsynligvis spiller det liten rolla hva man forer med ift akkurat denne problemstillingen. Sara får nå antibiotika i 10 dager for å få bukt med betennelsen. Blir det et kronisk problem opereres hun, da det så langt er eneste "sikre" løsning på det.
Hun hadde da også utslett pga bakteriene, rundt ytre kjønnsorganer og fremover på bakerste del av buken. Og hun hadde tydelig veldig vondt stakkars.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg diskuterte dette med min vetrinær i dag fordi Sara nå har en kraftig infeksjon pga analkjertlene. Ingen studier viser noen effekt av kost - verken ene eller andre typen - så sannsynligvis spiller det liten rolla hva man forer med ift akkurat denne problemstillingen. Sara får nå antibiotika i 10 dager for å få bukt med betennelsen. Blir det et kronisk problem opereres hun, da det så langt er eneste "sikre" løsning på det.

Hun hadde da også utslett pga bakteriene, rundt ytre kjønnsorganer og fremover på bakerste del av buken. Og hun hadde tydelig veldig vondt stakkars.

Hmm. Ok. Er usikker på om jeg får operasjonen på forsikringen. Noen som vet om Agria dekker det? Nora ble forsikret når hun var 7 mnd om det har noe å si. Usikker på hvor lang tid etter den ble starta før vi fikk kommentar på det hos vet. Nå er vi hos noen andre, men vil de sende hennes sykehistorie dit, slik at forsikringsselskapet ser at det kanskje ar vært før forsikringa begynte å virke?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg hadde ei tispe med allergi som også sleit veldig med analkjertlene da hun gikk på tørrfor. Jeg byttet til Vom og Hundemat av andre grunner og hun klarte å tømme analkjertlene selv. Analkjertlene hennes tror jeg fylte seg pga allergi og at jeg fikk bort det hun reagerte på ved å byte for

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Ok. Er usikker på om jeg får operasjonen på forsikringen. Noen som vet om Agria dekker det? Nora ble forsikret når hun var 7 mnd om det har noe å si. Usikker på hvor lang tid etter den ble starta før vi fikk kommentar på det hos vet. Nå er vi hos noen andre, men vil de sende hennes sykehistorie dit, slik at forsikringsselskapet ser at det kanskje ar vært før forsikringa begynte å virke?

Ingen vetrinær sender noe som helst uten at du har gitt tilgang til det. Agria dekker det såvidt jeg vet, så sant de ikke har reservert seg mot det, så les kontrakten du har med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe med allergi som også sleit veldig med analkjertlene da hun gikk på tørrfor. Jeg byttet til Vom og Hundemat av andre grunner og hun klarte å tømme analkjertlene selv. Analkjertlene hennes tror jeg fylte seg pga allergi og at jeg fikk bort det hun reagerte på ved å byte for

Jeg forer på vom og råfor. Og Sara fikk likevel problem med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok ikke fasiten for alle at en blir bra av å bytte for desverre, hadde vært enkelt da

Nei, det er det jeg nevner over her, at studer ikke har vist noen effekt av kosthold. Så type for påvirker neppe selve tilstanden. En del slike tilstander bedres også spontant for mange, og da er det lett å tolke det dithen, hvis man har skiftet for i samme periode, at det var foret som gjorde utslaget. Noen få hunder får kroniske problemer, og da er kirurgi en løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er det jeg nevner over her, at studer ikke har vist noen effekt av kosthold. Så type for påvirker neppe selve tilstanden. En del slike tilstander bedres også spontant for mange, og da er det lett å tolke det dithen, hvis man har skiftet for i samme periode, at det var foret som gjorde utslaget. Noen få hunder får kroniske problemer, og da er kirurgi en løsning.

Hvilke studier er det snakk om?

Hadde vært interessant å sett hvilke typer mat de faktisk har testet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke studier er det snakk om?

Hadde vært interessant å sett hvilke typer mat de faktisk har testet.

Har ikke referansene- jeg gjentar vetrinæren min fra dagens samtale med henne. Og det gjaldt tørrfor versus råfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

99% sikker på at agria dekker det.

Ane - det enkleste er å ringe Agria, jeg gjorde det før korsbåndsoperasjonen. Måten ting er skrevet på i Agrias reglement er vanskelig å forstå, de har kort ventetid på tlf og svarer gledelig :) God kundeservice!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke referansene- jeg gjentar vetrinæren min fra dagens samtale med henne. Og det gjaldt tørrfor versus råfor.

Dyrleger sier også veldig mye forskjellig om dette, så ville ikke sett på det som 100% riktig, noen kan kanskje mene det helt motsatte ;)

Chicka har også litt allergi, som Lijenta sin, og når hun får problemer med analkjertlene sine, så fôrer jeg 100% på v&h en liten stund, dette er noe jeg har fått beskjed om av to dyrleger, som viser at det sies mye forskjellig og man får prøve ut og se hva som fungerer for akkurat en hunden man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg ta å ringe dem. Men når "bør" man operere de bort? Når er det "gale nok" til det? Jeg vil ikke operere om det ikke er "nødvendig" mtp. at de kan lekke avføring i ettertid om operasjonen ikke er "vellykket". Det tror jeg ikke vi vil ha i hus :(

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har hatt hund i godt over 20 år, og jeg har eid en del hunder - jeg har pr. dags dato aldri noensinne behøvd å tømme analkjertler manuelt. Ett par av hundene har hatt "selvtømming" - men har aldri måttet manuelt tømme.

Jeg var hos vetten en gang med en hund som akte seg veldig på rompa og "panikk-klødde" i røva - han var da ganske ung, og vetten kjente på han og sa at analkjertlene var ganske fulle men han ville ikke tømme dem fordi det da var større sannsynlighet for at man måtte fortsette å tømme de manuelt. Så lenge det ikke var betennelse så skulle man ikke tukle med analkjertler. Det var ikke noe problem at de var fulle så lenge de ikke var betente.

Jeg har forholdt meg til dette i hele mitt "hundeliv", og tidvis har jeg hatt hunder som har hatt "akerompe og akutt slikkemani i baken" - men aldri styra noe mer med det og det har gått over etter en dag eller to helt av seg selv.

Nå synes jeg flere og flere snakker om at de konstant tømmer analkjertlene manuelt og flere og flere opererer pga. kroniske problemer - og dermed heller jeg til å tro at vetten jeg brukte den gangen faktisk hadde noe for seg når han sa at man ikke skulle tulle med dette med mindre det ble betennelse og man faktisk MÅTTE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i godt over 20 år, og jeg har eid en del hunder - jeg har pr. dags dato aldri noensinne behøvd å tømme analkjertler manuelt. Ett par av hundene har hatt "selvtømming" - men har aldri måttet manuelt tømme.

Jeg var hos vetten en gang med en hund som akte seg veldig på rompa og "panikk-klødde" i røva - han var da ganske ung, og vetten kjente på han og sa at analkjertlene var ganske fulle men han ville ikke tømme dem fordi det da var større sannsynlighet for at man måtte fortsette å tømme de manuelt. Så lenge det ikke var betennelse så skulle man ikke tukle med analkjertler. Det var ikke noe problem at de var fulle så lenge de ikke var betente.

Jeg har forholdt meg til dette i hele mitt "hundeliv", og tidvis har jeg hatt hunder som har hatt "akerompe og akutt slikkemani i baken" - men aldri styra noe mer med det og det har gått over etter en dag eller to helt av seg selv.

Nå synes jeg flere og flere snakker om at de konstant tømmer analkjertlene manuelt og flere og flere opererer pga. kroniske problemer - og dermed heller jeg til å tro at vetten jeg brukte den gangen faktisk hadde noe for seg når han sa at man ikke skulle tulle med dette med mindre det ble betennelse og man faktisk MÅTTE.

Ja, har hørt dette etter at vi fikk tømt hos vet. 2-4 ganger. Så nå er det vel gjerne for sent for oss å ikke gjøre det. Eller? Jeg har tømt nå i godt over et år. Noen ganger flere ganger i uka, andre ganger kan det gå en mnd. før hun begynner å kave med det. Jeg får helt vondt i meg når hun setter i gang. Og av og til begynner det å lekke ut og vi kjenner den ekle lukta inne, og da må jeg bare tømme de. Vet ikke helt hva godt jeg kan gjøre...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nei, det er det jeg nevner over her, at studer ikke har vist noen effekt av kosthold. Så type for påvirker neppe selve tilstanden. En del slike tilstander bedres også spontant for mange, og da er det lett å tolke det dithen, hvis man har skiftet for i samme periode, at det var foret som gjorde utslaget. Noen få hunder får kroniske problemer, og da er kirurgi en løsning.

Ja er nok derfor det kalles kjerringråd, noen ganger funker kjerringråd og andre ganger ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i godt over 20 år, og jeg har eid en del hunder - jeg har pr. dags dato aldri noensinne behøvd å tømme analkjertler manuelt. Ett par av hundene har hatt "selvtømming" - men har aldri måttet manuelt tømme.

Jeg var hos vetten en gang med en hund som akte seg veldig på rompa og "panikk-klødde" i røva - han var da ganske ung, og vetten kjente på han og sa at analkjertlene var ganske fulle men han ville ikke tømme dem fordi det da var større sannsynlighet for at man måtte fortsette å tømme de manuelt. Så lenge det ikke var betennelse så skulle man ikke tukle med analkjertler. Det var ikke noe problem at de var fulle så lenge de ikke var betente.

Jeg har forholdt meg til dette i hele mitt "hundeliv", og tidvis har jeg hatt hunder som har hatt "akerompe og akutt slikkemani i baken" - men aldri styra noe mer med det og det har gått over etter en dag eller to helt av seg selv.

Nå synes jeg flere og flere snakker om at de konstant tømmer analkjertlene manuelt og flere og flere opererer pga. kroniske problemer - og dermed heller jeg til å tro at vetten jeg brukte den gangen faktisk hadde noe for seg når han sa at man ikke skulle tulle med dette med mindre det ble betennelse og man faktisk MÅTTE.

Med neste hund kommer jeg også til å vente, så den kan gjøre det selv, Chicka gjør det også selv og det er lenge siden jeg følte jeg måtte tømme nå.

Grunnen til at jeg begynt var fordi Dyrlegen der jeg jobbet bare viste meg hvordan jeg gjorde det, også bare fortsatte jeg når hun begynte å ake.

Neste gang skal jeg gjøre som deg, vente det ut, men dersom den ikke får det til, så må jeg hjelpe til, syntes det ikke ser noe behagelig ut og gå å klø i rompa liksom... ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...