Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon i morgen


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror jeg hadde vært streng. Å bite folk er IKKE greit uansett hvor frustrert man er, i min bok. Jeg kan forstå redsel for at ting skal gjøre vondt osv, og at ting gjør vondt. Men hunden må stole p

Fikk bare lyst til å si at du er kjempeflink Klematis - høres ut som han får den beste pleien han kan få hos deg

Nå har ikke jeg sett epikrisen til hunden, men han burde bruker beinet mer nå, for å aktivisere musklene så de ikke blir atrofiert. Gå saaakte med bånd så han føler seg trygg til å sette det ned når

Guest Klematis

He he ja, folk får bare lure :-)Det gikk fint på de to turene vi har vært på i dag. Han deler ut så mange koser og nusser at jeg tror han liker meg litt fortsatt. Her er pasienten i dag.. ekVrRFlm.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du skal gå så sakte at han MÅ bruke beinet - så enkelt er det. Og hopping og dansing er ikke lov - aller helst burde du hatt en liten binge å ha han i når du ikke er sammen med han tenker jeg........ men flink er du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han har mye sofatjeneste på kveldene, og det synes han stort sett er greit. Han er mest opptatt av å være der jeg er, så da er han glad. Er vi på besøk, er han alltid med, og da ligger han også i sofaer, eller på fanget mitt. Sofaen er sperret så han ikke får hoppet ned. Når jeg er på jobb er han i huset sitt på soverommet mitt, et rom som ikke har stor plass å løpe på, eller ting som kan hoppes på. Han har to senger der, så kan han velge selv hvor han føler for å hvile. Han elsker den laksepateen jeg kjøpte, så disse nye sitt-stå-øvelsene synes han er helt topp. Han kunne nok tenkt seg å sitte bamse hele dagen. Vi gleder oss til å kunne gå en ordentlig tur igjen, men han har heldigvis fått humøret tilbake selv om han må være så passiv. De fleste kunne vel blitt grinete av halvparten av hva han har vært i gjennom. Tror det går greit med beinet, han stresser mindre når jeg masserer han i lysken også. Så da går det vel fremover,da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Tror dette kommer til å gå bra. Nå går han på beinet som bare det, vi har sluttet med smertestillende, og han spiser, drikker og går på do, og alt er bare velstand. Tommel opp for Drammen dyreklinikk, og min lille tøffe hundetass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Klematis

Det nærmer seg 1 måned siden operasjonen nå.

Beinet er veldig opp og ned. Noen dager, på enkelte turer, er beinet nesten helt bra. Noen timer seinere, kan det være akkurat som før operasjonen. Selv i kort-kort bånd.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, men det er nok bare å smøre seg med tålmodighet, og vente på dommen på kontrollen om en uke. Det er vel da vi får vite om dette har, og kommer til å gå, riktig vei, eller om det har gått helt skeis. Det kan jo virke som om det er bedring, siden han i perioder virker mye bedre, men jeg begynner jo å lure litt når det plutselig snur seg og ikke virker bra i det hele tatt.

Hvis det ikke blir bra nå, da vet jeg ikke hva som er lurt å gjøre. Jeg har ikke mye lyst til å utsette han for operasjon nummer 5. Det var noen som hintet om at da var det vel lurest å avlive, for å leve resten av livet som sofahund på smertestillende, var vel ikke noe liv.

Her er det ingen som skal avlives, nei. Så lenge han har livskvalitet, skal jeg ta meg av han om han så må amputere hele beinet, og bæres rundt i naturen hver dag. Håper det blir bra nå, og at han kan få prøve et liv uten smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Legger igjen informasjon om siste kontroll litt over en måned etter operasjonen, i tilfelle noen skulle ha nytte av informasjonen.

Hunden min humper fortsatt mye rundt på 3 bein.

Det er ikke så unormalt for de minste, de er jo lette, og ofte vant til å gå på tre av beina, og greier seg greit med det. Det blir jo fort en uvane også.

Grunnen til at min hund holder på slik enda, er nok en kombinasjon av litt forskjellig.

Beinet hans var veldig skadet, det var ikke bare PL og røket korsbånd, det hadde også gått utover menisken. Det kan derfor ta tid før ting stabiliserer seg, har grodd helt perfekt, og før han tør å tro på at beinet faktisk fungerer fint nå.

Det er pr. nå ingen ingen ting som tyder på at han bør reopereres, heldigvis.

Kneskåla ligger nøyaktig der den skal, stabilt på plass, og det er ingen tegn til at det er problemer med korsbåndet.

Så vi skal ta tiden til hjelp, gjøre strekke-øvelser med beinet, både fram og tilbake, gå småturer som før, og han skal nå få en injeksjon 1 gang i uka i fire uker. Det er en naturmedisin, som hjelper smertedempende, og som også hjelper på leddene, og for å få saker og ting til å gro bedre og raskere.

Noen hunder får denne injeksjonen videre fremover, for eks. en gang i måneden, et par ganger i året e.l

Effekten er ikke dokumentert, men dyreklinikken synes de merker så god effekt av den, at de varmt ville anbefale den, så da gjør vi selvfølgelig det.

Hunden er akkurat den samme som før alle operasjonene, han er like blid og fornøyd, så han har heldigvis ikke fått varigè men psykisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det Catrophen (sikkert feil skrevet) han skal få? Det har Chicka også fått ;)

Litt synd å høre at han ikke setter ned beinet ned enda, for muskulaturen blir dårligere i det beinet som ikke er i bruk.

Men får håpe han setter ned etterhvert når det ikke føles ubehagelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, det er Cartrophen han får.

Han bruker beinet, går og trår på det, men humper også mye rundt på 3 bein, så det går veldig opp og ned.

En dag går han på beinet som bare det, og noen timer seinere går han plutselig nesten ikke på det i det hele tatt. Så går det en stund, og han går helt fint på det igjen.

I dag er en dag hvor han humper litt rundt, i går var en dag hvor han nesten ikke humpet rundt i det hele tatt.

Sånn går no dagan.

Jaja, det blir vel bra til slutt, uansett godt å vite at kneskåla ligger akkurat der den skal, stabilt.

Satser på at 2014 blir et år helt uten operasjoner for lillemann. *Krysser fingrene*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ny oppdatering. Oppdaterer nå bare i tilfelle noen skulle ha bruk for informasjonen etter PL-operasjon.

Alt er vel med beinet fortsatt, han har fått to sprøyter Cartrophen, og har 2 igjen.

Ingen bedring så langt.

Så nå skal vi begynne å gå litt i trapper.

Ortopeden tror at det at han ikke går helt som han skal på det opererte beinet enda, kan skyldes mye at det sitter i hodet på han. Han har hoppa lenge rundt på tre bein, og det er ikke noe problem for han å ferdes rundt slik heller, siden han er så lett.

Får han litt vondt, er det lett å dra opp beinet, det er jo det han er vant til.

Igjen påpekte han at beinet var veldig skadd før operasjonen, og at det kan ta tid, fordi når det blir trykk på leddet ved belastning, er det kanskje litt vondt, foreløpig.

Han fortalte noe annet interessant, og det var at han etter min hund, har operert 2 små hunder med samme problemer, den ene var litt mindre enn min, og han sa at ingen av de brukte det opererte beinet i det hele tatt de første dagene, og den ene satte ikke ned beinet de første fire ukene. Min satte ned beinet og prøvde det etter 3 dager, så da er det altså fortsatt håp! Så begynte de med svømmetrening, og de satte ned beinet og gikk på det med èn gang.

Min går jo mye på beinet, så det er ikke det, det er bare det at han ser ut til å foretrekke å dra det opp litt oftere enn hva jeg håper på.

Så hvis ikke Cartrophen hjelper, så er jo det en mulighet å prøve svømming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille hund hinket også en del etter operasjon, det er enkelt for dem og krever ikke særlig til anstrengelser.

Av øvelser vi fikk til henne, så fikk vi "sitt og opp på to", legge ut pinner på gulvet, og øve at hunden skulle tråkke over alle pinnene, og ikke jukse med bein. Lære hunden å rygge/bakpartskontroll (har med at de får kontroll på bakparten, at de faktisk blir obs på at de har den). Fikk også et par flere øvelser, men husker dem ikke helt.

Vi gikk på svømmetrening med vår, og hadde fysioterapi i noen uker, 5 treninger totalt tror jeg det var. Vår er 100% frisk nå..

Nå var hun ikke så ille som din i utgangspunktet, hun hadde en grad mellom 2 og 3, uten slitasjeskader. Det tok kanskje et år før hun fikk tilbake normal/god steglengde. Nå er hun 4 år, og i helt super form :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig hvor mye basseng eller vanntredemølle gjør for skadene :)

Pleide nesten alltid å starte med vanntredemølle ved patella eller korsbånd, for å stabilisere beinet, så fikk de svømme etterhvert, noen svømte ikke i det hele tatt, gikk bare i vanntredemøllen.

Dette er det individet og skaden som avgjør hvordan rehab i vann hunden skal ha.

Har også tenkt litt på at det kanskje kan sitte i hodet hans.

Hvor fort går du når du tur med han?

Noen ganger går man for fort og da må de heise opp beinet for å klare å henge med.

Chicka responderte heller ikke på cartrophen, men det kan hende dere ser effekt på de to siste sprøytene.

Da jeg satt den siste (av 4stk) sprøyten så merket jeg en bitteliten forskjell, men ikke nok til at jeg fortsatte på det, jeg lagde heller et rehab program som vi var flinke til å holde ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I dag er beinet ganske bra, men det er jo litt opp og ned. Jeg drar båndet litt bakover når han holder det opp, for å få han til å sette det ned. Vi går i hans tempo, han liker å gå/småløpe ganske fort, kanskje fortere enn beinet henger med av og til ja, så jeg pleier å stramme båndet. Jeg synes at han holder det litt mindre opp i dag og i går kveld, det er mer slik han var når han bare hoppet over et skritt.

Han er ikke veldig glad for å gå i trapper har jeg sett, men han gjør det etter mye oppmuntring.

Han sitter bamse hver dag, og vi strekker beinet fram og tilbake, og går litt i trapper nå da.

Ortopeden synes beinet kjennes så bra ut at han synes ikke det skulle være noe problem. Siden han mener alt ser så fint ut, og at mye sitter i hodet på han, så har jeg tenkt at da ligger det sikkert mye der.

Det er sikkert uvant for han å skulle bruke alle beina også, når han er vant til at det ene beinet er vondt, og ikke henger med.

Hvis det kan ta et år før han er helt bra i beinet, så har han jo kommet ganske langt på disse 6 ukene:)

Han er veldig redd for å svømme, han får helt panikk og tror han skal drukne, han synes nemlig at han får vann i nesa.

Men, jeg har jo kjøpt redningsvest til han, så hvis vi skal prøve svømming, så kan jeg jo prøve å sette på han den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanntredemølle er fint alternativ hvis han er redd for å svømme. Yngste tispa mi må jeg nok jobbe myye med for at hun skal klare å svømme ordentlig, hun plasker med frambeina så hun nesten drukner seg selv. Da er vanntredemølle et like bra alternativ, der de må gå, bruke beinet, trener muskulatur og samtidig får avlastning på det. Når de svømmer kan de lett la være å bruke bakbeina (mvh hannhunden min som svømmer superfint med frambeina mens bakbeina bare henger og dingler etter..) :P selv om man såklart på svømmetrening jobber med akkurat det at de skal bruke hele kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanntredemølle er fint alternativ hvis han er redd for å svømme. Yngste tispa mi må jeg nok jobbe myye med for at hun skal klare å svømme ordentlig, hun plasker med frambeina så hun nesten drukner seg selv. Da er vanntredemølle et like bra alternativ, der de må gå, bruke beinet, trener muskulatur og samtidig får avlastning på det. Når de svømmer kan de lett la være å bruke bakbeina (mvh hannhunden min som svømmer superfint med frambeina mens bakbeina bare henger og dingler etter..) :P selv om man såklart på svømmetrening jobber med akkurat det at de skal bruke hele kroppen.

Da må de som svømmer han være flinke til å motivere han til å bruke bakbeina, ofte kommer det mer bevegelse ved å svømme litt i motstrøm, da får de ikke prøvd å lure seg bort like lett.

Man kan også feste en line i svømmevesten, en står bak og holder han så han "står på stedet" og svømmer, og en annen står foran han og motiverer han til å svømmer fremover, men den leke, godbit el.

Chicka var også sånn som prøvde å lure meg, men etter at jeg la om treningen og satt på litt motstrøm, pluss satt i gang enda mer motivasjon (jeg må være forsiktig med for mye motivasjon på hun, hun blir lett stresset og altfor mye på) så kom bakbeina i bruk også :)

Klematis: du må ikke la han gå i sitt tempo, han SKAL gå i et tempo (om det så er saaakte) hvor han setter ned beinet, ikke noe fortere enn det.

Dersom han er redd for å svømme, så burde dere bruke tid i tredemøllen først, også etterpå prøve litt svømming.

Jeg har hatt mange småe på svømming som har vært redde og dere trenger ikke bruke hele bassenget med en gang, de små føler seg ofte mye tryggere om de får svømme nærme deg/ved kanten til bassenget (de trenger ikke store plassen å svømme på siden de er så små), og gjerne at du har litt "hands on" (at du for eksempel har et lite tak i svømmevesten, uten å regulere svømmingen, bare for å støtte han).

En pasient jeg hadde måtte jeg holde under magen og ved brystet i begynnelsen, da turte den å bruke beina litt, etter hvert så ble den så trygg at den svømte hele svømmebassenget på langsiden, det er bra for en liten Chi som hadde vært redd, og han var sååå stolt over seg selv, lille tassen :santadance:

Moro med rehabilitering :GrinBlue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han er visst ikke bedre, fant jeg ut på tur nå, men vi får nå prøve de to siste sprøytene også, så har vi da gitt det et forsøk:)

Det går forsåvidt greit bare båndet er stramt nok, da hopper han bare over et skritt, slik han gjorde før det utviklet seg til grad 2.

Hvis båndet er for slakt, da foretrekker han fort å hinke rundt.

Nå er det ikke mer fysio/rehabilitering, eller øvelser vi skal gjøre som dyreklinikken viser oss, nå forholder vi oss kun til ortopeden, som bare undersøker at alt fortsatt er som det skal med beinet, og gir han sprøyta,så det kan virke som at de forventer at han skal være bra nå.

Nå er det jeg som må spørre hva vi kan gjøre og ikke gjøre fra gang til gang, det er visst ikke noe mer opplegg rundt det hele på klinikken nå lenger.

Mulig det bare skal gå seg til av seg selv, nå da. Ikke så mye informasjon derfra lenger, egentlig, så jeg må huske å spørre og grave om alt mulig når jeg er der. Jeg vet ikke hvor lenge vi skal holde på med øvelsene, når vi skal bytte øvelser, hvor mange ganger vi skal gjøre øvelsene, eller hva som er passe lengde og mengde på turene. Så jeg får huske å spørre om det neste gang, for nå er det bare to sprøyter igjen, og da vet jeg ikke om de har tenkt at vi skal dit mer.

Eller om vi om han ikke er bedre, bare må kontakte noen som driver med svømming. Lurer litt på om Agria dekker svømming, tror jeg har Agria spesial, ser for meg at det kanskje ikke er så billig med svømmetrening. Ikke at det har så mye å si, må vi så må vi.

Så nå er vi i Drammen 1 gang i uka. Da kjører vi en time for å komme dit, så er vi der inne i ca 5 minutter, også kjører vi en time hjem igjen. Jada, mye kjøring, håper det gir sine resultater til slutt, da... :)

Da jeg svømte med han i sommer, holdt jeg han under magen, men han var så redd at han prøvde å klamre seg fast til meg, og oppførte seg som om han trodde jeg prøvde å drukne han. Det er helt sikkert en treningssak, og det hjelper kanskje litt med vest, så han ligger litt høyere, og slipper å få vann i den lille nesa. Eller tredemølle ja.

Må vi det, så må vi det, tror ikke Drammen dyreklinikk driver med det, men jeg tror det er en annen klinikk i Drammen som gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er det du bor igjen? Synes dette virker som lite oppfølging av en pasient med en ganske omfattende skade? Hos oss får de gjerne tips om å kjøpe klippekort på 10 ganger hos fysioterapeuten vår, da de bør følges opp en stund, hvis det er alvorlig. Er det enkle ting så går de kanskje bare tre-fire ganger eller så. Men de som trenger mye opptrening for å bruke benet fullt ut og for å bygge opp riktig muskulatur osv får beskjed om at det er lurt med vanntredemølle-trening, gjerne med vekter på beinet så de bruker det skikkelig, og fysio-øvelser så man får trent opp muskulaturen.

Og da er det ikke SÅ dyrt heller, om man kjøper klippekort. Har du sånn i Agria som dekker rehabilitering? Husker ikke om den heter bare Agria Rehabilitering eller noe annet. :P tror de dekker opp til 5000 iallefall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vi bor litt utenfor Kongsberg. Ja, jeg synes det er litt rart, siden ortopeden hver eneste gang jeg er der, gjentar hvor skadd beinet var.

Og hver gang jeg spør han hva vi gjør med øvelser, kan vi gå i trapper nå etc, så sier han at ja, han ser ingen grunn for at jeg ikke skal kunne gjøre det nå, og at jeg kan strekke beinet fram og tilbake. Vi skulle jo sitte bamse, sitte-stå, sitte-stå, og massere bekkenet og ryggraden, men jeg har ikke fått noe oppfølging på det siden jeg var hos rehabiliteringsdamen for noen uker siden, og hun er som sunket i jorden, tror jeg. Trodde jeg skulle til henne også da han fikk den første cartrophen-sprøyta, men det var bare ortopeden, der.

Damen bak skranken spurte hvordan det gikk, og jeg sa at han hopper fortsatt mye på 3 bein, men hun sa at det var jo ikke så lenge siden operasjonen. Neivisst. Jeg sitter som et lite spørsmålstegn ja, for jeg er ikke eksperten på dette, jeg vet bare at hunden min ikke setter beinet skikkelig ned.

Jeg skal spørre på mandag når vi skal dit for sprøyte nummer tre, at det ikke ser ut til å virke, og at jeg lurer på om vi ikke skal treffe rehabiliteringsdamen for oppfølging igjen.

Jeg har Agria spesial, og der ser det ut som om rehabilitering er et av punktene som ligger under det. Dekker opp til 5000, ja.

Jeg har jo lyst til å prøve svømming, for å se om det hjelper, tenkte kanskje otropeden ville fortelle meg hva slags opplegg de har rundt det, men han sa ingenting. Jeg får spørre og grave mer, da. Synes bare det er litt rart at det er jeg som må mase hele tiden, det er jo de som er ekspertene her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du må spørre og grave så mye, så ville jeg bare bestilt time til en fysioterapeut selv, der får du info om hjemme øvelser og alt, husk å ta med epikrisen hans til første timen.

Har du mønstret han foran ortopeden?? Kanskje spørre om dere kan gjøre det neset gang, da ser man bevegelsen en bedre, mine pasienter måtte mønstres foran meg annen hver gang, noen hver gang, alt etter skaden.

Noen ganger er det bra å mønstre både før og etter trening også ;)

Dersom du kan kjøre litt lengre, så anbefaler jeg Wenche på Aquadog i Sandvika, hun er kjempe flink i det hun driver med ;)

Der er du trygg på å få veldig god hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Så bra, da skal Agria få gleden av å betale det også. Jeg har vel betalt 6000,- selv til nå på bare denne operasjonen. Kanskje Agria har lyst til å betale cartrophen-sprøytene også, ortopeden mente de burde gjøre det, siden det er en del av behandlingen på klinikken. Vi får se, da.

Strømsø dyreklinikk driver med svømmetrening, vanntredemølle osv, jeg sendte en mail til damen der, så får vi se hva hun svarer.

De har rehabiliteringen sin litt nærmere her vi bor enn Drammen.

Sandvika blir ganske langt, i allefall når jeg må dit flere ganger:)

Det eneste som foregår hver mandag nå, er at han får sprøyta, og at ortopeden kjenner at alt fortsatt ligger der det skal i beinet. Også viste han meg hvordan jeg skulle dra beinet forsiktig fram og tilbake. Ingenting mer..

Jeg skal spørre han på mandag hvilken plan han har videre, og hva som skjer når vi er ferdige med sprøytene.

Jeg vet ikke om det er dumt å begynne med svømmetrening før jeg vet om cartrophen virker, han skal ha siste sprøyte 9. desember.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Her har det virkelig skjedd store ting de siste dagene.

I dag fikk mini nest siste cartrophen-sprøyte, og det var vel i går jeg begynte å innse at beinet er mye bedre.

En annen ortoped enn han som opererte var der i dag, kjente på beinet og bekreftet igjen at alt er bare velstand på innsiden.

Nå går han mye på beinet, og nå kan jeg gå i normal fart stort sett hele tiden på tur, og han kan gå og bruke beinet uten at jeg må ha båndet helt stramt hele tiden.

Det hender han hopper over et skritt enda, som da han hadde grad 1, og det hender han holder beinet opp hvis han blir litt ivrig, og kommer opp i litt for høy fart,men da strammer jeg bånder, og han går stort sett på beinet sitt nå, faktisk. Ortopeden sa at det kan hende det fortsatt er litt vondt, og at det fortsatt er kort tid siden operasjonen, så han så ingen grunn til bekymring. Så nå er det 1 Cartrophen-sprøyte igjen om en uke, også skal jeg ikke mer til Drammen dyreklinikk virker det som. Det var nok som jeg antok, det er ikke noe mer opplegg rundt det hele der, og de har heller ikke noe samarbeid med de som driver med trening i vann, så de må jeg kontakte selv, noe jeg også har gjort.

Jeg venter på telefon fra en dame på Eiker dyreklinikk som driver med trening i vanntredemølle, for da skal vi prøve det, tenkte jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Har funnet ut at Agria ikke dekker rehabiliteringsperioden selv om jeg har Agria spesial, så det var jo festlig. Dette begynner å bli dyrt, gitt.

Så da skal vi prøve oss på tredemølle i vann, og diverse øvelser, i første omgang en gang i uka over 5 uker. Begynner 10.12.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...