Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting - Hjelp søkes


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Keiron er fantastisk.

Men han biter. Og uansett hva jeg gjør. Så forsterker jeg visst bare. Han er veldig oppspilt når han biter og han tygger jo på alt han finner. Til og med sofaen.

Litt lei etter å ha hatt en bite valp i mange mange timer nå. Han er helt grei på første part av dagen, minimalt med biting, men på ettermiddag og kveld er han helt ekstrem, kan ikke ta i han uten at han skal bite i meg, i buksa, i puppen (-_-'') teppet, sofaen og alt som han kan gape over innen rekke vidde.

Sett på youtube videoer, men de forklarer så difust og alle har jo forskjellige metoder. Haaah.

Så noen tips? På norsk, så jeg er sikker på at jeg ikke går glipp av noe viktig poeng. Heh. Er litt sånn som liker å få ting inn med t-skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er valp?

Vi har hatt våre runder med heftig biting. Sambo tåler en del og løfter opp valpen, og holder han fast "above ground" til han roer seg. Jeg kan legge han på siden og bare holde han fast til han ligger i ro. Ellers har vi også puttet han i bur med en tyggeleke til han har roet seg ned.

Overnevnte har vært i "ekstreme" tilfeller, hvor bytting, au/nei, fjerne ting, distraksjoner, overseing etc. ikke fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Fingrer eller bein eller ting som ha vært i nærheten av meg har jeg hylt auuuu i en høy lys tone og tingene har forsvunnet. er det stopp i to til ti sekunder så har dem fått en forsiktig ros eller kosing og det har forsvunnet fort på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er normalt at det skjer mer på kvelden (overtrøtt), men det kan også være andre grunner, er du ute nok med han så han er sliten? Det enkleste når slike situasjoner oppstår er jo og på enklest mulig måte få valpen på avstand under kontroll og vent til den roer seg også prøve igjen, bur, valpegård, ha et bånd hengende klart bundet i noe så du bare kan koble han kjapt etc, uten noe mer om og men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Han var 10 uker på fredag. Så valp ja.

Jeg har gjort lyst og høyt aaaau, men nå ser han ut som han ikke bryr seg. Blir som Ingvildoline sier at mye sånt har liten effekt.

Kan sette han i bånd ja, men når skal jeg slippe løs igjen? Skal jeg si noe når jeg slipper løs? Rose han og sånn?

Jeg går en lang tur på formiddagen, men ser at vi må gå en lang en på ettermiddag også, er bare at han vil ikke gå noe særlig, skal bare komme opp bakfra og stille seg foran meg å så setter han seg. Kan kanskje bare la han løpe rundt i gresset her for da er halen opp og han løper og fjaser, men han prøver jo hele tiden å løpe inn da.. Noe jeg avskjærer, pleier si "No går vi inn" eller "Ska vi gå hjem" Alt ettersom hvor vi er i forhold til ytterdøra når vi skal inn igjen.(Første om vi ser døra, andre om vi er på øversia eller kommer fra langturen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger dere å gå så langt da? Og gjør det noe om han vil inn (når han har gjort fra seg) ? 10 uker er ikke gamle saken, så han kan vel få styre trimmengden selv... Det er en balansegang mellom nødvendig aktivitet, og for mye aktivitet for valper. Og det siste gir bare hypre drittunger...

Og bite, det gjør de sikkert... Den enkleste metoden mot, er å ha eldre hunder i huset (som tar i mot all bitinga) :ahappy: Har man ikke det, er sikkert tolmodighet en fin ting ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Han var 10 uker på fredag. Så valp ja.

Jeg har gjort lyst og høyt aaaau, men nå ser han ut som han ikke bryr seg. Blir som Ingvildoline sier at mye sånt har liten effekt.

Kan sette han i bånd ja, men når skal jeg slippe løs igjen? Skal jeg si noe når jeg slipper løs? Rose han og sånn?

Jeg går en lang tur på formiddagen, men ser at vi må gå en lang en på ettermiddag også, er bare at han vil ikke gå noe særlig, skal bare komme opp bakfra og stille seg foran meg å så setter han seg. Kan kanskje bare la han løpe rundt i gresset her for da er halen opp og han løper og fjaser, men han prøver jo hele tiden å løpe inn da.. Noe jeg avskjærer, pleier si "No går vi inn" eller "Ska vi gå hjem" Alt ettersom hvor vi er i forhold til ytterdøra når vi skal inn igjen.(Første om vi ser døra, andre om vi er på øversia eller kommer fra langturen)

Jeg ville satt han i timeout, feks i bånd, uten og si noe, bare så rolig som mulig ta han dit og gå tilbake i sofaen, la han gjøre det han må og bare vent til han roer seg. Når han er rolig så ville jeg gått bort og sluppet han løs uten og si noen ting, bare ignorere. Begynner man og si noe eller rose så er det for gjort at det starter på nytt, og belønning får han jo i form av og bli sluppet løs. Tar nok ikke all verdens med tid før han kobler ro=slippes løs, men du må nok regne med noen runder frem og tilbake i starten. Du kan jo variere litt hva du gjør, det må jo ikke være tur hver gang. Du kan jo hive godbiter i gresset han kan søke etter, leke litt, trene triks og hverdagslydighet (ute og inne). Om du herjer/leker mye inne så kan det være en fordel og kutte ned på det også bare for og forsterke at inne er det rolig, så han ikke stresser seg opp på forventninger om lek/aktivitet inne.

Men 10 uker gamle valper, spesiellt av aktive raser har en del behov for utløp av energi altså, men det bør skje hovedsaklig på deres premisser selvfølgelig, la dem løpe i skogen og kose seg og utforske og snuse rundt i sitt eget tempo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har og hatt en runde med biting. Vi prøvde alt som vi kom over. Å hyle høyt og ignorere fungerte kanskje 6-7 ganger før han egentlig bare syntes det var gøy. På bitingen av oss har time out, som Malamuten sier, vært det som har fungert! Vi satt han fast i et bånd i en sofa på andre siden av stua og ignorerte han. Når han var rolig og stille så slapp vi han løs igjen. Vi trengte kun å gjøre dette to ganger før han forstod tegningen.

Når det gjelder biting av ting han ikke får lov til så må en bare være konsekvent. Når han biter på ting, få oppmerksomheten hans og gi han heller et alternativ. For oss har det fungert kjempefint, men nå er jo hunder forskjellige og da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke allverdens langt, men jeg så forskjellen på halen fra den "lange" turen i forhold til når vi bare går fram og tilbake foran husene her. Så vi skal gjøre det i dag.

Timeout skal vi prøve. I forhold til katten også, Keiron vil bare leke, men katten er ikke villig og det skal respekteres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har og hatt en runde med biting. Vi prøvde alt som vi kom over. Å hyle høyt og ignorere fungerte kanskje 6-7 ganger før han egentlig bare syntes det var gøy. På bitingen av oss har time out, som Malamuten sier, vært det som har fungert! Vi satt han fast i et bånd i en sofa på andre siden av stua og ignorerte han. Når han var rolig og stille så slapp vi han løs igjen. Vi trengte kun å gjøre dette to ganger før han forstod tegningen.

Når det gjelder biting av ting han ikke får lov til så må en bare være konsekvent. Når han biter på ting, få oppmerksomheten hans og gi han heller et alternativ. For oss har det fungert kjempefint, men nå er jo hunder forskjellige og da :P

Når han biter på ting pleier jeg å rope han til meg og tilby enten beinet sitt eller en leke han liker å tygge på. :) Men ja, konsekvent og tolmodighet er jo tingen her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Han var 10 uker på fredag. Så valp ja.

Jeg har gjort lyst og høyt aaaau, men nå ser han ut som han ikke bryr seg. Blir som Ingvildoline sier at mye sånt har liten effekt.

Kan sette han i bånd ja, men når skal jeg slippe løs igjen? Skal jeg si noe når jeg slipper løs? Rose han og sånn?

Jeg går en lang tur på formiddagen, men ser at vi må gå en lang en på ettermiddag også, er bare at han vil ikke gå noe særlig, skal bare komme opp bakfra og stille seg foran meg å så setter han seg. Kan kanskje bare la han løpe rundt i gresset her for da er halen opp og han løper og fjaser, men han prøver jo hele tiden å løpe inn da.. Noe jeg avskjærer, pleier si "No går vi inn" eller "Ska vi gå hjem" Alt ettersom hvor vi er i forhold til ytterdøra når vi skal inn igjen.(Første om vi ser døra, andre om vi er på øversia eller kommer fra langturen)

Nei det er ikke allverdens langt, men jeg så forskjellen på halen fra den "lange" turen i forhold til når vi bare går fram og tilbake foran husene her. Så vi skal gjøre det i dag.

Timeout skal vi prøve. I forhold til katten også, Keiron vil bare leke, men katten er ikke villig og det skal respekteres.

Valper skal ikke gå lange turer. Hvor langt er langt? "Ikke all verdens langt" er ikke så veldig foklarende. :)

Gå kortere turer i stede og gi valpen litt hodetrim. Finnes mange fine triks, det går an å hive tørrforet hans ut i hagen så han må søke det opp selv, du kan sette han på gangen mens du gjemmer godbiter rundt omkring i leiligheten og lar han ete de frem, du får kjøpt "kong" (en rar liten sak du kan putte feks leverposei i). Frys kongen og gi den til han frossen, da har han noe å jobbe med lenge. Vær litt i forkant av sånne hendelser, altså når du vet han snart tar av kan du begynne med noe sånt. Ikke når han allerede har tatt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker om 0.3km på det lengste.

Men vi har trappet ned nå. Jeg har nettopp vært ute med han foran plassen her. Gikk inn når halen ikke lenger var i været, nå ligger han å slapper av. Jeg har ikke hatt han lenge nok enda til å være 100% sikker på tegnene, men når jeg ser han begynner å bli oppspilt igjen går vi ut en tur foran plassen her.

Det funker visst bra det. Kong? Hvordan av dem? Jeg har sett så mange Kong leker på dyrebutikken at jeg ikke vet hvilken av dem det er snakk om, kunne jeg få ett bilde kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det ikke rart han biter på deg :lol: Men om han ikke vil gå langt så prøv flere runder pr dag som du sier nå og prøv litt forskjellig aktivitet :) Kong har mange leker, men en vanlig kong er den kjegleforma gummileken som er hul inni, uten noe mer med seg :)

Edit: Jeg ville dog tatt noen turer bort fra huset rett og slett for at han skal lære seg at det ikke er skummelt, og for og få litt nye inntrykk enn bare det som er i hagen. Se litt på livet, nå mens han er ekstra åpen for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, var vel litt for ivrig med gåinga ser jeg :icon_redface: Men dette ser bedre ut.

Han sover som ett lite slakt nå. Og roen i heimen er senket. Skal få tak i den kongen. Og så skal jeg teste om han liker leverpostei i dag :) Det håper jeg.

Litt for ivrig? 0,3 km er jo ingenting, jeg har gått vertfall 3-4 med mine valper i den alderen. og da har de løpt og herja i skogen og tilbakelagt 3 ganger så mye distanse som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han vil jo ikke gå? Men han vil heldigvis løpe rundt foran her i litt kortere økter.

Nå er jeg forvirra, skal jeg bare dra han med meg? Når vi går opp til den lille skogen og vannet så følger han bare etter meg, ingenting skal utforskes, luktes litt her og der i grøfta, men ellers bare følger han meg og kommer fram å ser opp på meg.

Jeg tror kanskje at det er hovedveien og alle bilene som skremmer han da. Men hvordan skal jeg lære han at det ikke er noe farlig da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han vil jo ikke gå? Men han vil heldigvis løpe rundt foran her i litt kortere økter.

Nå er jeg forvirra, skal jeg bare dra han med meg? Når vi går opp til den lille skogen og vannet så følger han bare etter meg, ingenting skal utforskes, luktes litt her og der i grøfta, men ellers bare følger han meg og kommer fram å ser opp på meg.

Jeg tror kanskje at det er hovedveien og alle bilene som skremmer han da. Men hvordan skal jeg lære han at det ikke er noe farlig da?

Du lærer han vertfall ikke ved og ikke gå. Altså, du trenger ikke gå 3 km med en valp som ikke vil gå liksom, men ut må han, både for og få rørt på kroppen og får og få miljøtrening og sosialisering. Men ja, om han stopper ville jeg "dratt" han med meg, dvs trykk på båndet når han ikke går og slippe opp trykket med en gang han gir etter for trykket. Det viktigste er at du oppfører deg normalt og trygt forbi det som er skummelt, så han kan se på deg og lære. Så kan jo du se om du får aktivisert han litt om han ikke er så stor på og utforske selv. Bruk godbiter, ball eller noe annet og se om du får dratt i gang noe. Lettere og slippe seg løs litt og glemme at man er redd om det skjer noe gøy enn om man bare går der og tenker på hvor skummelt alt er i den store verden. Etter hvert vil han jo skjønne at det ikke skjer noen verdens ting skummelt. Jeg hadde ei sånn engstelig tispe, vi var mye ute, først i nærområdet, men da 4 ganger om dagen også utvidet vi gradvis, hun kom seg iallefall raskt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da skal vi gå opp igjen i dag og så skal både ball og godbiter bli med. Godbiter har jeg jo hatt med meg hver gang.

Når vi er ved hovedveien pleier jeg å snakke med han og si at det ikke er farlig. Tar oss god tid ved fortauet mens bilene kjører og jeg venter til jeg ser det ikke kommer noen biler. Da holder jeg han ved siden av meg, lar han ikke få løpe vekk. Roser masse når vi kommer over veien og mens vi går det siste stykket før stien begynner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da skal vi gå opp igjen i dag og så skal både ball og godbiter bli med. Godbiter har jeg jo hatt med meg hver gang.

Når vi er ved hovedveien pleier jeg å snakke med han og si at det ikke er farlig. Tar oss god tid ved fortauet mens bilene kjører og jeg venter til jeg ser det ikke kommer noen biler. Da holder jeg han ved siden av meg, lar han ikke få løpe vekk. Roser masse når vi kommer over veien og mens vi går det siste stykket før stien begynner.

Nå har jeg ikke sett deg in action, men ofte, når vi skal fortelle hunden at noe ikke er farlig så gjør vi akkurat det motsatte. Ordene sier "dette går bra", mens tonefall og kroppsspråk sier "dette er livsfarlig". Bare ta på deg en stolt kroppsholdning og gå. Stopper han eller gjør noe annet "tull" så bare rolig og bestemt få han med deg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sett deg in action, men ofte, når vi skal fortelle hunden at noe ikke er farlig så gjør vi akkurat det motsatte. Ordene sier "dette går bra", mens tonefall og kroppsspråk sier "dette er livsfarlig". Bare ta på deg en stolt kroppsholdning og gå. Stopper han eller gjør noe annet "tull" så bare rolig og bestemt få han med deg videre.

Åh, men da lærte jeg noe nytt. Det skal jeg gjøre :) Tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...