Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke å være hjemme alene


Indi
 Share

Recommended Posts

Hei! Hilser pent på alle her inne da jeg i dag kom over denne siden :-) Jeg har en kastrert gutt på 4 år som ikke vil være hjemme alene. Da jeg er i jobb skaper dette store problemer. Har kommet hjem til en som har brutt seg ut av buret, gnagd istykker lister osv... Nå har han fått et mer solid bur, men resultatet blir bare at jeg kommer hjem til en gutt som har hatt en veldig stressende dag. Har forsøkt å skaffe dagmamma/pappa, men foreløpig ingen respons. Utover det er han en fantastisk hund som går sammen med alt av mennesker og dyr. Lettlært og hengivenhet. Han trenger bare selskap på dagtid. Noen som vet om en god løsning på et sådan problem eller som vet om noen som vil låne han på dagtid 3-5 dager i uken? Bør i østfold, nærmere bestemt Våler. Vil så gjerne at han skal ha det trygt og godt mens jeg er på jobb :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Hvor lenge har han hatt det problemet? Hvordan har du lært han å være alene? Hvorfor bruker du bur - hva skjer hvis du ikke gjør det?

Det er sååå mange som sliter med akkurat dette - meg selv inkludert - bare søk på separasjonsangst i forumet og se hva som dukker opp. Det betyr ikke at ikke det er noe man kan gjøre noe med! :)

Min omplasseringshund kan ikke være alene, da bjeffer han non stop og gjør fra seg inne. Vi begynte med et treningsprogram som gikk ut på å begynne med museskritt og å alltid fokusere på at hunden lykkes. Jeg begynte med å definere en plass for han inne som utgangspunkt - ikke bur. Det vekslet på å være sofaen og et fleeceteppe på kjøkkenet, og vi begynte i det små - "bli"-kommando - reise meg fra sofaen og sette meg igjen - godbit. Eller gå ut av kjøkkenet og inn igjen - godbit. Ettersom han skjønte greia med at det lønte seg å bli og være rolig, utvidet jeg tiden å være borte. Begynte med sekunder, økte til minutter, og når han klarte en halvtime kunne jeg øke med større intervaller - 10 min, 30 min osv. Før sommeren klarte han seg 2,5 t alene! Men i sommer gikk det skeis igjen, og i høst har jeg nesten gitt opp å prøve. Men det er 100 % min skyld, for nå vet jeg at det går!

Det aller viktigste er å ikke skille mellom trening og hverdag - hver dag er trening. For å lykkes bør ikke hunden bli stresset i situasjonen, så unngå å la han være alene lenger enn han mestrer. Hvis du må gå fra han, prøv å finne noen til å passe han. Kanskje han kan ligge i bilen mens du er på jobb?

Men for all del, tenk hvis ikke det er separasjonsangst i det hele tatt? Kanskje han bare kjeder seg? Og bare trenger mer aktivitet?

Håper du finner ut av det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også samme "problemet" med lille Max, han begynner å ule hver gang vi går ut døra uten han, selv om vi bare er utenfor.
Vi prøvde å la han og Amigo være sammen i tøyburet da vi var på butikken, men da vi kom hjem hadde de kommet seg ut (uten å ødelegge buret), og da var det noen ødelagte kluter og tygd litt på skoghylla.
Jeg trener de en del på å sitte i bur i bilen, da jeg kjører en del og det går helt fint.

Får bare trene og trene og trene =) Kanskje det hjelper å slite de ut litt før man lar de være alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Hilser pent på alle her inne da jeg i dag kom over denne siden :-) Jeg har en kastrert gutt på 4 år som ikke vil være hjemme alene. Da jeg er i jobb skaper dette store problemer. Har kommet hjem til en som har brutt seg ut av buret, gnagd istykker lister osv... Nå har han fått et mer solid bur, men resultatet blir bare at jeg kommer hjem til en gutt som har hatt en veldig stressende dag. Har forsøkt å skaffe dagmamma/pappa, men foreløpig ingen respons. Utover det er han en fantastisk hund som går sammen med alt av mennesker og dyr. Lettlært og hengivenhet. Han trenger bare selskap på dagtid. Noen som vet om en god løsning på et sådan problem eller som vet om noen som vil låne han på dagtid 3-5 dager i uken? Bør i østfold, nærmere bestemt Våler. Vil så gjerne at han skal ha det trygt og godt mens jeg er på jobb :)

Har du bil? Noen er bedre i bur i bilen enn de er hjemme, det er ikke optimalt og ligge i bur i bilen hele dagen heller, men om hunden er rolig der er det mye bedre enn og være stresset hjemme. Så må dere selvfølgelig trene, det er kanskje vanskelig mens du er på jobb, men neste gang du har ferie eller litt sammenhengende tid hjemme må du starte på scratch med treningen. Vet ikke av noen umiddelbar løsning bortsett fra hundeluftetjenester, her finnes det dagpass og turgåere, har dere ikke noe lignende der dere bor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...