Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke å være hjemme alene


Indi
 Share

Recommended Posts

Hei! Hilser pent på alle her inne da jeg i dag kom over denne siden :-) Jeg har en kastrert gutt på 4 år som ikke vil være hjemme alene. Da jeg er i jobb skaper dette store problemer. Har kommet hjem til en som har brutt seg ut av buret, gnagd istykker lister osv... Nå har han fått et mer solid bur, men resultatet blir bare at jeg kommer hjem til en gutt som har hatt en veldig stressende dag. Har forsøkt å skaffe dagmamma/pappa, men foreløpig ingen respons. Utover det er han en fantastisk hund som går sammen med alt av mennesker og dyr. Lettlært og hengivenhet. Han trenger bare selskap på dagtid. Noen som vet om en god løsning på et sådan problem eller som vet om noen som vil låne han på dagtid 3-5 dager i uken? Bør i østfold, nærmere bestemt Våler. Vil så gjerne at han skal ha det trygt og godt mens jeg er på jobb :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Hvor lenge har han hatt det problemet? Hvordan har du lært han å være alene? Hvorfor bruker du bur - hva skjer hvis du ikke gjør det?

Det er sååå mange som sliter med akkurat dette - meg selv inkludert - bare søk på separasjonsangst i forumet og se hva som dukker opp. Det betyr ikke at ikke det er noe man kan gjøre noe med! :)

Min omplasseringshund kan ikke være alene, da bjeffer han non stop og gjør fra seg inne. Vi begynte med et treningsprogram som gikk ut på å begynne med museskritt og å alltid fokusere på at hunden lykkes. Jeg begynte med å definere en plass for han inne som utgangspunkt - ikke bur. Det vekslet på å være sofaen og et fleeceteppe på kjøkkenet, og vi begynte i det små - "bli"-kommando - reise meg fra sofaen og sette meg igjen - godbit. Eller gå ut av kjøkkenet og inn igjen - godbit. Ettersom han skjønte greia med at det lønte seg å bli og være rolig, utvidet jeg tiden å være borte. Begynte med sekunder, økte til minutter, og når han klarte en halvtime kunne jeg øke med større intervaller - 10 min, 30 min osv. Før sommeren klarte han seg 2,5 t alene! Men i sommer gikk det skeis igjen, og i høst har jeg nesten gitt opp å prøve. Men det er 100 % min skyld, for nå vet jeg at det går!

Det aller viktigste er å ikke skille mellom trening og hverdag - hver dag er trening. For å lykkes bør ikke hunden bli stresset i situasjonen, så unngå å la han være alene lenger enn han mestrer. Hvis du må gå fra han, prøv å finne noen til å passe han. Kanskje han kan ligge i bilen mens du er på jobb?

Men for all del, tenk hvis ikke det er separasjonsangst i det hele tatt? Kanskje han bare kjeder seg? Og bare trenger mer aktivitet?

Håper du finner ut av det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også samme "problemet" med lille Max, han begynner å ule hver gang vi går ut døra uten han, selv om vi bare er utenfor.
Vi prøvde å la han og Amigo være sammen i tøyburet da vi var på butikken, men da vi kom hjem hadde de kommet seg ut (uten å ødelegge buret), og da var det noen ødelagte kluter og tygd litt på skoghylla.
Jeg trener de en del på å sitte i bur i bilen, da jeg kjører en del og det går helt fint.

Får bare trene og trene og trene =) Kanskje det hjelper å slite de ut litt før man lar de være alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Hilser pent på alle her inne da jeg i dag kom over denne siden :-) Jeg har en kastrert gutt på 4 år som ikke vil være hjemme alene. Da jeg er i jobb skaper dette store problemer. Har kommet hjem til en som har brutt seg ut av buret, gnagd istykker lister osv... Nå har han fått et mer solid bur, men resultatet blir bare at jeg kommer hjem til en gutt som har hatt en veldig stressende dag. Har forsøkt å skaffe dagmamma/pappa, men foreløpig ingen respons. Utover det er han en fantastisk hund som går sammen med alt av mennesker og dyr. Lettlært og hengivenhet. Han trenger bare selskap på dagtid. Noen som vet om en god løsning på et sådan problem eller som vet om noen som vil låne han på dagtid 3-5 dager i uken? Bør i østfold, nærmere bestemt Våler. Vil så gjerne at han skal ha det trygt og godt mens jeg er på jobb :)

Har du bil? Noen er bedre i bur i bilen enn de er hjemme, det er ikke optimalt og ligge i bur i bilen hele dagen heller, men om hunden er rolig der er det mye bedre enn og være stresset hjemme. Så må dere selvfølgelig trene, det er kanskje vanskelig mens du er på jobb, men neste gang du har ferie eller litt sammenhengende tid hjemme må du starte på scratch med treningen. Vet ikke av noen umiddelbar løsning bortsett fra hundeluftetjenester, her finnes det dagpass og turgåere, har dere ikke noe lignende der dere bor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...