Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukeadressas dilemma uke 41


ToneS
 Share

  

41 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      26
    • Nei
      15


Recommended Posts

Syns det er vanskelig, for det er klart det er problematisk for lærere som skal følge en læreplan om det støtt og stadig er borte barn på ferie. Det er også vanskelig når barn som henger etter blir hengende enda mer etter. Det skal ikke mer enn noen dagers sykdom til for å henge etter i et fag man sliter litt med. Men samtidig så ser jeg jo og at det blir feil å bare la de skolesterke barna få ferie, mens de andre ikke får. Hvilke signaler sender det? "du er for dum, så du får ikke fri. :aww: " Og jeg ser ønsket og "behovet" for en samlet familieferie, uansett destinasjon, for familier som av diverse grunner ikke klarer å få til en felles ferie i skolens ferier.

Nei, jeg klarer faktisk ikke stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne pollen ble umulig å svare på. Det er da utrolig arrogant å bestille sydentur før man har forhørt seg med skolen om det er mulig å ta barna ut. I Osloskolen har rektor anledning til å innvilge el

Er dårlig økonomi virkelig en så god grunn? Er det så viktig å få reist til syden?

Så nå er det sånn at de som jobber i turnus aldri har ferie i løpet av de 175 fridagene skolen har? Alle har krav på x antall uker i løpet av sommerferien, samme hvilken turnus de har, i hht ferielove

Tja, når foreldrene har dårlig økonomi og når det er noen tusen billigere (vanligvis) å dra utenom skoleferiene, så syntes jeg det er en god grunn. Barn som har foreldre med dårlig økonomi fortjener ikke å oppleve mindre enn det barn med foreldre med god økonomi. Og er det feriereiser utenom skoleferier så syntes jeg ikke en uke har så vanvittig mye å si.

Det er ikke SÅ viktig å få reist til syden, men det handler om å oppleve og få seg ordentlig fri. Er vel ett fett om de drar på en hytte eller til syden, fri fra skolen blir det uansett.

Så syden er viktigere enn skole? Eller kanskje man må lære seg å spare?

Ja, det er ett fett om de reiser til hytta eller syden, men det er ikke ett fett om de velger bort skole til fordel for ferie.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne pollen ble umulig å svare på. Det er da utrolig arrogant å bestille sydentur før man har forhørt seg med skolen om det er mulig å ta barna ut. I Osloskolen har rektor anledning til å innvilge elevene permisjon inntil ti dager i året. Fordi svært mange barn med utenlandsk bakgrunn kommer flere uker for sent tilbake etter sommeren og svært mange barn med norsk bakgrunn må på veldig viktige sydenturer året rundt, skal det mye til å få innvilget permisjon for å dra til syden. Ugyldig fravær utover to uker utløser utskrivelse fra skolen. Eleven mister skoleplassen sin og er ikke garantert å få plass ved samme skole når h*n kommer tilbake. Barnetrygd etc blir stoppet. Det er et politisk ønske å få ned alt dette unødvendige fraværet.

Har eleven vært svært syk, eller har en lidelse som kan bedres i et varmt klima, kan man få innvilget permisjon fordi det da vil bli sett på som en behandlingsreise. En liten bekreftelse fra legen kan være lurt, men de fleste skoler er rimelig forståelsesfulle.

Det er ikke noe argument at foreldrene har valgt karrierer som medfører turnus, ukurante ferier, etc. Som alenemor i full turnus i ti år, ser jeg ikke helt sammenhengen mellom å jobbe julaften og å ta barnet ut av skolen (privat digresjon).

Man skulle tro at en elev som sliter og jobber og møter nederlag etter nederlag, har et vel så stort behov for å bade en uke midt på vinteren som en elev som surfer seg gjennom skolen. Dermed faller det argumentet på stengrunn, også. En dyslektiker kan også gjøre lekser i syden.

Til Kanger: Vet du, jeg tror barn som har trygge, gode sommerninner, er de som har de beste feriene. Om det betyr å reise med båt en time til bestemor, eller til pappa i Lofoten, eller som min eldste, på hytta på Larkollen (enten med meg eller mormor når jeg jobbet), er det gjenkjennelsen og de gode dagene som gjorde det til en ferie :)

Når fikk vi egentlig behov for å reise til syden? For ti år siden, fem, i fjor? Har barna våre behov for å reise, eller er det vi voksne?

Nei, det er ikke bra å ta barna ut av skolen for å dra til syden, fordi man selv trenger en sydentur. De aller fleste arbeidsgivere pleier å være forståelsesfulle og la arbeidstakere med barn i skolealder få ta ut det meste av sin ferie i skolens ferier. De fleste som ikke har barn ønsker jo å reise når det er billig, eller er også fleksible på når de tar ut ferie.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare bare å spare av nesten ingenting.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å la økonomiske argument ligge, men altså. Hvis du sparer det en utenomsesongentur ville kostet denne høsten, lar pengene bli på konto og gjør det samme året etter, har du penger nok til en sesongtur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde jeg egentlig tenkt å la økonomiske argument ligge, men altså. Hvis du sparer det en utenomsesongentur ville kostet denne høsten, lar pengene bli på konto og gjør det samme året etter, har du penger nok til en sesongtur.

Det er sant. Og de 3 utenlandsturene jeg har vært på i barndommen har jo vært spart opp til i lang tid, altså flere år, det er dog ikke alltid at det er nok engang, dermed ble EN av disse tre turene lagt utenom ferie. Det er også mye som skulle klaffe for vår del som bønder uten ekstra jobb. Avløser, lønn til avløser, passe på at det ikke ville bli noen kalvinger i den perioden ferien er tillagt, også må vi ikke glemme alt en bonde skal gjøre mtp jordene/avlingen/siloen i løpet av sommeren. Våren og høsten er ofte vanskelige pga kalving og kvartalsbetalinger. Vinterferier og påskeferier er det safeste, men det er fortsatt mye som skal i orden før det i det hele tatt er mulig.

Økonomisk sett burde vi jo kun dratt på setra vår (og hovedsaklig var det jo der vi "ferierte", 6 km unna vårt eget hjem). Selv ikke det er like lett mest pga avløser. Eller ikke dratt i det hele tatt.

Dette er et litt sårt tema merker jeg. Ikke fordi jeg ikke har vært på mange ferier, jeg savner det ikke og har ikke hatt en vond barndom pga dette, foreldrene mine har vært flinke til å finne på billige/gratis ting å gjøre med oss de, som vi har gode minner fra. Men at folk ser så enkelt på andres økonomi kjenner jeg er litt..jah.. Litt forståelse hadde jo ikke skadet heller. Det er ganske vondt å se en fortvilet 63-åring titt og ofte ene og alene fordi den økonomiske kabalen ikke alltid går helt opp, uten å kunne hjelpe nevneverdig mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant. Og de 3 utenlandsturene jeg har vært på i barndommen har jo vært spart opp til i lang tid, altså flere år, det er dog ikke alltid at det er nok engang, dermed ble EN av disse tre turene lagt utenom ferie. Det er også mye som skulle klaffe for vår del som bønder uten ekstra jobb. Avløser, lønn til avløser, passe på at det ikke ville bli noen kalvinger i den perioden ferien er tillagt, også må vi ikke glemme alt en bonde skal gjøre mtp jordene/avlingen/siloen i løpet av sommeren. Våren og høsten er ofte vanskelige pga kalving og kvartalsbetalinger. Vinterferier og påskeferier er det safeste, men det er fortsatt mye som skal i orden før det i det hele tatt er mulig.

Økonomisk sett burde vi jo kun dratt på setra vår (og hovedsaklig var det jo der vi "ferierte", 6 km unna vårt eget hjem). Selv ikke det er like lett mest pga avløser. Eller ikke dratt i det hele tatt.

Dette er et litt sårt tema merker jeg. Ikke fordi jeg ikke har vært på mange ferier, jeg savner det ikke og har ikke hatt en vond barndom pga dette, foreldrene mine har vært flinke til å finne på billige/gratis ting å gjøre med oss de, som vi har gode minner fra. Men at folk ser så enkelt på andres økonomi kjenner jeg er litt..jah.. Litt forståelse hadde jo ikke skadet heller. Det er ganske vondt å se en fortvilet 63-åring titt og ofte ene og alene fordi den økonomiske kabalen ikke alltid går helt opp, uten å kunne hjelpe nevneverdig mye.

Jeg har vært alene med mine to barn, studert, jobbet turnus, jobbet ekstra, jobbet lite, jobbet mye. Den eldste er nå 29 og den yngste 19. For ti år siden reiste vi på vår aller første utenlandstur. Den yngste og jeg. Rutefly til Budapest, tog til Kroatia, tog tilbake til Budapest. Leide oss inn på billige hotell og B&B. Alt hadde jeg bestilt og ordnet på forhånd og turen ble ikke dyr. Vi var borte fire uker midt i sommerferien. Jeg hadde jobbet mye ekstra gjennom vinteren og opparbeidet meg avspasering. Jeg har bare jobbet som lærer i sju år. Norwegian legger ut billettene i Januar. Da kan man finne ut hvor det er billige flighter i ferien. Skoleferien er åtte uker. Det er en haug med billige destinasjoner på flere datoer. Så finner man kurante og rimelige boalternativer i Heraklion, Pula eller London (litt utenfor er billigere). Sånn har vi reist og opplevd masse, etter at økonomien ble litt bedre (fast jobb og feriepenger er fint), men den som tror at en offentlig ansatt aleneforsørger noen gang blir rik, tar feil :) Sånn klarte vi det. Ikke at det er sikkert at det passer for alle å reise sånn, men man må ikke reise på firestjernes Vingreiser i to uker for å få utenlandsferie!

Akkurat bøndenes utfordringer vet jeg ikke noe om, men altså, å dra til syden med hele familien er kanskje ikke kompatibelt med å være bonde. Det vet jeg ikke noe om. Regner med at barn som vokser opp på gård har mange gode ferieminner, likevel :)

De voksnes behov for ferie, er da ikke noe argument for å ta barna ut av skolen, uansett hvordan man vrir og vender på det. Da har jeg større forståelse for familien fra Afghanistan som har spart og ventet i ti år på å besøke hjemlandet og vet at det kanskje er ti år til neste gang og dermed trekker besøket litt ut i begge retninger. Besteforeldre som aldri har sett barnebarna, slektninger som har opplevd store tragedier og savn og lengsel i årevis. Hvem er vi til å dømme?

Hvor 63åringen kommer inn i bildet, ser jeg ikke. Er det en du kjenner? Har du snakket om vedkommende før? Beklager om det er noe jeg burde visst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-13

§ 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Denne paragrafen er bla bakgrunnen for at man kan ha hjemmeskole og privatskole. Istedetfor å sende barna til den offentlige skolen.

Kan ja, kan. Å gi barna en annen tilsvarende skolegang til er jo ikke noe argument for å ta de ut i ferie. ;)

Du må jo gjerne sende på privatskole da om du mener det fornenkler din ferieavvikling. Er sikkert noen som lar seg betale for å legge opp skoleåret etter deg og dine preferanser.

Har fortsatt ingen relevans til å ta barna UT av undervisning for å dra på ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette handler ikke om sydentur for meg, men om en ferie, sammen, som en familie. Og noen familier har vanskelig for å få ferie samtidig i fellesferien, så ja, jeg syns det er greit. Å ha ferie, og kunne være sammen med familien ser jeg på som viktig, og jeg har aldri opplevd fravær pga ferie som et problem da jeg gikk på skole, heller ikke for meg som måtte sitte igjen på skolebenken mens andre fikk dra på ferie midt i skoleåret.

Det er selvfølgelig opp til foreldrene å ta vurderingen om ferie vs. fravær fra skole er greit, om de vil klare å følge læreplanen til tross for fravær.

Men! Jeg syns dette er greit igjennom barneskole og ungdomsskolen, på vgs begynner det å bli vanskeligere å følge med og fraværet kan telle mye for en senere arbeidsgiver. Når det er sagt, så har jeg som kronisk syk hatt mye fravær og aldri hatt problem med å lese meg opp og følge de andre. Selv ikke da jeg begynte på skolen 4mnd etter alle de andre...

Jeg synd faktisk verdien av å kunne ha ferie sammen som en familie, om det så er sydentur eller til en rønne på fjellet, er så høy, at jeg finner det som en god nok grunn.

Selv har jeg aldri blitt tatt ut av skolen for ferie, men jeg har også vært heldig og hatt en familie som har kunnet være sammen i fellesferier, helger, kunne spise middag sammen daglig og finne på helt enkle ting sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nekter å gjøre dette til en personlig diskusjon. Skal jeg tro argumentene for å ta ungene ut av skolen i skoletiden, så bør jeg åpenbart skamme meg som ikke har latt de oppleve noe så super-viktig som en utenlandsferie - og jeg gjør ikke det, jeg. Så jeg henger meg på Line:

Så syden er viktigere enn skole? Eller kanskje man må lære seg å spare?

Ja, det er ett fett om de reiser til hytta eller syden, men det er ikke ett fett om de velger bort skole til fordel for ferie.

Man kan fint ha ferie sammen selv om man må ta den i løpet av 8 uker sommerferie, 1 uke høstferie, halvannen ukes juleferie, 1 uke vinterferie eller halvannen uke påskeferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare bare å spare av nesten ingenting.

Ja, hadde det vært så enkelt så hadde vel alle vært på ferie i fellesferiene.

Var ikke dette litt sneversynt?

Tja, jeg er i alle fall opplært under begrepet sette tæring etter næring jeg, og nei (siden man skal ta det ned på det personlige planet), jeg er ikke bortskjemt med utenlandsferier gjennom oppveksten. Campingtur til Finland et år og en sydentur.

Forøvrig, Monica: fravær, orden og oppførsel i ungdomsskolen kan lett være med på å avgjøre om du får deg lærlingeplass eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er det vel slik at de på St Olav ikke setter opp rutineoperasjoner i skoleferiene, nettopp pga lavere bemanning. Det vil vel si at også leger kan ha jule-, vinter-, og påskeferie, om enn ikke hvert år.

Tja, vi hadde 4 − 5 juleaftener på rad uten felles "fri"...

Og jeg har født tre av ungene uten mann tilstede fordi han var "pålagt" vakt/jobb selv om kona lå på føden.

Så jeg tror at det å være lærer er en helt annen verden.

Så å snakke om hva andre yrkesgrupper kan og ikke ikke helt lurt når man ikke har oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lærer ja, men jeg har både venner og nær familie som jobber på St Olav. Sier du at det er feil det jeg skrev lengre bak, at det er satt opp rutineoperasjoner i skoleferiene?

Og ja, jeg er lærer. Dvs at med mindre jeg tar fri uten lønn så er jeg alltid nødt til å reise når flybillettene er dyrest om jeg skal på ferie. Klager jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg tror at det å være lærer er en helt annen verden.

Så å snakke om hva andre yrkesgrupper kan og ikke ikke helt lurt når man ikke har oversikt.

Må bare kommentere denne, for det virker som at mange tror det å være lærer betyr at man jobber korte dager, og har lange ferier...

En lærer har ikke mer ferie enn andre. De har like mye ferie som andre, resten av tiden er avspasering for arbeid utført resten av året. Jeg kommer fra lærerhjem, så vet hvor mye jobbing det er etter de går fra skolen, og jeg tror det er vanskelig å forestille seg for en som ikke er lærer selv. Det er også jobbing de fleste feriene, ikke fri. En lærer har et komprimert år, slik at arbeidstimer som normalt fordeles over x-antall dager, fordeles over ferre dager.

Jeg ser selvfølgelig også fordelene med slike arbeidstider, både i forhold til familien i det daglige, og i forhold til planlegging av familiens ferier.

Jeg er enig med deg. Jeg ser verdien i felles ferie med familien, og forstår også at ikke alle har mulighet til å gjennomføre det i løpet av fellesferien. Det handler ikke om at man driter i skolen, men det handler om prioritere familie og samhold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lærer ja, men jeg har både venner og nær familie som jobber på St Olav. Sier du at det er feil det jeg skrev lengre bak, at det er satt opp rutineoperasjoner i skoleferiene?

Hva hjelper det, enn alle andre med turnusarbeid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? At rutineoperasjoner ikke settes opp i skoleferiene er såvidt jeg vet for å kunne redusere bemanningen - sånn at de har ferie sammen med ungene sine.

Det er vel ikke bare leger på St. Olavs som går turnus, er mitt poeng. OK, så det er enklere for legene der å ta ferie (mener du, eller lurer du på) - hva med alle andres turnus? F.eks samboeren mins, det er ikke sånn at de lar færre fly fly for at folk skal kunne ha ferie med ungene sine, og selv om det er spesielle ruter et par 3-4 dager i jula må man være like mye på jobb. For ikke å snakke om i sommerferien, påskeferien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke bare leger på St. Olavs som går turnus, er mitt poeng. OK, så det er enklere for legene der å ta ferie (mener du, eller lurer du på) - hva med alle andres turnus? F.eks samboeren mins, det er ikke sånn at de lar færre fly fly for at folk skal kunne ha ferie med ungene sine, og selv om det er spesielle ruter et par 3-4 dager i jula må man være like mye på jobb. For ikke å snakke om i sommerferien, påskeferien...

Da skjønte jeg hva du mente. Nei, det er sånn det er - alle yrker har sine fordeler og ulemper. Det er noe man er inneforstått med når man velger det yrket. Da henger det ikke helt på greip at man bruker det som unnskyldning for å gi ungene ekstraferie. Som sagt - de har 175 feriedager pr år fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mest traumatiske ferieminnene jeg har fra barndommen, var faktisk disse "fellesturene" der familien skulle være samlet og ha det så hyggelig sammen. Biltur til Danmark, biltur til Sverige *grøss*. :lol: :lol:.

De beste minnene stammer fra helgene på småbruket til farmor og farfar, med høyonn og kjøring med hest, pass av sauer, melking av kyr... og helgene vi var hos mormor og morfar, og man fikk være med morfar i "værste" og spikke, sake og høvle, eller være med mormor i hagen, plukke bær, likte på blomster, leke i bekken med selvlagde barkebåter... eller når man var hjemme og syklet til stranda, fisket krabber med blåskjell, fanget tanglopper, lå på en luftmadrass og duvet i bølgene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ramler sammen å innrømmer en gedigen tabbe*

Gubben bestilte ferie i julen før han hadde sjekket hvordan ferien så ut... Resultat: to "inneklemte" dager som vi mister på skolen. Torsdag og fredag etter nyttår blir borte. Jeg har så himla dårlig samvittighet, men velger å reise likevel. Hadde vi snakket om en hel uke, så hadde jeg ikke reist. Kan det tilgis begging.gif

Jeg ser definitivt argumentene, men det bør være mer fleksibilitet. Bestemor på 100 er det ikke sikkert du får besøk før en ferie, til tross for at hun brått blir alvorlig syk etter høstferien og ligger for døden.. neida, du må vente til hun dør og du er i sorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser definitivt argumentene, men det bør være mer fleksibilitet. Bestemor på 100 er det ikke sikkert du får besøk før en ferie, til tross for at hun brått blir alvorlig syk etter høstferien og ligger for døden.. neida, du må vente til hun dør og du er i sorg.

Som sagt kan skolen gi permisjon i inntil ti dager (tilsvarende de ansattes velferdspermisjon). Dette er ikke noe man har krav på, men som eleven kan få. Jeg er rimelig sikker på at rektor ville innvilget permisjon for å besøke en dødssyk bestemor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skjønte jeg hva du mente. Nei, det er sånn det er - alle yrker har sine fordeler og ulemper. Det er noe man er inneforstått med når man velger det yrket. Da henger det ikke helt på greip at man bruker det som unnskyldning for å gi ungene ekstraferie. Som sagt - de har 175 feriedager pr år fra før.

Hoi, så når man veøger yrke så sier man i fra seg all rett til familieferier?

Synes det er mye "jeg skal mene noe om andres familieliv" - la andre gjøre som det passer dem best, så lenge de følger lover og ikke innebærer barnemishandling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoi, så når man veøger yrke så sier man i fra seg all rett til familieferier?

Synes det er mye "jeg skal mene noe om andres familieliv" - la andre gjøre som det passer dem best, så lenge de følger lover og ikke innebærer barnemishandling :)

Jeg mener ikke så mye om andres familieliv. Jeg mener noe om å ta barna ut av skolen for å reise til syden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...