Gå til innhold
Hundesonen.no

Keiron sin bildedagbok


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Nå er Keiron hjemme her, endelig!

Og jeg er kjempeforelska i gutten :wub:

Er helt surrete både jeg og han. Men han er trygg og god, glad som ei lerke og koser seg, på tross av at han har fått seg en klabb av Mikkel som er lite imponert. Det går seg vel til med han. Han er interesert i alle fall :)

Her er Keiron min:

post-12584-0-23381700-1381338722.png

Eneste brukbare bildet i dag :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen hellandussen for en skjønn liten tass!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tusen takk, ja han er utrolig skjønn <3

Gratulerer - endelig! Du har ventet så lenge! Og for en nydelig tass. Blir valpesyk. :wub:

Takk, ja nå har jeg venta og venta og nå er han her :frantics::w00t:

For et herlig uttrykk på den lille :wub:

Håper Keiron og Mikkel kan bli gode venner! :D

Ja, han har ett fint utrykk, såååå uskyldig altså :D

Mikkel er skeptisk, holder våkent øye med krabaten - på trygg avstand, men han tørr mer å gå på gulvet. Gjør seg kjempesvær om han kommer for nær, han skal få tid på seg. Keiron er vant med katter og har god respekt så etter ett par klask i trynet så lar han Mikkel få fred, selv om jeg ser at han vil veldig gjerne få lov å hilse på gråpusen min.

Sååå søt! :wub:

Syns jeg også, kan ikke se nok på han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :D Nydelig med et brunt og et blått øye :wub:

Tusen takk, ja han er så søt med de umake øynene.

Nå har det vært en lang dag, skal bare summe meg før jeg kryper til sengs. Syns Mikkel er blitt litt tøffere nå, han stakk ikke når jeg kom inn med Keiron og han gikk rett under puffen Mikkel satt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, har ikke sett at flere hadde skrevet her. Sorry. Vært litt mye å tenke på her med valp og bursdags feiring :icon_redface: Men tusen takk. Han er så sjarmerende med ett blått og ett brunt øye :wub:

Men nå har jeg litt tid (for Keiron sover :lol: ) og i går var som sagt 25 års dagen min. Keiron tok dette på strak arm og hilste å koste å slikket på alle gjestene. Falt skikkelig for søstra mi som satt på gulvet med han og kosa å leka med han. Når venninna mi kom innom var det tydelig at han gjenkjente henne fra kvelden før når vi var å hilste på hun.

To bilder søstra mi tok av han i går på bursdagen

post-12584-0-87659600-1381486778_thumb.j

post-12584-0-71722800-1381486780_thumb.j

Søte gutten :)

I dag gikk vi tur igjen mot skogen som ikke er så langt unna. Det er mye dritt vær her oppe, så ble like lang tur som i går. Med en gang vi snudde for å gå hjem, ble Keiron mer ivrig og tusslet rundt foran meg.

Plutselig, før jeg får sukk for meg har han plumpet ut i en vanndam i grøfta. Vasser i noen sekunder før han skjønte at her var det kaldt og hopper opp igjen. Så resten ble nok iskald for Keiron sin del. Følte meg riktig lusen som måtte stå å vente oppe på plassen her og vente til den kalde valpen tisset. Ble mye piping før han satte seg. Men etter det kunne vi løpe inn. Han er så søt når han løper ned til leiligheta vår.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, helledussan! Så fascinerende med øynene! :wub:

*Ikke meningen å kuppe, men vet ikke hvor ellers det passer*

Keiron er vell hvitdomninant, slik som min tasseladd? Mtp stripen på baken, hvite labber, mage og kraftig krage?

9895138435_9479f3a511.jpg

kanskje det ja, det er jo ikke så ulik hvit fordeling på disse to. Selv om jeg ikke har satt meg inn så mye i sånt, må jeg innrømme :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært litt stille, det tar på å være matmor for en valp på 10 uker :lol:

Litt frustrert til tider, men nå er det bedre igjen, det kommer nok flere ganger hvor jeg ringer gråtende til mamma, men vi står han av, vi finnmarkinger.

Keiron er 11 uker nå og her er oppstillingsbilder tatt i går, med god hjelp fra leverpostei boksen :P

11+uker+1.png

11+uker+2.png

Bedre denne uka ja.

Så kommer en liten bildespam med litt ymse bilder fra uka;

1395170_10200909435517976_362849960_n.jp

1383063_10200909435557977_323856714_n.jp

562308_10200933780126576_143916778_n.jpg

Future spor hund? :cool:

1377073_10200909436157992_1985452685_n.j

Jeg greide en morgen jeg var trøtt å hive frokosten i vannskåla til dyra. Litt for trøtt, jeg gikk å sov en time til jeg :P

1377263_10200933780206578_657160982_n.jp

Hallo?

1378730_10200933781926621_645024619_n.jp

Fra oppstillinga i går :lol:

1379985_10200933781726616_1360829281_n.j

Snø Keiron :D

1393680_10200933783326656_622232511_n.jp

Ut på tur :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...