Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av feltsøk


mokken
 Share

Recommended Posts

Det var en del forslag på canis-TV. Finnes det ennå? Ellers er jo apport Alfa og Omega. Om ikke apporten er på plass, ville jeg ha begynt der

Filmene var kun tilgjengelige for abonenter av bladet.

Apporten er på god vei, hun har bra gjenstandsinteresse og pr dags dato jobber vi med å øke tiden på "hold fast" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg var nok litt lite nyansert når jeg sa at apport er alfa og omega. Jeg mente ikke at man nødvendigvis må ha apprtøvelsen som man kjenner den fra lp eller bruks inne, men hunden bør ha en viss gjenstandsinteresse og en idé om at den skal komme inn til fører med det den finner. Lekapport med halsbåndstarer og uten noe større krav til avleveringen duger f.eks som en god start. Men jeg ville ikke selv ha startet å trene søksdelen i feltsøk med en hund med høy gjenstandsinteresse og stor sans for æresrunder -uten å ha trent noe apportaktig først ;-)

Dessverre kjenner jeg ikke til noe litteratur på emnet, men jeg vil tro at det finnes en del i bøker om annen brukshundsport,- nesearbeid/ rundering e.l. Kanskje svensk litteratur?

Jeg synes feltsøk har to viktige elementer i seg som jeg vil vektlegge i trening: at hunden skal ut på 50 m, og at den bare skal søke der det er fert. Dersom du vil ut og trene feltsøk i dag, er det bare å ta med deg 4-5 gjenstander, holde hunden mens den får se at en hjelper går ut i rett linje og legger gjenstandene spredt i sporet. Den siste gjenstanden, som legges på ca 50 meter, kan hjelperen kaste litt opp i luften og leke med før h*n legger den ned. Hjelperen følger samme spor tilbake. Når hunden slippes er sjansen stor for at den løper ut, søker og kommer inn med en gjenstand! Da blir et fest :-) Man kan så slippe hunden én gang til i samme "korridor" dersom den fortsatt viser interesse. Men feltsøk er krevende, så jeg ville ikke kjørt så mange repetisjoner,- og kanskje bare ett eller to funn før pause i begynnelsen.

Senere kan man trene i fertkorridorer av ulik bredde (opptil 50 m), ofte ha gjenstander på 50 m og variere hvor mange gjenstander som skal finnes før belønning. Og så forsvinner etterhvert påvirkningen ved at hunden får se at gjenstandene legges ut osv. Et felt er som kjent 50 x 50 m.

Det finnes sikkert 100 gode måter å trene inn feltsøk på, så dette er bare et forslag.

Jeg har tidligere lært inn feltsøk vha canis-metoden, men synes forsåvidt ikke metoden inneholdt vesentlig mindre bruk av hjelp og påvirkning, så nå prøver jeg meg litt fram for å se hva som kan få fram ønsket atferd.

Del gjerne forslag til god litteratur dersom du kommer over det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg var nok litt lite nyansert når jeg sa at apport er alfa og omega. Jeg mente ikke at man nødvendigvis må ha apprtøvelsen som man kjenner den fra lp eller bruks inne, men hunden bør ha en viss gjenstandsinteresse og en idé om at den skal komme inn til fører med det den finner. Lekapport med halsbåndstarer og uten noe større krav til avleveringen duger f.eks som en god start. Men jeg ville ikke selv ha startet å trene søksdelen i feltsøk med en hund med høy gjenstandsinteresse og stor sans for æresrunder -uten å ha trent noe apportaktig først ;-)

Dessverre kjenner jeg ikke til noe litteratur på emnet, men jeg vil tro at det finnes en del i bøker om annen brukshundsport,- nesearbeid/ rundering e.l. Kanskje svensk litteratur?

Jeg synes feltsøk har to viktige elementer i seg som jeg vil vektlegge i trening: at hunden skal ut på 50 m, og at den bare skal søke der det er fert. Dersom du vil ut og trene feltsøk i dag, er det bare å ta med deg 4-5 gjenstander, holde hunden mens den får se at en hjelper går ut i rett linje og legger gjenstandene spredt i sporet. Den siste gjenstanden, som legges på ca 50 meter, kan hjelperen kaste litt opp i luften og leke med før h*n legger den ned. Hjelperen følger samme spor tilbake. Når hunden slippes er sjansen stor for at den løper ut, søker og kommer inn med en gjenstand! Da blir et fest :-) Man kan så slippe hunden én gang til i samme "korridor" dersom den fortsatt viser interesse. Men feltsøk er krevende, så jeg ville ikke kjørt så mange repetisjoner,- og kanskje bare ett eller to funn før pause i begynnelsen.

Senere kan man trene i fertkorridorer av ulik bredde (opptil 50 m), ofte ha gjenstander på 50 m og variere hvor mange gjenstander som skal finnes før belønning. Og så forsvinner etterhvert påvirkningen ved at hunden får se at gjenstandene legges ut osv. Et felt er som kjent 50 x 50 m.

Det finnes sikkert 100 gode måter å trene inn feltsøk på, så dette er bare et forslag.

Jeg har tidligere lært inn feltsøk vha canis-metoden, men synes forsåvidt ikke metoden inneholdt vesentlig mindre bruk av hjelp og påvirkning, så nå prøver jeg meg litt fram for å se hva som kan få fram ønsket atferd.

Del gjerne forslag til god litteratur dersom du kommer over det!

Takk for innspill! :)

Vi skal få atvalt trening og starte litt forsiktig, men jeg vil ha en plan før jeg gjør så altfor mye så jeg ikke driver med vranglære :P

Jeg fant ikke noen bøker hos NBF, og hos NRH må man være medlem for å logge inn i nettbutikken, så letingen fortsetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
Guest Michellus

Drar opp igjen denne!

Er det noen som har lest Maria Brandels "Nosarbete" om spor og feltsøk? :)

Anbefales/ anbefales ikke?

Har den! Fin og lettlest bok, en god introduksjonsbok kan du si.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Sier den noe om "veien videre", eller er det primært en bok man benytter seg av i oppstarten? :)

Lenge siden jeg har lest den nå, men jeg mener å huske den var mer oppstartbok? Kan sjekke det litt nærmere når jeg kommer hjem :)

Ellers har jeg hørt Spårhunden och lukterna (dårlig svensk fra min side) er veldig interessant og nerdete om man er interessert i det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg har satset på Nosarbete av Maria Brandel, men her er en artikkel om innlæring av feltsøk som tar deg et stykke på vei (Klikkertrening): http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=211

Og her et litt nyere blogginnlegg av samme forfatter: http://hundetrening.blogspot.no/2008/09/feltsk.html

Og så er det en gammel bok av Git Jering som heter "En bok om uppletande", som var populær. Det er nok mer tradisjonell belønningsbasert trening. Sannsynligvis vanskelig å finne i butikkene, men kanskje brukt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg har satset på Nosarbete av Maria Brandel, men her er en artikkel om innlæring av feltsøk som tar deg et stykke på vei (Klikkertrening): http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=211

Og her et litt nyere blogginnlegg av samme forfatter: http://hundetrening.blogspot.no/2008/09/feltsk.html

Og så er det en gammel bok av Git Jering som heter "En bok om uppletande", som var populær. Det er nok mer tradisjonell belønningsbasert trening. Sannsynligvis vanskelig å finne i butikkene, men kanskje brukt.

Takk for innspill!

Jeg har ingen andre preferanser for metodevalg enn at det skal være positivt for hunden, men noen 100% klikkertrener blir jeg nok aldri :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...