Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og oppdrett


RDJ
 Share

Recommended Posts

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Definisjon som eksakt vitenskap her blir komplisert. For å si noen ord om allergi som sådan (og for enkelthets skyld, sakset fra Furst.labratoriene):

Definisjon

Allergi er immunologisk betinget hypersensitivitet. De vanligste former for allergi utløses av at IgE-antistoffer bundet til cellemembraner på mastceller og basofile granulocytter reagerer med fremmede substanser utenfra, de såkalte allergener. Ved reaksjonen frigjøres kjemiske forbindelser, først og fremst histamin, som er ansvarlige for de kliniske symptomene. Denne spesifikke, allergenfremkalte allergi må skjelnes fra uspesifikk hypersensibilitet som kan utløses eller forsterkes av faktorer som kulde, stress, røyk og andre luftforurensninger etc. Symptomene ved allergi og ved uspesifikk hypersensibilitet kan være de samme, og begge tilstander kan forekomme samtidig. Et tillegg av uspesifikk hyperreaktivitet kan fremkalle symptomer på en allergisk reaksjon som ellers ville vært klinisk stum.

Det er ofte praktisk å dele inn allergiene i inhalasjons-, matvare- og medikamentallergi.

Inhalasjonsallergi

Ved inhalasjonsallergier vil allergenene befinne seg i luften. De kliniske symptomer vil være dominert av:

  • Høysnue
  • Allergisk konjunktivitt
  • Astma

Matvareallergi

Har en pasient allergiske symptomer fra flere organsystemer, er det stor mulighet for at fødemidler er involvert. Diagnosen matvareallergi kan være ''lett'' hvis det foreligger straksreaksjon i eller rundt munnen. Diagnosen kan være vanskeligere hvis det foreligger allergiske senreaksjoner for fødemidler som kan gi symptomer både i hud, gastrointestinaltraktus og luftveier.

De kliniske manifestasjoner ved matvareallergi er:

  • Systemiske reaksjoner/anafylaksi
  • Gastrointestinale reaksjoner som brekninger, diaré, magesmerter og symptomer på malabsorpsjon
  • Respiratoriske problemer som rhinitt og astma
  • Hudproblemer som urticaria og atopisk dermatitt

Medikamentallergi

I praksis er det penicillinallergi som det er viktig å påvise. Den er den hyppigste årsaken til dødsfall av anafylaksi. Straksallergi mot penicillin kommer til uttrykk ved utvikling av urtikarielt eksantem, eventuelt med videre utvikling av anafylaksisymptomer. Vanlig morbilliformt eksantem som sees ved en rekke medikamenter, gir vanligvis ikke holdepunkter for penicillinallergi. Ved mistanke om penicillinallergi, må man undersøke forekomsten av IgE-antistoffer mot benzylpenicillin og fenoksymetylpenicillin, eventuelt ampicillin og amoksicillin. Påvises antistoffer, har man sannsynliggjort at det kan foreligge en straksreaksjon mot penicillin. En negativ prøve utelukker ikke en anafylaksi reaksjon, og pasienten bør henvises spesialist til videre utredning.

Analyser

Måling av total serum IgE og allergenspesifikke IgE antistoffer er en veletablert del av utredningen av allergiske pasienter. En rekke studier og rutinetesting av flere millioner pasienter med mistenkt atopisk IgE mediert hypersensitivitet har vist at testing med IgE antistoffer er mer spesifikk (dvs færre falskt positive resultater), men noe mindre sensitiv enn prikktest i hud.

En undersøkelse for allergi starter vanligvis med screeningtester, såkalte paneler. Vi har to luftveispaneler som hver inneholder 5 allergener og er målrettede i hver sin retning og et matvarepanel som inneholder 6 allergener. Anamnesen bør styre rekvireringen målrettet. Dersom paneltesten er positiv, går vi videre med bestemmelse av antistoffer mot de enkelte allergener som panelet består av. Dersom rekvirenten ikke ønsker at vi går videre med analyseringen, krysses dette av på rekvisisjonen.

Sensitivitet og spesifisitet er lagt opp slik at det vil være 5-10% falskt positive og 5-10% falskt negative prøvesvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt en ekstremt allergisk hund selv, der det endte med avliving etter ett år med intensiv behandling som likevel ikke gav ønsket effekt, har jeg for min del sterke meninger rundt dette med allergi og avl:

Man kan aldri helgardere seg mot allergi, da genetikken i dette nok er mulitifaktoriell og arvegangen ikke er avklart.
Men, er der tilfeller av allergi i en søskenflokk, bør ingen i denne søskenflokken godkjennes for avl. Og kombinasjonen av foreldredyrene bør ikke gjentas. Og man bør sjekke på begge foreldrenes sider om der er opphopning av allergi som ikke har blitt avdekket.

Jeg blir mildt sagt rasende når noen avler på dyr i familier med sterk allergi og begrunner det med at avlsdyret ikke har allergi, selv om søsken har det. I min hunds søskenflokk var der tre av ni som hadde allergi. To er nå avlivet. En lever ennå, men med symptomer. LIkevel greier altså to av de som har søsken av disse, å avle på dem. Helt utrolig…. de visste godt om tilfellene av allergi, med dødelig utgang, i søskenflokken.

Så for å få bukt med slik useriøs avl tror jeg man må se på allergi som "immunsystemets HD", og avle etter omtrent samme prinsipper som ved HD. Og at klubbene for de rasene som er veldig plaget med dette, må ta tak og legge inn krav om fravær av allergi hos foreldredyr og søsken hos de som skal avles på. MEd feks innhenting av vetrinærattester for søsken/foreldre til de hundene det da gjelder.

Jeg kjøper meg ikke hund for å få vetrinærutgifter. Eller for at barna mine skal gråte over avliving av kjæledyr så altfor tidlig. Eller for å se at en hund lider.
Jeg vil ha friske dyr, og jeg vil absolutt ikke ha allergi hos hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Jeg er også tilhenger av å ikke avle på unge hunder. Jeg syns godt man kan vente litt slik at man ser mer hva man avler på. Slik jeg ser det gjerne til tispa er 4 − 5 år. Og hannhundene bør i hvert fall vente til de er godt voksne med å brukes. Der er absolutt ingen grunner , slik jeg ser det, å avle på en 2 år gammel hund bare fordi den har blitt junior-champion osv…

I en liten rase som den jeg har, så bør man virkelig være obs på hvilke disponeringer for sykdommer man drar med seg videre. Man kan aldri velge bort alt, men allergi er en så stygg lidelse for mange hunder at der bør man virkelig være obs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Enig, det vil jeg og ha. Pluss dødsdato og dødsårsak der der er mulig å fastsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...