Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og oppdrett


RDJ
 Share

Recommended Posts

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Definisjon som eksakt vitenskap her blir komplisert. For å si noen ord om allergi som sådan (og for enkelthets skyld, sakset fra Furst.labratoriene):

Definisjon

Allergi er immunologisk betinget hypersensitivitet. De vanligste former for allergi utløses av at IgE-antistoffer bundet til cellemembraner på mastceller og basofile granulocytter reagerer med fremmede substanser utenfra, de såkalte allergener. Ved reaksjonen frigjøres kjemiske forbindelser, først og fremst histamin, som er ansvarlige for de kliniske symptomene. Denne spesifikke, allergenfremkalte allergi må skjelnes fra uspesifikk hypersensibilitet som kan utløses eller forsterkes av faktorer som kulde, stress, røyk og andre luftforurensninger etc. Symptomene ved allergi og ved uspesifikk hypersensibilitet kan være de samme, og begge tilstander kan forekomme samtidig. Et tillegg av uspesifikk hyperreaktivitet kan fremkalle symptomer på en allergisk reaksjon som ellers ville vært klinisk stum.

Det er ofte praktisk å dele inn allergiene i inhalasjons-, matvare- og medikamentallergi.

Inhalasjonsallergi

Ved inhalasjonsallergier vil allergenene befinne seg i luften. De kliniske symptomer vil være dominert av:

  • Høysnue
  • Allergisk konjunktivitt
  • Astma

Matvareallergi

Har en pasient allergiske symptomer fra flere organsystemer, er det stor mulighet for at fødemidler er involvert. Diagnosen matvareallergi kan være ''lett'' hvis det foreligger straksreaksjon i eller rundt munnen. Diagnosen kan være vanskeligere hvis det foreligger allergiske senreaksjoner for fødemidler som kan gi symptomer både i hud, gastrointestinaltraktus og luftveier.

De kliniske manifestasjoner ved matvareallergi er:

  • Systemiske reaksjoner/anafylaksi
  • Gastrointestinale reaksjoner som brekninger, diaré, magesmerter og symptomer på malabsorpsjon
  • Respiratoriske problemer som rhinitt og astma
  • Hudproblemer som urticaria og atopisk dermatitt

Medikamentallergi

I praksis er det penicillinallergi som det er viktig å påvise. Den er den hyppigste årsaken til dødsfall av anafylaksi. Straksallergi mot penicillin kommer til uttrykk ved utvikling av urtikarielt eksantem, eventuelt med videre utvikling av anafylaksisymptomer. Vanlig morbilliformt eksantem som sees ved en rekke medikamenter, gir vanligvis ikke holdepunkter for penicillinallergi. Ved mistanke om penicillinallergi, må man undersøke forekomsten av IgE-antistoffer mot benzylpenicillin og fenoksymetylpenicillin, eventuelt ampicillin og amoksicillin. Påvises antistoffer, har man sannsynliggjort at det kan foreligge en straksreaksjon mot penicillin. En negativ prøve utelukker ikke en anafylaksi reaksjon, og pasienten bør henvises spesialist til videre utredning.

Analyser

Måling av total serum IgE og allergenspesifikke IgE antistoffer er en veletablert del av utredningen av allergiske pasienter. En rekke studier og rutinetesting av flere millioner pasienter med mistenkt atopisk IgE mediert hypersensitivitet har vist at testing med IgE antistoffer er mer spesifikk (dvs færre falskt positive resultater), men noe mindre sensitiv enn prikktest i hud.

En undersøkelse for allergi starter vanligvis med screeningtester, såkalte paneler. Vi har to luftveispaneler som hver inneholder 5 allergener og er målrettede i hver sin retning og et matvarepanel som inneholder 6 allergener. Anamnesen bør styre rekvireringen målrettet. Dersom paneltesten er positiv, går vi videre med bestemmelse av antistoffer mot de enkelte allergener som panelet består av. Dersom rekvirenten ikke ønsker at vi går videre med analyseringen, krysses dette av på rekvisisjonen.

Sensitivitet og spesifisitet er lagt opp slik at det vil være 5-10% falskt positive og 5-10% falskt negative prøvesvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt en ekstremt allergisk hund selv, der det endte med avliving etter ett år med intensiv behandling som likevel ikke gav ønsket effekt, har jeg for min del sterke meninger rundt dette med allergi og avl:

Man kan aldri helgardere seg mot allergi, da genetikken i dette nok er mulitifaktoriell og arvegangen ikke er avklart.
Men, er der tilfeller av allergi i en søskenflokk, bør ingen i denne søskenflokken godkjennes for avl. Og kombinasjonen av foreldredyrene bør ikke gjentas. Og man bør sjekke på begge foreldrenes sider om der er opphopning av allergi som ikke har blitt avdekket.

Jeg blir mildt sagt rasende når noen avler på dyr i familier med sterk allergi og begrunner det med at avlsdyret ikke har allergi, selv om søsken har det. I min hunds søskenflokk var der tre av ni som hadde allergi. To er nå avlivet. En lever ennå, men med symptomer. LIkevel greier altså to av de som har søsken av disse, å avle på dem. Helt utrolig…. de visste godt om tilfellene av allergi, med dødelig utgang, i søskenflokken.

Så for å få bukt med slik useriøs avl tror jeg man må se på allergi som "immunsystemets HD", og avle etter omtrent samme prinsipper som ved HD. Og at klubbene for de rasene som er veldig plaget med dette, må ta tak og legge inn krav om fravær av allergi hos foreldredyr og søsken hos de som skal avles på. MEd feks innhenting av vetrinærattester for søsken/foreldre til de hundene det da gjelder.

Jeg kjøper meg ikke hund for å få vetrinærutgifter. Eller for at barna mine skal gråte over avliving av kjæledyr så altfor tidlig. Eller for å se at en hund lider.
Jeg vil ha friske dyr, og jeg vil absolutt ikke ha allergi hos hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Jeg er også tilhenger av å ikke avle på unge hunder. Jeg syns godt man kan vente litt slik at man ser mer hva man avler på. Slik jeg ser det gjerne til tispa er 4 − 5 år. Og hannhundene bør i hvert fall vente til de er godt voksne med å brukes. Der er absolutt ingen grunner , slik jeg ser det, å avle på en 2 år gammel hund bare fordi den har blitt junior-champion osv…

I en liten rase som den jeg har, så bør man virkelig være obs på hvilke disponeringer for sykdommer man drar med seg videre. Man kan aldri velge bort alt, men allergi er en så stygg lidelse for mange hunder at der bør man virkelig være obs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Enig, det vil jeg og ha. Pluss dødsdato og dødsårsak der der er mulig å fastsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...