Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Poenget mitt er at man ikke kan utsette dersom ikke BÅDE mor og far har tjent opp kvoten. At far har sin kvote spiller ingen rolle, han får ikke utsette sin perm så lenge ikke mor også har tjent opp den kvoten. Men DERSOM hun har det, så kan man ta ut permisjonen sin når som helst, og hvordan man vil (prosentmessig) innen barnet er 3 år.

Hmm, se det ja.

Det er utrolig hva 2-3 timers nattesøvn gjør med leseevnene til folk.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Meeen som sagt, jeg kom plutselig på at det er mange nye regler som tredde i kraft for barn født etter en viss dato i sommer. Kan altså godt være dette ikke gjelder noen av dere med de litt eldre barna, så da skal jeg ikke påstå noe som helst likevel ;)

Skrevet

@soelvd: Det ordner seg! :hug:


Nå føler vi oss mer sikre på at det ikke er noe fysisk som plager J. Men hun har uansett aldri lært å sove. Tror dere dette kunne vært noe? "Soveekspert" http://www.sovehjelp.no/Forside.html Eller noen andre å anbefale?

Vi er litt fortvilede og begynner å føle at vi trenger hjelp / at dette ikke kommer til å løse seg av seg selv...
(Sånn enda mer enn hva vi allerede har prøvd da.)

Skrevet

Nå føler vi oss mer sikre på at det ikke er noe fysisk som plager J. Men hun har uansett aldri lært å sove. Tror dere dette kunne vært noe? "Soveekspert" http://www.sovehjelp.no/Forside.html Eller noen andre å anbefale?

Vi er litt fortvilede og begynner å føle at vi trenger hjelp / at dette ikke kommer til å løse seg av seg selv...

(Sånn enda mer enn hva vi allerede har prøvd da.)

Du Marie, ikke ta dette ille opp - men makan til møl og utnytting av folks desperathet.... Hvis det er noe fysisk galt med barnet går du til lege og får hjelp, jeg veit du er glad i alternative tankeganger, men jeg synes at sånne alternative greier er greit når man er voksen og tar det valget selv. Gjør det beste for barnet deres og gå til lege.

Seriøst. 1200kr for 90 minutters skypeprat... Hør på det. Smak på det. Det er GALSKAP :no: Spør sykepleiere, hjelpepleiere, leger, andre damer med barn, whatever. Ikke betal ei kynisk dame 1200kr for en skypeprat. Millioner av mennesker verden over har små babyer som ikke får sove. Det går bra, det ordner seg. Vanvittige mengder mennesker har barn i sigende øyeblikk, det går seg til, det ordner seg. Det er ikke så galt at det aldri ordner seg. Spar pengene til J sin framtid, sett de på en sparekonto til hund, hest, sykkel, universitet i framtiden.

Skrevet

Du Marie, ikke ta dette ille opp - men makan til møl og utnytting av folks desperathet.... Hvis det er noe fysisk galt med barnet går du til lege og får hjelp, jeg veit du er glad i alternative tankeganger, men jeg synes at sånne alternative greier er greit når man er voksen og tar det valget selv. Gjør det beste for barnet deres og gå til lege.

Seriøst. 1200kr for 90 minutters skypeprat... Hør på det. Smak på det. Det er GALSKAP :no: Spør sykepleiere, hjelpepleiere, leger, andre damer med barn, whatever. Ikke betal ei kynisk dame 1200kr for en skypeprat. Millioner av mennesker verden over har små babyer som ikke får sove. Det går bra, det ordner seg. Vanvittige mengder mennesker har barn i sigende øyeblikk, det går seg til, det ordner seg. Det er ikke så galt at det aldri ordner seg. Spar pengene til J sin framtid, sett de på en sparekonto til hund, hest, sykkel, universitet i framtiden.

Takk for tilbakemelding, er veldig glad for det! :) Legger ikke skjul på at vi er litt desperate. Jobben min innebærer endel fysisk + bilkjøring så føler meg litt presset på at det må skje en endring jeg ikke er sikker på vi får til alene.

Men bare legge til at vi er til kontinuerlig oppfølging av lege vi samarbeider godt med på helsestasjonen, og at vi har vært hos barnelege / spesialist.

Skrevet

@Marie , har du lest No-cry Sleep Solution? En veldig konkret oppskrift hvor du hele tiden vurderer resultater.

Jeg har den her hjemme om du vil låne den. :)

edit: Jeg leste også Healthy Sleep Habits, Happy Child, og den gav oss verktøyene til å få H til å sove natten rundt. Da var han rett over året og før det var vi oppe ca 6-8 ganger hver natt. Men det involverte 3 netter med litt gråt, på det meste i 8 minutter. Helt grusomt, men så var det også over og han sov natta gjennom siden.

Hvordan ser en typisk natt ut hos dere? Hvor mange ganger er dere oppe med henne ca? Gråter hun? Er hun mulig å trøste?

Skrevet

Takk for tilbakemelding, er veldig glad for det! :) Legger ikke skjul på at vi er litt desperate. Jobben min innebærer endel fysisk + bilkjøring så føler meg litt presset på at det må skje en endring jeg ikke er sikker på vi får til alene.

Men bare legge til at vi er til kontinuerlig oppfølging av lege vi samarbeider godt med på helsestasjonen, og at vi har vært hos barnelege / spesialist.

Det tok Tuva en stund før hun ble enklere å legge etter tårekanalen åpnet seg. Hun er langt ifra enkel å legge enda, men forbedringen er enorm. Bare slik appropos, det er jo ikke lenge siden refluxen roet seg hos J.

Med et barn med elendig sovehjerte har jeg jo lest litt selv, og metoden beskrevet i linken du postet er jo ikke ukjent, du kan sikkert Google deg til masse info fremfor betale svimlende 1200kr. Du kan få låne boken jeg kjøpte somjeg fortalte deg om du vil, jeg likte den veldig godt. Elisabeth Pantley med "The no cry sleep solution" anbefales varmt!

Selv fikk jeg ikke så mange konkrete gode råd jeg trengte (selv om det er råd i fleng i boken) men heller en normalisering av at noen babyer bare er slik som Tuva.

Skrevet

@Marie , har du lest No-cry Sleep Solution? En veldig konkret oppskrift hvor du hele tiden vurderer resultater.

Jeg har den her hjemme om du vil låne den. :)

edit: Jeg leste også Healthy Sleep Habits, Happy Child, og den gav oss verktøyene til å få H til å sove natten rundt. Da var han rett over året og før det var vi oppe ca 6-8 ganger hver natt. Men det involverte 3 netter med litt gråt, på det meste i 8 minutter. Helt grusomt, men så var det også over og han sov natta gjennom siden.

Hvordan ser en typisk natt ut hos dere? Hvor mange ganger er dere oppe med henne ca? Gråter hun? Er hun mulig å trøste?

Å det gir håp ihvertfall :) Har ikke lest noen av de enda.

(Her kommer detaljert søvnbeskrivelse av styret vårt, som jeg vil fjerne igjen, så ikke quote akkurat det):

*Fjernet igjen*

Det tok Tuva en stund før hun ble enklere å legge etter tårekanalen åpnet seg. Hun er langt ifra enkel å legge enda, men forbedringen er enorm. Bare slik appropos, det er jo ikke lenge siden refluxen roet seg hos J.

Med et barn med elendig sovehjerte har jeg jo lest litt selv, og metoden beskrevet i linken du postet er jo ikke ukjent, du kan sikkert Google deg til masse info fremfor betale svimlende 1200kr. Du kan få låne boken jeg kjøpte somjeg fortalte deg om du vil, jeg likte den veldig godt. Elisabeth Pantley med "The no cry sleep solution" anbefales varmt!

Selv fikk jeg ikke så mange konkrete gode råd jeg trengte (selv om det er råd i fleng i boken) men heller en normalisering av at noen babyer bare er slik som Tuva.

Det er sant, godt å høre om Tuva. Takk for tilbud av dere begge! :)

Vil gjerne lese, kan jo sjekke biblioteket også.

Skrevet

@Marie : Først og fremst :hug: !

Vet ikke hva jeg syns om linken, prisen er stiv, men om det hjelper... Og noen ganger kan det ha noen som står fjellstøtt på sine egne metoder, som er "utenfor" å støtte seg til. Men samtidig kan du nok lese deg til det selv og.

Skal jeg gjette så er det mye vaner hos Johanne. Hun forventer at ting skal være vondt og ubehagelig, og hun har, som du sier, aldri lært å sovne selv. Har desverre ingen gode råd å komme med, men sender en god klem og mange gode tanker til dere. :hug:

Skrevet

Phuh antakelig litt for mye grøt i kveld = mageknip. Endelig roet seg. Veeeeeldig glad Bonden ble hjemme i kveld. 6 timer til og fra blir mye utrøstelig gråt.

Skrevet

@Marie: har dere prøvd samsoving?

Hadde ikke jeg samsovet og gitt A puppen hver gang han våknet de første 9 mnd hadde jeg blitt ødelagt.

Ellers har jeg god erfaring i å bare gi opp. For min egen del :P

Barnet mitt har lite søvnbehov. punktum.

Det er kanskje ikke en løsning, men det hjalp på frustrasjonen som også sleit meg ut. Ingen av de "gode rådene" hjalp, bare de " dårlige" som å bruke puppen som smokk osv...

Skrevet

Takk folkens. :)

Ja, var litt sånn jeg tenkte Raksha.

@Marie: har dere prøvd samsoving?

Hadde ikke jeg samsovet og gitt A puppen hver gang han våknet de første 9 mnd hadde jeg blitt ødelagt.

Ellers har jeg god erfaring i å bare gi opp. For min egen del :P

Barnet mitt har lite søvnbehov. punktum.

Det er kanskje ikke en løsning, men det hjalp på frustrasjonen som også sleit meg ut. Ingen av de "gode rådene" hjalp, bare de " dårlige" som å bruke puppen som smokk osv...

Se punkt 6, og 8 :P (7 var visst ikke så viktig :lol: )

Jeg trenger ikke følge noen "gode" råd, men hun sover ikke selv om hun får alt hun trenger hvis du skjønner.

Skrevet

Ok. Jeg tror faktisk jeg ville prøvd å ikke gjøre noen verdens ting jeg. Bare ammet og så ligge der.

Det var slik jeg fikk A til å strekke "morgen" hans fra rundt 03 til etter 05.

Jeg sto ikke opp med han etter han hadde sovnet med mindre det var bæsjebleie, uansett hva han gjorde.

Ingen lys, ingen sang, snakk etc. Total ignorering untatt at han hadde nærhet og tilgang til puppen.

Vi har fortsatt den regelen. Ingenting skjer før 05, med mindre han har mareritt, men da holder jeg bare rundt han.

Skrevet

Ok. Jeg tror faktisk jeg ville prøvd å ikke gjøre noen verdens ting jeg. Bare ammet og så ligge der.

Det var slik jeg fikk A til å strekke "morgen" hans fra rundt 03 til etter 05.

Jeg sto ikke opp med han etter han hadde sovnet med mindre det var bæsjebleie, uansett hva han gjorde.

Ingen lys, ingen sang, snakk etc. Total ignorering untatt at han hadde nærhet og tilgang til puppen.

Vi har fortsatt den regelen. Ingenting skjer før 05, med mindre han har mareritt, men da holder jeg bare rundt han.

Sånn gjorde vi det også, ingenting skjedde bortsett fra nærhet og tilgang til pupp eller smokk, så lenge det ikke var en bæsjebleie. Etter hvert ikke mat om natten, men det hender når ting er spesielt trist fortsatt at hun får en flaske. Men sjeldent.

Vi hadde det omtrent sånn du beskriver @Marie, med helt sånne uforståelige og uendelig triste "anfall" med korte sovinger imellom, hele natten igjennom i flere måneder. Det løste seg ved hjelp av tid (tror jeg), og en "satsing" fra vår side som i en periode var mer slitsom enn problemet. Vi måtte bare bestemme oss for en rutine, og følge den, og så gjøre sånn som Loke sier at det bare ikke skjer noe. Vi gjennomførte spise og leggerutine, og la oss. hun i sin seng, jeg eller mannen ved siden av på madrass. Vi oppdaget at mange av de gangene hun våknet ila en natt var fordi vi forstyrret hverandre, så vi måtte få til at hovedrutinen var at hun lå i sin seng, og at hun la seg i sin seng, men at det fortsatt var greit å ligge hos oss ved behov. Vi holdt på sikkert i 4-5 mnd med den rutinen at vi lå v siden av senga. Hvis vi slapp unna med en halvtime før hun sovnet og bare tre - fire våkninger ila en natt var vi heldige. Våknet hun og gråt kunne vi ta henne opp, trøste, men legge ned i senga igjen, evt bare holde på henne med hånda. Ingenting annet skjedde. Saaaakte men sikkert ble det færre våkne timer ila natten. Nå (hun er 20 mnd) sovner hun med en gang, og gjør hun det ikke ligger hun der bare og prater med bamsen. Sovner som regel ila fem minutter. Kan "klage" litt i søvne, men vi har babycall på og er inne hos henne på et blunk og forteller at vi hører henne og at hun kan slappe av. Evt gir henne smokken (som hun nå bare har om natten). Våkner hun på kveldssiden av natten går det bra. Våkner hun på morgensiden tar vi henne ofte inn til oss, for da er det det som hjelper hvis ting er litt leit. Men det er helt greit, for da har vi fått noen timers søvn... Det har vært en laaaaang prosess, og jeg føler så med deg, men det er sannsynligvis lys i enden av tunellen for dere og:)

Red; Det ble noe rart der men dere skjønner...

Skrevet

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Skrevet

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Overhodet ikke rart. En av de fremste årsakene til at damer får flyskrekk er fordi de får seg familie og brått kjenner på egen dødelighet. It's only human :)

Skrevet

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Du er ikke alene;) Jeg har blitt mye reddere for alle mulige farlige ting som kan skje, og tenker oftere enn før at " det kunne vært meg"...

Skrevet

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Helt normalt.

Jeg er livredd for å dø fra Ask og enda mer redd for å overleve han. .. Jeg visste knapt hva frykt var før jeg fikk barn.

Ask dro til pappaen nå.

Der skal han være til 1 dag jul. Det er helt grusomt. Og det ble ikke bedre av at han absolutt ikke ville. Hylskriking og trøstesløs gråt. Stakkars stakkars gutt * snufs*

Skrevet

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Er der jeg og... Slitsomt.

Skrevet

Forøvrig lite som har overrasket meg med å bli mamma, jeg var relativt godt forberedt på det meste. Men akkurat hvor spontant og naturlig det kom at den lille klumpen er viktigere enn livet mitt, Bonden, alt, var fra det øyeblikket hun lå i armene mine. Den overrasket meg faktisk. Positivt. Det er ikke den inderlige kjærligheten som er "morsfølelsen" mer instinktivt tror jeg.

Husker jeg var ute på tur alene med hundene og så stjerneskudd en av de første kveldene etter at vi kom hjem fra sykehuset - og barnslig som jeg er så ønsker jeg meg alltid noe da. Det var liksom så instinktivt at jeg ønsket meg at alt skulle være bra med Ida og vi klarer å gi henne en bra barndom og oppvekst. Det var ikke noe jeg tenkte over engang, det bare var det jeg ønsket (og ønsker) meg mest av alt.

  • Like 1
Skrevet

Forøvrig lite som har overrasket meg med å bli mamma, jeg var relativt godt forberedt på det meste. Men akkurat hvor spontant og naturlig det kom at den lille klumpen er viktigere enn livet mitt, Bonden, alt, var fra det øyeblikket hun lå i armene mine. Den overrasket meg faktisk. Positivt. Det er ikke den inderlige kjærligheten som er "morsfølelsen" mer instinktivt tror jeg.

Husker jeg var ute på tur alene med hundene og så stjerneskudd en av de første kveldene etter at vi kom hjem fra sykehuset - og barnslig som jeg er så ønsker jeg meg alltid noe da. Det var liksom så instinktivt at jeg ønsket meg at alt skulle være bra med Ida og vi klarer å gi henne en bra barndom og oppvekst. Det var ikke noe jeg tenkte over engang, det bare var det jeg ønsket (og ønsker) meg mest av alt.

oxytocin er et fint hormon! :)

Skrevet

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Det er vel en av de virkelig negative tingene ved å bli mamma. Man blir redd for sånt. og redd for at det skal skje noe med barnet. Eller seg selv. Alt sånt har blitt fryktelig reelt for meg og noen ganger kan jeg til og med ha angst bare mannen er på jobb og kjører litt på jobb. En må nok bare lære seg å leve med det/skyve det litt til side.

Skrevet

Takk, dere er så snille som prøver å hjelpe. :)
Så jeg føler jeg svarer litt "negativt" og det er ikke meningen. Men ang. det å ikke gjøre noe, bare gi nærhet / ignorere - så går det noen ganger og hun sovner. Men hun kan også ligge stille med vri litt på seg eller prate litt, og det kan hun gjøre i en time eller to, også bikker det over i gråt som eskalerer istedet for søvn. Og da skriker hun til hun brekker seg, så ignorering funker ikke. Jeg føler meg ganske tålmodig, men etter å ha prøvd det meste, og så ligget våken lenge med et håp om at hun sovner også begynner hun med sånn skriking som varer og varer + eskalerer - da går det bare til et visst punkt. Det er helt forferdelig og vi er nok ikke laget for å tåle det tror jeg...
Det er da jeg gir henne til pappen, når jeg virkelig ikke orker mer. Og som sagt da er det av og til det som skal til, men noenganger hjelper ikke det en gang. Jeg vet ikke hva / om noe som kan hjelpe jeg, så derfor jeg tenkte på søvnekspert. Når det gjelder prisen så er det jo mye penger, men et hundekurs koster like mye liksom... eller nye tursko. Å få hjelp med dette hadde vært så inderlig mye verdt sånnsett... Men det går jo også på sannsynligheten for om det kan hjelpe...

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Så grusomt! :(
Bør man liksom "bestemme" hvem man evt. ønsker skal ta seg av barnet hvis begge foreldrene blir borte? Og hvordan skal man liksom klare å velge noe sånt?

Skrevet

@Marie - nå begir jeg meg ut på sånne ting jeg ikke vet noe om, men jeg ble bre "undrende" når jeg leste det du skrev. Når du skriver: "Men hun kan også ligge stille med vri litt på seg eller prate litt, og det kan hun gjøre i en time eller to, også bikker det over i gråt som eskalerer istedet for søvn. Og da skriker hun til hun brekker seg, så ignorering funker ikke." - skjer det også om du bare ligger og holder henne nært, og/eller stryker litt?

Tursko har du i et par år, Marie, og hundekurs deltar jeg ikke på pga nevnte pris :) Jeg synes enda du bør få hjelp fra kompetente fagfolk, du kan da umulig være det eneste mennesket i verden som har kontaktet landets gratise helsetjeneste med en baby som gråter uvanlig mye. De er der for å hjelpe deg. Hvis lille junior er syk kan dere få hjelp, i stedet for at en helt ufaglært dame enten kommer hjem til dere eller snakker med deg over telefonen. Helsevesenet tar ikke 1500 spenn for å prate selvfølgeligheter på skype til deg. Du gjør som dere trenger, ikke misforstå meg, det er bare for å "sette det i perspektiv" om du er veldig sliten, trøtt og desperat. Lykke til!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...