Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Leste at det bare er å variere så mye man vil og gi "alt mulig" - så da får vi prøve på det - eneste er at vi kommer til å være forsiktig med gluten en stund - hun får jo malt, det holder med gluten (pga at jeg ikke tåler gluten).

Da får vi kjøpe inn flere grøter og litt div, og lese meg opp på hjemmelaget mat.

Vi ga LITE men variert fra 4-5mndalder. Hun fikk smake bittelitt eple, bittelitt banan, sånne ting :) Ga henne bare bittelitt av det vi spise. Så ble det egentlig ganske naturlig å gi mer etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sitter og gumler grøt for harde livet nå :lol: Er ikke mye hun spiser altså - men hun koooser seg. :wub: Bare vente til hun er interessert i å holde ting selv så skal hun få teste den saken vi fikk av deg, @soelvd :D

Håper den faller i smak :D Jeg ga den til Tuva før hun var intr i å holde, hun forstod greia med den der veldig fort :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man legger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også bildet da. :P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man kegger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Ja, det er ikke noe gøy når de har det vondt, og det er så lite man kan gjøre :( når det står på som verst, så stresser vi ikke sånn med maten. Vi tilbyr til hvert måltid liksom, men vil han ikke ha, så er det greit, da blir det bare mer melk et par dager. Gode skorper trivdes han med da, kanskje det kan være noe?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh god bedring til Isa! Og så lurer jeg på hvordan det er med Ask?

Sooooove baby, bare lukk øynene og soooooooooooove. Hun er så trøtt. Vært på tynset i flere timer, hun sov litt i bilen til og fra, og da vi kom hjem sov hun så godt så la henne i senga vår, da gikk det 3 min før hun våkna, antakeligvis pga bleielekkasje. Nå har hun fått tørre klær, flaske og grøt. Så kaaaaaaaaaaanskje hun klarer å sovne ordentlig nå. Hun er så overtrøtt at det var fullstendig total katastrofe at pappan tørka litt grøt fra ansiktet hennes. :aww: Sooove vennen min, soooove!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehagen når jeg ringte og sa at A sannsynligvis hadde streptokokkinfeksjon : "hæ? Å nei! Gir du tilbakemelding med en gang det er helt avklart? "

Tydeligvis noen med nedsatt immunforsvar der...

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Jeg tror nok jeg er litt kronisk bekymret jeg og. Også begynte jeg å tenke på alle mulige verste fall... for det gjør man jo av og til. Pappan har visst tenkt akkurat som meg i dag, så da er vi nok like kroniske begge to :P men vi har ikke hørt noe fra barnehagen, og vi har jo understreket at de skal ringe. Så da gjør de nok det * oppdaterer mailen en ekstra gang i tilfelle de har sendt en oppdatering*

Red; Ikke noe melding, så da går det nok bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Ja, vi gav beskjed om det. At de skulle si fra til oss med en gang hvis hun ble kvalm eller uvel eller virket litt utenfor. Har ikke hørt noe, så det har nok gått bra. :) Men det var veldig lite morsomt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

Æææ, så ekkelt... Jeg hadde også en sånn trappeopplevelse da jeg var liten. Mamma kom hjem, og jeg trodde hun skulle ta meg imot, men hun visste ikke at jeg skulle hoppe, så jeg hoppet bare rett ut i lufta og datt rett ned. Knekte tenner og ødelagt 1-årsdag (eller var det 2 år?). Overlevde det og;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

Haha :lol: Vi hadde noen sånne "rullenedfrasofaen" episoder da hun var mindre, men det virker litt mindre dramatisk, selv om hun jo ikke falt noe lenger i dag egentlig, det var bare den rullingen i tillegg... Da kan jeg vel konkludere med at det som regel går bra:) Det er bare så lite hyggelig, og jeg får så dårlig samvittighet. Men som regel skjer det når man ser på henne. Man bare rekker ikke å foreta seg noe. Og da kunne jeg jo ikke gjort så mye forskjell. Bortsett fra å holde henne i bånd hele tiden. Og blir hun som mamman (eller enda verre; tanta) så kommer hun til å være mer oppi trær enn nede på jorda gjennom barndommen, og da får jeg vel bare lære meg å takle litt knall og fall. Bare hun begrenser seg til det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...