Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Poenget mitt er at man ikke kan utsette dersom ikke BÅDE mor og far har tjent opp kvoten. At far har sin kvote spiller ingen rolle, han får ikke utsette sin perm så lenge ikke mor også har tjent opp den kvoten. Men DERSOM hun har det, så kan man ta ut permisjonen sin når som helst, og hvordan man vil (prosentmessig) innen barnet er 3 år.

Hmm, se det ja.

Det er utrolig hva 2-3 timers nattesøvn gjør med leseevnene til folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Meeen som sagt, jeg kom plutselig på at det er mange nye regler som tredde i kraft for barn født etter en viss dato i sommer. Kan altså godt være dette ikke gjelder noen av dere med de litt eldre barna, så da skal jeg ikke påstå noe som helst likevel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@soelvd: Det ordner seg! :hug:


Nå føler vi oss mer sikre på at det ikke er noe fysisk som plager J. Men hun har uansett aldri lært å sove. Tror dere dette kunne vært noe? "Soveekspert" http://www.sovehjelp.no/Forside.html Eller noen andre å anbefale?

Vi er litt fortvilede og begynner å føle at vi trenger hjelp / at dette ikke kommer til å løse seg av seg selv...
(Sånn enda mer enn hva vi allerede har prøvd da.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler vi oss mer sikre på at det ikke er noe fysisk som plager J. Men hun har uansett aldri lært å sove. Tror dere dette kunne vært noe? "Soveekspert" http://www.sovehjelp.no/Forside.html Eller noen andre å anbefale?

Vi er litt fortvilede og begynner å føle at vi trenger hjelp / at dette ikke kommer til å løse seg av seg selv...

(Sånn enda mer enn hva vi allerede har prøvd da.)

Du Marie, ikke ta dette ille opp - men makan til møl og utnytting av folks desperathet.... Hvis det er noe fysisk galt med barnet går du til lege og får hjelp, jeg veit du er glad i alternative tankeganger, men jeg synes at sånne alternative greier er greit når man er voksen og tar det valget selv. Gjør det beste for barnet deres og gå til lege.

Seriøst. 1200kr for 90 minutters skypeprat... Hør på det. Smak på det. Det er GALSKAP :no: Spør sykepleiere, hjelpepleiere, leger, andre damer med barn, whatever. Ikke betal ei kynisk dame 1200kr for en skypeprat. Millioner av mennesker verden over har små babyer som ikke får sove. Det går bra, det ordner seg. Vanvittige mengder mennesker har barn i sigende øyeblikk, det går seg til, det ordner seg. Det er ikke så galt at det aldri ordner seg. Spar pengene til J sin framtid, sett de på en sparekonto til hund, hest, sykkel, universitet i framtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Marie, ikke ta dette ille opp - men makan til møl og utnytting av folks desperathet.... Hvis det er noe fysisk galt med barnet går du til lege og får hjelp, jeg veit du er glad i alternative tankeganger, men jeg synes at sånne alternative greier er greit når man er voksen og tar det valget selv. Gjør det beste for barnet deres og gå til lege.

Seriøst. 1200kr for 90 minutters skypeprat... Hør på det. Smak på det. Det er GALSKAP :no: Spør sykepleiere, hjelpepleiere, leger, andre damer med barn, whatever. Ikke betal ei kynisk dame 1200kr for en skypeprat. Millioner av mennesker verden over har små babyer som ikke får sove. Det går bra, det ordner seg. Vanvittige mengder mennesker har barn i sigende øyeblikk, det går seg til, det ordner seg. Det er ikke så galt at det aldri ordner seg. Spar pengene til J sin framtid, sett de på en sparekonto til hund, hest, sykkel, universitet i framtiden.

Takk for tilbakemelding, er veldig glad for det! :) Legger ikke skjul på at vi er litt desperate. Jobben min innebærer endel fysisk + bilkjøring så føler meg litt presset på at det må skje en endring jeg ikke er sikker på vi får til alene.

Men bare legge til at vi er til kontinuerlig oppfølging av lege vi samarbeider godt med på helsestasjonen, og at vi har vært hos barnelege / spesialist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie , har du lest No-cry Sleep Solution? En veldig konkret oppskrift hvor du hele tiden vurderer resultater.

Jeg har den her hjemme om du vil låne den. :)

edit: Jeg leste også Healthy Sleep Habits, Happy Child, og den gav oss verktøyene til å få H til å sove natten rundt. Da var han rett over året og før det var vi oppe ca 6-8 ganger hver natt. Men det involverte 3 netter med litt gråt, på det meste i 8 minutter. Helt grusomt, men så var det også over og han sov natta gjennom siden.

Hvordan ser en typisk natt ut hos dere? Hvor mange ganger er dere oppe med henne ca? Gråter hun? Er hun mulig å trøste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding, er veldig glad for det! :) Legger ikke skjul på at vi er litt desperate. Jobben min innebærer endel fysisk + bilkjøring så føler meg litt presset på at det må skje en endring jeg ikke er sikker på vi får til alene.

Men bare legge til at vi er til kontinuerlig oppfølging av lege vi samarbeider godt med på helsestasjonen, og at vi har vært hos barnelege / spesialist.

Det tok Tuva en stund før hun ble enklere å legge etter tårekanalen åpnet seg. Hun er langt ifra enkel å legge enda, men forbedringen er enorm. Bare slik appropos, det er jo ikke lenge siden refluxen roet seg hos J.

Med et barn med elendig sovehjerte har jeg jo lest litt selv, og metoden beskrevet i linken du postet er jo ikke ukjent, du kan sikkert Google deg til masse info fremfor betale svimlende 1200kr. Du kan få låne boken jeg kjøpte somjeg fortalte deg om du vil, jeg likte den veldig godt. Elisabeth Pantley med "The no cry sleep solution" anbefales varmt!

Selv fikk jeg ikke så mange konkrete gode råd jeg trengte (selv om det er råd i fleng i boken) men heller en normalisering av at noen babyer bare er slik som Tuva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie , har du lest No-cry Sleep Solution? En veldig konkret oppskrift hvor du hele tiden vurderer resultater.

Jeg har den her hjemme om du vil låne den. :)

edit: Jeg leste også Healthy Sleep Habits, Happy Child, og den gav oss verktøyene til å få H til å sove natten rundt. Da var han rett over året og før det var vi oppe ca 6-8 ganger hver natt. Men det involverte 3 netter med litt gråt, på det meste i 8 minutter. Helt grusomt, men så var det også over og han sov natta gjennom siden.

Hvordan ser en typisk natt ut hos dere? Hvor mange ganger er dere oppe med henne ca? Gråter hun? Er hun mulig å trøste?

Å det gir håp ihvertfall :) Har ikke lest noen av de enda.

(Her kommer detaljert søvnbeskrivelse av styret vårt, som jeg vil fjerne igjen, så ikke quote akkurat det):

*Fjernet igjen*

Det tok Tuva en stund før hun ble enklere å legge etter tårekanalen åpnet seg. Hun er langt ifra enkel å legge enda, men forbedringen er enorm. Bare slik appropos, det er jo ikke lenge siden refluxen roet seg hos J.

Med et barn med elendig sovehjerte har jeg jo lest litt selv, og metoden beskrevet i linken du postet er jo ikke ukjent, du kan sikkert Google deg til masse info fremfor betale svimlende 1200kr. Du kan få låne boken jeg kjøpte somjeg fortalte deg om du vil, jeg likte den veldig godt. Elisabeth Pantley med "The no cry sleep solution" anbefales varmt!

Selv fikk jeg ikke så mange konkrete gode råd jeg trengte (selv om det er råd i fleng i boken) men heller en normalisering av at noen babyer bare er slik som Tuva.

Det er sant, godt å høre om Tuva. Takk for tilbud av dere begge! :)

Vil gjerne lese, kan jo sjekke biblioteket også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie : Først og fremst :hug: !

Vet ikke hva jeg syns om linken, prisen er stiv, men om det hjelper... Og noen ganger kan det ha noen som står fjellstøtt på sine egne metoder, som er "utenfor" å støtte seg til. Men samtidig kan du nok lese deg til det selv og.

Skal jeg gjette så er det mye vaner hos Johanne. Hun forventer at ting skal være vondt og ubehagelig, og hun har, som du sier, aldri lært å sovne selv. Har desverre ingen gode råd å komme med, men sender en god klem og mange gode tanker til dere. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie: har dere prøvd samsoving?

Hadde ikke jeg samsovet og gitt A puppen hver gang han våknet de første 9 mnd hadde jeg blitt ødelagt.

Ellers har jeg god erfaring i å bare gi opp. For min egen del :P

Barnet mitt har lite søvnbehov. punktum.

Det er kanskje ikke en løsning, men det hjalp på frustrasjonen som også sleit meg ut. Ingen av de "gode rådene" hjalp, bare de " dårlige" som å bruke puppen som smokk osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk folkens. :)

Ja, var litt sånn jeg tenkte Raksha.

@Marie: har dere prøvd samsoving?

Hadde ikke jeg samsovet og gitt A puppen hver gang han våknet de første 9 mnd hadde jeg blitt ødelagt.

Ellers har jeg god erfaring i å bare gi opp. For min egen del :P

Barnet mitt har lite søvnbehov. punktum.

Det er kanskje ikke en løsning, men det hjalp på frustrasjonen som også sleit meg ut. Ingen av de "gode rådene" hjalp, bare de " dårlige" som å bruke puppen som smokk osv...

Se punkt 6, og 8 :P (7 var visst ikke så viktig :lol: )

Jeg trenger ikke følge noen "gode" råd, men hun sover ikke selv om hun får alt hun trenger hvis du skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Jeg tror faktisk jeg ville prøvd å ikke gjøre noen verdens ting jeg. Bare ammet og så ligge der.

Det var slik jeg fikk A til å strekke "morgen" hans fra rundt 03 til etter 05.

Jeg sto ikke opp med han etter han hadde sovnet med mindre det var bæsjebleie, uansett hva han gjorde.

Ingen lys, ingen sang, snakk etc. Total ignorering untatt at han hadde nærhet og tilgang til puppen.

Vi har fortsatt den regelen. Ingenting skjer før 05, med mindre han har mareritt, men da holder jeg bare rundt han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Jeg tror faktisk jeg ville prøvd å ikke gjøre noen verdens ting jeg. Bare ammet og så ligge der.

Det var slik jeg fikk A til å strekke "morgen" hans fra rundt 03 til etter 05.

Jeg sto ikke opp med han etter han hadde sovnet med mindre det var bæsjebleie, uansett hva han gjorde.

Ingen lys, ingen sang, snakk etc. Total ignorering untatt at han hadde nærhet og tilgang til puppen.

Vi har fortsatt den regelen. Ingenting skjer før 05, med mindre han har mareritt, men da holder jeg bare rundt han.

Sånn gjorde vi det også, ingenting skjedde bortsett fra nærhet og tilgang til pupp eller smokk, så lenge det ikke var en bæsjebleie. Etter hvert ikke mat om natten, men det hender når ting er spesielt trist fortsatt at hun får en flaske. Men sjeldent.

Vi hadde det omtrent sånn du beskriver @Marie, med helt sånne uforståelige og uendelig triste "anfall" med korte sovinger imellom, hele natten igjennom i flere måneder. Det løste seg ved hjelp av tid (tror jeg), og en "satsing" fra vår side som i en periode var mer slitsom enn problemet. Vi måtte bare bestemme oss for en rutine, og følge den, og så gjøre sånn som Loke sier at det bare ikke skjer noe. Vi gjennomførte spise og leggerutine, og la oss. hun i sin seng, jeg eller mannen ved siden av på madrass. Vi oppdaget at mange av de gangene hun våknet ila en natt var fordi vi forstyrret hverandre, så vi måtte få til at hovedrutinen var at hun lå i sin seng, og at hun la seg i sin seng, men at det fortsatt var greit å ligge hos oss ved behov. Vi holdt på sikkert i 4-5 mnd med den rutinen at vi lå v siden av senga. Hvis vi slapp unna med en halvtime før hun sovnet og bare tre - fire våkninger ila en natt var vi heldige. Våknet hun og gråt kunne vi ta henne opp, trøste, men legge ned i senga igjen, evt bare holde på henne med hånda. Ingenting annet skjedde. Saaaakte men sikkert ble det færre våkne timer ila natten. Nå (hun er 20 mnd) sovner hun med en gang, og gjør hun det ikke ligger hun der bare og prater med bamsen. Sovner som regel ila fem minutter. Kan "klage" litt i søvne, men vi har babycall på og er inne hos henne på et blunk og forteller at vi hører henne og at hun kan slappe av. Evt gir henne smokken (som hun nå bare har om natten). Våkner hun på kveldssiden av natten går det bra. Våkner hun på morgensiden tar vi henne ofte inn til oss, for da er det det som hjelper hvis ting er litt leit. Men det er helt greit, for da har vi fått noen timers søvn... Det har vært en laaaaang prosess, og jeg føler så med deg, men det er sannsynligvis lys i enden av tunellen for dere og:)

Red; Det ble noe rart der men dere skjønner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Overhodet ikke rart. En av de fremste årsakene til at damer får flyskrekk er fordi de får seg familie og brått kjenner på egen dødelighet. It's only human :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Du er ikke alene;) Jeg har blitt mye reddere for alle mulige farlige ting som kan skje, og tenker oftere enn før at " det kunne vært meg"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Helt normalt.

Jeg er livredd for å dø fra Ask og enda mer redd for å overleve han. .. Jeg visste knapt hva frykt var før jeg fikk barn.

Ask dro til pappaen nå.

Der skal han være til 1 dag jul. Det er helt grusomt. Og det ble ikke bedre av at han absolutt ikke ville. Hylskriking og trøstesløs gråt. Stakkars stakkars gutt * snufs*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Er der jeg og... Slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig lite som har overrasket meg med å bli mamma, jeg var relativt godt forberedt på det meste. Men akkurat hvor spontant og naturlig det kom at den lille klumpen er viktigere enn livet mitt, Bonden, alt, var fra det øyeblikket hun lå i armene mine. Den overrasket meg faktisk. Positivt. Det er ikke den inderlige kjærligheten som er "morsfølelsen" mer instinktivt tror jeg.

Husker jeg var ute på tur alene med hundene og så stjerneskudd en av de første kveldene etter at vi kom hjem fra sykehuset - og barnslig som jeg er så ønsker jeg meg alltid noe da. Det var liksom så instinktivt at jeg ønsket meg at alt skulle være bra med Ida og vi klarer å gi henne en bra barndom og oppvekst. Det var ikke noe jeg tenkte over engang, det bare var det jeg ønsket (og ønsker) meg mest av alt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig lite som har overrasket meg med å bli mamma, jeg var relativt godt forberedt på det meste. Men akkurat hvor spontant og naturlig det kom at den lille klumpen er viktigere enn livet mitt, Bonden, alt, var fra det øyeblikket hun lå i armene mine. Den overrasket meg faktisk. Positivt. Det er ikke den inderlige kjærligheten som er "morsfølelsen" mer instinktivt tror jeg.

Husker jeg var ute på tur alene med hundene og så stjerneskudd en av de første kveldene etter at vi kom hjem fra sykehuset - og barnslig som jeg er så ønsker jeg meg alltid noe da. Det var liksom så instinktivt at jeg ønsket meg at alt skulle være bra med Ida og vi klarer å gi henne en bra barndom og oppvekst. Det var ikke noe jeg tenkte over engang, det bare var det jeg ønsket (og ønsker) meg mest av alt.

oxytocin er et fint hormon! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Det er vel en av de virkelig negative tingene ved å bli mamma. Man blir redd for sånt. og redd for at det skal skje noe med barnet. Eller seg selv. Alt sånt har blitt fryktelig reelt for meg og noen ganger kan jeg til og med ha angst bare mannen er på jobb og kjører litt på jobb. En må nok bare lære seg å leve med det/skyve det litt til side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, dere er så snille som prøver å hjelpe. :)
Så jeg føler jeg svarer litt "negativt" og det er ikke meningen. Men ang. det å ikke gjøre noe, bare gi nærhet / ignorere - så går det noen ganger og hun sovner. Men hun kan også ligge stille med vri litt på seg eller prate litt, og det kan hun gjøre i en time eller to, også bikker det over i gråt som eskalerer istedet for søvn. Og da skriker hun til hun brekker seg, så ignorering funker ikke. Jeg føler meg ganske tålmodig, men etter å ha prøvd det meste, og så ligget våken lenge med et håp om at hun sovner også begynner hun med sånn skriking som varer og varer + eskalerer - da går det bare til et visst punkt. Det er helt forferdelig og vi er nok ikke laget for å tåle det tror jeg...
Det er da jeg gir henne til pappen, når jeg virkelig ikke orker mer. Og som sagt da er det av og til det som skal til, men noenganger hjelper ikke det en gang. Jeg vet ikke hva / om noe som kan hjelpe jeg, så derfor jeg tenkte på søvnekspert. Når det gjelder prisen så er det jo mye penger, men et hundekurs koster like mye liksom... eller nye tursko. Å få hjelp med dette hadde vært så inderlig mye verdt sånnsett... Men det går jo også på sannsynligheten for om det kan hjelpe...

Jeg går rundt å tenker på hun som ble påkjørt og drept i fotgjengerfeltet i Oslo i forrige uke. Det er der hvor jeg har vokst opp og jeg vet godt hvem mannen hennes er. De har et lite barn og de var faktisk i samme navnefest i rådhuset som oss.

Jeg har blitt enda mer redd for at det skal skje noe med mannen eller meg etter at jeg fikk barn. Er det vanlig? Spesielt denne siste uken siden dette skjedde så nært barndomshjemmet mitt med folk jeg vet hvem er. Jeg kjenner jeg er litt stresset på at jeg vil ha papirer og testamente og slikt i orden. Mannen nekter å snakke om sånt *frustrerende*

Så grusomt! :(
Bør man liksom "bestemme" hvem man evt. ønsker skal ta seg av barnet hvis begge foreldrene blir borte? Og hvordan skal man liksom klare å velge noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie - nå begir jeg meg ut på sånne ting jeg ikke vet noe om, men jeg ble bre "undrende" når jeg leste det du skrev. Når du skriver: "Men hun kan også ligge stille med vri litt på seg eller prate litt, og det kan hun gjøre i en time eller to, også bikker det over i gråt som eskalerer istedet for søvn. Og da skriker hun til hun brekker seg, så ignorering funker ikke." - skjer det også om du bare ligger og holder henne nært, og/eller stryker litt?

Tursko har du i et par år, Marie, og hundekurs deltar jeg ikke på pga nevnte pris :) Jeg synes enda du bør få hjelp fra kompetente fagfolk, du kan da umulig være det eneste mennesket i verden som har kontaktet landets gratise helsetjeneste med en baby som gråter uvanlig mye. De er der for å hjelpe deg. Hvis lille junior er syk kan dere få hjelp, i stedet for at en helt ufaglært dame enten kommer hjem til dere eller snakker med deg over telefonen. Helsevesenet tar ikke 1500 spenn for å prate selvfølgeligheter på skype til deg. Du gjør som dere trenger, ikke misforstå meg, det er bare for å "sette det i perspektiv" om du er veldig sliten, trøtt og desperat. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...