Gå til innhold
Hundesonen.no

– Ulven tok kameraten min


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Sukk, så var det det med å føle seg truffet og å tolke mitt innlegg bort fra det som var meningen.

Nei, å sitte hjemme med ei ytterdør åpen og la hunden ligge på gårdstunet mens du jobber er ikke det samme som å ha hunden ute, alene, uten tilsyn. Det må da for pokkern si seg selv, hallo :P

Nå er det forskjell på å ha en hundegård som er sikret for både inntrengere og rømming, vs å ha en bikkje festa i kjetting i husveggen uten noen form for ly - og å være hjemme eller på jobb. Det er selvsagt de som knytter bikkja til husveggen med kjetting og drar på jobb som er borderline dyreplagere, iallefall når det kan komme ulv og skape en situasjon hvor hunden ikke har sjans å rømme vekk fra en trussel som kommer mot den. Det kan like gjerne være en gjeng med psykisk syke og/eller rusede mennesker/ungdommer som finner glede i å plage dyr - derfor jeg poengterer at det samme er like uansvarlig midt i et boligfelt. Det er ene og alene ditt ansvar å hindre uvedkommende/farer fra å nå din hund når du forlater den alene. Så ja, når en hund blir "spist" (angrepet) av en ulv mens den står i kjetting på eiers eiendom er det utelukkende eiers ansvar selv. Du kunne like gjerne bundet hunden fast til et tre i skogen i 8-9 timer mens du var på jobb. Situasjonen blir 100% den samme, en ulv har ikke konsepter som "skog/ikke skog, menneskers eiendom". Den går overalt.

Men den linken jeg la ut så satt eierne inne i stua mens bikkja sto i bånd på tunet? Hva er forskjellen?

Edit: jeg forlater jo ikke dyra mine utendørs alene. Joa, døra kan blåse igjen hvis jeg glemmer å sette for dørstopperen. Men jeg lar dem ikke være ute mens jeg er borte, nei. Men det var jo heller ikke tilfellet med denne som ble angrepet på tunet mens eierne var i stua? Vi bandt våre hunder i hagen før vi fikk opp gjerdet. Men da var vi jo hjemme og hadde hørt det om det var noe, såklart. Det er tydeligvis ikke godt nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 289
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ulvedebatt til side, bare som en hundeeier til en annen, hvordan kan du si det om noen som nettopp har mistet hunden sin? Selv når man gjør dumme ting, selv om man tar risikoer, selv om man tar valg s

Er man tjukk i huet for å opprettholde den bruken hundene er laget til... Ja vel. I så fall forbeholder jeg meg retten til å være tjukk i huet til jeg evt. Slutter å ha hund... (selskapshunder gidder

Jeg synes dette er vanvittig trist. På den ene siden er jeg veldig for å ha ulv i norsk natur, det er et nydelig og verdifullt dyr som det ville vært trist å miste. På den andre siden så er det ganske

Posted Images

Men den linken jeg la ut så satt eierne inne i stua mens bikkja sto i bånd på tunet? Hva er forskjellen?

Jeg vil ikke fram til noe forskjell, jeg vil bare fram til at det er uansvarlig å sette fra seg hunden sin i områder der hunden kan utsettes for trusler. Vi er ikke alene i denne verdenen, vi lever faktisk sammen med andre. Og selv om vi på død og liv skal absolutt gjøre som vi mennesker absolutt vil selv hele tiden, så medfører det at man må gjøre vurderinger. Og faktisk innrømme at nå gjør jeg en vurdering på for hunden min som kan utsette den for en trussel.

Du trekker forøvrig inn grønlandshunder og malamuter. Disse hundene står ute på Svalbard i vind og med isbjørner rundt seg, uten at noen blir tatt. Dette er fordi hundene som settes ute for det første klarer å holde isbjørnen unna, pinglebikkjer blir ikke satt fast alene i kjetting og servert på sølvfat. For det andre bæser man ikke til avisene når bikkjene en sjelden gang blir tatt av isbjørn. Det er noe man faktisk må regne med når bikkjene står ute i et område med en topp-predator.

Sist men ikke minst, en del av mine kommentarer er basert på en jakthund som ble "spist" av en ulv mens eier var borte. Finner ikke artikkelen for øyeblikket, men det har blitt diskutert før så det er forsåvidt ikke noe nytt og revolusjonerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke fram til noe forskjell, jeg vil bare fram til at det er uansvarlig å sette fra seg hunden sin i områder der hunden kan utsettes for trusler. Vi er ikke alene i denne verdenen, vi lever faktisk sammen med andre. Og selv om vi på død og liv skal absolutt gjøre som vi mennesker absolutt vil selv hele tiden, så medfører det at man må gjøre vurderinger. Og faktisk innrømme at nå gjør jeg en vurdering på for hunden min som kan utsette den for en trussel.

Du trekker forøvrig inn grønlandshunder og malamuter. Disse hundene står ute på Svalbard i vind og med isbjørner rundt seg, uten at noen blir tatt. Dette er fordi hundene som settes ute for det første klarer å holde isbjørnen unna, pinglebikkjer blir ikke satt fast alene i kjetting og servert på sølvfat. For det andre bæser man ikke til avisene når bikkjene en sjelden gang blir tatt av isbjørn. Det er noe man faktisk må regne med når bikkjene står ute i et område med en topp-predator.

Sist men ikke minst, en del av mine kommentarer er basert på en jakthund som ble "spist" av en ulv mens eier var borte. Finner ikke artikkelen for øyeblikket, men det har blitt diskutert før så det er forsåvidt ikke noe nytt og revolusjonerende.

Selvsagt, men jeg tror kanskje ikke disse menneskene akkurat vurderte det som noen risiko at ulven skulle komme inn på gårdsplassen og angripe hunden deres? Det kan se ut som om gårdsplassen var inngjerdet utifra det de skriverom at ulven "tok seg inn på gårdsplassen og angrep hunden utenfor stuevinduet". Men det kan såklart være mistolking av teksten. Nå er dette såklart en av 10%'ene..

Ja, malamute og grønlandshund er nok hunder som takler en isbjørn når de lever i flokk. Hadde de vært en eller to så hadde de kanskje ikke stått ute på Svalbard uansett. Men må man ha et helt spann hunder for at det skal være trygt å ha dem ute da? Jeg kjenner finsk spets som IKKE trivdes innendørs, den ville bo ute, og den ville ikke stå i hundegården sin. Det eneste stedet han trivdes var i bånd ved husveggen, så de laget isolert hundehus til ham der. Greit nok, da er det kanskje uforsvarlig hundehold, selv om han ble stengt inne når de var på jobb. Men skal vi altså FORVENTE at ulv, gærne mennesker og dritingse ungdomsgjenger bare skal vandre inn på tunet vårt og mishandle hundene våre, det må vi bare akseptere, at sånn er livet? Jeg er for ulv og andre rovdyr, men ikke rundt husveggene til folk.

Edit: jeg mener altså at rovdyr (og gærne elger) som har mistet den naturlige redselen for mennesker, bør tas ut. Jeg vil ikke ha en gal elg i hagen min som bare venter på at jeg eller hundene skal komme ut før den angriper, jeg vil heller ikke ha ulv rundt hushjørnet som kan tenke seg å ta bikkja mi hvis den går i langline på tur. Nå gjør de færreste ulver det. Men jo mer "trygge" ulven blir på mennesker, jo større blir risikoen for at det en dag skjer at et menneske blir angrepet av ulv. Sånt som skjer i f.eks. Russland, der det er mye ulv og lite mat..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt, men jeg tror kanskje ikke disse menneskene akkurat vurderte det som noen risiko at ulven skulle komme inn på gårdsplassen og angripe hunden deres? Det kan se ut som om gårdsplassen var inngjerdet utifra det de skriverom at ulven "tok seg inn på gårdsplassen og angrep hunden utenfor stuevinduet". Men det kan såklart være mistolking av teksten. Nå er dette såklart en av 10%'ene..

Ja, malamute og grønlandshund er nok hunder som takler en isbjørn når de lever i flokk. Hadde de vært en eller to så hadde de kanskje ikke stått ute på Svalbard uansett. Men må man ha et helt spann hunder for at det skal være trygt å ha dem ute da? Jeg kjenner finsk spets som IKKE trivdes innendørs, den ville bo ute, og den ville ikke stå i hundegården sin. Det eneste stedet han trivdes var i bånd ved husveggen, så de laget isolert hundehus til ham der. Greit nok, da er det kanskje uforsvarlig hundehold, selv om han ble stengt inne når de var på jobb. Men skal vi altså FORVENTE at ulv, gærne mennesker og dritingse ungdomsgjenger bare skal vandre inn på tunet vårt og mishandle hundene våre, det må vi bare akseptere, at sånn er livet? Jeg er for ulv og andre rovdyr, men ikke rundt husveggene til folk.

Nei, også enkelthunder klarer å holde unna bjørn.

Og jeg undrer meg hvordan man kan være for at ulv skal være i skogen, men ikke i husveggene. Skal man ha ulv må man inbefatte seg med at det innebærer restriksjoner på livet. Akkurat som det gjør på svalbard, du må gå med rifle utenfor bebyggelsen (nå er det litt spesielt på svalbard fordi byen ligger i en dal med bratte fjellsider som gjør at bjørn stort sett alltid observeres før den kommer inn i husveggene til folk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, også enkelthunder klarer å holde unna bjørn.

Og jeg undrer meg hvordan man kan være for at ulv skal være i skogen, men ikke i husveggene. Skal man ha ulv må man inbefatte seg med at det innebærer restriksjoner på livet. Akkurat som det gjør på svalbard, du må gå med rifle utenfor bebyggelsen (nå er det litt spesielt på svalbard fordi byen ligger i en dal med bratte fjellsider som gjør at bjørn stort sett alltid observeres før den kommer inn i husveggene til folk).

Ah okei, stilig, det visste jeg faktisk ikke!

Jo altså, når ulven jamnt blir jaget/skremt av folk, og ser på folk som noe farlig, så holder den seg unna folk. Right? Hvis den blir for uredd mennesker, så vil den ikke ha den naturlige respekten lenger. Sjelden du ser jerv og bjørn veldig nære folk, hvorfor det tro..? (Okai, jerven er vel mer av et fjelldyr, men du tar poenget mitt, sant?)

Syns vi burde skremme ulvene litt av og til jeg. Så de holdt seg unna menneskelukt fordi det er scary greier! Litt som å strømme hund på sau? Haha okei, nå er jeg litt teit, jeg veit. Men. Jeg liker elg når de ikke står i hagen til folk og truer med å angripe når noen kommer ut. Jeg liker ulv, bjørn, jerv, gaupe, rev, elg, hjort, mårhund, villsvin, kviger på beite som løper sin vei når de ser/lukter/hører mennesker og hunder. Jeg liker ikke dyr som er en trussel overfor meg eller mine når vi gjør normale ting som å gå tur. Jeg har likevel veldig respekt for kviger og kuer på beite, f.eks, selv om jeg vet hvordan jeg skal håndtere dem dersom de kommer for å ta meg og bikkja når vi er på tur. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde prøvd samma taktikken på en elg eller en bjørn likevel. Possible at en enslig ulv kunne blitt skremt vekk på samme måten, men jeg hadde ikke følt meg trygg på det, da jeg nok klarer å lese kvigers kroppspråk bedre enn ulvens. Samt at jeg vet at kviger og kuer flykter når de blir skremt på rett måte. Det er ikke alle ulver og elger som gjør det samme ettersom jeg har skjønt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah okei, stilig, det visste jeg faktisk ikke!

Jo altså, når ulven jamnt blir jaget/skremt av folk, og ser på folk som noe farlig, så holder den seg unna folk. Right? Hvis den blir for uredd mennesker, så vil den ikke ha den naturlige respekten lenger. Sjelden du ser jerv og bjørn veldig nære folk, hvorfor det tro..? (Okai, jerven er vel mer av et fjelldyr, men du tar poenget mitt, sant?)

Syns vi burde skremme ulvene litt av og til jeg. Så de holdt seg unna menneskelukt fordi det er scary greier! Litt som å strømme hund på sau? Haha okei, nå er jeg litt teit, jeg veit. Men. Jeg liker elg når de ikke står i hagen til folk og truer med å angripe når noen kommer ut. Jeg liker ulv, bjørn, jerv, gaupe, rev, elg, hjort, mårhund, villsvin, kviger på beite som løper sin vei når de ser/lukter/hører mennesker og hunder. Jeg liker ikke dyr som er en trussel overfor meg eller mine når vi gjør normale ting som å gå tur. Jeg har likevel veldig respekt for kviger og kuer på beite, f.eks, selv om jeg vet hvordan jeg skal håndtere dem dersom de kommer for å ta meg og bikkja når vi er på tur. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde prøvd samma taktikken på en elg eller en bjørn likevel. Possible at en enslig ulv kunne blitt skremt vekk på samme måten, men jeg hadde ikke følt meg trygg på det, da jeg nok klarer å lese kvigers kroppspråk bedre enn ulvens. Samt at jeg vet at kviger og kuer flykter når de blir skremt på rett måte. Det er ikke alle ulver og elger som gjør det samme ettersom jeg har skjønt..

Tja, strømming blir kanskje vanskelig, men jeg er forsåvidt med på tanken om å skremme de vekk. På ett eller annet vis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, strømming blir kanskje vanskelig, men jeg er forsåvidt med på tanken om å skremme de vekk. På ett eller annet vis :)

Ja. Strømming er vel ikke HELT løsningen. Men å lære dem at hus og folk er dritskummelt er vel ikke helt bak mål? Hvis man kunne få til det på et vis. Uten at det blir dyremishandling, mer som typ strømming av hund mot slanger, for å beskytte dem mot sine egne nysgjerrige instinkter og lære dem at dette her er kjempeskummelt..

*håpe* Det hadde vært finfint å kunne fått en sånn løsning på ting. Paintballgevær? :P Det gjelder forøvrig sinte elger også altså. Det er nesten det skumleste jeg vet om, for de er så store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, strømming blir kanskje vanskelig, men jeg er forsåvidt med på tanken om å skremme de vekk. På ett eller annet vis :)

Jeg har sett det har blitt gjort mot bjørn i Canada (tror jeg?).

Der fanget de inn bjørn som var blitt uredd mennesker og for nærgående husene. Når de slapp løs bjørnen, var det samlet mange mennesker på slippstedet, menneskene var utrustet med gevær med gummikuler, samt ting som bråkte. De skjøt og skremte bjørnen, og jaget den innover skogen.

Det funket faktisk på samtlige av bjørnene de gjorde dette med. En fin løsning, der dyret slipper å bøte med livet, noe som jo ville vært alternativet.

Det krever en del jobb, men med tanke på hvor få ulv vi har i Norge så burde det jo være overkommelig å få til de gangene ulv blir for nærgående?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor gjør ikke flokkens andre dødsfall like stor inntrykk på rovdyrmotstanderne? De kjenner vel disse dødsfallene like godt på kroppen?

I 2005 - 2007 ble 140 000 sau drept på utmarksbeite. Dette tilsvarer rundt 6 % tap.

Av disse ble omlag 40 000 sau drept av rovdyr.

Hva med de 100 000 andre? Hvorfor rettes det ikke fokus mot dette område? Her har de vel også store muligheter til å forebygge og hindre dødsfall?

Flått er årsaken til mange av dødsfallene hos sau, her går det an å behandle? Rydde skog? Sjekke flokken oftere, slik at man sørger for at smittet sau blir behandlet med antibiotika så tidlig som mulig? Drukning og påkjørsel? Legge til rette slik at sauer ikke oppholder seg på steder som er direkte farlig for dem?

I løpet av samme beitesesong ble det utbetalt erstatning for ca 40 000 sau angivelig drept av rovdyr. Av disse 40 000 var rundt 2000 dokumentert tatt av rovdyr. Dvs omlag 7 %.

Det er bjørn, jerv, gaupe og kongeørn som har tatt flest sauer, men likevel er det ulv vi hører mest om. Hvorfor er det slik?

Det ble et innlegg med mye spørsmål. Men dette er noen av de tingene som får meg til å reagere på en del rovdyrmotstandere og deres argumentasjon.

Det blir lagt vekt på hvor mye lidelse sauene har gått gjennom, hvor trist det er for bonden å finne døde og maltrakterte sauer, og hvor store økonomiske tap bonden selv opplever.

Er det ikke like ille å finne påkjørt sau, druknet sau, dau som er død av flått, sau som har veltet og ikke kommet seg opp, sau som har vært ute for andre ulykker, dødsfall som følge av forgiftning? Har ikke disse sauene hatt lidelser? Er det ikke et økonomisk tap for bonden dersom sau dør av andre årsaker enn rovdyr?

Jeg tror vi hører mest om ulveangrep fordi det er regelmessig jakt på både bjørn, jerv og gaupe f.eks? Det vekker heller ikke så store reaksjoner i folk når det er gaupejakt som ulvejakt, så da er det heller ikke noe å skrive i avisene om - ergo er det heller ikke noe "alle" får med seg at det reageres på. Da jeg jobbet innenfor landbruket var de enkelte sauebøndene mest fortvilte over det rovdyret som faktisk representerte en trussel for akkurat deres sauer, enten det nå er snakk om rev, gaupe eller kongeørn. Det er ikke sånn at det trekkes på skuldrene av alle andre dødsfall enn de som er forårsaket av ulv. Når det gjelder dødsfall forårsaket av flått, ulykker, giftige planter osv. så er det jo slik at de aller fleste som slipper sau på utmarksbeite har jevnlig tilsyn og gjør det de kan for å unngå slikt - men det handler om økonomi. En vanlig sauebonde jobber mer eller mindre på dugnad, eksempel på referansebruk med 140 sau (=1,4 årsverk) = rundt 236 000 kr pr. årsverk. Det er veldig langt under gjennomsnittslønn i resten av samfunnet, og gir heller ikke noe igjen for f.eks ugunstig arbeidstid (på jobb 360 dager i året, døgnvåk i lamming, osv). Dersom samfunnet hadde betalt for økt sikkerhet for beitedyr, f.eks ved å betale gjetere som har tilsyn hver dag, ville jo ikke bøndene sagt nei! Det er ingen bønder som ønsker å miste et eneste dyr på heia, på beite eller i skogen. Det er jo bare dårlig butikk, om man skal gå ut fra at de ikke bryr seg om dyrene og ønsker at de får avslutte livet på en human måte. Men, det er nok en del som utnytter systemet for å sverte rovdyrene for egen vinning, og jeg irriterer meg over at alle ulvedrepte sau skal brukes i lobbyvirksomhet, istedenfor å ta den konstruktive diskusjonen om hva som må til for å gjøre det tryggere for sau på utmarksbeite. For å ha de på utmarksbeite er vi jo alle enige i har såpass mye positivt for seg i form av andre goder at vi ikke ønsker å revurdere den ordningen.

Utgangspunktet for tråden var jo også en miniatyr. Møtte jaktlag i helgen med stor fin jämthund. Tviler på at den hadde hatt problemer i møte med ulv?

Det er flere Jämt enn andre raser som overlever ulveangrep, men de kan som sagt kun brukes til elgjakt (og blir mye brukt også).

Er vel heller ingen her som har sagt at det bare er de, Aya som kom med disse 10%'ene fra g*d vet hvor.

Så du tror ikke noe på at det bedrer oddsene å holde hundene nært, la oss si innenfor 100m da bare for å ha noe å forholde oss til? Da kan man jo fint f.eks rundere og drive feltsøk. Det er jo rart da, at ikke f.eks NRH har problemer med ulv. :)

Ayas tall ble hentet fra Svensk Viltskadecenter, undersøkelse fra 2006 om ulveangrep på hund i Norge og Sverige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint innlegg Aya.

Når det gjelder dødsfall forårsaket av flått, ulykker, giftige planter osv. så er det jo slik at de aller fleste som slipper sau på utmarksbeite har jevnlig tilsyn og gjør det de kan for å unngå slikt - men det handler om økonomi.

*klipp*

Men, det er nok en del som utnytter systemet for å sverte rovdyrene for egen vinning, og jeg irriterer meg over at alle ulvedrepte sau skal brukes i lobbyvirksomhet, istedenfor å ta den konstruktive diskusjonen om hva som må til for å gjøre det tryggere for sau på utmarksbeite. For å ha de på utmarksbeite er vi jo alle enige i har såpass mye positivt for seg i form av andre goder at vi ikke ønsker å revurdere den ordningen.

Det er akkurat det som er poenget mitt. Økonomi står over sauenes ved og vel.

Det er lett å klage på rovdyr og dødsfall i forbindelse med rovdyr, fordi det er billig og gjøre noe med. Samtidig finnes det en hel haug med andre faktorer som krever langt flere liv enn rovdyr. Siden løsningene på disse problemene er dyre eller krever mye jobb, så snakkes det heller ikke om disse problemene.

Derfor reagerer jeg når det kommer reportasjer om bønder som gråter over rovdyrdrept sau, mens det ikke blir nevnt et eneste ord om de sauene som har strøket med av andre årsaker. Men det går vel innunder det du sier ang lobbyvirksomhet, kontra konstruktiv diskusjon.

Det kan også fint trekkes paralleller fra dette, og til jakthund tatt av ulv, eller mennesker tatt av ulv. Folk blir veldig redde, og tror det er et stort problem, når risikoen i virkeligheten er veldig, veldig liten. Enkelthendelser skjer, og det er selvfølgelig veldig trist når det skjer. Likevel kan man ikke gå rundt å ta livet av, eller kvitte seg med alt som kan være farlig. Sånn er ikke livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint innlegg Aya.

Det er akkurat det som er poenget mitt. Økonomi står over sauenes ved og vel.

Det er lett å klage på rovdyr og dødsfall i forbindelse med rovdyr, fordi det er billig og gjøre noe med. Samtidig finnes det en hel haug med andre faktorer som krever langt flere liv enn rovdyr. Siden løsningene på disse problemene er dyre eller krever mye jobb, så snakkes det heller ikke om disse problemene.

Derfor reagerer jeg når det kommer reportasjer om bønder som gråter over rovdyrdrept sau, mens det ikke blir nevnt et eneste ord om de sauene som har strøket med av andre årsaker. Men det går vel innunder det du sier ang lobbyvirksomhet, kontra konstruktiv diskusjon.

*klipp*

Dette er ting som det snakkes mye om, men det selger ikke like mye aviser som ulveangrep gjør :) Istedet finner man slike debatter, problemstillinger og løsningsforslag i for eksempel Norsk sau og geit sitt medlemsblad, Bondebladet og lignende - ikke i VG fordi det selger lite aviser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ps: Forøvrig gråt jeg mine bitre tårer tidligere i sommer når to av mine kopplam satte seg fast i kraftforautomaten ute og hang seg og jeg fant de døde. Det skjedde rett utfor husveggen min. Men hadde avisa kommet for å intervjue meg om rovdyrangrep på mine sauer så hadde jeg naturlig nok snakket om rovdyrproblematikk og ikke de jeg mistet ved stueveggen, siden det er noe som "interesserer" i større grad enn annet tap av sau/lam :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere Jämt enn andre raser som overlever ulveangrep, men de kan som sagt kun brukes til elgjakt (og blir mye brukt også).

Og jeg gjentar: Det er også stor overvekt av elghunder (deriblandt jämt) og harehunder blant de ulvedrepte jakthundene...

http://www.vargfakta.se/tag/Sallskapsdjur-dodade-av-varg/

Eneste ulven vil slite med å ta er flere rovviltskarpe hunder som jager i flokk. Og da utelukket vi alle jaktformer som er vanlig å drive med i Norden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg gjentar: Det er også stor overvekt av elghunder (deriblandt jämt) og harehunder blant de ulvedrepte jakthundene...

http://www.vargfakta.se/tag/Sallskapsdjur-dodade-av-varg/

Eneste ulven vil slite med å ta er flere rovviltskarpe hunder som jager i flokk. Og da utelukket vi alle jaktformer som er vanlig å drive med i Norden...

Dette er en undersøkelse som er noen år gammel nå, men det er den samme jeg har referert til tidligere: "I statistikken for hunder angrepet av ulv ser vi at nesten alle dachser og drevere blir drept. Blant støverne som er angrepet, er det derimot vanligere at hunden overlever. De fleste jämthunder som er angrepet slapp unna med skader, og bare noen få er drept. Det er nærliggende å tro at en stor hund (som jämten) er verre å "håndtere" for en ulv, enn en liten dachs." Men, ta det med en klype kildekritikk, jeg har ikke gått den nærmere i sømmene.

De brukes på bjørnejakt også.

Ja, selvsagt *panneklask*. Jeg var så opptatt av at de ikke brukes på rådyr jeg, at jeg glemte rovdyrene. De brukes vel på gaupejakt også mener jeg å ha hørt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, selvsagt *panneklask*. Jeg var så opptatt av at de ikke brukes på rådyr jeg, at jeg glemte rovdyrene. De brukes vel på gaupejakt også mener jeg å ha hørt.

Har vel blitt så vidt brukt på gaupe også ja, men hovedsaklig elg og bjørn da de er enklest å holde nogen lunde i ro ved los, også grevling og div. mårdyr (men sjeldent i Norge) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel blitt så vidt brukt på gaupe også ja, men hovedsaklig elg og bjørn da de er enklest å holde nogen lunde i ro ved los, også grevling og div. mårdyr (men sjeldent i Norge) :)

Fullstendig OT - men de er så fine! Min drømmerase .... bare synd mannen insisterer på drever! (de er fine de også altså, men det er tross alt ikke store majestetiske dyr akkurat :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig OT - men de er så fine! Min drømmerase ... bare synd mannen insisterer på drever! (de er fine de også altså, men det er tross alt ikke store majestetiske dyr akkurat :P)

Fortsetter med OT: JA! Tispa vår er verdens herligste. Hun er bare grom, hun! Nå er hun ganske liten, men fortsatt innenfor rasestandard.

261601_10150642558450533_58905_n.jpg

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en undersøkelse som er noen år gammel nå, men det er den samme jeg har referert til tidligere: "I statistikken for hunder angrepet av ulv ser vi at nesten alle dachser og drevere blir drept. Blant støverne som er angrepet, er det derimot vanligere at hunden overlever. De fleste jämthunder som er angrepet slapp unna med skader, og bare noen få er drept. Det er nærliggende å tro at en stor hund (som jämten) er verre å "håndtere" for en ulv, enn en liten dachs." Men, ta det med en klype kildekritikk, jeg har ikke gått den nærmere i sømmene.

Ja, selvsagt *panneklask*. Jeg var så opptatt av at de ikke brukes på rådyr jeg, at jeg glemte rovdyrene. De brukes vel på gaupejakt også mener jeg å ha hørt.

Jo da, når de først blir angrepet, overlever enkelte (men få) av de større jakthundene. Derimot blir de større langt oftere angrepet (trolig pga. at dyrene de jakter på - elg og hare - ikke trekker ut av ulveterreng, slik rådyra ofte gjør) og dermed er statistikken absolutt ikke på elg og harehundenes side. Det har til og med blitt drept hunder som har båret beskyttelsesvest med pigger på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, når de først blir angrepet, overlever enkelte (men få) av de større jakthundene. Derimot blir de større langt oftere angrepet (trolig pga. at dyrene de jakter på - elg og hare - ikke trekker ut av ulveterreng, slik rådyra ofte gjør) og dermed er statistikken absolutt ikke på elg og harehundenes side. Det har til og med blitt drept hunder som har båret beskyttelsesvest med pigger på..

Dette blir ren kverulering (og jeg er ikke ute etter å krangle på det faktum at det er farlig å være hund i møte med ulv!!), men det du sier stemmer fremdeles ikke helt med den forskningen jeg fant da: "De fleste jämthunder som er angrepet slapp unna med skader, og bare noen få er drept". Det blir jo en litt annen formulering enn at noen enkelte, få overlever.

Og apropos ulv - av de 12 ulvene som hittil i år er registrert drept i Norge er ingen norske, de er alle vandret inn fra Sverige. I samme artikkel står det også at det er helt vanlig at ulv født i øst vandrer vestover, og ulv født i vest vandrer østover. Noen som har noen forklaring på dette? Synes det er litt pussig og veldig interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir ren kverulering (og jeg er ikke ute etter å krangle på det faktum at det er farlig å være hund i møte med ulv!), men det du sier stemmer fremdeles ikke helt med den forskningen jeg fant da: "De fleste jämthunder som er angrepet slapp unna med skader, og bare noen få er drept". Det blir jo en litt annen formulering enn at noen enkelte, få overlever.

Og apropos ulv - av de 12 ulvene som hittil i år er registrert drept i Norge er ingen norske, de er alle vandret inn fra Sverige. I samme artikkel står det også at det er helt vanlig at ulv født i øst vandrer vestover, og ulv født i vest vandrer østover. Noen som har noen forklaring på dette? Synes det er litt pussig og veldig interessant.

Jeg vil tro at det har noe med at de vandrer ut av territoriene som allerede er "tatt", og prøver å finne andre streifere å danne en flokk med? Da er det vel naturlig å gå i retning av andre ulver? Eller? Kun synsing fra min side nå altså. Jeg har egentlig ikke peiling, men det høres fornuftig ut for meg iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at det har noe med at de vandrer ut av territoriene som allerede er "tatt", og prøver å finne andre streifere å danne en flokk med? Da er det vel naturlig å gå i retning av andre ulver? Eller? Kun synsing fra min side nå altså. Jeg har egentlig ikke peiling, men det høres fornuftig ut for meg iallefall.

Ja, det kan sikkert være en forklaring! Synes bare det er interessant at den svenske ulven i så fall ikke trekker enda lenger øst og nord, mot enda større flokker, men at de "bytter plass" liksom. Finurlige naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Og apropos ulv - av de 12 ulvene som hittil i år er registrert drept i Norge er ingen norske, de er alle vandret inn fra Sverige. I samme artikkel står det også at det er helt vanlig at ulv født i øst vandrer vestover, og ulv født i vest vandrer østover. Noen som har noen forklaring på dette? Synes det er litt pussig og veldig interessant.

Hva artikkel er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan sikkert være en forklaring! Synes bare det er interessant at den svenske ulven i så fall ikke trekker enda lenger øst og nord, mot enda større flokker, men at de "bytter plass" liksom. Finurlige naturen.

Sikkert fordi at der er det såpass mye ulv at det ikke er lett å finne seg et eget territorium blant de andre, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...