Gå til innhold
Hundesonen.no

innlæring med Nordenstam?


Birte

Recommended Posts

det som er problemet med ros er at man må begynne å bygge det opp som forsterker helt fra hunden er valp. Ellers kunne du brukt ros som forsterker.

Ja, jøss, det hadde sikkert fungert supert på Tinka. Den eneste måten jeg kan se for meg at det kanskje hadde fungert såvidt på er om vi aldri hadde sagt noe som helst til henne utenom kommandoer og ros når kommandoene hadde blitt utført. Eller, egentlig ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en hver hund kan få maksimal gjenstandsglede hvis man er flink til å bygge den opp helt fra begynnelsen. Grunnen til å f.eks ikke bruke godbit den første tiden er for å få maksimal gjenstandsglede og kontakt

Jasså? Hva gjør at du kan påstå det? Det er faktisk en god del hunder som ikke liker å leke med gjenstander, men foretrekker andre ting. Hun kan utføre max 2 øvelser med høy intensitet for en leke - men da skal hun være superstresset. Og fra hun var valp har vi bare latt henne leke med drakamp når hun var skikkelig giret, og avsluttet på topp. Men det var ikke snakk om å jobbe for leken, det var snakk om å kanskje snuse litt på den og leke i 3 sekunder når ingenting annet i denne verden kunne stjele oppmerksomheten hennes. Jeg prøvde også å klassisk betinge leken med stress, men det funka ikke det heller. Leke er og forblir uinteressant. Hun hadde aldri kommet på innkalling for å leke med en leke når hun kan snuse på alle de andre herlige lukteflekkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jøss, det hadde sikkert fungert supert på Tinka. Den eneste måten jeg kan se for meg at det kanskje hadde fungert såvidt på er om vi aldri hadde sagt noe som helst til henne utenom kommandoer og ros når kommandoene hadde blitt utført. Eller, egentlig ikke.

det er fordi du ikke har begynt med å bygge det opp fra hunden er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er fordi du ikke har begynt med å bygge det opp fra hunden er valp.

Så du mener at om du hadde hatt Tinka fra hun var åtte uker gammel valp, og aldri på noen som helst måte hadde gitt henne positiv straff (aldri hadde tatt henne, og aldri hadde kjefta eller noe som helst), og kun brukt ros som belønning, så hadde du klart å få "kustus" på henne?

Jeg tror nemlig resultatet hadde blitt vill og gal hund som gjør som hun vil for ingenting får konsekvenser på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at om du hadde hatt Tinka fra hun var åtte uker gammel valp, og aldri på noen som helst måte hadde gitt henne positiv straff (aldri hadde tatt henne, og aldri hadde kjefta eller noe som helst), og kun brukt ros som belønning, så hadde du klart å få "kustus" på henne?

Jeg tror nemlig resultatet hadde blitt vill og gal hund som gjør som hun vil for ingenting får konsekvenser på noen som helst måte.

ja, jeg ville byggd opp ros, men jeg er ikke for fri oppdragelse. Jeg er for en forelder/leder som sier hva som er rett og galt enn en som forer og overser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg ville byggd opp ros, men jeg er ikke for fri oppdragelse. Jeg er for en forelder/leder som sier hva som er rett og galt enn en som forer og overser.

Men om man sier hva som er galt - nå veit jeg ikke hva du legger i det, men i det legger jeg nei/kjefting/klyp i øret, så vil jo ikke ros ha noen som helst effekt. For da vil hunden jobbe for å unngå å "høre det som er galt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg ville byggd opp ros, men jeg er ikke for fri oppdragelse. Jeg er for en forelder/leder som sier hva som er rett og galt enn en som forer og overser.

Men nå er det jo slik at det er en av ulvelederens viktigste jobb å skaffe mat til flokken sin. Så det er en dyktig leder i hundens øyne, den som gir hunden mat/godbiter.

Og hvis du ser på normale mødre og andre voksne ulver/hunder så er det å overse noe av det de eldste/voksne gjør mest. De overser valpen som knurrer over beinet sitt, de overser jyplingen/unghunden som "breser seg opp" og ønsker "trøbbel". Det å virkelig kunne overse er noe av det viktigste en foreldre/leder gjør.

Samtidig lever jo ikke våre hunder lenger i vill tilstand og må innordne seg i hus/samfunn som jo egentlig er et totalt uegnet miljø for dem ( hvis man ser på hvordan de levde i vill tilstand). Da er det vår oppgave å hjelpe dem å takle dette og lære dem å oppføre seg slik at de kan bo og leve sammen med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...