Gå til innhold
Hundesonen.no

innlæring med Nordenstam?


Birte

Recommended Posts

det som er problemet med ros er at man må begynne å bygge det opp som forsterker helt fra hunden er valp. Ellers kunne du brukt ros som forsterker.

Ja, jøss, det hadde sikkert fungert supert på Tinka. Den eneste måten jeg kan se for meg at det kanskje hadde fungert såvidt på er om vi aldri hadde sagt noe som helst til henne utenom kommandoer og ros når kommandoene hadde blitt utført. Eller, egentlig ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en hver hund kan få maksimal gjenstandsglede hvis man er flink til å bygge den opp helt fra begynnelsen. Grunnen til å f.eks ikke bruke godbit den første tiden er for å få maksimal gjenstandsglede og kontakt

Jasså? Hva gjør at du kan påstå det? Det er faktisk en god del hunder som ikke liker å leke med gjenstander, men foretrekker andre ting. Hun kan utføre max 2 øvelser med høy intensitet for en leke - men da skal hun være superstresset. Og fra hun var valp har vi bare latt henne leke med drakamp når hun var skikkelig giret, og avsluttet på topp. Men det var ikke snakk om å jobbe for leken, det var snakk om å kanskje snuse litt på den og leke i 3 sekunder når ingenting annet i denne verden kunne stjele oppmerksomheten hennes. Jeg prøvde også å klassisk betinge leken med stress, men det funka ikke det heller. Leke er og forblir uinteressant. Hun hadde aldri kommet på innkalling for å leke med en leke når hun kan snuse på alle de andre herlige lukteflekkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jøss, det hadde sikkert fungert supert på Tinka. Den eneste måten jeg kan se for meg at det kanskje hadde fungert såvidt på er om vi aldri hadde sagt noe som helst til henne utenom kommandoer og ros når kommandoene hadde blitt utført. Eller, egentlig ikke.

det er fordi du ikke har begynt med å bygge det opp fra hunden er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er fordi du ikke har begynt med å bygge det opp fra hunden er valp.

Så du mener at om du hadde hatt Tinka fra hun var åtte uker gammel valp, og aldri på noen som helst måte hadde gitt henne positiv straff (aldri hadde tatt henne, og aldri hadde kjefta eller noe som helst), og kun brukt ros som belønning, så hadde du klart å få "kustus" på henne?

Jeg tror nemlig resultatet hadde blitt vill og gal hund som gjør som hun vil for ingenting får konsekvenser på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at om du hadde hatt Tinka fra hun var åtte uker gammel valp, og aldri på noen som helst måte hadde gitt henne positiv straff (aldri hadde tatt henne, og aldri hadde kjefta eller noe som helst), og kun brukt ros som belønning, så hadde du klart å få "kustus" på henne?

Jeg tror nemlig resultatet hadde blitt vill og gal hund som gjør som hun vil for ingenting får konsekvenser på noen som helst måte.

ja, jeg ville byggd opp ros, men jeg er ikke for fri oppdragelse. Jeg er for en forelder/leder som sier hva som er rett og galt enn en som forer og overser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg ville byggd opp ros, men jeg er ikke for fri oppdragelse. Jeg er for en forelder/leder som sier hva som er rett og galt enn en som forer og overser.

Men om man sier hva som er galt - nå veit jeg ikke hva du legger i det, men i det legger jeg nei/kjefting/klyp i øret, så vil jo ikke ros ha noen som helst effekt. For da vil hunden jobbe for å unngå å "høre det som er galt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg ville byggd opp ros, men jeg er ikke for fri oppdragelse. Jeg er for en forelder/leder som sier hva som er rett og galt enn en som forer og overser.

Men nå er det jo slik at det er en av ulvelederens viktigste jobb å skaffe mat til flokken sin. Så det er en dyktig leder i hundens øyne, den som gir hunden mat/godbiter.

Og hvis du ser på normale mødre og andre voksne ulver/hunder så er det å overse noe av det de eldste/voksne gjør mest. De overser valpen som knurrer over beinet sitt, de overser jyplingen/unghunden som "breser seg opp" og ønsker "trøbbel". Det å virkelig kunne overse er noe av det viktigste en foreldre/leder gjør.

Samtidig lever jo ikke våre hunder lenger i vill tilstand og må innordne seg i hus/samfunn som jo egentlig er et totalt uegnet miljø for dem ( hvis man ser på hvordan de levde i vill tilstand). Da er det vår oppgave å hjelpe dem å takle dette og lære dem å oppføre seg slik at de kan bo og leve sammen med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...