Gå til innhold
Hundesonen.no

Andre som plutselig har begynt å reagere på sine egne hunder, etter å ha hatt dem i flere år?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Er det noen andre her som plutselig har begynt å reagere på hund? Gjerne etter å ha hatt det i mange år selv?

For 5 år siden begynte jeg å reagere på ene hunden vår, jeg fikk ganske heftig utslett på halsen en periode og litt rennende øyne uten at jeg syns det var noe krise. Jeg bada ham og det ble alltid en hel del bedre igjen. Etterhvert forsvant symptomene og jeg tenkte det sikkert kunne være noe annet. Men så sneik det seg tilbake igjen for 2-3 år siden, men denne gangen uten utslettet.

Bare rennende øyne og nese (igjen ikke så ille at det brydde meg noe særlig) og gikk over av seg selv etter ca. ei uke og etter en grundig vask av bikkjene. Nå har jeg begynt på`an igjen, noe som er sånn passe ugunstig med 5 hunder i hus. Det ble egentlig veldig brått ille, og gjelder stort sett alltid når hundene har vært ute å kommer inn igjen, eller på morgenen hvor de ikke har fått sove i senga sammen med oss. Det virker som jeg reagerer med en gang jeg ikke har vært i nærheten av hunder i løpet av så å så lang tid. Er det mulig? Kan man blir herdet over tid? :P

Har vært syk i over ei uke nå, og plutselig kom jeg til å tenke på at jeg har alle de vanlige symptomene, tror jeg, på allergi. Rennende øyne, nese, "tung i hodet" og problemer med å puste skikkelig. Merker det veldig godt når hundene skal ligge på fanget, og det var sånn jeg kom til å tenke på det. Det ble en hel del verre etter å ha vært på utstilling innendørs nå i helga, spesielt etter å ha hilst på enkelte raser. Er fortsatt ikke noe bedre nå, og de stakkars hundene skjønner ikke helt hvorfor mor ikke vil ha dem på fanget og opp i trynet :hmm:

Vet jeg må ta en tur til legen altså, og det blir jeg å gjøre i tillfelle det er noe helt annet.

Men er det vanlig at man bare reagerer sjeldent i begynnelsen, og i løpet av noen år, brått, nesten ikke kan ha dem på fanget eller i nærheten uten at det kjennes ut som man skal dø etterpå? :|

Og kan medisiner kverke symptomene om det skulle være det, i en såpass høy grad at man fortsatt kan leve sammen med dem, med enkle forhåndsregler som oftere bading, ikke ligge i senga, og eventuelt med petal cleanse? Erfaringer?

Mange spørsmål her ser jeg :lol:

Kan jo ta med at jeg ellers reagerer på høy og spon. Har hatt marsviner og hest tidligere, og det var ufattelig dårtlig sort. Dette har jeg reagert på fra jeg var barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt dumt å sitte her å tippe, men allergi kan komme når som helst og på mange måter. Du har jo pelsdyrallergi fra før og da er det ganske sansynlig at du har hatt et lite utslag på hund hele tiden, også. Kanskje du reagerer litt på rå grønnsaker, bjørkepollen og stenfrukter, også? Ta en allergitest, du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var allergisk for hund, men når jeg fikk min egen ble det helt borte, så det er nok ikke umulig at det kan gå andre veien også.

Jeg ville tatt en allergitest og hvis du blir dårlig når du ikke har vært sammen med dyra på en stund, så må du jo nesten være sammen med den hele tiden da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt dumt å sitte her å tippe, men allergi kan komme når som helst og på mange måter. Du har jo pelsdyrallergi fra før og da er det ganske sansynlig at du har hatt et lite utslag på hund hele tiden, også. Kanskje du reagerer litt på rå grønnsaker, bjørkepollen og stenfrukter, også? Ta en allergitest, du :)

Skal helt klart ta en allergitest, blir å ordne den i neste uke. I mellomtiden får jeg håpe det er noe annet :)

Jeg var allergisk for hund, men når jeg fikk min egen ble det helt borte, så det er nok ikke umulig at det kan gå andre veien også.

Jeg ville tatt en allergitest og hvis du blir dårlig når du ikke har vært sammen med dyra på en stund, så må du jo nesten være sammen med den hele tiden da :)

Høres jo rart ut... men vet ikke jeg. Isåfall må jeg være sammen med hundene 19 timer i døgnet, noe under det blir jeg dårlig av :P

Men medisiner vil gjøre det levelig igjen om det er det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi kan utvikle seg, både bli verre eller bedre. Jeg utviklet allergier først da jeg var 16. De har gitt seg noe igjen så sliter ikke med noen voldsomme greier, men jeg reagerer når jeg blir utsatt for noe også roer det seg ila kort tid selv om jeg fortsatt er utsatt for allergenene. Feks i helgen, da var jeg på besøk til noen som har katter, som jeg reagerer på, hver gang jeg hadde vært ute en tur og gikk inn i huset igjen kom snørr og kløe, mens etter noen min ga det seg igjen. Jeg reagerer på støv, katter og pollen og det er likt for alle, får små anfall som varer i 1-10 min også gir det seg stort sett, det mest plagsomme med det hele er at jeg blir mye syk, spesiellt i pollensessongen, fordi imunforsvaret mitt får juling. Medisiner vil nok kunne hjelpe på symptomene ja. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være du har svak allergi, som kommer frem i perioder der immunforsvaret ditt har "ekstra og jobbe med". Altså i perioder du er sliten, småsyk (eller skikkelig syk) eller stresset. Allergien som kroppen vanligvis da takler uten at du får symtomer, blir da plutselig for mye for immunforsvaret ditt og takle, og du får symptomer på allergi.

Det blir på samme måte som at dersom man er sliten tåler man mindre stress, før man bryter sammen, osv.

Det kan være du er allergisk for et eller annet ute, som hundene drar med seg inn, det kan være støvallergi og støv/midd som ligger i pelsen på hundene, det kan være hundeallergi, eller alt sammen i kombinasjon.

Allergi kan også utvikler seg over veldig kort tid, dessverre. Det har jeg selv opplevd i forhold til rotte. Da ble jeg kraftig allergisk på under en uke, etter å ha levd med rotten i nesten et år.

I tillegg til medisiner, så er det andre ting du kan gjøre for å holde det litt i sjakk. Hundene dine er heldigvis kortpelsa og glatthåret, så det går kjapt å dusje dem en gang i uken, og smøre dem med petal-cleanse. Bare det å dusje hundene jevnlig hjelper mye, i tillegg har mange svært positive erfaringer med petal-cleanse. :)

Pappa reagerer på hunder sommerhalvåret, fordi han da har andre allergier som gjør at kroppen blir mer sensitiv, og for han hjelper petal cleanse bra.

Når det gjelder medisiner, så er det helt individuelt hvor mye det hjelper. Medisiner hjelper meg i forhold til katteallergi, men ikke nok til at jeg kan bo med en fast (eller tørr å bo med en fast, tilfelle allergien forverrer seg til sånn den var da jeg var liten).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med stress og slitsomme dager som grunn til at allergien kan slå ut virker jo fornuftig, mye mulig det er sånn.

Merker jo at noen dager går helt fint, mens andre må jeg gå ut på trappa å få litt ordentlig luft mens sambo vasker hundene

- Fordelen er jo som nevnt veldig kort pels og lite styr med å få dem vasket og tørr igjen, så ganske glad for at jeg ikke har afghanere nå ja. Men så har vi en blanding av hummer og kanari (AH, Schæfer og Pointer) liten ulldott på 23 kg, det var han jeg begynte å merke at jeg reagerte på for 5 år siden. Men merker også at jeg reagerer på Whippetene nå i tillegg. Blandinga reagerer jeg spesielt ofte på, spesielt når han har vært ute å kommer inn igjen.

Kjenner meg veldig igjen i det Malamuten sier! :)

Har også hatt katt i mange år uten noen problemer, det kan være enkelte ganger kor katta har ligget i fjøset at jeg reagerer, men da har jeg tenkt på høy/spon som han har fått i pelsen. Ellers er ikke han heller et problem, jeg reagerer ikke med å ha han på fanget eller oppe i fjeset heller.

Med forrige kull merket jeg ingenting og hadde heller ingen symptomer. Vi har vasket valpene denne gangen om jeg har blitt dårlig, sammen med de voksne - Da har det gått greit en liten periode. Men kan ikke ha dem i ansiktet med mindre de er sånn passe nyvaska. Det samme gjelder de voksne. Det begynner raskt å svi og renne fra øya.

Kjenner det går greit i dag, men nå hadde vi to av hundene sovende i senga samen med oss :)

Men har ikke prøvd Petal cleanse, selv om jeg en gang i tiden har solgt ganske mye av det. Det er iallefall noe som er verdt å prøve å se om det funker for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tatt en allergitest! ;)
Finnes gode medisiner på markedet om dagen, går selv på Aerius tablettene samt Avemys nesespray. Funker gull mot dyra, som jeg bare er litt - middels allergisk mot, ikke like bra mot husstøv om jeg står midt oppi en støvsky el, men sånn dagligdags helt ok. :)

Petal Cleanse er også gull verdt! Bruker alltid å børste - bade - petal cleanse på dyret om vi skal på familietilstelninger/høytider samt vist noen skal passe ham. Bruker det ikke så mye i hverdagen da jeg ikke har behov for det særlig ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Guilty as charged! Jeg er allergisk mot hund og det samme er gubben. Det morsomme er jo at om vi reiser til noen andre og har med Angus så merker vi ingenting. Mye har nok med inneklima her i leiligheten vår å gjøre (men det gjelder jo for oss da), men jeg merker det veldig om Angus f.eks bestemmer seg for å vaske meg på armene, henda, ansiktet osv at det klør veldig. Klorer han meg også opp litt hovner det opp og kløøøør. Når han røyter blir det også veldig interessant i heimen da jeg reagerer på underulla. Det er ting jeg kan leve med. Det blir tusen ganger lettere å gi A et bad når vi flytter for da har vi badekar, da MÅ jeg dusje han oftere enn det jeg gjør nå. Men etter jeg var syk i VINTER har jeg vært plaga med tett og rennende nese samt pusteproblemer. Dette kom altså etter den vinteren, har med hånda på hjertet ALDRI reagert såpass på hund før.

Dette løser seg alltid opp når vi er hos andre. Leiligheten har et notorisk dårlig inneklima med mye fuktighet samt sopp/mugg i vinduene. Ikke sunt i det hele tatt. Vi må også ha vinduene oppe konstant for å få god luft inn. Veldig irriterende når jeg tenker meg om. En hendelse for å backe min sikkert usanne teori er at da jeg bodde i Sarpsborg med mamma fikk vi oss en katt. Vi var på den tiden begge VELDIG allergiske mot katt. Etter en måned eller to med Chibi i hus forsvant absolutt alle plager vi noen gang hadde hatt. No joke. Det var helt sykt. Noe lignende har skjedd med Angus også, men helt siden vi har flyttet hit til Ås har jeg merket det ganger 1000.

Men ja, ingen tvil om at jeg er allergisk mot hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...