Gå til innhold
Hundesonen.no

Andre som plutselig har begynt å reagere på sine egne hunder, etter å ha hatt dem i flere år?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Er det noen andre her som plutselig har begynt å reagere på hund? Gjerne etter å ha hatt det i mange år selv?

For 5 år siden begynte jeg å reagere på ene hunden vår, jeg fikk ganske heftig utslett på halsen en periode og litt rennende øyne uten at jeg syns det var noe krise. Jeg bada ham og det ble alltid en hel del bedre igjen. Etterhvert forsvant symptomene og jeg tenkte det sikkert kunne være noe annet. Men så sneik det seg tilbake igjen for 2-3 år siden, men denne gangen uten utslettet.

Bare rennende øyne og nese (igjen ikke så ille at det brydde meg noe særlig) og gikk over av seg selv etter ca. ei uke og etter en grundig vask av bikkjene. Nå har jeg begynt på`an igjen, noe som er sånn passe ugunstig med 5 hunder i hus. Det ble egentlig veldig brått ille, og gjelder stort sett alltid når hundene har vært ute å kommer inn igjen, eller på morgenen hvor de ikke har fått sove i senga sammen med oss. Det virker som jeg reagerer med en gang jeg ikke har vært i nærheten av hunder i løpet av så å så lang tid. Er det mulig? Kan man blir herdet over tid? :P

Har vært syk i over ei uke nå, og plutselig kom jeg til å tenke på at jeg har alle de vanlige symptomene, tror jeg, på allergi. Rennende øyne, nese, "tung i hodet" og problemer med å puste skikkelig. Merker det veldig godt når hundene skal ligge på fanget, og det var sånn jeg kom til å tenke på det. Det ble en hel del verre etter å ha vært på utstilling innendørs nå i helga, spesielt etter å ha hilst på enkelte raser. Er fortsatt ikke noe bedre nå, og de stakkars hundene skjønner ikke helt hvorfor mor ikke vil ha dem på fanget og opp i trynet :hmm:

Vet jeg må ta en tur til legen altså, og det blir jeg å gjøre i tillfelle det er noe helt annet.

Men er det vanlig at man bare reagerer sjeldent i begynnelsen, og i løpet av noen år, brått, nesten ikke kan ha dem på fanget eller i nærheten uten at det kjennes ut som man skal dø etterpå? :|

Og kan medisiner kverke symptomene om det skulle være det, i en såpass høy grad at man fortsatt kan leve sammen med dem, med enkle forhåndsregler som oftere bading, ikke ligge i senga, og eventuelt med petal cleanse? Erfaringer?

Mange spørsmål her ser jeg :lol:

Kan jo ta med at jeg ellers reagerer på høy og spon. Har hatt marsviner og hest tidligere, og det var ufattelig dårtlig sort. Dette har jeg reagert på fra jeg var barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt dumt å sitte her å tippe, men allergi kan komme når som helst og på mange måter. Du har jo pelsdyrallergi fra før og da er det ganske sansynlig at du har hatt et lite utslag på hund hele tiden, også. Kanskje du reagerer litt på rå grønnsaker, bjørkepollen og stenfrukter, også? Ta en allergitest, du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var allergisk for hund, men når jeg fikk min egen ble det helt borte, så det er nok ikke umulig at det kan gå andre veien også.

Jeg ville tatt en allergitest og hvis du blir dårlig når du ikke har vært sammen med dyra på en stund, så må du jo nesten være sammen med den hele tiden da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt dumt å sitte her å tippe, men allergi kan komme når som helst og på mange måter. Du har jo pelsdyrallergi fra før og da er det ganske sansynlig at du har hatt et lite utslag på hund hele tiden, også. Kanskje du reagerer litt på rå grønnsaker, bjørkepollen og stenfrukter, også? Ta en allergitest, du :)

Skal helt klart ta en allergitest, blir å ordne den i neste uke. I mellomtiden får jeg håpe det er noe annet :)

Jeg var allergisk for hund, men når jeg fikk min egen ble det helt borte, så det er nok ikke umulig at det kan gå andre veien også.

Jeg ville tatt en allergitest og hvis du blir dårlig når du ikke har vært sammen med dyra på en stund, så må du jo nesten være sammen med den hele tiden da :)

Høres jo rart ut... men vet ikke jeg. Isåfall må jeg være sammen med hundene 19 timer i døgnet, noe under det blir jeg dårlig av :P

Men medisiner vil gjøre det levelig igjen om det er det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi kan utvikle seg, både bli verre eller bedre. Jeg utviklet allergier først da jeg var 16. De har gitt seg noe igjen så sliter ikke med noen voldsomme greier, men jeg reagerer når jeg blir utsatt for noe også roer det seg ila kort tid selv om jeg fortsatt er utsatt for allergenene. Feks i helgen, da var jeg på besøk til noen som har katter, som jeg reagerer på, hver gang jeg hadde vært ute en tur og gikk inn i huset igjen kom snørr og kløe, mens etter noen min ga det seg igjen. Jeg reagerer på støv, katter og pollen og det er likt for alle, får små anfall som varer i 1-10 min også gir det seg stort sett, det mest plagsomme med det hele er at jeg blir mye syk, spesiellt i pollensessongen, fordi imunforsvaret mitt får juling. Medisiner vil nok kunne hjelpe på symptomene ja. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være du har svak allergi, som kommer frem i perioder der immunforsvaret ditt har "ekstra og jobbe med". Altså i perioder du er sliten, småsyk (eller skikkelig syk) eller stresset. Allergien som kroppen vanligvis da takler uten at du får symtomer, blir da plutselig for mye for immunforsvaret ditt og takle, og du får symptomer på allergi.

Det blir på samme måte som at dersom man er sliten tåler man mindre stress, før man bryter sammen, osv.

Det kan være du er allergisk for et eller annet ute, som hundene drar med seg inn, det kan være støvallergi og støv/midd som ligger i pelsen på hundene, det kan være hundeallergi, eller alt sammen i kombinasjon.

Allergi kan også utvikler seg over veldig kort tid, dessverre. Det har jeg selv opplevd i forhold til rotte. Da ble jeg kraftig allergisk på under en uke, etter å ha levd med rotten i nesten et år.

I tillegg til medisiner, så er det andre ting du kan gjøre for å holde det litt i sjakk. Hundene dine er heldigvis kortpelsa og glatthåret, så det går kjapt å dusje dem en gang i uken, og smøre dem med petal-cleanse. Bare det å dusje hundene jevnlig hjelper mye, i tillegg har mange svært positive erfaringer med petal-cleanse. :)

Pappa reagerer på hunder sommerhalvåret, fordi han da har andre allergier som gjør at kroppen blir mer sensitiv, og for han hjelper petal cleanse bra.

Når det gjelder medisiner, så er det helt individuelt hvor mye det hjelper. Medisiner hjelper meg i forhold til katteallergi, men ikke nok til at jeg kan bo med en fast (eller tørr å bo med en fast, tilfelle allergien forverrer seg til sånn den var da jeg var liten).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med stress og slitsomme dager som grunn til at allergien kan slå ut virker jo fornuftig, mye mulig det er sånn.

Merker jo at noen dager går helt fint, mens andre må jeg gå ut på trappa å få litt ordentlig luft mens sambo vasker hundene

- Fordelen er jo som nevnt veldig kort pels og lite styr med å få dem vasket og tørr igjen, så ganske glad for at jeg ikke har afghanere nå ja. Men så har vi en blanding av hummer og kanari (AH, Schæfer og Pointer) liten ulldott på 23 kg, det var han jeg begynte å merke at jeg reagerte på for 5 år siden. Men merker også at jeg reagerer på Whippetene nå i tillegg. Blandinga reagerer jeg spesielt ofte på, spesielt når han har vært ute å kommer inn igjen.

Kjenner meg veldig igjen i det Malamuten sier! :)

Har også hatt katt i mange år uten noen problemer, det kan være enkelte ganger kor katta har ligget i fjøset at jeg reagerer, men da har jeg tenkt på høy/spon som han har fått i pelsen. Ellers er ikke han heller et problem, jeg reagerer ikke med å ha han på fanget eller oppe i fjeset heller.

Med forrige kull merket jeg ingenting og hadde heller ingen symptomer. Vi har vasket valpene denne gangen om jeg har blitt dårlig, sammen med de voksne - Da har det gått greit en liten periode. Men kan ikke ha dem i ansiktet med mindre de er sånn passe nyvaska. Det samme gjelder de voksne. Det begynner raskt å svi og renne fra øya.

Kjenner det går greit i dag, men nå hadde vi to av hundene sovende i senga samen med oss :)

Men har ikke prøvd Petal cleanse, selv om jeg en gang i tiden har solgt ganske mye av det. Det er iallefall noe som er verdt å prøve å se om det funker for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tatt en allergitest! ;)
Finnes gode medisiner på markedet om dagen, går selv på Aerius tablettene samt Avemys nesespray. Funker gull mot dyra, som jeg bare er litt - middels allergisk mot, ikke like bra mot husstøv om jeg står midt oppi en støvsky el, men sånn dagligdags helt ok. :)

Petal Cleanse er også gull verdt! Bruker alltid å børste - bade - petal cleanse på dyret om vi skal på familietilstelninger/høytider samt vist noen skal passe ham. Bruker det ikke så mye i hverdagen da jeg ikke har behov for det særlig ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Guilty as charged! Jeg er allergisk mot hund og det samme er gubben. Det morsomme er jo at om vi reiser til noen andre og har med Angus så merker vi ingenting. Mye har nok med inneklima her i leiligheten vår å gjøre (men det gjelder jo for oss da), men jeg merker det veldig om Angus f.eks bestemmer seg for å vaske meg på armene, henda, ansiktet osv at det klør veldig. Klorer han meg også opp litt hovner det opp og kløøøør. Når han røyter blir det også veldig interessant i heimen da jeg reagerer på underulla. Det er ting jeg kan leve med. Det blir tusen ganger lettere å gi A et bad når vi flytter for da har vi badekar, da MÅ jeg dusje han oftere enn det jeg gjør nå. Men etter jeg var syk i VINTER har jeg vært plaga med tett og rennende nese samt pusteproblemer. Dette kom altså etter den vinteren, har med hånda på hjertet ALDRI reagert såpass på hund før.

Dette løser seg alltid opp når vi er hos andre. Leiligheten har et notorisk dårlig inneklima med mye fuktighet samt sopp/mugg i vinduene. Ikke sunt i det hele tatt. Vi må også ha vinduene oppe konstant for å få god luft inn. Veldig irriterende når jeg tenker meg om. En hendelse for å backe min sikkert usanne teori er at da jeg bodde i Sarpsborg med mamma fikk vi oss en katt. Vi var på den tiden begge VELDIG allergiske mot katt. Etter en måned eller to med Chibi i hus forsvant absolutt alle plager vi noen gang hadde hatt. No joke. Det var helt sykt. Noe lignende har skjedd med Angus også, men helt siden vi har flyttet hit til Ås har jeg merket det ganger 1000.

Men ja, ingen tvil om at jeg er allergisk mot hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...