Gå til innhold
Hundesonen.no

Har han fått vannhale?


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Jeg undres på om Storm har fått vannhale...? Han var med oss ute i øsregnet i timesvis i går da vi slaktet hjort og han ble dassblaut og kald. Etterpå pakket vi bilene og kjørte hjem; en tur som tok oss fire timer. Jeg hadde selvsagt ikke håndkle med meg så han ble ikke tørket. Det var ikke i min fjerneste fantasi at han skulle kunne få vannhale - har aldri vært borti den tilstanden før...

Jeg merket ingenting da vi kom hjem og han gikk inn i huset; da gikk hele hurven til sengs (kjørt hele natten).

Nå ligger han rolig og er ikke særlig villig til å gå rundt; halen henger rett ned og han virker litt utilpass. Har ikke vondt noe sted når jeg klemmer på halen eller potene eller ryggen. Men vil helst ligge og slappe av.

Jeg tror det kan være vannhale etter det jeg har lest på nettet. Hva er deres erfaringer med denne tilstanden?

Kan han være i hundegården mens jeg er på jobb eller bør han være inne? Han har ikke vondt ser det ut for; bør han likevel få Rimadyl for hevelsens skyld?

Vi skal på utstilling i Bergen på lørdag; dersom han friskner til om noen dager så kan jeg kanskje stille likevel? Eller bør vi kutte ut?

Dere som har hatt vannhale på hundene før; er det vanlig at det kommer igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper har hatt vannhale to ganger. Begge gangene har det gått over i løpet av 2-4 dager. Hold ham relativ rolig, og varm.

Han bør nok ikke stå i hundegård. Jeg ga metacam den ene gangen (etter dyrleges anbefaling).

Har lest flere steder at når de først har fått det en gang, får de det gjerne igjen. Men er lenge siden Casper hadde det sist nå, så betyr ikke at det kommer til å skje ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva er vannhale? :huh::icon_redface:

http://www.agria.no/hund/artikkel/vannhale-pa-hund

Vannhale kan oppstå på hunder som har blitt kalde etter de har badet eller vært ute i regn over lengre tid. Det er vanligst på retrievere og spanieler.

Årsaken til tilstanden er sannsynligvis en infeksjon i nervene i haleroten. Denne oppstår når hunden blir kald på bakdelen. Det gjør veldig vondt og halen henger rett ned. Hunden ømmer kraftig dersom du tar på dens hale eller bakerste del av ryggen. Den kan også ha vansker for å sitte eller tisse dersom det er en tispe.

Vannhale forsvinner vanligvis av seg selv etter noen dager hvis du lar hunden få hvile og holder den varm og tørr. Har hunden veldig vondt kan man gi den smertestillende og betennelsesnedsettende medisin. Hør med din veterinær dersom det virker som om hunden din har smerter.

Hunder som har fått vannhale en gang vil ofte få det igjen. For å forebygge dette bør du passe på å få hunden tørr etter at den har badet eller vært ute i regn. Man kan også legge et teppe over hunden hvis den har badet når det er kaldt ute eller om den skal ligge stille i en kald bil.

Hvis tilstanden ikke gir seg på noen dager bør du kontakte din veterinær. Symptomene kan også skyldes annen type sykdom eller skader i rygg eller bakdel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storm humpet rundt såvidt i går og ville hverken spise eller kose - bare ligge stille. Han syntes det var ubehagelig å måtte reise seg og når han gikk var det som ei gammal ku.

Han har ligget inne og slappet av i et døgn nå og han er back in business as usual. Jeg kan ikke se noen tegn til smerter/ubehag/unormale ting.

Så lesson learned; tørke og varme etter slike utskeielser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig til å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriveren puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.                          
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...