Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ene rotten dør


laikamor
 Share

Recommended Posts

Jeg har to rottegutter på litt over to år nå. Etter hvert (forhåpentligvis en god stund til) vil de jo dø. Gruer meg veldig til det, og jeg har begynt å tenke på hva som skjer når den ene dør. De er veldig avhengig av hverandre, og jeg ser ikke føre meg at noen av de vil trives alene. Om det er tilfelle, bør man da prøve å omplassere den? Har jo egentlig mine tvil om at de ville gått bra sammen med andre, men de kan jo kanskje gå bra likevel?

Det er ikke aktuelt for meg å skaffe meg en til.

kom gjerne med egne erfaringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dør den ene naturlig og den andre blir trist, så hadde jeg avlivet den andre. Hvis den ene blir så syk at den må avlives, så vet jeg at noen avliver den andre med det samme (ikke fordi man er hjerteløs, men fordi man ikke unner de å gå alene). Nå er begge rottene dine to år gamle, og de lever stort sett fram til de blir 2,5 år, så jeg hadde ikke hatt noen kvaler med den løsningen. Jeg fikk låne en rottebaby til min gamlefar (faktisk hans eget avkom) og de hadde det veldig fint sammen til han døde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dør den ene naturlig og den andre blir trist, så hadde jeg avlivet den andre. Hvis den ene blir så syk at den må avlives, så vet jeg at noen avliver den andre med det samme (ikke fordi man er hjerteløs, men fordi man ikke unner de å gå alene). Nå er begge rottene dine to år gamle, og de lever stort sett fram til de blir 2,5 år, så jeg hadde ikke hatt noen kvaler med den løsningen. Jeg fikk låne en rottebaby til min gamlefar (faktisk hans eget avkom) og de hadde det veldig fint sammen til han døde :)

Takk for svar :) Er egentlig avlivning jeg har tenkt vil være det beste om den ene dør. Hadde nok blitt mye stress for han å bytte boplass og familie og i tillegg teste ut om han går sammen md fremmede rotter.

Trist å miste begge dyrene samtidig, men så lenge avlivning er det beste for dem når den tid kommer så blir det nok det da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var en sirkel når jeg hadde rotter, dette.

Startet først med to, eldste døde, så kjøpte derfor en baby. Eldste viste drepeadferd på nykomlingen så turte ikke ha de sammen da, og måtte da kjøpe en til som selskap for den lille... Ikke at jeg hadde noe imot flere, hehe. :)

Ved et uhell (kløpper på å klare å rømme, og komme dit hun vil) klarte den eldste å komme seg ut en dag, og jeg fant henne i buret til de to andre som da var store, i full fred og harmoni som spiste sammen. Og da fikk de såklart bo sammen og.

Virker som eneste problemet til hun vi hadde var så små unger, lest at det ikke er helt uvanlig, selvom det har gått veldig bra med tidligere rotte vi hadde å få baby sammen med henne.

Men når 2 av de 3 da tilslutt døde, så levde den siste alene en stund. Ikke optimalt, men hun var veldig gammel, så synes hun skulle få bo resten av livet hos oss og. Med en yngre og veldig sprek rotte ville jeg prøvd omplassering, er ikke optimalt for dem å leve alene, isåfall burde en gi den veldig mye oppmerksomhet iløpet av en dag synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå har jeg bestilt time til dyrlege på mandag. Egentlig for en helsesjekk, men mye sannsynlig det blir avliving.

De siste ukene har spesielt Pilt sluttet å bruke bakbeina, han sleper de bare etter seg. Pompel bruker de også mindre men han har hvertfall litt bevegelse i de. Derimot har han blitt veldig dårlig på å vaske seg, og han er ofte helt våt av tiss på magen.

I tillegg har de nok noe luftveisproblemer.. mye rare lyder i de til tider, høres ikke behagelig ut.

De oppholder seg kun i bunnen av buret nå, og når jeg har de ute klatrer de ikke rundt på meg som før.

Alt dette er vel tegn på alderdom som vi ikke kan gjøre noe særlig med? Eller er det noen som har noen tips og erfaringer å komme med?

Kjempetrist å måtte avlive så mange dyr på kun 1,5år.. To hunder, en katt og nå muligens begge rottene. Men om det er det beste for de så må jeg jo selvfølgelig det!

Og nå kom jeg på noe jeg glemte å nevne i tlf med dyreklinikken, men kanskje noen her vet hva det kan være. Pompel har fått et slags "utslett" i huden. Helt sort og ganske stort, på hodet. Ikke riktig å si utslett heller, virker som bare huden har skiftet farge.. ikke noe sår eller noe.

Skikkelig rotete innlegg dette, men må få sortert tankene litt. Om det viser seg at Pompel ikke har noe problemer med åbleve videre, mens Pilt bør avlives. Veldig usikker på hva jeg vil da. Pompel er ikke særlig sosial annet enn med Pilt. Han liker ikke å bli løftet og vil helst unngå kontakt. Han tolerer at vi løfter han, men han løper aller helst og gjemmer seg. Det er kanskje best isåfall å avlive dem begge? Pompel ville nok ikke taklet å bo alene. Pilt hadde nok taklet det bedre, han er myye mer sosial.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ikke opplevd at rotter ikke klatrer som før på grunn av alderdom, bare i tilfelle da en ble veldig redusert og det da snart endte med avliving siden hun da ble enda verre. Men at energinivået avtar er veldig normalt, at de også da blir mye mer kontaktsøkende til eier og ikke skal sjekke ut alt mulig og fly rundt. :-)

Luftveisinfeksjoner og -plager får de veldig lett, sagflis er veldig fy og selv harde pellets støver og har gitt en av de jeg hadde tidligere en infeksjon. Kuttet ut det veldig snart etter at jeg begynte med rotter, og ingen fikk noen plager siden. Brukte kun slitte håndklær, avispapir og kluter inne i hus, som bunn og hengekøyer, så rengjorde jeg minst en gang ukentlig og bare ristet håndklærene+klutene godt før de gikk alene som koking i vaskemaskinen, på den måten kunne de bli brukt ganske lenge også.

Kondolerer så mye. Man blir knyttet til selv disse små når man steller, koser og viser omsorg til dem, det er det ikke tvil om.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke opplevd at rotter ikke klatrer som før på grunn av alderdom, bare i tilfelle da en ble veldig redusert og det da snart endte med avliving siden hun da ble enda verre. Men at energinivået avtar er veldig normalt, at de også da blir mye mer kontaktsøkende til eier og ikke skal sjekke ut alt mulig og fly rundt. :-)

Luftveisinfeksjoner og -plager får de veldig lett, sagflis er veldig fy og selv harde pellets støver og har gitt en av de jeg hadde tidligere en infeksjon. Kuttet ut det veldig snart etter at jeg begynte med rotter, og ingen fikk noen plager siden. Brukte kun slitte håndklær, avispapir og kluter inne i hus, som bunn og hengekøyer, så rengjorde jeg minst en gang ukentlig og bare ristet håndklærene+klutene godt før de gikk alene som koking i vaskemaskinen, på den måten kunne de bli brukt ganske lenge også.

Kondolerer så mye. Man blir knyttet til selv disse små når man steller, koser og viser omsorg til dem, det er det ikke tvil om.

At de ikke klatrer hadde nok sammenheng med lammelse i bakparten. Dyrlegen sa det kunne ha sammenheng med kraftig luftveisinfeksjon, at de ble lammet bak?

Jeg har helt siden jeg fikk dem passet på å ikke bruke støvete underlag osv. Har stort sett brukt avispapir, og en liten periode pledd i bunnen. Ble rengjort hvertfall 2ganger ukentlig. Så det jeg tenker må ha gjort at dem fikk problemer med lungene er temperatursvingninger. Her bor vi i en ettroms, altså både sover vi og oppholder oss i samme rom. Dermed svinger temperaturen en del (kaldt når vi sover), og det er generelt kaldt. Hadde buret på et bord da, så de kom opp fra det kalde gulvet, og de var plassert i den varmeste kroken i leiligheten..

Ja, blir veldig knyttet til dem! Var spesielt vanskelig å se Pilt dø, han var dårlig hele dagen. Lå bare på samme plass i buret og pustet seint og var iskald. Jeg tok han over i en balje med pledd og varmeflasker i og satt med ham foran ovnen for å prøve å få varmen i han. Men han døde, rett etter jeg hadde spurt typen om Pilt skulle ligge foran ovnen eller i buret på natta.. Vanskelig å se han streve så, men det gjorde det også litt lettere å ta farvel med Pompel. For da slapp hvertfall Pompel å bli så dårlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 years later...

Jeg hadde to rotter men den ene måtte avlives 9.04.2023 den ble så syk. Orket ikke lenger og hente seg mat eller drikke. Så den andre rotta la jo veldig merke til det og ga mat til hun som heter Lea som er død nå. Men nå når jeg har en rotte, så har jeg lagt merke ril en ting hun begynner og bite meg. Det er den eneste rotta som aldri har biter meg hva skjer nå? De to rottene hadde samme bur i dyrebutikken og har vært bestevenner hele livet sitt. Deg var innmari trist og miste Lea.  Kommer hun til og død fordi Lea døde. Isåfall noen fortalt meg at de dør når de mister noen og blir lei seg og andre sier at de ikke dør Og smerten bare går over.

å jeg har hatt nok rotter nå! Så har ikke tenkt til og kjøpe ny rotte.

biter hun fordi hun savner Lea? Ellet at hun er lei seg og deppa?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok være en reaksjon på at den andre døde. Og rotter er såvidt jeg har skjønt sosiale dyr, så det kan være den er ensom.

Jeg tenker det kommer litt an på alderen til den du har. Om den ikke er så gammel ville jeg vurdert å skaffe en rotte til, eller vurdere å omplassere den til noen som har en rotte som er vant til å være sammen med andre. Hvis den er godt voksen så ville jeg bare hatt tålmodighet med den den tiden som er igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det kan nok være en reaksjon på at den andre døde. Og rotter er såvidt jeg har skjønt sosiale dyr, så det kan være den er ensom.

Jeg tenker det kommer litt an på alderen til den du har. Om den ikke er så gammel ville jeg vurdert å skaffe en rotte til, eller vurdere å omplassere den til noen som har en rotte som er vant til å være sammen med andre. Hvis den er godt voksen så ville jeg bare hatt tålmodighet med den den tiden som er igjen.

Hun er godt voksen. Det er 2 måneder til den blir 2 år. Tenker det kan være lurt og være med hun resten av tiden. Da jeg har rotta ute ser jeg at hun leter etter Lea hun reiser seg opp på to bein og strekker deg så høyt opp hun kan får og lete. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...