Gå til innhold
Hundesonen.no

Maser og biter - litt klaging, men ønsker råd


Helinor
 Share

Recommended Posts

Frøkna mi er nå åtte måneder. Hadde sin første løpetid da hun var sju måneder, så den er ferdig nå.

Hun har (selvsagt) mistet valpetennene sine og fått nye flotte tenner. Men bite, det gjør hun. Spesielt meg og en av ungene.

Hun maser mye. Dersom jeg setter meg ned så kommer hun bort og dytter med nesen og småbiter. Mer og mer pågående.

Føler at jeg ikke får gjort noe annet enn å passe på hunden. Ikke lese en bok eller se på TV eller...

Hun er forresten mellompuddel. Veldig spretten, veldig rask, veldig hyper.

På lengre tur klikker hun ofte også - henger seg fast i buksen min og drar og drar. Prøver å vente henne ut, være kjedelig. Men vi må jo komme oss hjem til slutt også...

Tips, råd, oppmuntring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra kamp i buksebeinet er jo kjempebelønning, ville ikke prøvd og ventet ut det. Jeg ville enten sagt nei eller bundet henne i noe og gått ut av rekkevidde og venta til hun blir rolig igjen også gå videre. Inne det samme. Enten be henne drøye i og mase, lære inn gå og legg deg og gjennta til du blir grønn (eller hun lærer) eller rett og slett bind henne fast så hun må roe seg på egen hånd. Hun høres jo unektelig litt stressa ut, hvor mye aktiviserer dere på en vanlig dag og hva gjør dere? Uansett hva som er grunnen så er det bare og starte med tiltak de må noen ganger lære og være rolige, lære at det ikke skjer noe hele tiden. Også må vi selvfølgelig sørge for at de får det de trenger på gjevn basis slik at det blir en fin balansegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nok til tider understimulert og stressa ja, det tror jeg nok.

Dette gjør vi:

06:20: Tisse- og snusetur. Noen ganger bare i bånd, andre ganger litt løs. Hun er ikke så interessert i å løpe på disse turene. Legger inn litt gå pent i bånd-trening med godbiter hvis vi har tid.

Kosing og godbiter fra barna (når hun feks sitter, ligger).

07:00: Frokost. Her legger hun seg enten ned og er rolig, eller begynner å gire seg opp. Hvis hun girer seg opp så settes hun i kompostbingen sin. Da legger hun seg ned.

07:30: Vi drar. Hun er løs i andre etasje (stue og kjøkken). Ødelegger ingenting - det har hun aldri gjort.

13:45: Niåringen kommer hjem og tar henne ut for å tisse. Etterpå koser de litt. Hvis hun blir vill setter han henne i bånd inne, men han er i nærheten av henne. Gjør lekser og slikt. Er det fint vær er hun litt på verandaen. Eller de går ut i hagen en liten tur.

15:45: Resten av familien kommer hjem. Da går jeg gjerne en enkel tisse-/og snusetur med henne.

16:30: Middag. Hun får sin i bingen dersom hun ikke er rolig. Da tar hun gjerne også en blund.

Så følger om lag tre rene tisseturer slik at hun ikke tisser inne og en hovedtur. Litt enkel trening inne.

Og så alle de andre faktorene:

Lekser som gjøres, unger som sutrer fordi de er sultne, besøk som kommer osv.

Dersom vi skal ut på møte/handling/idrett, så er hun som oftest med. Feks gå tur mens poden trener fortball eller gå til et møte og vente i bilen (som mannen har kjørt dit) mens møtet varer etc.

Da kombinerer vi dette med lufting/tur/miljøtrening. Dessuten elsker hun å sove i bilen.

Turene våre er stort sett i lysløypa. Enkle tisseturer i gata.

Kanskje det er utrolig kjedelig for henne å lese den samme avisen for n'te gang samme dag?

Etter jeg skrev dette i går, så tok jeg henne med meg på handletur. Etterpå gikk vi en plass med masse trafikk, ulike veier over en gangbro med "nettingbunn", det var ambulanser og folk som ventet på bussen og masse bråk. Da trente vi også på å gå med slakt bånd oppi det hele. Seansen tok drøye 20 minutter. Og i går kveld var hun påfallende rolig.

Så jeg tror det er hodet hennes jeg sliter med å stimulere. Ikke kroppen.

Hun får Kong med diverse inni eller en tomflaske med diverse inni å holde på med, ulike tyggeting, godbiter i en tom eske osv. Enten løser hun disse oppgavene veldig fort og vips ferdig med det, eller så orker hun ikke jobbe. Eller så jobber hun, for så å ikke gidde spise det hun fikk tak i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både strekning, tempo og lengde varierer veldig. Alt fra en halvtime-time til halvannen. Et par og opp til sju kilometer vil jeg tro.

Med innlagte øvelser som å gå pent i bånd, komme når hun ropes på og takle forbipasserende hunder, mennesker og eventuelle biler.

De turen hun hyprer seg opp på og biter seg fast i buksa mi på, er lengre enn dette. Da hun var liten valp hang hun seg alltid fast i bukse eller bånd på vei hjem uansett om vi gikk i to eller ti minutter, men det har hun sluttet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre har skrevet, valpen høres litt understimulert ut. Om jeg har forstått rett så har du en mellompuddel og dette er en rase som trenger å bruke hodet sitt. Pudler som ikke får hjernetrim kan fort finne egne utløp for all arbeidslysten og det er sjelden heldig.

Hva med å strø kjøttdeig/tørrfôr/godbiter i hagen, lage pølse/pannekakespor ute eller inne eller kjøpe eller byttelåne iq leker med andre hundeeiere? Jeg har flere av lekene til Nina Ottoson og Kong genius, de er helt supre - har god kvalitet og varer lenge.

Når dere er på tur kan det være greit å legge ut et lite godbitsøk langs veien. Søksøvelser er veldig god hjernetrim.

Har dere forsøkt klikkertrening? Det kan være skikkelig slitsomt for valpen å tenke selv. :)

Håper dere finner en god løsning! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som hun får altfor lite pystisk og fysisk trening, må nok trappe opp både turer og trening, dere kan kanskje begynne på trening, noe som er organisert og hvor ting kun dreier seg om hun ;)

Hovedtur på kun en halv time syntes jeg er altfor lite (jeg så du skrev "fra en halvtime" og er spesielt de turene under en time jeg tenker på), tenk hvor lite hun da er ute på en dag, ikke rettferdig mot en hund, min mening da, nå er jeg veldig for at man skal aktivisere dyret sitt godt så den slipper å få adferdsproblemer ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv deg litt frem ta et par dager med litt hardere fysisk mosjon feks og se om det endrer noe, prøv et par dager med lite, prøv et par dager med en fin blanding av fysisk og mental stimuli også ser du hva som funker best. Nå vet ikke jeg hvordan dere går tur, men og gå i bånd feks er ikke spesielt krevende. Hvertfall ikke fysisk, så går dere mye i bånd så kanskje du må regne med og gå litt lengre enn om hun får løpe løs etc. Altså at man også tenker over hva man gjør og hvor langt man går ikke bare hvor lenge man er ute. Variasjon er stikkordet og dager med læng tid ute, men få km fordi man gjør andre ting er helt fint, men ikke hver dag, og motsatt, har de vært på et par harde turer så er det født for kroppen og få en rolig dag hvor man bare strekker litt på føttene og bruker mer alternativ aktivisering.

Litt mental stimuli kan være fint til og slite ut hunder og en del kan enkelt gjøres i stua eller hagen (altså ikke så tidkrevende). Triks, mange gøyale triks man kan lære hunden, det er morro får alle parter, men hunden må samtidig skru på hjernen og tenke litt. Tar jeg 2-3 10 min økter med varga så merker jeg at hun blir sliten av det. Ikke utslitt, men sliten. Har dere hage er godbitsøk et lettvint alternativ. Hiv mat/godbiter ut på plena og la hunden lete dem opp, det er faktisk ganske krevende for de, og i tillegg har man tidsfordriv i 15-30 min. Samme kan du gjøre på tur, eller om hun liker leker kan du hive dem i skogen og la henne finne dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for konkrete råd!

Hun løper løs mye ja. I går fikk hun ca tre kilometer i lysløypa løs, med inkallingstrening og trening på å la andre passere (veldig lett, for hun stopper opp og står musestille allerede før jeg ser andre komme i tussmørket).

De siste 500 meterne ble båndet koblet på og leverposteiboksen hentet fram. Da jobbet hun knallhardt og gikk hun pent i bånd helt hjem med bare tre avbrudd: Da hun fikk lov å hilse på naboen, da hun ikke klarte å la være å svinse oppom plena til hundevennen sin og da et høstblad raslende flasket forbi.

I tillegg var det mørkt, og da tror jeg hun anstrenger seg ekstra for å ikke se spøkelser over alt.

Da vi så kom inn prøvde hun å mase på en negativ måte, før hun plutselig hoppet opp i fanget mitt (noe hun aldri gjør) for å få litt kos og se ut av vinduet. Da hun var ferdig med det begynte hun litt masing. Jeg visste hun var trøtt, så jeg putta henne i bingen sin og hun sovna momentant.

Før turen måtte hun for øvrig tvangssove i bilen fordi hun ikke fant roen. Det er nesten sånn at hun trekker et lettelses sukk når hun får gå inn i bilburet sitt. Og hun er alltid verdens treeeegeste til å komme ut derifra. Vil bare bli klødd på magen og slappe av.

Jeg tror jeg har aller mest å hente på hjernetrim, noe vi har masse uteplass tilgjengelig for.

Vi har for øvrig gått på organsiert trening tidligere (grunnlydighet for valper/unghunder). Og det er også noe vi skal gjøre sammen, type rallylydighet eller annet med futt og fart. Men vi har ikke kommet i gang med det ennå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...