Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal ikke dommere være strenge?


Bikipile
 Share

Recommended Posts

Skulle til å svare noe i dommertråden vi har her, men ombestemt meg, siden det ble litt OT der. Så velger heller å starte ny tråd.

Ser det er litt fokus på om dommerene er "strenge" eller ei, og da undrer jeg litt. Er det ikke bare bra at dommere er strenge (så lenge de har satt seg inn i rasens standard, og vet hva de skal trekke ned for) ? Vil ikke det bare være positivt for rasen? Hva kan være negativt med at en dommer er streng?

Jeg holder til i et miljø hvor jeg opplever de fleste dommerene som strenge, men rettferdige, og skalaen blir gjerne brukt bra. Vi har så og si alltid åpen bedømming, så alle tilskuerene kan høre hva som gjør at dommeren gir den og den hunden den premieringen.

Jeg har opplevd å få alle farger, og har som regel vært ganske så enig i det meste. For meg hadde det vært mer skremmende at min Arja, som lett rager høyere enn en del hannhunder og som hører utrolig godt med sine parabolører, hadde fått en blå enn en gul/grønn som hun tidligere har fått (hun har bare vært på utstilling for å få tilgang til jaktprøver for å si det sånn :lol: ).

Hva slags tanker har sonen-folket om dette?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de skal være strenge. Rettferdig selvfølgelig, men strenge. Og premiere hunder bedre enn de fortjener er bare og skyte seg selv i foten, vil man ha høy standard må man sette kravene deretter også. Pr i dag synes jeg mange er alt for snille, og det synes jeg er en gjenganger i mange raser, ikke bare enkelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommere skal dømme etter rasestandarden, selvsagt, og trekke på det som er å trekke på, og premiere det som er bra. Noen dommere legger seg selvsagt på en strengere eller mildere linje enn andre, og jeg må vel si at å bli BIR for en streng dommer henger LITT høyere enn å bli det for en dommer som slenger rundt seg med CK'er :).

I min rase er det gjennomgående bra premieringer, og ikke rent sjelden får alle hundende som deltar excellent og gjerne CK, MEN det er faktisk helt ok fordi vi har jevnt over rimelig bra kvalitet på vår rase, og det er sjelden jeg virkelig ser hunder som jeg ikke finner noe bra med *ler*. At de kanskje ikke er helt min type hund er jo så sin sak, men de trenger jo ikke å være dårlige av den grunn :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Streng? Hva ligger i det? Jeg mener de skal tilstrebe en korrekt premiegrad, ikke lete med lys og lykte for å kunne gi en blå istedenfor rød f eks. Da går det mer på personlige preferanser enn mest mulig objektivt syn i forhold til rasestandard. Fortjener den grønn, så skal den ha grønn, fortjener den cert, så skal den ha cert.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange (de fleste?) dommere burde bruke fargeskalaen bedre. Slik det er nå er det utrolig mange som stort sett bare skiller hundene vha Excellent og CK. Samtidig så er det minst like ille om ikke verre at enkelte dommere (nevner ikke navn, men sjekk den andre diskusjonen), omtrent ikke deler ut en eneste CK til 50 hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Streng? Hva ligger i det? Jeg mener de skal tilstrebe en korrekt premiegrad, ikke lete med lys og lykte for å kunne gi en blå istedenfor rød f eks. Da går det mer på personlige preferanser enn mest mulig objektivt syn i forhold til rasestandard. Fortjener den grønn, så skal den ha grønn, fortjener den cert, så skal den ha cert.

Dette er jeg naturligvis helt enig i, det er det jeg legger i ordet rettferdig :)

Med streng mener jeg dommere som ikke er redde for å bruke skalaen. I mitt hode er de vel og merke ikke strenge, men siden det er det ordet som ofte dukker opp i diskusjoner bruker jeg det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbelt poster jeg, C har jo vært på ett par elghund utstillinger. Og han ble veldig overrasket første gangen da det viste seg at det var åpen bedømming, og det å få den rød sløyfa var vanskelig og CK enda værre, Dommeren begrunna det med at kun de beste som han kunne tenkt seg å ta med hjem som fikk CK. Og det er vel rett og rimelig det?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare erfaring med valpeshow, men jeg fikk lyst til å skrive litt fra en nybegynners perspektiv. For min del syns jeg det er flere måter å være streng på. Bedømmelse og oppførsel. Vi fikk høre fra mange at valpeshow er kjempegøy, bare for gøy, bli med, dere trenger ikke kunne noe, bare meld dere på. Og så kom vi dit og fikk se at mange tok dette vel-dig seriøst. Deriblant dommeren, som virka sur fordi vi ikke kunne nok om hva som skjedde på utstilling, og til og med skrev i kritikken at vi burde øve. Så det har vi gjort. Men at det skal være superviktig at valper går pent hele veien uten å hoppe litt her og der - er det bare jeg som syns det blir litt strengt når det handler om fire måneder gamle valper? Jeg syns valpen oppførte seg veldig fint. Han gikk dit han skulle, holdt seg inni ringen og oppførte seg pent med dommeren. Han bare travet ikke fort nok og tok et par byks. Jeg var kjempestolt av ham, jeg :)

Men tilbake til det med at folk tok valpeshowet veldig seriøst - det virker som det bare er førsteplass som gjelder for folk. Men får man andrepremie får man jo faktisk very good. Det må da være nettopp veldig bra. Spesielt for valper, der resultatene er uoffisielle og eksteriøret forandrer seg når valpen vokser. Om dommeren er "streng" og mener at valpen vår er very good og vi får blå sløyfe, så er jo det egentlig bra? Jeg syns det er viktigere at dommeren er hyggelig og er med på å gjøre utstillinga til en positiv opplevelse for både valp og handler, enn at han gir oss førsteplassen. Jeg vil heller ha en hyggelig andreplass enn en sur førsteplass, for jeg vil at valpen skal synes at sånne dommere, de er koselige folk. Hvis ikke valpen syns dette her er gøy, så kan vi jo la hele greia være.

Hittil syns jeg det virker som sløyfene blir viktigere for folk enn hvordan hundene faktisk er. Det må da være bedre å komme på 2. eller 3. plass i en klasse med ti hunder, enn å vinne en klasse med to deltakere? Kanskje jeg har misforstått alt sammen, men hvis folk ender opp med å reise land og strand rundt for å finne riktige dommere som de vet liker deres type hund, og prøver å finne utstillinger med minst mulig deltakere slik at det er lettest å få et bra resultat kan vel ikke det gagne fremtidig avl... Da handler det jo mer om hvilken hund som har taktisk smarte eiere enn hvilken hund som er best? :icon_confused:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tilbake til det med at folk tok valpeshowet veldig seriøst - det virker som det bare er førsteplass som gjelder for folk. Men får man andrepremie får man jo faktisk very good.

Bare som info - valper får ikke kvalitetsbedømming som exc, vg osv. Den blå sløyfen der sier bare at den ble nr to i sin klasse.

Og når det er sagt - ja, jeg vil ha kritikkene, men samtidig går jeg på utstilling for å få gode resultater, helst vinne. Det samme gjelder valpeshow, selv om det også er primært utmerket sosialisering og ringtrening for valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som info - valper får ikke kvalitetsbedømming som exc, vg osv. Den blå sløyfen der sier bare at den ble nr to i sin klasse.

Og når det er sagt - ja, jeg vil ha kritikkene, men samtidig går jeg på utstilling for å få gode resultater, helst vinne. Det samme gjelder valpeshow, selv om det også er primært utmerket sosialisering og ringtrening for valpen.

Aha, okei :) Men da burde det jo folk ta det enda mindre seriøst. Det betyr jo ingenting, som du sier, valpen ble da nummer 2 i sin klasse. Og det er da ikke så dårlig (med mindre det bare er to i klassen da, hehe). Det blir jo ikke registrert noe sted en gang :) Jeg skulle ønske det handlet mer om at dette skal være moro for hundene. Jeg skjønner jo at folk vil ha gode resultater for å avle, men når man holder på med dyr burde man ha fokus på at det skal være gøy for dem også :) Det så ikke ut til at alle brydde seg om det... Jeg syns ikke det var bare dommeren som var streng :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, okei :) Men da burde det jo folk ta det enda mindre seriøst. Det betyr jo ingenting, som du sier, valpen ble da nummer 2 i sin klasse. Og det er da ikke så dårlig (med mindre det bare er to i klassen da, hehe). Det blir jo ikke registrert noe sted en gang :) Jeg skulle ønske det handlet mer om at dette skal være moro for hundene. Jeg skjønner jo at folk vil ha gode resultater for å avle, men når man holder på med dyr burde man ha fokus på at det skal være gøy for dem også :) Det så ikke ut til at alle brydde seg om det... Jeg syns ikke det var bare dommeren som var streng :P

Synes ikke det er noen motsetning i det jeg :) Valpen får trening, masse oppmerksomhet og belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommerene burde være strenge, det er jo tross alt en kvalitets bedømming man får i første omgang! Og som andre nevmer her, det er froskjell på å være streng resultatmessig og det å være "streng" personlighetmessig. Om dommeren bare er sur og ekkel blir det jo ikke en kjekke opplevelse for noen, ser ikke for meg at det er kjekt for dommeren heller, spesielt på valpeshow syns jeg man burde finne dommere som gjør det kjekt for valp og eier å stille. (Men det temaet har vi jo allerede en tråd om så skal ikke gå dypere ut på det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbelt poster jeg, C har jo vært på ett par elghund utstillinger. Og han ble veldig overrasket første gangen da det viste seg at det var åpen bedømming, og det å få den rød sløyfa var vanskelig og CK enda værre, Dommeren begrunna det med at kun de beste som han kunne tenkt seg å ta med hjem som fikk CK. Og det er vel rett og rimelig det?

Ref. en tidligere tråd fra meg om en engelsk dommer som mente det samme. Og det er jeg egentlig enig i. Og for å si det slik - enkelte dommere kunne tatt med seg alle 80 de dømmer på flyet.

I perspektiv på andre ting er ikke dette så heldig spør du meg. CK/CERT henger ikke like høyt f.eks, "alle" hunder kan få CK om de bare prøver lenge nok ovs. Men dette henger like fullt sammen med antall utstillinger, valg av dommere etc. som er en heeelt annen diskusjon ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo også stor forskjell på kvaliteten og homogeniteten innad i rasene. Norden er vel kjent for å ha meget gode flat'er, for eksempel, og da vil ikke en "normalfordeling" av premiegrader være rettferdig. Noen raser holder også høy kvalitet i ringen fordi ingen orker å forberede dårlige utstillingshunder - for eksempel puddel og shih tzu og slike, du barberer, klipper og børster ikke i timesvis for moro skyld på en hund som er jevnt over very good.

Mens jeg har en rase hvor mange stiller for moro skyld, det er lav terskel å komme seg i ringen med berner. Vi har høy kvalitet på de gode, men vi har hele spekteret - og vi er en lite homogen rase, som gjør at en kan ha sprang i premiegradene en får avhengig av hva dommeren foretrekker og har for preferanser - eller sammenligningsgrunnlag. Jeg har ei tispe som gjennomført aldri gjør det bra for britiske dommere, fordi rasen generelt er lettere der, og når hun da er en tung og grov tispe blir hun for mye for dem. Det er ikke nødvendigvis unødvendig strengt av en britisk dommer å sende henne ut med very good fordi hun er for grov, men det er ikke nødvendigvis unødvendig snilt av en nordisk dommer å gi henne CK fordi hun er så grov. At jeg ikke gidder stille henne for britiske dommere lenger, er jo en annen sak ;)

Hvis en rase generelt har helt grei kvalitet på sine hunder, og det kommer en dommer fra et land hvor denne rasen er meget god, vil en kunne oppfatte denne dommeren som meget streng når den hiver ut det meste, fordi få måler seg opp mot dennes forventninger til rasen hjemmefra. Men det er jo også slik en får nye impulser, erfaringer og veiledninger for videre oppdrett. Om rasen generelt er helt grei, blir det ikke verdensvinnere av sånt. Noen ganger er det de strengeste dommerne som kan gi mest verdifulle tilbakemeldinger for oppdrett, fordi en får noe mer å strekke seg etter, enn de dommerne som gir de fleste excellent fordi de fleste jenvt over er helt allrighte raserepresentanter - slik den dommeren kjenner rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...