Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal ikke dommere være strenge?


Bikipile
 Share

Recommended Posts

Skulle til å svare noe i dommertråden vi har her, men ombestemt meg, siden det ble litt OT der. Så velger heller å starte ny tråd.

Ser det er litt fokus på om dommerene er "strenge" eller ei, og da undrer jeg litt. Er det ikke bare bra at dommere er strenge (så lenge de har satt seg inn i rasens standard, og vet hva de skal trekke ned for) ? Vil ikke det bare være positivt for rasen? Hva kan være negativt med at en dommer er streng?

Jeg holder til i et miljø hvor jeg opplever de fleste dommerene som strenge, men rettferdige, og skalaen blir gjerne brukt bra. Vi har så og si alltid åpen bedømming, så alle tilskuerene kan høre hva som gjør at dommeren gir den og den hunden den premieringen.

Jeg har opplevd å få alle farger, og har som regel vært ganske så enig i det meste. For meg hadde det vært mer skremmende at min Arja, som lett rager høyere enn en del hannhunder og som hører utrolig godt med sine parabolører, hadde fått en blå enn en gul/grønn som hun tidligere har fått (hun har bare vært på utstilling for å få tilgang til jaktprøver for å si det sånn :lol: ).

Hva slags tanker har sonen-folket om dette?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de skal være strenge. Rettferdig selvfølgelig, men strenge. Og premiere hunder bedre enn de fortjener er bare og skyte seg selv i foten, vil man ha høy standard må man sette kravene deretter også. Pr i dag synes jeg mange er alt for snille, og det synes jeg er en gjenganger i mange raser, ikke bare enkelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommere skal dømme etter rasestandarden, selvsagt, og trekke på det som er å trekke på, og premiere det som er bra. Noen dommere legger seg selvsagt på en strengere eller mildere linje enn andre, og jeg må vel si at å bli BIR for en streng dommer henger LITT høyere enn å bli det for en dommer som slenger rundt seg med CK'er :).

I min rase er det gjennomgående bra premieringer, og ikke rent sjelden får alle hundende som deltar excellent og gjerne CK, MEN det er faktisk helt ok fordi vi har jevnt over rimelig bra kvalitet på vår rase, og det er sjelden jeg virkelig ser hunder som jeg ikke finner noe bra med *ler*. At de kanskje ikke er helt min type hund er jo så sin sak, men de trenger jo ikke å være dårlige av den grunn :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Streng? Hva ligger i det? Jeg mener de skal tilstrebe en korrekt premiegrad, ikke lete med lys og lykte for å kunne gi en blå istedenfor rød f eks. Da går det mer på personlige preferanser enn mest mulig objektivt syn i forhold til rasestandard. Fortjener den grønn, så skal den ha grønn, fortjener den cert, så skal den ha cert.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange (de fleste?) dommere burde bruke fargeskalaen bedre. Slik det er nå er det utrolig mange som stort sett bare skiller hundene vha Excellent og CK. Samtidig så er det minst like ille om ikke verre at enkelte dommere (nevner ikke navn, men sjekk den andre diskusjonen), omtrent ikke deler ut en eneste CK til 50 hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Streng? Hva ligger i det? Jeg mener de skal tilstrebe en korrekt premiegrad, ikke lete med lys og lykte for å kunne gi en blå istedenfor rød f eks. Da går det mer på personlige preferanser enn mest mulig objektivt syn i forhold til rasestandard. Fortjener den grønn, så skal den ha grønn, fortjener den cert, så skal den ha cert.

Dette er jeg naturligvis helt enig i, det er det jeg legger i ordet rettferdig :)

Med streng mener jeg dommere som ikke er redde for å bruke skalaen. I mitt hode er de vel og merke ikke strenge, men siden det er det ordet som ofte dukker opp i diskusjoner bruker jeg det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbelt poster jeg, C har jo vært på ett par elghund utstillinger. Og han ble veldig overrasket første gangen da det viste seg at det var åpen bedømming, og det å få den rød sløyfa var vanskelig og CK enda værre, Dommeren begrunna det med at kun de beste som han kunne tenkt seg å ta med hjem som fikk CK. Og det er vel rett og rimelig det?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare erfaring med valpeshow, men jeg fikk lyst til å skrive litt fra en nybegynners perspektiv. For min del syns jeg det er flere måter å være streng på. Bedømmelse og oppførsel. Vi fikk høre fra mange at valpeshow er kjempegøy, bare for gøy, bli med, dere trenger ikke kunne noe, bare meld dere på. Og så kom vi dit og fikk se at mange tok dette vel-dig seriøst. Deriblant dommeren, som virka sur fordi vi ikke kunne nok om hva som skjedde på utstilling, og til og med skrev i kritikken at vi burde øve. Så det har vi gjort. Men at det skal være superviktig at valper går pent hele veien uten å hoppe litt her og der - er det bare jeg som syns det blir litt strengt når det handler om fire måneder gamle valper? Jeg syns valpen oppførte seg veldig fint. Han gikk dit han skulle, holdt seg inni ringen og oppførte seg pent med dommeren. Han bare travet ikke fort nok og tok et par byks. Jeg var kjempestolt av ham, jeg :)

Men tilbake til det med at folk tok valpeshowet veldig seriøst - det virker som det bare er førsteplass som gjelder for folk. Men får man andrepremie får man jo faktisk very good. Det må da være nettopp veldig bra. Spesielt for valper, der resultatene er uoffisielle og eksteriøret forandrer seg når valpen vokser. Om dommeren er "streng" og mener at valpen vår er very good og vi får blå sløyfe, så er jo det egentlig bra? Jeg syns det er viktigere at dommeren er hyggelig og er med på å gjøre utstillinga til en positiv opplevelse for både valp og handler, enn at han gir oss førsteplassen. Jeg vil heller ha en hyggelig andreplass enn en sur førsteplass, for jeg vil at valpen skal synes at sånne dommere, de er koselige folk. Hvis ikke valpen syns dette her er gøy, så kan vi jo la hele greia være.

Hittil syns jeg det virker som sløyfene blir viktigere for folk enn hvordan hundene faktisk er. Det må da være bedre å komme på 2. eller 3. plass i en klasse med ti hunder, enn å vinne en klasse med to deltakere? Kanskje jeg har misforstått alt sammen, men hvis folk ender opp med å reise land og strand rundt for å finne riktige dommere som de vet liker deres type hund, og prøver å finne utstillinger med minst mulig deltakere slik at det er lettest å få et bra resultat kan vel ikke det gagne fremtidig avl... Da handler det jo mer om hvilken hund som har taktisk smarte eiere enn hvilken hund som er best? :icon_confused:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tilbake til det med at folk tok valpeshowet veldig seriøst - det virker som det bare er førsteplass som gjelder for folk. Men får man andrepremie får man jo faktisk very good.

Bare som info - valper får ikke kvalitetsbedømming som exc, vg osv. Den blå sløyfen der sier bare at den ble nr to i sin klasse.

Og når det er sagt - ja, jeg vil ha kritikkene, men samtidig går jeg på utstilling for å få gode resultater, helst vinne. Det samme gjelder valpeshow, selv om det også er primært utmerket sosialisering og ringtrening for valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som info - valper får ikke kvalitetsbedømming som exc, vg osv. Den blå sløyfen der sier bare at den ble nr to i sin klasse.

Og når det er sagt - ja, jeg vil ha kritikkene, men samtidig går jeg på utstilling for å få gode resultater, helst vinne. Det samme gjelder valpeshow, selv om det også er primært utmerket sosialisering og ringtrening for valpen.

Aha, okei :) Men da burde det jo folk ta det enda mindre seriøst. Det betyr jo ingenting, som du sier, valpen ble da nummer 2 i sin klasse. Og det er da ikke så dårlig (med mindre det bare er to i klassen da, hehe). Det blir jo ikke registrert noe sted en gang :) Jeg skulle ønske det handlet mer om at dette skal være moro for hundene. Jeg skjønner jo at folk vil ha gode resultater for å avle, men når man holder på med dyr burde man ha fokus på at det skal være gøy for dem også :) Det så ikke ut til at alle brydde seg om det... Jeg syns ikke det var bare dommeren som var streng :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, okei :) Men da burde det jo folk ta det enda mindre seriøst. Det betyr jo ingenting, som du sier, valpen ble da nummer 2 i sin klasse. Og det er da ikke så dårlig (med mindre det bare er to i klassen da, hehe). Det blir jo ikke registrert noe sted en gang :) Jeg skulle ønske det handlet mer om at dette skal være moro for hundene. Jeg skjønner jo at folk vil ha gode resultater for å avle, men når man holder på med dyr burde man ha fokus på at det skal være gøy for dem også :) Det så ikke ut til at alle brydde seg om det... Jeg syns ikke det var bare dommeren som var streng :P

Synes ikke det er noen motsetning i det jeg :) Valpen får trening, masse oppmerksomhet og belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommerene burde være strenge, det er jo tross alt en kvalitets bedømming man får i første omgang! Og som andre nevmer her, det er froskjell på å være streng resultatmessig og det å være "streng" personlighetmessig. Om dommeren bare er sur og ekkel blir det jo ikke en kjekke opplevelse for noen, ser ikke for meg at det er kjekt for dommeren heller, spesielt på valpeshow syns jeg man burde finne dommere som gjør det kjekt for valp og eier å stille. (Men det temaet har vi jo allerede en tråd om så skal ikke gå dypere ut på det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbelt poster jeg, C har jo vært på ett par elghund utstillinger. Og han ble veldig overrasket første gangen da det viste seg at det var åpen bedømming, og det å få den rød sløyfa var vanskelig og CK enda værre, Dommeren begrunna det med at kun de beste som han kunne tenkt seg å ta med hjem som fikk CK. Og det er vel rett og rimelig det?

Ref. en tidligere tråd fra meg om en engelsk dommer som mente det samme. Og det er jeg egentlig enig i. Og for å si det slik - enkelte dommere kunne tatt med seg alle 80 de dømmer på flyet.

I perspektiv på andre ting er ikke dette så heldig spør du meg. CK/CERT henger ikke like høyt f.eks, "alle" hunder kan få CK om de bare prøver lenge nok ovs. Men dette henger like fullt sammen med antall utstillinger, valg av dommere etc. som er en heeelt annen diskusjon ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo også stor forskjell på kvaliteten og homogeniteten innad i rasene. Norden er vel kjent for å ha meget gode flat'er, for eksempel, og da vil ikke en "normalfordeling" av premiegrader være rettferdig. Noen raser holder også høy kvalitet i ringen fordi ingen orker å forberede dårlige utstillingshunder - for eksempel puddel og shih tzu og slike, du barberer, klipper og børster ikke i timesvis for moro skyld på en hund som er jevnt over very good.

Mens jeg har en rase hvor mange stiller for moro skyld, det er lav terskel å komme seg i ringen med berner. Vi har høy kvalitet på de gode, men vi har hele spekteret - og vi er en lite homogen rase, som gjør at en kan ha sprang i premiegradene en får avhengig av hva dommeren foretrekker og har for preferanser - eller sammenligningsgrunnlag. Jeg har ei tispe som gjennomført aldri gjør det bra for britiske dommere, fordi rasen generelt er lettere der, og når hun da er en tung og grov tispe blir hun for mye for dem. Det er ikke nødvendigvis unødvendig strengt av en britisk dommer å sende henne ut med very good fordi hun er for grov, men det er ikke nødvendigvis unødvendig snilt av en nordisk dommer å gi henne CK fordi hun er så grov. At jeg ikke gidder stille henne for britiske dommere lenger, er jo en annen sak ;)

Hvis en rase generelt har helt grei kvalitet på sine hunder, og det kommer en dommer fra et land hvor denne rasen er meget god, vil en kunne oppfatte denne dommeren som meget streng når den hiver ut det meste, fordi få måler seg opp mot dennes forventninger til rasen hjemmefra. Men det er jo også slik en får nye impulser, erfaringer og veiledninger for videre oppdrett. Om rasen generelt er helt grei, blir det ikke verdensvinnere av sånt. Noen ganger er det de strengeste dommerne som kan gi mest verdifulle tilbakemeldinger for oppdrett, fordi en får noe mer å strekke seg etter, enn de dommerne som gir de fleste excellent fordi de fleste jenvt over er helt allrighte raserepresentanter - slik den dommeren kjenner rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...