Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skulle til å svare noe i dommertråden vi har her, men ombestemt meg, siden det ble litt OT der. Så velger heller å starte ny tråd.

Ser det er litt fokus på om dommerene er "strenge" eller ei, og da undrer jeg litt. Er det ikke bare bra at dommere er strenge (så lenge de har satt seg inn i rasens standard, og vet hva de skal trekke ned for) ? Vil ikke det bare være positivt for rasen? Hva kan være negativt med at en dommer er streng?

Jeg holder til i et miljø hvor jeg opplever de fleste dommerene som strenge, men rettferdige, og skalaen blir gjerne brukt bra. Vi har så og si alltid åpen bedømming, så alle tilskuerene kan høre hva som gjør at dommeren gir den og den hunden den premieringen.

Jeg har opplevd å få alle farger, og har som regel vært ganske så enig i det meste. For meg hadde det vært mer skremmende at min Arja, som lett rager høyere enn en del hannhunder og som hører utrolig godt med sine parabolører, hadde fått en blå enn en gul/grønn som hun tidligere har fått (hun har bare vært på utstilling for å få tilgang til jaktprøver for å si det sånn :lol: ).

Hva slags tanker har sonen-folket om dette?

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes de skal være strenge. Rettferdig selvfølgelig, men strenge. Og premiere hunder bedre enn de fortjener er bare og skyte seg selv i foten, vil man ha høy standard må man sette kravene deretter også. Pr i dag synes jeg mange er alt for snille, og det synes jeg er en gjenganger i mange raser, ikke bare enkelte.

Skrevet

Dommere skal dømme etter rasestandarden, selvsagt, og trekke på det som er å trekke på, og premiere det som er bra. Noen dommere legger seg selvsagt på en strengere eller mildere linje enn andre, og jeg må vel si at å bli BIR for en streng dommer henger LITT høyere enn å bli det for en dommer som slenger rundt seg med CK'er :).

I min rase er det gjennomgående bra premieringer, og ikke rent sjelden får alle hundende som deltar excellent og gjerne CK, MEN det er faktisk helt ok fordi vi har jevnt over rimelig bra kvalitet på vår rase, og det er sjelden jeg virkelig ser hunder som jeg ikke finner noe bra med *ler*. At de kanskje ikke er helt min type hund er jo så sin sak, men de trenger jo ikke å være dårlige av den grunn :).

  • Like 3
Skrevet

Streng? Hva ligger i det? Jeg mener de skal tilstrebe en korrekt premiegrad, ikke lete med lys og lykte for å kunne gi en blå istedenfor rød f eks. Da går det mer på personlige preferanser enn mest mulig objektivt syn i forhold til rasestandard. Fortjener den grønn, så skal den ha grønn, fortjener den cert, så skal den ha cert.

  • Like 10
Skrevet

Mange (de fleste?) dommere burde bruke fargeskalaen bedre. Slik det er nå er det utrolig mange som stort sett bare skiller hundene vha Excellent og CK. Samtidig så er det minst like ille om ikke verre at enkelte dommere (nevner ikke navn, men sjekk den andre diskusjonen), omtrent ikke deler ut en eneste CK til 50 hunder.

  • Like 1
Skrevet

Streng? Hva ligger i det? Jeg mener de skal tilstrebe en korrekt premiegrad, ikke lete med lys og lykte for å kunne gi en blå istedenfor rød f eks. Da går det mer på personlige preferanser enn mest mulig objektivt syn i forhold til rasestandard. Fortjener den grønn, så skal den ha grønn, fortjener den cert, så skal den ha cert.

Dette er jeg naturligvis helt enig i, det er det jeg legger i ordet rettferdig :)

Med streng mener jeg dommere som ikke er redde for å bruke skalaen. I mitt hode er de vel og merke ikke strenge, men siden det er det ordet som ofte dukker opp i diskusjoner bruker jeg det her.

Skrevet

Dobbelt poster jeg, C har jo vært på ett par elghund utstillinger. Og han ble veldig overrasket første gangen da det viste seg at det var åpen bedømming, og det å få den rød sløyfa var vanskelig og CK enda værre, Dommeren begrunna det med at kun de beste som han kunne tenkt seg å ta med hjem som fikk CK. Og det er vel rett og rimelig det?

  • Like 5
Skrevet

Nå har jeg bare erfaring med valpeshow, men jeg fikk lyst til å skrive litt fra en nybegynners perspektiv. For min del syns jeg det er flere måter å være streng på. Bedømmelse og oppførsel. Vi fikk høre fra mange at valpeshow er kjempegøy, bare for gøy, bli med, dere trenger ikke kunne noe, bare meld dere på. Og så kom vi dit og fikk se at mange tok dette vel-dig seriøst. Deriblant dommeren, som virka sur fordi vi ikke kunne nok om hva som skjedde på utstilling, og til og med skrev i kritikken at vi burde øve. Så det har vi gjort. Men at det skal være superviktig at valper går pent hele veien uten å hoppe litt her og der - er det bare jeg som syns det blir litt strengt når det handler om fire måneder gamle valper? Jeg syns valpen oppførte seg veldig fint. Han gikk dit han skulle, holdt seg inni ringen og oppførte seg pent med dommeren. Han bare travet ikke fort nok og tok et par byks. Jeg var kjempestolt av ham, jeg :)

Men tilbake til det med at folk tok valpeshowet veldig seriøst - det virker som det bare er førsteplass som gjelder for folk. Men får man andrepremie får man jo faktisk very good. Det må da være nettopp veldig bra. Spesielt for valper, der resultatene er uoffisielle og eksteriøret forandrer seg når valpen vokser. Om dommeren er "streng" og mener at valpen vår er very good og vi får blå sløyfe, så er jo det egentlig bra? Jeg syns det er viktigere at dommeren er hyggelig og er med på å gjøre utstillinga til en positiv opplevelse for både valp og handler, enn at han gir oss førsteplassen. Jeg vil heller ha en hyggelig andreplass enn en sur førsteplass, for jeg vil at valpen skal synes at sånne dommere, de er koselige folk. Hvis ikke valpen syns dette her er gøy, så kan vi jo la hele greia være.

Hittil syns jeg det virker som sløyfene blir viktigere for folk enn hvordan hundene faktisk er. Det må da være bedre å komme på 2. eller 3. plass i en klasse med ti hunder, enn å vinne en klasse med to deltakere? Kanskje jeg har misforstått alt sammen, men hvis folk ender opp med å reise land og strand rundt for å finne riktige dommere som de vet liker deres type hund, og prøver å finne utstillinger med minst mulig deltakere slik at det er lettest å få et bra resultat kan vel ikke det gagne fremtidig avl... Da handler det jo mer om hvilken hund som har taktisk smarte eiere enn hvilken hund som er best? :icon_confused:

  • Like 2
Skrevet

Men tilbake til det med at folk tok valpeshowet veldig seriøst - det virker som det bare er førsteplass som gjelder for folk. Men får man andrepremie får man jo faktisk very good.

Bare som info - valper får ikke kvalitetsbedømming som exc, vg osv. Den blå sløyfen der sier bare at den ble nr to i sin klasse.

Og når det er sagt - ja, jeg vil ha kritikkene, men samtidig går jeg på utstilling for å få gode resultater, helst vinne. Det samme gjelder valpeshow, selv om det også er primært utmerket sosialisering og ringtrening for valpen.

Skrevet

Bare som info - valper får ikke kvalitetsbedømming som exc, vg osv. Den blå sløyfen der sier bare at den ble nr to i sin klasse.

Og når det er sagt - ja, jeg vil ha kritikkene, men samtidig går jeg på utstilling for å få gode resultater, helst vinne. Det samme gjelder valpeshow, selv om det også er primært utmerket sosialisering og ringtrening for valpen.

Aha, okei :) Men da burde det jo folk ta det enda mindre seriøst. Det betyr jo ingenting, som du sier, valpen ble da nummer 2 i sin klasse. Og det er da ikke så dårlig (med mindre det bare er to i klassen da, hehe). Det blir jo ikke registrert noe sted en gang :) Jeg skulle ønske det handlet mer om at dette skal være moro for hundene. Jeg skjønner jo at folk vil ha gode resultater for å avle, men når man holder på med dyr burde man ha fokus på at det skal være gøy for dem også :) Det så ikke ut til at alle brydde seg om det... Jeg syns ikke det var bare dommeren som var streng :P

Skrevet

Aha, okei :) Men da burde det jo folk ta det enda mindre seriøst. Det betyr jo ingenting, som du sier, valpen ble da nummer 2 i sin klasse. Og det er da ikke så dårlig (med mindre det bare er to i klassen da, hehe). Det blir jo ikke registrert noe sted en gang :) Jeg skulle ønske det handlet mer om at dette skal være moro for hundene. Jeg skjønner jo at folk vil ha gode resultater for å avle, men når man holder på med dyr burde man ha fokus på at det skal være gøy for dem også :) Det så ikke ut til at alle brydde seg om det... Jeg syns ikke det var bare dommeren som var streng :P

Synes ikke det er noen motsetning i det jeg :) Valpen får trening, masse oppmerksomhet og belønning.

Skrevet

Dommerene burde være strenge, det er jo tross alt en kvalitets bedømming man får i første omgang! Og som andre nevmer her, det er froskjell på å være streng resultatmessig og det å være "streng" personlighetmessig. Om dommeren bare er sur og ekkel blir det jo ikke en kjekke opplevelse for noen, ser ikke for meg at det er kjekt for dommeren heller, spesielt på valpeshow syns jeg man burde finne dommere som gjør det kjekt for valp og eier å stille. (Men det temaet har vi jo allerede en tråd om så skal ikke gå dypere ut på det)

Skrevet

Dobbelt poster jeg, C har jo vært på ett par elghund utstillinger. Og han ble veldig overrasket første gangen da det viste seg at det var åpen bedømming, og det å få den rød sløyfa var vanskelig og CK enda værre, Dommeren begrunna det med at kun de beste som han kunne tenkt seg å ta med hjem som fikk CK. Og det er vel rett og rimelig det?

Ref. en tidligere tråd fra meg om en engelsk dommer som mente det samme. Og det er jeg egentlig enig i. Og for å si det slik - enkelte dommere kunne tatt med seg alle 80 de dømmer på flyet.

I perspektiv på andre ting er ikke dette så heldig spør du meg. CK/CERT henger ikke like høyt f.eks, "alle" hunder kan få CK om de bare prøver lenge nok ovs. Men dette henger like fullt sammen med antall utstillinger, valg av dommere etc. som er en heeelt annen diskusjon ;)

  • Like 1
Skrevet

Nå er det jo også stor forskjell på kvaliteten og homogeniteten innad i rasene. Norden er vel kjent for å ha meget gode flat'er, for eksempel, og da vil ikke en "normalfordeling" av premiegrader være rettferdig. Noen raser holder også høy kvalitet i ringen fordi ingen orker å forberede dårlige utstillingshunder - for eksempel puddel og shih tzu og slike, du barberer, klipper og børster ikke i timesvis for moro skyld på en hund som er jevnt over very good.

Mens jeg har en rase hvor mange stiller for moro skyld, det er lav terskel å komme seg i ringen med berner. Vi har høy kvalitet på de gode, men vi har hele spekteret - og vi er en lite homogen rase, som gjør at en kan ha sprang i premiegradene en får avhengig av hva dommeren foretrekker og har for preferanser - eller sammenligningsgrunnlag. Jeg har ei tispe som gjennomført aldri gjør det bra for britiske dommere, fordi rasen generelt er lettere der, og når hun da er en tung og grov tispe blir hun for mye for dem. Det er ikke nødvendigvis unødvendig strengt av en britisk dommer å sende henne ut med very good fordi hun er for grov, men det er ikke nødvendigvis unødvendig snilt av en nordisk dommer å gi henne CK fordi hun er så grov. At jeg ikke gidder stille henne for britiske dommere lenger, er jo en annen sak ;)

Hvis en rase generelt har helt grei kvalitet på sine hunder, og det kommer en dommer fra et land hvor denne rasen er meget god, vil en kunne oppfatte denne dommeren som meget streng når den hiver ut det meste, fordi få måler seg opp mot dennes forventninger til rasen hjemmefra. Men det er jo også slik en får nye impulser, erfaringer og veiledninger for videre oppdrett. Om rasen generelt er helt grei, blir det ikke verdensvinnere av sånt. Noen ganger er det de strengeste dommerne som kan gi mest verdifulle tilbakemeldinger for oppdrett, fordi en får noe mer å strekke seg etter, enn de dommerne som gir de fleste excellent fordi de fleste jenvt over er helt allrighte raserepresentanter - slik den dommeren kjenner rasen.

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Jeg fikk jo to blå på Fant i Herning, og jeg kunne ikke vært mer enig med den bedømmelsen der og da, Derfor var jeg rett og slett strålende fornøyd. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...