Gå til innhold
Hundesonen.no

Airpet Hotel - hjelp?


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Jeg tror folk undervurderer sin egen hund litt jeg. Tanken på å sette Putle på kennel skjærer i hjertet, det er kaldt og upersonlig, lite kvalitetstid og hun blir redusert til "bås nummer fire". Herregud, da jeg reiste fra min første hund, og hun skulle bo hos en god venninne, så grein jeg liksom. ( :icon_redface: )Men det handler bare om mine greier, mine følelser og de bildene min hjerne maner fram.

Jeg tror faktisk at Putle hadde tilpasset seg, evt hatt det litt halvkjipt i et par uker. Det hadde nok vært godt å komme hjem for henne, men dyreplageri hadde det jammen ikke vært. Hvis det å stå på norsk kennel i en liten del av året kvalifiserer som dyreplageri av en gjennomsnittlig familiehund, så tror jeg vi har en litt forvrengt definisjon av dyreplageri.

Putle er litt snål i skallen sin, men å ha det halvkjipt i en 2-3 uker hadde hun klart.

Jeg tror de fleste hunder har det helt greit på norske kenneler. At vi som nerder har høye krav er en ting, men det gjennomsnittlige kennelanlegg driver ikke med systematisk dyreplageri altså. Den klarer jeg ikke bite over sånn helt uten videre.

Uenig. Jeg VET hunden min hadde hatt det kjipt, ikke fordi jeg synes kennel ser kjipt ut, men fordi jeg kjenner min hund.

1) Hun blir ukomfortabel rundt hunder som bjeffer. Etter opphold hos veterinærer kommenterte de at hunden min var mer var for hundebjeffing enn hunder flest, hun trekker unna og synes "bråkebøtter" er skikkelig anmasende. På tur er hunden min frøken oversosial med mennesker og hunder, unntatt når hundene bjeffer. Da går hun forbi som om de ikke eksisterte. Hun trekker unna og demper om vi stopper opp og treffer noen som bjeffer henne i auan. Mer enn andre hunder gjør.

2) Hunden min er svært knyttet til det å ligge sammens med noen på soffaen. Mamma byttet nylig soffa, vekk fra den soffaen vi har hatt i 6 år og som hunden har "vokst opp i". 3 uker senere og hun var enda urolig, pipete og rett og slett utilpass. Hun savnet åpenbart sin egen plass i stua. I førsteetasje hvor hun har hundeseng og er stedet hun sover er hun helt normal og ikke anfektet - men om vi er i den stua (vi har 3 etasjer med 1 stue hver i de to øverste etasjene og soverom i første) hvor vi bruker mest tid og hun før hadde "sin" plass…. Da er hun altså selv etter 3 uker uttafor. Jeg hadde ikke forventet det, for å si det sånn.

3) Hunden min er veldig oppmerksomhetssyk i og med at hun har vært bortskjemt med oppmerksomhet siden dag 1 hun kom inn i huset. Hun har fått usunne mengder oppmerksomhet og vært selve husets number one focal point så lenge hun har levd. Hun blir veldig urolig om ikke folk ser henne, snakker med henne og hele pakka. Hun har vært passet av en storfamilie (med barn) som ikke har vært vant med henne, og hvor fokuset ikke var på henne hele tiden. Hunden gikk rundt og peip, ble destruktiv (!) og gjorde hyss for å få oppmerksomhet. Får vi besøk hjemme og besøket ikke er interessert i hunden henter hun leker, innynder seg og blir helt idiot for å for GUDS SKYLD få disse menneskene til å SE henne.

Så jo, jeg vet hunden min rett og slett hadde lidd nød å blitt plassert på en kennel med murgulv og nummer. For min del skulle hun gjerne taklet det greit, for min del skulle hun gjerne taklet det - men jeg veit hun ikke gjør det. Fordi jeg har bortskjemt henne hele hennes liv, og fordi hun er en sær hund med særdeles sterke meninger og ikke minst forventninger. Hennes liv har vært preget av rutiner og forutsigbarhet. Tar jeg det vekk vil hun ikke ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt lik! Har felt tårer både en og to ganger når jeg skulle sette hunden min fra meg, selv til folk jeg stolte på hvor hun hadde det flott. Tanken på å sette Ozu fra meg i en kald kennelbås og se de store øynene hans når jeg går.... antagelig er det bare meg, som du sier, men jeg tror ikke jeg hadde klart det.

Det er jo helt fair å ikke klare å gjøre det. Men vi skal ikke ta vår egen dårlige samvittighet som en avgjørende indikator for hvordan dyrene våre har det. Klart, man kjenner jo sin egen hund best - og jeg er ingen stor fan av "klarer den det ikke, så er den et vrak"-argumentet - men de hundene som ikke tåler et opphold på en norsk kennel, selv uten seng ;) , har nok større problemer enn det kenneloppholdet kan skyldes for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uenig. Jeg VET hunden min hadde hatt det kjipt, ikke fordi jeg synes kennel ser kjipt ut, men fordi jeg kjenner min hund.

1) Hun blir ukomfortabel rundt hunder som bjeffer. Etter opphold hos veterinærer kommenterte de at hunden min var mer var for hundebjeffing enn hunder flest, hun trekker unna og synes "bråkebøtter" er skikkelig anmasende. På tur er hunden min frøken oversosial med mennesker og hunder, unntatt når hundene bjeffer. Da går hun forbi som om de ikke eksisterte. Hun trekker unna og demper om vi stopper opp og treffer noen som bjeffer henne i auan. Mer enn andre hunder gjør.

2) Hunden min er svært knyttet til det å ligge sammens med noen på soffaen. Mamma byttet nylig soffa, vekk fra den soffaen vi har hatt i 6 år og som hunden har "vokst opp i". 3 uker senere og hun var enda urolig, pipete og rett og slett utilpass. Hun savnet åpenbart sin egen plass i stua. I førsteetasje hvor hun har hundeseng og er stedet hun sover er hun helt normal og ikke anfektet - men om vi er i den stua (vi har 3 etasjer med 1 stue hver i de to øverste etasjene og soverom i første) hvor vi bruker mest tid og hun før hadde "sin" plass…. Da er hun altså selv etter 3 uker uttafor. Jeg hadde ikke forventet det, for å si det sånn.

3) Hunden min er veldig oppmerksomhetssyk i og med at hun har vært bortskjemt med oppmerksomhet siden dag 1 hun kom inn i huset. Hun har fått usunne mengder oppmerksomhet og vært selve husets number one focal point så lenge hun har levd. Hun blir veldig urolig om ikke folk ser henne, snakker med henne og hele pakka. Hun har vært passet av en storfamilie (med barn) som ikke har vært vant med henne, og hvor fokuset ikke var på henne hele tiden. Hunden gikk rundt og peip, ble destruktiv (!) og gjorde hyss for å få oppmerksomhet. Får vi besøk hjemme og besøket ikke er interessert i hunden henter hun leker, innynder seg og blir helt idiot for å for GUDS SKYLD få disse menneskene til å SE henne.

Så jo, jeg vet hunden min rett og slett hadde lidd nød å blitt plassert på en kennel med murgulv og nummer. For min del skulle hun gjerne taklet det greit, for min del skulle hun gjerne taklet det - men jeg veit hun ikke gjør det. Fordi jeg har bortskjemt henne hele hennes liv, og fordi hun er en sær hund med særdeles sterke meninger og ikke minst forventninger. Hennes liv har vært preget av rutiner og forutsigbarhet. Tar jeg det vekk vil hun ikke ha det bra.

TL;DR

Men hva er du uenig i? Jeg har ikke snakket om hverken deg eller din hund såvidt jeg kan huske. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uenig i at det bare er eier som lager det til at hunden ikke kan være på kennel.

Det mente jeg ikke å si. Jeg skulle sikkert ha sagt at mange undervurderer sin egen hund.

Det sagt, jeg kunne skrevet veldig likt som deg om min første hund. I etterkant så vet jeg at hun hadde tålt det helt greit, ikke hatt det superkult, men lidd hadde hun ikke.

Om du undervurderer din hund eller ikke aner jeg ikke. Men det er ikke så relevant heller egentlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym og Tuva har vært på kennel en gang (de fikk selvfølgelig med sin egen seng :lol: ) men de trivdes :) Det var ikke et stort kennel annlegg, og jeg hadde aldri i verden satt ifra meg hundene på f.eks Standal (mest fordi jeg har bodd rett i nærheten og hørt det helvetes levenet) Men de hadde helt sikkert fungert helt greit der og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simba var jo på Airpet Hotel i høstferien, ble levert mandag kveld, og hentet lørdag formiddag. Jeg vet ikke helt om hvor bra/dårlig han hadde det der, men jeg har i hvert fall aldri sett han så glad! Han hylte av glede i flere minutter etter at vi hadde satt oss i bilen. Stinket hund og kennel gjorde han, men jeg tror absolutt ikke at han har hatt det forferdelig.

Vi sendte med han fôr med instrukser, men fikk tilbake en tom fôrpose (jeg hadde tatt med litt ekstra, for sikkerhetsskyld). :lol: Men det gjorde jo ikke noe om han fikk litt mer mat enn han egentlig skulle. Vi sendte også med en pose dentastix slik at han skulle få kose seg litt hver dag, og den posen var også tom. Og teppet vi sendte med stinket bikkje, så jeg er rimelig sikker på at han fikk lov til å ligge på det mens han var der.

De har jo også facebook-side, så jeg fikk snakket litt med dem under oppholdet. Da fikk jeg beskjed om at han hadde det fint, og at han og noen andre hunder hadde løpt og lekt masse. Så jeg tror han har hatt det greit, selv om jeg helst skulle vært foruten det å måtte sette han på kennel. Men jeg tror ikke det var mer enn 3-4 andre hunder der, så da fikk sikkert alle litt ekstra luksus. :P

Men jeg er greit fornøyd med Airpet. Vet ikke helt om han skal tilbake dit neste gang vi reiser bort, men jeg får vurdere det. Da var han jo bare 4 mnd, neste gang han må på kennel kommer han til å være 8-9 mnd, og han har et heelt annet aktivitetsbehov nå. :lol: Men vi får se, men Simba fikk i hvert fall ingen varige mén av å være på Airpet Hotel. :GrinBlue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det virket som han har hatt det greit i alle fall :)

Jeg tror folk undervurderer sin egen hund litt jeg. Tanken på å sette Putle på kennel skjærer i hjertet, det er kaldt og upersonlig, lite kvalitetstid og hun blir redusert til "bås nummer fire". Herregud, da jeg reiste fra min første hund, og hun skulle bo hos en god venninne, så grein jeg liksom. ( :icon_redface: )Men det handler bare om mine greier, mine følelser og de bildene min hjerne maner fram.

Jeg tror faktisk at Putle hadde tilpasset seg, evt hatt det litt halvkjipt i et par uker. Det hadde nok vært godt å komme hjem for henne, men dyreplageri hadde det jammen ikke vært. Hvis det å stå på norsk kennel i en liten del av året kvalifiserer som dyreplageri av en gjennomsnittlig familiehund, så tror jeg vi har en litt forvrengt definisjon av dyreplageri.

Putle er litt snål i skallen sin, men å ha det halvkjipt i en 2-3 uker hadde hun klart.

Jeg tror de fleste hunder har det helt greit på norske kenneler. At vi som nerder har høye krav er en ting, men det gjennomsnittlige kennelanlegg driver ikke med systematisk dyreplageri altså. Den klarer jeg ikke bite over sånn helt uten videre.

De fleste hunder tåler nok et kennelopphold helt fint. Men det går jo likevel an å velge noe som er bedre enn "pissrenne og betonggulv" og en tur i uka :P Jeg har god erfaring med å velge litt mindre kennelannlegg.

I "den faste" (vært der 2 ganger) kennelen vi bruker får de tepper og seng, tyggebein og det de måtte ønske. Utgang til egen luftegård, og en tur om dagen. Ene gangen hadde vi klart å glemme alle teppene, og da løp kennelinnehaver inn å hentet tepper med en gang.

Kenneloppholdet starter med at de tar hundene med på en times tur, slik at de blir kjent med hundene, og det første hundene opplever ikke er å bli låst inne et fremmed sted mens eierne drar.

Tror ikke det er ferie og lykke for hundene, men det er helt greit.

Dette er en kennel i bergen, så jeg er usikker på hva vi hadde gjort dersom vi behøvde å sette hundene på kennel i oslo. Jeg hadde i alle fall aldri valgt et sted der det ikke en gang var tillatt med senger og pledd. Enste gangen jeg har sett mine hunder ligge rett på gulvet, er det er fyr i peisen. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00, kan du skrive litt mer om kennelen (navn, pris, nettside etc.) enten her i tråden eller sende på PM? Vi bor jo i Bergen, og det er greit å vite om i tilfelle vi trenger det en gang :)

http://www.lasseogliseshundehotel.no/ - Fant dem via hundesonen faktisk :)

Det jeg liker med det, er at det ikke er veldig mange rom i hvert hus. Tror det ene huset har 4 rom, og så er det ett stort med 8 rom. Da blir det ikke så mye leven som disse betongbåsene som finnes i mange kennler. Men bråk er det jo alltid på kennel da. Jeg lurer på om de har bygget ut siden sist vi brukte dem.

Litt sånn "hillbilly"-preg over området, men folkene er kjempe trivlige, og selv gamlemor-dvergpinscher godtok folkene med en gang :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og teppet vi sendte med stinket bikkje, så jeg er rimelig sikker på at han fikk lov til å ligge på det mens han var der.

Det står i leserinnlegget de skrev at hundene får tepper og senger med mindre eierne ber om at hundene ikke skal få det, så det tror jeg nok han fikk :)

Jeg ville heller hatt hunden på en kennel jeg vet han er trygg på, enn i mer "hjemmemiljø" der han kaaanskje blir bitt av en annen eller stikker av. En ferie er maks to uker, da er det viktigere at han er trygg enn at han får masse kos og får ligge i sofaen. Jeg vil heller ikke at han skal bli korrigert av andre på en helt annen måte enn han er vant til, eller at han skal klare å stikke av. Bare blant folk jeg kjenner er det så mye rar korrigering av hunder, og det vil jeg helst ikke at han skal oppleve, selv om han sikkert hadde tålt det.

Hunden foreldrene mine hadde da jeg vokste opp var aldri på kennel. En gang ble han passet av en nabo han kjente godt, og han gledesbjeffa i et kvarter da vi kom hjem. Men jeg tror han hadde hatt det bra likevel, han var bare glad for å se oss. En annen gang ble han passet av en slektning noen mil unna. Da klarte han å rømme og hadde løpt ei mil langs trafikkerte veier før noen klarte å fange ham... Så jeg vil være veldig forsiktig med pass i ferier. Heller en trygg kennel enn et sted hvor han er i bilbur sammen med noen som ikke liker ham, eller hos en bekjent som finner ut han skal vise hunden min hvem som er alfa mens jeg er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.lasseogliseshundehotel.no/ - Fant dem via hundesonen faktisk :)

Det jeg liker med det, er at det ikke er veldig mange rom i hvert hus. Tror det ene huset har 4 rom, og så er det ett stort med 8 rom. Da blir det ikke så mye leven som disse betongbåsene som finnes i mange kennler. Men bråk er det jo alltid på kennel da. Jeg lurer på om de har bygget ut siden sist vi brukte dem.

Litt sånn "hillbilly"-preg over området, men folkene er kjempe trivlige, og selv gamlemor-dvergpinscher godtok folkene med en gang :P

Dei har Bamse vore hjå, og han tykte i grunn ikkje at me var så veldig interessante då me kom for å hente, enda eg stod der med klump i halsen. Han har vore langt meir heimekjær når han har vore på andre kennelar, eller blitt passa av familie faktisk.

Eg har høyrt berre godord om dei, og det hjalp veldig at eg har høyrt så mykje bra, for eg fekk i grunn ikkje særleg mykje opplysningar av dei som var der. :P Dei vil ikkje ha teppe/seng med, men har eigne dyner visstnok. Han hadde med kong, kosebamse og masse leverpostei. Veldig hyggelige folk da, og ikkje så dyrt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ett sikkert tegn på at hunden din har hatt en strålende ferie på kennel er når den er normalt glad for å se deg men egentlig kunne tenke seg å gå tilbake til det den holdt på med. DA vet du at hunden har trivdes.

En hund som blir fra seg av hysteri når den ser deg har antagelig hatt det ganske slitsomt uten at den nødvendigvis har lidd noen nød. Men den er glad for å bli "reddet"

OM mine hunder skal på kennel så ville jeg valgt en liten kennel og heller betalt litt ekstra, for meg er det ikke noe tema å sette igjen hundene mine ett sted der det er 40-50 andre hunder, da vet du at hunden kun får det den trenger for å overleve og knapt det.
Jeg hadde fått NOJA om jeg fikk igjen en hund som stinket, det hadde jeg bare ikke fiksa - for meg så betyr det at det ikke er rent i kennelen hunden har oppholdt seg og DET for meg er grunn nok til å aldri sette den der igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på kenneler. Mange er bra, mens andre kan være glattcelle. Jeg ville aldri satt mine på sistnevnte. Ikke nok med at de er tynne og må ligge mykt og ha det varmt, de slutter å spise i stresset miljø, de er følsomme for støy og bråk og er svært opptatt av kontakt. Å la de være igjen i ett slikt annlegg som beskrevet tidligere her syns jeg hadde vært fælt ovenfor hunden og jeg hadde ikke klart å hatt en god ferie. Jeg ville strukket meg langt for å unngå dette.

Men jeg ser ikke ned på folk som velger å bruke de stedene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett sikkert tegn på at hunden din har hatt en strålende ferie på kennel er når den er normalt glad for å se deg men egentlig kunne tenke seg å gå tilbake til det den holdt på med. DA vet du at hunden har trivdes.

En hund som blir fra seg av hysteri når den ser deg har antagelig hatt det ganske slitsomt uten at den nødvendigvis har lidd noen nød. Men den er glad for å bli "reddet"

OM mine hunder skal på kennel så ville jeg valgt en liten kennel og heller betalt litt ekstra, for meg er det ikke noe tema å sette igjen hundene mine ett sted der det er 40-50 andre hunder, da vet du at hunden kun får det den trenger for å overleve og knapt det.

Jeg hadde fått NOJA om jeg fikk igjen en hund som stinket, det hadde jeg bare ikke fiksa - for meg så betyr det at det ikke er rent i kennelen hunden har oppholdt seg og DET for meg er grunn nok til å aldri sette den der igjen.

mhm.. Helt sikkert :aww:

Det er derfor hundene mine blir helt fra seg når gubben kommer hjem ifra jobb etter 6 uker.. De har jo tydeligvis hatt det fælt me meg :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia - de aller fleste av mine hunder har hatt en tendens til hysterisk glede når jeg kommer tilbake uansett hvor de har vært, og selv om jeg vet de har hatt det veldig bra, vært med kjente folk og fått masse aktivitet.

Man kjenner jo hunden sin, og vet vel omtrent hva de tåler og ikke tåler. Jeg er enig med Mari i at en hund som ikke tåler et opphold på et vanlig, godkjent hundepensjonat/kennel her til lands mest sannsynlig har andre greier med seg enn bare det. Ingen av mine har digget å være på kennel, og jeg har brukt det veldig sjeldent, men når jeg benytter meg av kennel er det viktigste at hunden er trygg og blir levert i ett stykke etterpå. Den kennelen jeg har brukt tar ikke hundene med på tur, og hundegårdene er omtrent som på Airpet, men jeg har aldri hatt de der lenger enn en helg, så det har ikke vært noe problem. De fikset opp uten å klage da houdinihunden fant et 20x20 cm stort hull halvannen meter opp på nettingveggen og klatret ut der (hun stakk ikke av, ville bare sjekke ut stedet nærmere :P), og de putter ikke mine hunder sammen med fremmede hunder. Da er jeg fornøyd, for en såpass begrenset tidsperiode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok Thorvald hadde fint klart et kennelopphold, til tross for at han er en sosial, nærhetssøkende kar som er vant med mye oppmerksomhet og mye kos. Om han hadde digget det vet jeg ikke, men han hadde neppe lidd. Hvorvidt jeg klarer det er noe helt annet :lol:

Jeg har jo sendt ham x antall ganger i lasterom på fly, og det har nok skjært mer i mitt hjerte enn i hans, og han har jo alltid vært helt fin etter det. Det er jeg som har separasjonsangsten her :ahappy: Men samboer er enig, hehe, og heldigvis har vi fantastiske hundepassere som mer enn gjerne passer ham når det skulle være enn så lenge :) Det er hans andre hjem, siden det er der han ble født og levde sine første 8 uker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobbet på Hadeland Hundepensjonat på Gran i 3 år.

Der var det enkelt, og supert. Enkelte hunder fikk ikke tepper/senger å ligge på av den enkle grunn at de spiste det i stykker og kunne risikere at de svelget det. De fikk svært sjelden sende med egne tepper/senger til hundene, pga smittefare og pga det å holde orden på hva som er hvem sitt hvis det ble møkkete og måtte vaskes.

De hadde små, enkle binger, betonggårdrr utenfor bingene, og så store grønt/grusinnhegninger de fikk løpe løs i på skift.

Veldig sjelden vi gikk tur, vi fant heller en lekekamerat hvis det var noen som passet og eier syns det var ok at hunden fikk leke med andre.

Vi hadde hvertfall 3-4 hunder, som var "faste gjester" på de tre årene jeg jobbet der, som hylte av glede når bilen de satt i begynte å kjøre opp bakkene til oss. Hadde tilogmed en eier som ringte oss nede i Gran sentrum for at vi skulle høre hvor glad hunden var (en da voksen rottweiler hannhund som var første gang på pensjonat 4 mnd gammel, selv om han da første gang bodde inne hos sjefene, ikke i kennelen), og han satt seriøst og SANG baki bilen hele veien opp og veltet omtrent eier i iveren over å komme ut av bilen og opp på tunet. :D

Også et par settere som ikke ville være med hjem, selv om vi visste bikkjene stortrivdes hos eierne. :D De bare løp til andre enden av innhegningen og ville inn i pensjonatet igjen. :P

Vi hadde også såklart enkelte som ikke trivdes så godt, men de ville nok ikke trivdes uansett hvor de var, tror jeg. De aller fleste spiste godt, var fornøyde ute, ødela ikke tepper og senger, var fine i magen, bjeffet lite og gikk godt sammen med en kompis av motsatt kjønn. :ahappy: Noen få måtte overtales litt mer mtp mat til å begynne med, og kanskje aktiviseres litt ute, så de ble trygge på stedet.

Kan trygt anbefale det stedet til alle og enhver, de tar hensyn til hundene, tar ingen unødige risikoer og overholder de reglene eiere setter. Om det er å ikke stå sammen med andre hunder, eller ikke gå inn til hunden (vi hadde et par sånne også, der vi mekket til ute så de fikk luftet seg på større gressarealer uten at vi behøvde å gå innenfor gjerde/binge mens hunden var der.) :ahappy:

Der kan man levere hunden ved å ta med bikkja, la dem sette et retrieverbånd over hodet på hunden, ta av halsbånd og gå, eller man kan ha med eget fôr og teppe/seng(selv om de helst ikke vil ha sistnevnte grunnet smittefare osv som nevnt over.) Men vi hadde alt fra bikkjer som kom uten noe som helst annet enn et svar fra eier på om hunden hadde spist det den skulle ila dagen, til hunden som kom med en svart søplesekk full med tepper, leker, dyner, godbiter osv.. :lol: og bikkjene trivdes like godt!

Også er de ikke minst utrolig fleksible på åpningstider. De har egentlig åpent fra 10.00-21.00, men kan hente hund i Oslo/Bærum hvis det passer sånn, de har tatt imot hunder kl 03.00 fordi eier bodde langt unna(mer enn 4 timer å kjøre 1 vei) og skulle med tidlig fly, de leverer ut seint om det er noe spesielt osv. Fantastiske mennesker!

Bruker dem selv til egne hunder og katt og alle dyra mine stortrives der. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...