Gå til innhold
Hundesonen.no

Airpet Hotel - hjelp?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror folk undervurderer sin egen hund litt jeg. Tanken på å sette Putle på kennel skjærer i hjertet, det er kaldt og upersonlig, lite kvalitetstid og hun blir redusert til "bås nummer fire". Herregud, da jeg reiste fra min første hund, og hun skulle bo hos en god venninne, så grein jeg liksom. ( :icon_redface: )Men det handler bare om mine greier, mine følelser og de bildene min hjerne maner fram.

Jeg tror faktisk at Putle hadde tilpasset seg, evt hatt det litt halvkjipt i et par uker. Det hadde nok vært godt å komme hjem for henne, men dyreplageri hadde det jammen ikke vært. Hvis det å stå på norsk kennel i en liten del av året kvalifiserer som dyreplageri av en gjennomsnittlig familiehund, så tror jeg vi har en litt forvrengt definisjon av dyreplageri.

Putle er litt snål i skallen sin, men å ha det halvkjipt i en 2-3 uker hadde hun klart.

Jeg tror de fleste hunder har det helt greit på norske kenneler. At vi som nerder har høye krav er en ting, men det gjennomsnittlige kennelanlegg driver ikke med systematisk dyreplageri altså. Den klarer jeg ikke bite over sånn helt uten videre.

Uenig. Jeg VET hunden min hadde hatt det kjipt, ikke fordi jeg synes kennel ser kjipt ut, men fordi jeg kjenner min hund.

1) Hun blir ukomfortabel rundt hunder som bjeffer. Etter opphold hos veterinærer kommenterte de at hunden min var mer var for hundebjeffing enn hunder flest, hun trekker unna og synes "bråkebøtter" er skikkelig anmasende. På tur er hunden min frøken oversosial med mennesker og hunder, unntatt når hundene bjeffer. Da går hun forbi som om de ikke eksisterte. Hun trekker unna og demper om vi stopper opp og treffer noen som bjeffer henne i auan. Mer enn andre hunder gjør.

2) Hunden min er svært knyttet til det å ligge sammens med noen på soffaen. Mamma byttet nylig soffa, vekk fra den soffaen vi har hatt i 6 år og som hunden har "vokst opp i". 3 uker senere og hun var enda urolig, pipete og rett og slett utilpass. Hun savnet åpenbart sin egen plass i stua. I førsteetasje hvor hun har hundeseng og er stedet hun sover er hun helt normal og ikke anfektet - men om vi er i den stua (vi har 3 etasjer med 1 stue hver i de to øverste etasjene og soverom i første) hvor vi bruker mest tid og hun før hadde "sin" plass…. Da er hun altså selv etter 3 uker uttafor. Jeg hadde ikke forventet det, for å si det sånn.

3) Hunden min er veldig oppmerksomhetssyk i og med at hun har vært bortskjemt med oppmerksomhet siden dag 1 hun kom inn i huset. Hun har fått usunne mengder oppmerksomhet og vært selve husets number one focal point så lenge hun har levd. Hun blir veldig urolig om ikke folk ser henne, snakker med henne og hele pakka. Hun har vært passet av en storfamilie (med barn) som ikke har vært vant med henne, og hvor fokuset ikke var på henne hele tiden. Hunden gikk rundt og peip, ble destruktiv (!) og gjorde hyss for å få oppmerksomhet. Får vi besøk hjemme og besøket ikke er interessert i hunden henter hun leker, innynder seg og blir helt idiot for å for GUDS SKYLD få disse menneskene til å SE henne.

Så jo, jeg vet hunden min rett og slett hadde lidd nød å blitt plassert på en kennel med murgulv og nummer. For min del skulle hun gjerne taklet det greit, for min del skulle hun gjerne taklet det - men jeg veit hun ikke gjør det. Fordi jeg har bortskjemt henne hele hennes liv, og fordi hun er en sær hund med særdeles sterke meninger og ikke minst forventninger. Hennes liv har vært preget av rutiner og forutsigbarhet. Tar jeg det vekk vil hun ikke ha det bra.

Skrevet

Jeg er helt lik! Har felt tårer både en og to ganger når jeg skulle sette hunden min fra meg, selv til folk jeg stolte på hvor hun hadde det flott. Tanken på å sette Ozu fra meg i en kald kennelbås og se de store øynene hans når jeg går.... antagelig er det bare meg, som du sier, men jeg tror ikke jeg hadde klart det.

Det er jo helt fair å ikke klare å gjøre det. Men vi skal ikke ta vår egen dårlige samvittighet som en avgjørende indikator for hvordan dyrene våre har det. Klart, man kjenner jo sin egen hund best - og jeg er ingen stor fan av "klarer den det ikke, så er den et vrak"-argumentet - men de hundene som ikke tåler et opphold på en norsk kennel, selv uten seng ;) , har nok større problemer enn det kenneloppholdet kan skyldes for.

Skrevet

Uenig. Jeg VET hunden min hadde hatt det kjipt, ikke fordi jeg synes kennel ser kjipt ut, men fordi jeg kjenner min hund.

1) Hun blir ukomfortabel rundt hunder som bjeffer. Etter opphold hos veterinærer kommenterte de at hunden min var mer var for hundebjeffing enn hunder flest, hun trekker unna og synes "bråkebøtter" er skikkelig anmasende. På tur er hunden min frøken oversosial med mennesker og hunder, unntatt når hundene bjeffer. Da går hun forbi som om de ikke eksisterte. Hun trekker unna og demper om vi stopper opp og treffer noen som bjeffer henne i auan. Mer enn andre hunder gjør.

2) Hunden min er svært knyttet til det å ligge sammens med noen på soffaen. Mamma byttet nylig soffa, vekk fra den soffaen vi har hatt i 6 år og som hunden har "vokst opp i". 3 uker senere og hun var enda urolig, pipete og rett og slett utilpass. Hun savnet åpenbart sin egen plass i stua. I førsteetasje hvor hun har hundeseng og er stedet hun sover er hun helt normal og ikke anfektet - men om vi er i den stua (vi har 3 etasjer med 1 stue hver i de to øverste etasjene og soverom i første) hvor vi bruker mest tid og hun før hadde "sin" plass…. Da er hun altså selv etter 3 uker uttafor. Jeg hadde ikke forventet det, for å si det sånn.

3) Hunden min er veldig oppmerksomhetssyk i og med at hun har vært bortskjemt med oppmerksomhet siden dag 1 hun kom inn i huset. Hun har fått usunne mengder oppmerksomhet og vært selve husets number one focal point så lenge hun har levd. Hun blir veldig urolig om ikke folk ser henne, snakker med henne og hele pakka. Hun har vært passet av en storfamilie (med barn) som ikke har vært vant med henne, og hvor fokuset ikke var på henne hele tiden. Hunden gikk rundt og peip, ble destruktiv (!) og gjorde hyss for å få oppmerksomhet. Får vi besøk hjemme og besøket ikke er interessert i hunden henter hun leker, innynder seg og blir helt idiot for å for GUDS SKYLD få disse menneskene til å SE henne.

Så jo, jeg vet hunden min rett og slett hadde lidd nød å blitt plassert på en kennel med murgulv og nummer. For min del skulle hun gjerne taklet det greit, for min del skulle hun gjerne taklet det - men jeg veit hun ikke gjør det. Fordi jeg har bortskjemt henne hele hennes liv, og fordi hun er en sær hund med særdeles sterke meninger og ikke minst forventninger. Hennes liv har vært preget av rutiner og forutsigbarhet. Tar jeg det vekk vil hun ikke ha det bra.

TL;DR

Men hva er du uenig i? Jeg har ikke snakket om hverken deg eller din hund såvidt jeg kan huske. :)

  • Like 1
Skrevet

TL;DR

Men hva er du uenig i? Jeg har ikke snakket om hverken deg eller din hund såvidt jeg kan huske. :)

Uenig i at det bare er eier som lager det til at hunden ikke kan være på kennel.

Skrevet

Uenig i at det bare er eier som lager det til at hunden ikke kan være på kennel.

Det mente jeg ikke å si. Jeg skulle sikkert ha sagt at mange undervurderer sin egen hund.

Det sagt, jeg kunne skrevet veldig likt som deg om min første hund. I etterkant så vet jeg at hun hadde tålt det helt greit, ikke hatt det superkult, men lidd hadde hun ikke.

Om du undervurderer din hund eller ikke aner jeg ikke. Men det er ikke så relevant heller egentlig.

  • Like 1
Skrevet

Trym og Tuva har vært på kennel en gang (de fikk selvfølgelig med sin egen seng :lol: ) men de trivdes :) Det var ikke et stort kennel annlegg, og jeg hadde aldri i verden satt ifra meg hundene på f.eks Standal (mest fordi jeg har bodd rett i nærheten og hørt det helvetes levenet) Men de hadde helt sikkert fungert helt greit der og :)

Skrevet

Simba var jo på Airpet Hotel i høstferien, ble levert mandag kveld, og hentet lørdag formiddag. Jeg vet ikke helt om hvor bra/dårlig han hadde det der, men jeg har i hvert fall aldri sett han så glad! Han hylte av glede i flere minutter etter at vi hadde satt oss i bilen. Stinket hund og kennel gjorde han, men jeg tror absolutt ikke at han har hatt det forferdelig.

Vi sendte med han fôr med instrukser, men fikk tilbake en tom fôrpose (jeg hadde tatt med litt ekstra, for sikkerhetsskyld). :lol: Men det gjorde jo ikke noe om han fikk litt mer mat enn han egentlig skulle. Vi sendte også med en pose dentastix slik at han skulle få kose seg litt hver dag, og den posen var også tom. Og teppet vi sendte med stinket bikkje, så jeg er rimelig sikker på at han fikk lov til å ligge på det mens han var der.

De har jo også facebook-side, så jeg fikk snakket litt med dem under oppholdet. Da fikk jeg beskjed om at han hadde det fint, og at han og noen andre hunder hadde løpt og lekt masse. Så jeg tror han har hatt det greit, selv om jeg helst skulle vært foruten det å måtte sette han på kennel. Men jeg tror ikke det var mer enn 3-4 andre hunder der, så da fikk sikkert alle litt ekstra luksus. :P

Men jeg er greit fornøyd med Airpet. Vet ikke helt om han skal tilbake dit neste gang vi reiser bort, men jeg får vurdere det. Da var han jo bare 4 mnd, neste gang han må på kennel kommer han til å være 8-9 mnd, og han har et heelt annet aktivitetsbehov nå. :lol: Men vi får se, men Simba fikk i hvert fall ingen varige mén av å være på Airpet Hotel. :GrinBlue:

Skrevet

Så bra at det virket som han har hatt det greit i alle fall :)

Jeg tror folk undervurderer sin egen hund litt jeg. Tanken på å sette Putle på kennel skjærer i hjertet, det er kaldt og upersonlig, lite kvalitetstid og hun blir redusert til "bås nummer fire". Herregud, da jeg reiste fra min første hund, og hun skulle bo hos en god venninne, så grein jeg liksom. ( :icon_redface: )Men det handler bare om mine greier, mine følelser og de bildene min hjerne maner fram.

Jeg tror faktisk at Putle hadde tilpasset seg, evt hatt det litt halvkjipt i et par uker. Det hadde nok vært godt å komme hjem for henne, men dyreplageri hadde det jammen ikke vært. Hvis det å stå på norsk kennel i en liten del av året kvalifiserer som dyreplageri av en gjennomsnittlig familiehund, så tror jeg vi har en litt forvrengt definisjon av dyreplageri.

Putle er litt snål i skallen sin, men å ha det halvkjipt i en 2-3 uker hadde hun klart.

Jeg tror de fleste hunder har det helt greit på norske kenneler. At vi som nerder har høye krav er en ting, men det gjennomsnittlige kennelanlegg driver ikke med systematisk dyreplageri altså. Den klarer jeg ikke bite over sånn helt uten videre.

De fleste hunder tåler nok et kennelopphold helt fint. Men det går jo likevel an å velge noe som er bedre enn "pissrenne og betonggulv" og en tur i uka :P Jeg har god erfaring med å velge litt mindre kennelannlegg.

I "den faste" (vært der 2 ganger) kennelen vi bruker får de tepper og seng, tyggebein og det de måtte ønske. Utgang til egen luftegård, og en tur om dagen. Ene gangen hadde vi klart å glemme alle teppene, og da løp kennelinnehaver inn å hentet tepper med en gang.

Kenneloppholdet starter med at de tar hundene med på en times tur, slik at de blir kjent med hundene, og det første hundene opplever ikke er å bli låst inne et fremmed sted mens eierne drar.

Tror ikke det er ferie og lykke for hundene, men det er helt greit.

Dette er en kennel i bergen, så jeg er usikker på hva vi hadde gjort dersom vi behøvde å sette hundene på kennel i oslo. Jeg hadde i alle fall aldri valgt et sted der det ikke en gang var tillatt med senger og pledd. Enste gangen jeg har sett mine hunder ligge rett på gulvet, er det er fyr i peisen. :P

  • Like 1
Skrevet

@Elisabeth00, kan du skrive litt mer om kennelen (navn, pris, nettside etc.) enten her i tråden eller sende på PM? Vi bor jo i Bergen, og det er greit å vite om i tilfelle vi trenger det en gang :)

Skrevet

@Elisabeth00, kan du skrive litt mer om kennelen (navn, pris, nettside etc.) enten her i tråden eller sende på PM? Vi bor jo i Bergen, og det er greit å vite om i tilfelle vi trenger det en gang :)

http://www.lasseogliseshundehotel.no/ - Fant dem via hundesonen faktisk :)

Det jeg liker med det, er at det ikke er veldig mange rom i hvert hus. Tror det ene huset har 4 rom, og så er det ett stort med 8 rom. Da blir det ikke så mye leven som disse betongbåsene som finnes i mange kennler. Men bråk er det jo alltid på kennel da. Jeg lurer på om de har bygget ut siden sist vi brukte dem.

Litt sånn "hillbilly"-preg over området, men folkene er kjempe trivlige, og selv gamlemor-dvergpinscher godtok folkene med en gang :P

  • Like 1
Skrevet

Og teppet vi sendte med stinket bikkje, så jeg er rimelig sikker på at han fikk lov til å ligge på det mens han var der.

Det står i leserinnlegget de skrev at hundene får tepper og senger med mindre eierne ber om at hundene ikke skal få det, så det tror jeg nok han fikk :)

Jeg ville heller hatt hunden på en kennel jeg vet han er trygg på, enn i mer "hjemmemiljø" der han kaaanskje blir bitt av en annen eller stikker av. En ferie er maks to uker, da er det viktigere at han er trygg enn at han får masse kos og får ligge i sofaen. Jeg vil heller ikke at han skal bli korrigert av andre på en helt annen måte enn han er vant til, eller at han skal klare å stikke av. Bare blant folk jeg kjenner er det så mye rar korrigering av hunder, og det vil jeg helst ikke at han skal oppleve, selv om han sikkert hadde tålt det.

Hunden foreldrene mine hadde da jeg vokste opp var aldri på kennel. En gang ble han passet av en nabo han kjente godt, og han gledesbjeffa i et kvarter da vi kom hjem. Men jeg tror han hadde hatt det bra likevel, han var bare glad for å se oss. En annen gang ble han passet av en slektning noen mil unna. Da klarte han å rømme og hadde løpt ei mil langs trafikkerte veier før noen klarte å fange ham... Så jeg vil være veldig forsiktig med pass i ferier. Heller en trygg kennel enn et sted hvor han er i bilbur sammen med noen som ikke liker ham, eller hos en bekjent som finner ut han skal vise hunden min hvem som er alfa mens jeg er borte.

Skrevet

http://www.lasseogliseshundehotel.no/ - Fant dem via hundesonen faktisk :)

Det jeg liker med det, er at det ikke er veldig mange rom i hvert hus. Tror det ene huset har 4 rom, og så er det ett stort med 8 rom. Da blir det ikke så mye leven som disse betongbåsene som finnes i mange kennler. Men bråk er det jo alltid på kennel da. Jeg lurer på om de har bygget ut siden sist vi brukte dem.

Litt sånn "hillbilly"-preg over området, men folkene er kjempe trivlige, og selv gamlemor-dvergpinscher godtok folkene med en gang :P

Dei har Bamse vore hjå, og han tykte i grunn ikkje at me var så veldig interessante då me kom for å hente, enda eg stod der med klump i halsen. Han har vore langt meir heimekjær når han har vore på andre kennelar, eller blitt passa av familie faktisk.

Eg har høyrt berre godord om dei, og det hjalp veldig at eg har høyrt så mykje bra, for eg fekk i grunn ikkje særleg mykje opplysningar av dei som var der. :P Dei vil ikkje ha teppe/seng med, men har eigne dyner visstnok. Han hadde med kong, kosebamse og masse leverpostei. Veldig hyggelige folk da, og ikkje så dyrt. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Ett sikkert tegn på at hunden din har hatt en strålende ferie på kennel er når den er normalt glad for å se deg men egentlig kunne tenke seg å gå tilbake til det den holdt på med. DA vet du at hunden har trivdes.

En hund som blir fra seg av hysteri når den ser deg har antagelig hatt det ganske slitsomt uten at den nødvendigvis har lidd noen nød. Men den er glad for å bli "reddet"

OM mine hunder skal på kennel så ville jeg valgt en liten kennel og heller betalt litt ekstra, for meg er det ikke noe tema å sette igjen hundene mine ett sted der det er 40-50 andre hunder, da vet du at hunden kun får det den trenger for å overleve og knapt det.
Jeg hadde fått NOJA om jeg fikk igjen en hund som stinket, det hadde jeg bare ikke fiksa - for meg så betyr det at det ikke er rent i kennelen hunden har oppholdt seg og DET for meg er grunn nok til å aldri sette den der igjen.

Skrevet

Det er stor forskjell på kenneler. Mange er bra, mens andre kan være glattcelle. Jeg ville aldri satt mine på sistnevnte. Ikke nok med at de er tynne og må ligge mykt og ha det varmt, de slutter å spise i stresset miljø, de er følsomme for støy og bråk og er svært opptatt av kontakt. Å la de være igjen i ett slikt annlegg som beskrevet tidligere her syns jeg hadde vært fælt ovenfor hunden og jeg hadde ikke klart å hatt en god ferie. Jeg ville strukket meg langt for å unngå dette.

Men jeg ser ikke ned på folk som velger å bruke de stedene.

Skrevet

Ett sikkert tegn på at hunden din har hatt en strålende ferie på kennel er når den er normalt glad for å se deg men egentlig kunne tenke seg å gå tilbake til det den holdt på med. DA vet du at hunden har trivdes.

En hund som blir fra seg av hysteri når den ser deg har antagelig hatt det ganske slitsomt uten at den nødvendigvis har lidd noen nød. Men den er glad for å bli "reddet"

OM mine hunder skal på kennel så ville jeg valgt en liten kennel og heller betalt litt ekstra, for meg er det ikke noe tema å sette igjen hundene mine ett sted der det er 40-50 andre hunder, da vet du at hunden kun får det den trenger for å overleve og knapt det.

Jeg hadde fått NOJA om jeg fikk igjen en hund som stinket, det hadde jeg bare ikke fiksa - for meg så betyr det at det ikke er rent i kennelen hunden har oppholdt seg og DET for meg er grunn nok til å aldri sette den der igjen.

mhm.. Helt sikkert :aww:

Det er derfor hundene mine blir helt fra seg når gubben kommer hjem ifra jobb etter 6 uker.. De har jo tydeligvis hatt det fælt me meg :aww:

  • Like 1
Skrevet

@Belgerpia - de aller fleste av mine hunder har hatt en tendens til hysterisk glede når jeg kommer tilbake uansett hvor de har vært, og selv om jeg vet de har hatt det veldig bra, vært med kjente folk og fått masse aktivitet.

Man kjenner jo hunden sin, og vet vel omtrent hva de tåler og ikke tåler. Jeg er enig med Mari i at en hund som ikke tåler et opphold på et vanlig, godkjent hundepensjonat/kennel her til lands mest sannsynlig har andre greier med seg enn bare det. Ingen av mine har digget å være på kennel, og jeg har brukt det veldig sjeldent, men når jeg benytter meg av kennel er det viktigste at hunden er trygg og blir levert i ett stykke etterpå. Den kennelen jeg har brukt tar ikke hundene med på tur, og hundegårdene er omtrent som på Airpet, men jeg har aldri hatt de der lenger enn en helg, så det har ikke vært noe problem. De fikset opp uten å klage da houdinihunden fant et 20x20 cm stort hull halvannen meter opp på nettingveggen og klatret ut der (hun stakk ikke av, ville bare sjekke ut stedet nærmere :P), og de putter ikke mine hunder sammen med fremmede hunder. Da er jeg fornøyd, for en såpass begrenset tidsperiode.

Skrevet

Jeg tror nok Thorvald hadde fint klart et kennelopphold, til tross for at han er en sosial, nærhetssøkende kar som er vant med mye oppmerksomhet og mye kos. Om han hadde digget det vet jeg ikke, men han hadde neppe lidd. Hvorvidt jeg klarer det er noe helt annet :lol:

Jeg har jo sendt ham x antall ganger i lasterom på fly, og det har nok skjært mer i mitt hjerte enn i hans, og han har jo alltid vært helt fin etter det. Det er jeg som har separasjonsangsten her :ahappy: Men samboer er enig, hehe, og heldigvis har vi fantastiske hundepassere som mer enn gjerne passer ham når det skulle være enn så lenge :) Det er hans andre hjem, siden det er der han ble født og levde sine første 8 uker :)

Skrevet

Jobbet på Hadeland Hundepensjonat på Gran i 3 år.

Der var det enkelt, og supert. Enkelte hunder fikk ikke tepper/senger å ligge på av den enkle grunn at de spiste det i stykker og kunne risikere at de svelget det. De fikk svært sjelden sende med egne tepper/senger til hundene, pga smittefare og pga det å holde orden på hva som er hvem sitt hvis det ble møkkete og måtte vaskes.

De hadde små, enkle binger, betonggårdrr utenfor bingene, og så store grønt/grusinnhegninger de fikk løpe løs i på skift.

Veldig sjelden vi gikk tur, vi fant heller en lekekamerat hvis det var noen som passet og eier syns det var ok at hunden fikk leke med andre.

Vi hadde hvertfall 3-4 hunder, som var "faste gjester" på de tre årene jeg jobbet der, som hylte av glede når bilen de satt i begynte å kjøre opp bakkene til oss. Hadde tilogmed en eier som ringte oss nede i Gran sentrum for at vi skulle høre hvor glad hunden var (en da voksen rottweiler hannhund som var første gang på pensjonat 4 mnd gammel, selv om han da første gang bodde inne hos sjefene, ikke i kennelen), og han satt seriøst og SANG baki bilen hele veien opp og veltet omtrent eier i iveren over å komme ut av bilen og opp på tunet. :D

Også et par settere som ikke ville være med hjem, selv om vi visste bikkjene stortrivdes hos eierne. :D De bare løp til andre enden av innhegningen og ville inn i pensjonatet igjen. :P

Vi hadde også såklart enkelte som ikke trivdes så godt, men de ville nok ikke trivdes uansett hvor de var, tror jeg. De aller fleste spiste godt, var fornøyde ute, ødela ikke tepper og senger, var fine i magen, bjeffet lite og gikk godt sammen med en kompis av motsatt kjønn. :ahappy: Noen få måtte overtales litt mer mtp mat til å begynne med, og kanskje aktiviseres litt ute, så de ble trygge på stedet.

Kan trygt anbefale det stedet til alle og enhver, de tar hensyn til hundene, tar ingen unødige risikoer og overholder de reglene eiere setter. Om det er å ikke stå sammen med andre hunder, eller ikke gå inn til hunden (vi hadde et par sånne også, der vi mekket til ute så de fikk luftet seg på større gressarealer uten at vi behøvde å gå innenfor gjerde/binge mens hunden var der.) :ahappy:

Der kan man levere hunden ved å ta med bikkja, la dem sette et retrieverbånd over hodet på hunden, ta av halsbånd og gå, eller man kan ha med eget fôr og teppe/seng(selv om de helst ikke vil ha sistnevnte grunnet smittefare osv som nevnt over.) Men vi hadde alt fra bikkjer som kom uten noe som helst annet enn et svar fra eier på om hunden hadde spist det den skulle ila dagen, til hunden som kom med en svart søplesekk full med tepper, leker, dyner, godbiter osv.. :lol: og bikkjene trivdes like godt!

Også er de ikke minst utrolig fleksible på åpningstider. De har egentlig åpent fra 10.00-21.00, men kan hente hund i Oslo/Bærum hvis det passer sånn, de har tatt imot hunder kl 03.00 fordi eier bodde langt unna(mer enn 4 timer å kjøre 1 vei) og skulle med tidlig fly, de leverer ut seint om det er noe spesielt osv. Fantastiske mennesker!

Bruker dem selv til egne hunder og katt og alle dyra mine stortrives der. :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...