Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôring av valpen


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Eh, vet ikke om denne burde være her eller i valpe forumet altså, moderator/admin må gjerne flytte den om den er feil plassert :) Men jeg satser på dette forumet siden det har med fôring og gjøre.

Første halvdel av Oktober kommer det en Border Collie valp til meg :)

Jeg har aldri hatt mye med valper å gjøre, enda jeg elsker hund, så har jeg faktisk aldri hatt mye omgang med valper når jeg tenker meg om, bare voksne hunder. Tror yngste hunden var en pyrenèer tispe på 11mnd. :teehe:

Jeg planlegger i første omgang å fôre på Royal Canin Junior for medium hunder, men vurderer sterkt å gå over til Orijen senere da jeg allerede har satt pus på Orijen med fantastiske resultater, men jeg vet jo ikke hvor mye bedre Orijen til hund er i forhold til RC for hund. Noen som har noe å si på de to i forhold til hverandre?

Og så, bare for å slippe å bli skjent ut eller noe, jeg er helt grønn på våtmat til hund per i dag, (veldig konflikt sky) og ser helst at hvis noen blir sur for at jeg spør litt dumt eller noe, kan vennligst finne på noe annet å gjøre. Vet at en del katte eiere kan glefse hodet av en om man spør om enkelte ting nemlig.. :s

Anyways.

Hvor forferdelig er det å kjøpe våtmat til hund i dagligvare? Jeg vet at en del av våtmat typene til katt i dagligvaren er greie å gi så lenge pus sitt hovedfôr er av god kvalitet, er det sånn for hunder også? Er det noen merker man må styre helt unna fra? Og hvilken merker kan være bra? Når jeg var liten (og det er jo en del år siden) pleide hunden vår å få boksemat fra pedigree pal husker jeg. Er hundepølsene greie å kjøpe? Kan de fryses, det skal jo bare være til kos.

Og så til all våtmaten i dyrebutikken, jeg vet ikke helt enda om vi har V&H i byen her, jeg tror kanskje det og det skal jeg finne ut når jeg skal på dyrebutikken i helgen å kjøpe litt ting til lille valpen :D Hvis de har har jeg lest jeg kan fryse det ned, det går vel fint å bruke som kosemat, håper jeg.

kanskje litt rotete nå, men tilbake til tørrfôret, som blir hovedfôret til hunden. For å forhindre at pus skal forsyne seg (han er ett matvrak av dimensjoner) vil jeg gi måltider til hunden, hvor mange ganger daglig? Jeg har lest om folk som fôrer både en, to og tre ganger så er litt forvirret, husker at pyrrene jeg fikk dele en herlig sommer med for noen år siden fikk måltid på morgen og kveld, men ja, hva er best for en voksende valp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det vel ikke så mange fasitsvar, men jeg kan jo svare med hva jeg mener.

Det er jo ikke forferdelig å gi hunden butikkfòr, men jeg for min del ville nok begrenset det, og heller gitt det som kos en gang i blant. Det er riktignok mye annet en hund kan kose seg med, f.eks. rått kjøtt med bein (fårikålkjøtt, koteletter og etc.).

Aner ikke om hundepølsene fra pedigree osv skal fryses, men hvis du vil det så går det nok helt fint.

V&H kan du bruke som fullfòr også. Her er det ca 85% vått (v&h), 10%tørt (diverse tørrfor) og 5% rått kjøtt med bein.

V&H er frossent, vi pleier å kjøpe en del, la det tine til det er ca halvtint (frossent i midten, men enkelt å skjære opp) og hive korrekt mengde i porsjonsposer vi tar opp hver dag. Noen ganger får de det også frossent. Hundene elsker v&h (kattene og!), og vi gir bare tørrfor for å få brukt opp det vi har. Det er veldig mye mindre avføring, avføringen er perfekt, pelsen glinser, hundene ELSKER maten de spiser, og de koser seg med maten. Siden du skriver at du har pus og, så kan du jo også prøve å gi v&h til pus. Våre 5 katter får ca 300g v&h tilsammen hver kveld, ellers spiser de tørrfor fra RC.

V&H har en type de kaller "valpefòr", det er den vi bruker. Også til de voksne hundene.
Du kan med fordel gi v&h, men det gjør du såklart som du vil med. Hos oss sverger vi til v&h.

Jeg ville nok gitt valpen fòr 3-4 ganger daglig.

Ang Orijen vs RC kan jeg ikke uttale meg, aldri prøvd orijen til hverken katter eller hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir for 2 ggr pr dag til voksne hunder og det gjør jeg fordi jeg synes en blir for lite, jeg vil at hunden skal ha næring ila dagen så den har energi til og bli med på ting og kroppen har det den trenger for og bygge muskler og restituere. Valper hører jeg mye forskjellig om. Jeg har hatt en som fikk 3 måltider de første mnd etter han kom og en som ikke vår serlig interessert, så hun fikk tilbud 2 ggr pr dag men trengte ikke og spise i det hele tatt på flere dager. For min del tror jeg neste valp kommer til og få 3 måltidet den første stunden også går vi over på 2 etterhvert.

Jeg har gitt både hundepølse og hermetikk mat, men det blir da helst som nødmat om jeg er bortreist og glemte mat etc, det har gått helt fint til mine hunder og de koser seg, men jeg har seriøse tvil på at dagligvare våtfor til hund er noe og skryte av. Men så lenge de tåler det så skader det jo ikke og gi de kosemat en gang i blant, det er jo som med oss det, lever vi greit til vanlig så får vi jo ikke hjerte/karsykdommer av og spise en burger i ny og ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Hvis vi har v&h i byen her så skal jeg selvfølgelig heller kjøpe det, men det skal som sagt bare være kos, ikke hovedfôret. Ellers er det jo mye kjøtt jeg kan gi har jeg skjønt. Er masse nytt å lære da hunden og katten er jo så forskjellig i matveien, katter er jo spesialisert rovdyr, mens hunden er mer alt spiser, litt som mennesker, minus masse krydder da.

Men siden Mikkel også kan få v&h så høres det utrolig enkelt ut, tror han hadde elsket smaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Hvis vi har v&h i byen her så skal jeg selvfølgelig heller kjøpe det, men det skal som sagt bare være kos, ikke hovedfôret. Ellers er det jo mye kjøtt jeg kan gi har jeg skjønt. Er masse nytt å lære da hunden og katten er jo så forskjellig i matveien, katter er jo spesialisert rovdyr, mens hunden er mer alt spiser, litt som mennesker, minus masse krydder da.

Men siden Mikkel også kan få v&h så høres det utrolig enkelt ut, tror han hadde elsket smaken.

Det stemmer ikke, hunder og katter har svært like behov og hovedandelen bør helt klart være animalske råvarer til hunder og.

Hunder nyttiggjør seg heller ikke bra av vegetabilske råvarer, og har helt klart både tenner og fordøyelsessystemet til en kjøtteter.

Jeg gir selv kun animalske råvarer, kjøtt/fisk, spiselige bein og vitaminrike organer. Dette i en sammensetning som skal herme etter hva ville ulver spiser (metoden heter Prey Model). Og de spiser ikke grønt med mindre det er mangel på byttedyr, og ei heller mageinnholdet til sine større byttedyr.

Vom og hundemat er helt klart det beste ferdige alternativet på markedet (evt. Propet er vel nesten helt likt såvidt jeg har forstått), da det kun er laget av slakteavfall av kjøtt/bein/innmat og malt opp, kun tilsatt vitaminer og ikke behandlet på noen måte. :) Og flere av variantene der er fullfôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer ikke, hunder og katter har svært like behov og hovedandelen bør helt klart være animalske råvarer til hunder og.

Hunder nyttiggjør seg heller ikke bra av vegetabilske råvarer, og har helt klart både tenner og fordøyelsessystemet til en kjøtteter.

Jeg gir selv kun animalske råvarer, kjøtt/fisk, spiselige bein og vitaminrike organer. Dette i en sammensetning som skal herme etter hva ville ulver spiser (metoden heter Prey Model). Og de spiser ikke grønt med mindre det er mangel på byttedyr, og ei heller mageinnholdet til sine større byttedyr.

Vom og hundemat er helt klart det beste ferdige alternativet på markedet (evt. Propet er vel nesten helt likt såvidt jeg har forstått), da det kun er laget av slakteavfall av kjøtt/bein/innmat og malt opp, kun tilsatt vitaminer og ikke behandlet på noen måte. :) Og flere av variantene der er fullfôr.

Ah, nei, det er det jeg har lest fra kattefolk som har hund også, men da vet jeg det. Jeg vet i allefall at som du sier at hvis det ikke er byttedyr så spiser de grønt, dette gjør jo ikke katten.

Jeg kommer nok til å gi litt rått kjøtt også, som kos. Igjen, pus er kjempe glad i rått kjøtt, så håper Keiron også vil like det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...