Gå til innhold
Hundesonen.no

HD-status: D - hva gjør jeg nå?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vel, der forsvant enhver tanke om å kanskje bruke Ozu i avl. I dag kom HD-resultatene, og til min store overraskelse har han fått status D. Det er jo ganske alvorlig?!

Det overrasker meg siden han ikke har verken patella eller AD, og siden dyrlegen sa at hun ikke så noe som utmerket seg på bildene, så hvis han hadde noe så måtte det være svakt. (Nå forstår jeg hvorfor dyrleger helst ikke vil uttale seg om bildene - for å unngå slike situasjoner). Det overrasker meg også fordi jeg ikke har merket noen som helst problemer med bakparten hos ham.

Men middels grad HD er jo temmelig alvorlig, tenker jeg. Hva gjør jeg nå? Hva nå med turgåing, motbakker og toppturer? Og det er vel nå helt utelukket å trene agility?

Det er sånn at jeg nesten får lyst å røntge og få det sjekket på ny, jeg kan ikke tro det. :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ett motto: Heller ett lykkelig kort liv, enn ett kjedelig langt liv. Ikke la deg lure til å bytte til vet.for, sørg heller for å gi han glucosamin og fiskeolje Han er IKKE dødsdømt!

Er jeg kynisk når jeg tenker at du skal bruke hunden til akkurat det du har lyst til, så lenge han ikke viser tegn til plager? Om agility f.eks gir økt risiko for forkalkninger, er det ikke likevel be

:lol:

En HD status uten symptomer er nettopp det: En status, ikke en diagnose.

Kjenner nok av hunder med middelsgrad man ikke har merket noe på. Det som har vært felles for de hundene er at de har vært godt trente hunder og ikke overvektige. Svømming er en ypperlig måte feks å trene godt med muskler :)

Det er ingen katastrofe så lenge du ikke merker noe.

Selv om jeg har full forståelse for at det føles slik akkurat nå, det er ikke kult å se det på papiret :hug:

Og ja, tren han godt fysisk og re røntge han om 6-12 mnd. Hadde han noen forkalkninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklakninger?

En hund med HD D behøver ikke å få noen plager i det hele tatt :) Så ikke ta sorgene på forskudd. Jeg hadde fortsatt som før med turer, god muskulatur er veldig viktig og at hunden er i fin slank form. Jeg ville vært forsiktig med basing i djup snø. Agility hadde jeg ikke hatt noe problemer med å drive med (er værst for albuene) men varm godt opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga hadde masse plager og HD d. Men der forventet jeg det jo også pga halting fra ung alder. Hold han i go form. Jeg ville vurdert å gi han f. Ex glucosamin og fiskeolje i tillegg. Du bor vel i Vestfold? Svømming er også veldig bra for beina. Men ikke ta sorgene på forskudd. Om du ikke har merket halting ol så er han nok ikke veldig plaget. Som sagt har mange HD d uten problemer mens andre har. Vet du om han har forkalkninger?

Jeg ville fokusert på å ha masse gode fine muskler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om han har forkalkninger - er ikke det noe eldre dyr eventuelt får? Og at han ikke har plager nå, betyr jo ikke at han ikke kan få det senere?

Takk for støttende ord, jeg er litt satt ut nå, kjenner jeg. Dette var fullstendig uventet. Jeg vurderer å ta ny røntgen på ham om et års tid for å få dette bekreftet.

Kan gi ham noe fiskeolje, ja. Så da kan jeg fortsette med bratte turer? Jeg vet at jevn mosjon er viktig, men inkluderer det bratte stigninger og krevende terreng? Og kan jeg virkelig begynne å trene agility?!

Jeg bor forresten i Rogaland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: :hug:

Vår Arja fikk HD-status D i fjor (1 år da), ikke en koselig beskjed å få.

Kan fortelle litt om vår erfaring. Arja kan ikke være med på sykkelturer/joggeturer som innebærer hardt underlag uten stigninger, da merker vi at hun blir stiv. Motbakkeløping takler hun veldig fint, i tillegg til mye gåing/løping i ulendt terreng og klatring, og det er dette vi prioriterer nå. Vi passer også på at hun ikke har flere kg på kroppen enn det hun trenger.

Vi velger å fortsette som før (med de begrensningene i trening som jeg har skrevet over), hun kommer til å få være med på jakt framover, og så får man bare se hvor lenge det går...

Arja har forresten forkalkninger på ene siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kan vel få forkalkninger siden det er et mellomrom mellom knokkelen og "hulen" (loss of vocabulary :P), men fiskeolje kan funke preventivt.

Så ja, i bunn og grunn betyr det akkurat nå, men det betyr jo ikke at du må bekymre deg ihjel for det kommende året. Jeg vet ikke hvor fort forkalkninger kan komme jeg, og det er så vidt jeg har forstått ikke garantert at han får det selv om han har HD-D? Nå er jeg litt på ukjent farvann her, så folk må gjerne rette meg hvis jeg har tolka feil :)

Til slutt: En stooor :hug: til deg og Ozu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte og pratet med dyrlegen (dvs pratet litt med hun i resepsjonen, dyrlegen skulle ringe meg opp senere). Hun anbefalte ikke agility, og anbefalte Hills J/D, et for som hadde ekstra glukosamin og fiskeolje. Er det noen som har erfaring med det? Jeg kjenner jeg er kynisk og lurer på om det er noe de anbefaler helst for å tjene penger. Har ikke så lyst å gå tilbake til tørrfôr fra V&H, men gjør selvsagt det hvis det er best for Ozu.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug:

Men jeg ville nok tren agility som før, bare vær nøye med oppvarming, og nedtrapping og masasjen. Og følg med han om han viser tegn til smerte. Og om dere ikke skal konkurere kan dere jo trene med lavere hopp o.l. :)

Så lenge han ikke viser tegn til smerte vel og merke :)

Vet om en finsk lapphund med hd D som konkurere i agility, han får også svømmetrening :)

Også ville jeg kanskje vurdert å re røntge han når du kan det. Hvor gammel er han nå? Og ved hvilken alder er det anbefalt at de røntges? Oppdretteren vår var opptatt av at vi ikke røntget Leo for tidlig i hvertfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg hadde hatt lyst å snaubarbere rumpa hans og nistirre på bevegelsene hans :hmm: Hvordan er det med resten av kullet?

Lykke til til Ozu, får håpe han forblir symptomfri.

Jeg ringte og pratet med dyrlegen (dvs pratet litt med hun i resepsjonen, dyrlegen skulle ringe meg opp senere). Hun anbefalte ikke agility, og anbefalte Hills J/D, et for som hadde ekstra glukosamin og fiskeolje. Er det noen som har erfaring med det? Jeg kjenner jeg er kynisk og lurer på om det er noe de anbefaler helst for å tjene penger. Har ikke så lyst å gå tilbake til tørrfôr fra V&H, men gjør selvsagt det hvis det er best for Ozu.

Er det salgspunktet, kan du vel bare gi dette i tillegg til v&h?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke bytta fra v&h til et veterinærför uten at hunden har noen symptomer. Og hvorfor kan ikke hunden gå agility? Jeg veit om flere symptomfrie HD hunder som går agility og driver med div andre hundesporter, noen har blitt rerøntget også uten endret resultat. Jeg har selv 2 HD C hunder, den ene med forkalkninger på ene siden, han får lov til å være med på alt som før han ble røntget, bortsett fra basing i dyp snø og lange sykkel/joggeturer på hardt underlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det salgspunktet, kan du vel bare gi dette i tillegg til v&h?

Ja, men vet ikke om det er noe mer som gjør at han bør ha det fôret. Vil jo gjøre det som er best for ham. Kjenner det går litt rundt i hodet akkurat nå.

Vi har ikke trent noe agility enda, hadde tenkt å begynne på grunnkurs på nyåret. Men synes ikke det er vits i å ta noen sjanser på dette. Slik jeg forsto så er agility ikke bra fordi det er alt for mye "start og stopp" i høy fart med bråe vendinger, noe som ikke er bra hvis man har HD.

Jeg kommer nok til å røntge ham på ny om et års tid. Han var temmelig nøyaktig ett år da han ble røntget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg kynisk når jeg tenker at du skal bruke hunden til akkurat det du har lyst til, så lenge han ikke viser tegn til plager? Om agility f.eks gir økt risiko for forkalkninger, er det ikke likevel bedre at han får et fullferdig liv uten begrensninger, selv om livet evt blir litt kortere?

Jeg ville heller ikke byttet for, men gitt han tillegg av glukosamin og fiskeolje om du ønsker det :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist at han har HD-D. Det er aldri noe morsomt å få på papiret, og man får seg ofte en liten trøkk i trynet.

At en hund er fri for AD og patella, er ingen garanti for fri hofter. Det er mange hunder med grad på enten hofter eller albuer. Forkalkninger er ingen selvfølge selv om de har HD-D, akkurat som HD-A er ingen garanti for at de aldri får forkalkninger.

Ang fôring, så ville jeg hatt han på V&H, siden det er det du ønsker og heller tilsatt glucosamin og fiskeoljer i det. Dyrleger kan som oftest ikke mer om fôring enn å peke på et fôr de har i hylla dessverre. Nemi studerer jo til veterinær, og hun har jo nevnt i AN hvor lite ernæring de har. Skremmende lite rett og slett, siden de også gir ernæringsråd.

Mosjonsmessig, så hadde jeg holdt han i god form og jamn aktivitet, passe på at han har gode muskler bak og at han ikke er for tykk. Ellers hadde jeg tatt han med på alt av turer. Om det er agility du brenner mest for, så hadde jeg drevet med det også. Bare vært veldig nøye på å varme opp før trening og konkurranser, og gå ned etterpå (det er jo uansett noe man alltid skal gjøre med hundene sine...).

Litt oppløftende ting. Leo til Øysten Ødegård som gjorde det meget bra i LP på midten av 2000 tallet, hadde D hofter. Jørgen Stiansens Wagendorf Izizou hadde også D hofter, og stod på pallen i både norsk og nordisk mesterskap i spor og rundering. Så man kan ha et langt, vellykket og godt hundeliv også på konkurransebanen med en HD-D hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ringte og pratet med dyrlegen (dvs pratet litt med hun i resepsjonen, dyrlegen skulle ringe meg opp senere). Hun anbefalte ikke agility, og anbefalte Hills J/D, et for som hadde ekstra glukosamin og fiskeolje. Er det noen som har erfaring med det? Jeg kjenner jeg er kynisk og lurer på om det er noe de anbefaler helst for å tjene penger. Har ikke så lyst å gå tilbake til tørrfôr fra V&H, men gjør selvsagt det hvis det er best for Ozu.

Jeg har forsåvidt gode erfaringer med J/D på en gammel hund med forkalkninger. Men ja, det er nok for å tjene penger de anbefaller det :P Jeg ville ikke bytta for da. Hills er generelt ikke et spesielt bra for i mine øyne, og jeg tror jeg kunne fått like god effekt på min gamle hund ved å tilsette glukosamin og fiskeolje i det foret hun fikk fra før.

Jeg ville fortsatt å holde hunden i god form og gått masse i bakker i terrenget så lenge hunden ikke viser smerter. Men agility ville jeg droppa. Alle disse hundene som går agility med HD D, hvor mange av disse går fortsatt agility og er symptomfrie når de er 8 år? Nå er det umulig å si hva som gjør at en hund får forkalkninger og en annen hund ikke (unntatt overvekt, det er det vel rimelig enighet om at er veldig fyfy på HD-hunder), men agility er så belastende i seg selv at jeg ikke ville utsatt en hund som D for det. Selv om det ikke er bakparten som får mest belastning. Men så kommer det jo litt an på nivå også da. Om du bare vil trene litt for moro innimellom og ikke peiser på med fart og knappe svinger og vendinger, så er det neppe veldig farlig :)

Jeg har ett motto: Heller ett lykkelig kort liv, enn ett kjedelig langt liv. Ikke la deg lure til å bytte til vet.for, sørg heller for å gi han glucosamin og fiskeolje :)

Han er IKKE dødsdømt!

Men hunden kan jo ha det moro uten agility? Han har jo aldri prøvd agility før. Ellers er jeg ikke uenig i mottoet ditt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar og støtte, godt å ha dere soniser akkurat nå. :hug:

Jeg brenner sånn og si ikke for agility, jeg tenker mer at det er noe som hadde vært morsomt å prøve - gøy for ham og god trim for meg. Jeg har jo lyst å forsøke å konkurrere, men har ingen noen voldsomme ambisjoner. Det er mer for gøy, men med litt konkurranseinstinkt bak.

Det jeg virkelig brenner for, og ikke har lyst å slutte med hvis jeg ikke absolutt må, er de gode turene våre. Selv om det innebærer bratte stigninger, krevende terreng og toppturer. Det meste foregår jo i ulendt terreng. Selvsagt, skulle han etterhvert faktisk bli dårlig, så dropper vi jo det. Men frem til da så er det noe av det jeg har mest lyst å fortsette med.

Angående trene opp bakparten, så var det faktisk en av de positive tilbakemeldingene på kritikken jeg fikk på lørdag - velmusklet bakpart. Jeg gjetter pga alle de turene jeg nettopp pratet om.

Ellers har vi nå bestilt inn Canosen og fiskeolje, og gir det i maten fremover. Fortsetter med V&H. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående agility. Jeg vet om en Border Collie med en E hofte som går i klasse 3. Hun er en ekstremt heftig hund og kaster seg inn i alt 100%. Hun har trent og konkurrert agility i ca 5 år nå, og hunden har ingen syptomer eller smerter. Men hun er i knakende god form, med massevis av muskler. Hun er ellers også med på lange turer i fjellet, går lp klasse 3, har prøvd seg på frisbee konkurranse i Tyskland og har vært på landslaget i freestyle.

Så jeg personlig ville ikke hatt noen problemer med og trene agility med din hund. Som flere andre har sagt; heller et kort lykkelig liv, enn et langt og kjipt et...

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD: D er selvsagt en trist diagnose og få, men langt ifra verdens undergang.

Eg har en Samojed med D som daglig går i fjellet, trekker vogn/slede og er i aktivt bruk. Han har hatt diagnosen i snart 3 år nå uten noen problemer eller antydninger til smerter. Med en slik diagnose tenker eg det er viktigere en noen gang og holde hunden i bevegelse og bygge muskelmasse til og støtte opp.

Eg har pleid og si det slik at min hund skal få leve som hund, lykkelig og i fri utfoldelse til smertene tar han, da er det derimot slutt. (Da har han vertfall livskvalitet)

Eventuelt kan du jo som mangen andre begrense alt, sette han i glassbur og ha livskvantitet, men en destruktiv og deprimert hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med ro, ikke bli hysterisk ;)

Chicka fikk diagnosen middels HD med forkalkninger i høyre hofte da hun var 15 mnd.

Vi har alltid gått lange turer, men begynte å trappe ned i vår da hun ble 11år!!!

Det du MÅ er å se ann dagsformen, også planlegge aktivitet etter det.

Det er også lurt å ha jevne turer, skal du på mye lengre tur en dag så bør du bruke noen dager å trappe opp, for så å trappe ned igjen, dette er det ideelle du bør gjøre, også velger du selv ;)

Han bør heller ikke fryse eller være utsatt for trekk, og de blir oftere stivere når det regner.

Jeg gir glucosaminer og omega3, c vitaminer/antioksidanter får hun også, men øker dosen høst og vinter.

Dersom han begynner å bli stiv så ville jeg vurdert å ta han til en kiropraktor for å finne evt låsninger, massasje for stive muskler og svømming i basseng der det er oppvarmet vann for rehabilitering.

Du må nesten se ann hvordan han blir ved bading ute, hoved poenget er at han ikke skal bli kald og stiv, jeg har ofte med et håndkle i sekken så kan jeg tørke hun så hun ikke blir kald.

Det er veldig mye man kan gjøre for dem, så for hunden sin skyld så ro deg ned, han merker at du er bekymret.

Bare tenk på Chicka som er 11,5år og som har hatt samme diagnose, men med forkalkning på toppen siden hun var liten.

Du kan se livet hennes i masse bilder på www.renatea.com

Glemte å si at jeg har alltid vært flink til å ikke la hun hoppe, agility har vi prøvd kun to ganger, hvor jeg fant ut at jeg ville ikke gamble helsen hennes med å trene agility, også har jeg vært litt nøye på at hun helst ikke skal leke med hunder som herjer mye.

Utenom det over så har hun gjort det meste.

Vi har på hverdager vært ute på tur i rundt 10km tilsammen, noen ganger mer, langturer blir lengre.

Det er viktig å ha en veltrent hund når den har ledd problemer.

Dette ble mye bla bla bla, men med så mange år med HD hund, så får man erfaringer.

Lykke til :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men vet ikke om det er noe mer som gjør at han bør ha det fôret. Vil jo gjøre det som er best for ham. Kjenner det går litt rundt i hodet akkurat nå.

ikke bytt til det foret. Du kan heller gi glucosamin/MSM og fiskeolje og ha samme "effekt". Min fikk vom og hundemat også gluco+fiskeolje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å kutte turer er det dummeste du gjør. Tenk deg sjøl om du hadde løse hofter, det eneste som hadde sørga for at du hadde klart å bevege deg litt ålreit, er jo om du hadde hatt muskulatur til å holde på plass skjelettet.

Det som gjør at min Aiko holder så bra som hun gjør, er klatreturene våre, det er jeg hellig overbevist om. Ja, hun er treig og umotorisk, men finner sin egen vei og holder tritt. Aiko har A-hofter, men en feilstilling som gjør henne synlig funksjonshemma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen, det hjelper veldig på. Ting ble litt svart en stund her.

Vi kommer ikke til å bytte fôr, men glucosamin og fiskeolje er allerede bestilt, så det vil han få i maten fremover. Jeg vil fortsette med de gode skogsturene, og trener ellers LP. Tror jeg legger agility på hylla for nå. Jeg er helt enig i at at det er bedre med et riktig og noe kortere liv enn et kjedelig og langt liv. Men det er da andre ting enn agility han kan gjøre. Som andre har nevnt, så har vi ikke prøvd det enda, så det er ikke noe han kjenner til og kommer til å savne.

Jeg tenker på spor, det har jeg snust (pun not intended) på en stund. Kanskje det er mer passende for en med HD? LP, spor og gode skogsturer, det er da et godt liv for en liten japaner. :)

Synd dette med å base i snøen, han elsker snø! Men nå kan han ikke være ute i snø så mye uansett, for snøen klabber seg i pelsen hans fra bryst til hale.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...