Gå til innhold
Hundesonen.no

Pearl's Legacy's Be On Or Be Gone (whippet)


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet dere, jeg må bare få si, at lille hormonlusen meesha bare er helt utrolig fantastisk! Her kom jeg kjørende igår, å bare tok han med meg. Jeg og datterbarnet som han forøvrig aldri har møtt. O

Fine Meesha

Så glad for at du/dere er fornøyde, Meesha er så fin! Gleder meg til å møte på ham igjen snart Jeg husker han fortsatt slik, og skjønner ikke hvor tida blei av.. HELLLÅÅÅÅ

Posted Images

I går løp Meesha løs i skogen og på en svær fotballbane. Han satte opp et helt enormt tempo og jeg er imponert over kroppskontrollen han har. Det gikk over stokker og stein (bokstavelig talt), grøfter, trerøtter, ei steinbru, nedover, oppover, sikksakk mellom trær, uten problem. Han sklei litt i to svinger og spiste litt løv, men så var det rett opp igjen og løpe videre :P Jeg tror han mente at vi menneskene gikk for sakte, for han tok seg like gjerne en ekstra runde og var ute av syne et par minutter. Nesten hjertet i halsen, men plutselig var han der igjen. Litt mye energi, kan man si. Da han hadde fått rast fra seg var han ikke mer enn 20 meter unna oss på det lengste. På slutten av turen trente vi litt lydighet; noen innkallinger (de gikk bra), sitt (gikk også bra) og kontakt på bøyde spor (uten bånd – gikk også bra bortsett fra at han kjente en spennende lukt på bakken rett etter første belønning som han måtte sjekke ut før han kunne gå videre).

I dag har han gått båndtur i skogen med sambo. Vet ikke hva som har skjedd, men han har visst plutselig sluttet å dra i båndet. Happy for det! :) De var ute i litt over en time, og det var så mye folk at sambo ikke ville slippe han løs (noe jeg forstår ekstra godt siden han tok seg en liten runde på egen hånd i går :P).

Noen bilder jeg har ruget litt på:

Så søt når han sover... Eh...

post-12379-0-03252000-1385754150_thumb.j

Superduperflink og sitter så pent på bybanestopp med masse folk og andre hunder og unger og lyder.

post-12379-0-18537700-1385754180_thumb.j

Viktig å følge med på om det skjer noe spennende på kjøkkenet...

post-12379-0-38721600-1385754196_thumb.j

Morgenkos :wub:

post-12379-0-44935300-1385754226_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nydelig tass :D Flirte godt av det sovebildet :lol:

Ang stikking av, så kan du prøve å gjøre gjemme-øvelser. Altså, vandrer han vekk, så gjemmer du deg, og venter på at han finner deg (om du ser han blir stresset, og leter uten å finne deg, kan du lage en liten lyd). Når den finner deg så lag en liten fest, belønning, lek og kos. På den måten lærer de at de ikke skal gå langt bort, og at de må holde øye med hvor menneskene sine er. I motsetning til hunder som bare vandrer avgårde, fordi de er vant til at menneskene roper dersom den kommer for langt bort. :)

Om hunden ikke er vant til at mennesket gjemmer seg, så kan det første gangen ofte gå lang tid før den oppdager at du er borte, og begynner å lete. Etterhvert blir de flnke, og starter letingen med en gang. Jeg klarer omtrent ikke å gjemme meg for mine lenger, for de følger så godt med på meg :P

Kan godt være du gjør dette allerede altså, men ville bare tipse om det for sikkerhets skyld. Det er super enkelt å gjennomføre, og gir raske resultater. Etterhvert som hunden lærer seg "leken", så er det veldig artig i seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nydelig tass :D Flirte godt av det sovebildet :lol:

Ang stikking av, så kan du prøve å gjøre gjemme-øvelser. Altså, vandrer han vekk, så gjemmer du deg, og venter på at han finner deg (om du ser han blir stresset, og leter uten å finne deg, kan du lage en liten lyd). Når den finner deg så lag en liten fest, belønning, lek og kos. På den måten lærer de at de ikke skal gå langt bort, og at de må holde øye med hvor menneskene sine er. I motsetning til hunder som bare vandrer avgårde, fordi de er vant til at menneskene roper dersom den kommer for langt bort. :)

Om hunden ikke er vant til at mennesket gjemmer seg, så kan det første gangen ofte gå lang tid før den oppdager at du er borte, og begynner å lete. Etterhvert blir de flnke, og starter letingen med en gang. Jeg klarer omtrent ikke å gjemme meg for mine lenger, for de følger så godt med på meg :P

Kan godt være du gjør dette allerede altså, men ville bare tipse om det for sikkerhets skyld. Det er super enkelt å gjennomføre, og gir raske resultater. Etterhvert som hunden lærer seg "leken", så er det veldig artig i seg selv. :)

Takk for tips! Jeg gjemmer meg nå og da, men ingenting målrettet. Huker meg ned bak store bukser, bak brede trær, rundt hjørner på sånne små hytter osv. Han finner meg alltid, men bruker noen ganger litt tid, men jeg prøver alltid å være den festligste i verden i alle fall :D I forgårs tror jeg kanskje løpebehovet rett og slett slo litt ekstra inn, og siden vi gikk i ulendt terreng og vi er mye treigere enn han bare løp han rundt oss, eller noe. Men jeg vil jo helst ikke at det skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig en fryd å se denne rasen utfolde seg i naturen :D Vår løper også store buer, og virkelig storkoser seg i naturen. Aldri opplevd en hund med sånn løpeglede, først når jeg fikk mynde jeg forsto hva løpeglade hunder var. :wub:

Høres ut som dere er på god vei. Om du er flink å gjemmer deg konsekvent (eller f.eks plutselig endre retning på stien,osv), fremfor å rope når han forsvinner langt unna, så vil han nok bli mer og mer obs på deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig en fryd å se denne rasen utfolde seg i naturen :D Vår løper også store buer, og virkelig storkoser seg i naturen. Aldri opplevd en hund med sånn løpeglede, først når jeg fikk mynde jeg forsto hva løpeglade hunder var. :wub:

Høres ut som dere er på god vei. Om du er flink å gjemmer deg konsekvent (eller f.eks plutselig endre retning på stien,osv), fremfor å rope når han forsvinner langt unna, så vil han nok bli mer og mer obs på deg :)

Ja, det er utrolig flott å se på! Jeg var ikke engang bekymret for at han skulle skade seg der han børna rundt, til tross for såpass ujevnt underlag, for han viste så enorm kontroll i så enorm fart. Kjempefascinerende! :)

Jeg har lett for å rope på han om han kommer langt unna, så jeg skal prøve meg på det å heller endre retning, gå ut av syne etc. Jeg er bare litt redd for at han da skal tenke sånn "jaja whatever da løper jeg bare enda mer vekk" om du skjønner.

Bare for å ha det sagt: han stikker ikke av, bare... tar seg en ekstra runde liksom :lol: Men det er jo kjipt nok det, for plutselig er det noen som ikke er så keene på å få en liten "hei jeg elsker akkurat DEG over alt på jord elsk MEEEEG" imot seg liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skjønner godt hva du mener, og han vil nok også vandre lenger vekk de første gangene (han er jo vant til at mor roper om han kommer for langt vekk). Om du selv syns det er ekkelt og ikke rope, så gå et sted der du vet det uansett ikke er noe farlig om han fortsetter et stykke, før han blir obs på deg. Ha is i magen. :) Da jeg startet med denne treningen med min første dvergpinscher, så satt jeg gjemt i 15 minutter de første gangene. Hun var vant til at jeg ropte. DPer har litt mindre radius da, så jeg kunne følge med på henne hele tiden.

I det lange løp vinner du masse på å ha en hund som følger deg, fremfor en hund du må kalle inn for at den skal holde seg i riktig avstand. Min erfaring er at innkallingen ofte blir bedre også, fordi den blir spart til de gangene du faktisk virkelig trenger den (det forutsetter selvsagt at du fortsetter å trene innkalling jevnlig da, med mål om at hunden skal komme raskt 9 av 10 ganger). :D

Min og eeeeelsker alt av mennesker. Men gikk bedre etterhvert som hun ble større, og nå løper hun sjeldent bort til folk. Det er fremdeles vanskelig å passere i bånd dersom de snakker i telefonen da. :lol: Kaller henne alltid inn om vi møter folk i skogen, sånn tilfelle. Hunder er vanskeligere da, de er jo såå superkule, men fremgang her også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skjønner godt hva du mener, og han vil nok også vandre lenger vekk de første gangene (han er jo vant til at mor roper om han kommer for langt vekk). Om du selv syns det er ekkelt og ikke rope, så gå et sted der du vet det uansett ikke er noe farlig om han fortsetter et stykke, før han blir obs på deg. Ha is i magen. :) Da jeg startet med denne treningen med min første dvergpinscher, så satt jeg gjemt i 15 minutter de første gangene. Hun var vant til at jeg ropte. DPer har litt mindre radius da, så jeg kunne følge med på henne hele tiden.

I det lange løp vinner du masse på å ha en hund som følger deg, fremfor en hund du må kalle inn for at den skal holde seg i riktig avstand. Min erfaring er at innkallingen ofte blir bedre også, fordi den blir spart til de gangene du faktisk virkelig trenger den (det forutsetter selvsagt at du fortsetter å trene innkalling jevnlig da, med mål om at hunden skal komme raskt 9 av 10 ganger). :D

Min og eeeeelsker alt av mennesker. Men gikk bedre etterhvert som hun ble større, og nå løper hun sjeldent bort til folk. Det er fremdeles vanskelig å passere i bånd dersom de snakker i telefonen da. :lol: Kaller henne alltid inn om vi møter folk i skogen, sånn tilfelle. Hunder er vanskeligere da, de er jo såå superkule, men fremgang her også :)

Takk for råd! Jeg får finne taktiske tidspunkt å være i skogen og på taktiske steder, så skal vi leke gjemsel :D Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi miljøtrent i byen sammen med Tidi og @MegaMarie. Meesha har vært mye i byen og tar det meste som skjer der med stor ro. Det som er den største utfordringen nå er at han gjerne drar mot butikkdører, kiosker og lignende fordi han vil inn – særlig når det er skikkelig dårlig vær :lol:

I dag høljregnet det, så Meesha ville ikke sitte (det er jo så ekkelt å bli våt i rumpa...) så da fikk vi litt gratis stå-trening. Det var utrolig mye liv i byen i dag; masse folk, Kurt Nilsen hadde julekonsert og plutselig ble det sendt opp mye fyrverkeri. Da stod vi under tak hvor det var lyst. Meesha stresset litt først, snurret rundt beina mine og ville ikke ha ostebit engang. Men så plantet han rumpa på bakken og der ble han stort sett sittende, fikk masse ost og så var alt ok :)

Meesha er veldig enkel og grei å ha med i byen, synes jeg. Han blir mindre opphengt i å skulle bort til folk og elske dem når det er mange. Det gikk også kjempebra å gå side om side med Tidi når vi gikk med dem rundt på Torgallmenningen.

Og! Da MegaMarie skulle betale for parkeringen, nede i parkeringshuset, holdt jeg begge hundene. Så sa jeg "Meesha, sitt" og "Tidi, sitt" – og valpene satt pent ved siden av hverandre med kontakt før de fikk hver sin lille neve ost :D Gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flinke dere er! Veldig morro å lese- kan vel innrømme at mye av grunnen til at jeg er inne her på sonen om dagen er for å titte etter oppdateringer fra deg :)

Og søren at vi ikke bor nærmere hverandre Ingvild, du hadde vært den perfekte Y-passer og M den perfekte lillebror! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flinke dere er! Veldig morro å lese- kan vel innrømme at mye av grunnen til at jeg er inne her på sonen om dagen er for å titte etter oppdateringer fra deg :)

Og søren at vi ikke bor nærmere hverandre Ingvild, du hadde vært den perfekte Y-passer og M den perfekte lillebror! :D

Guri, så kjekt å høre :flowers: Hihi!

Enig der; synes du skal gjøre vestlending av deg, Gusa! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meesha ville kose... men jeg var liksom litt opptatt med mitt, så han gjorde sitt beste for å klatre over puffen :lol:

post-12379-0-36808700-1385847322_thumb.j

Så, ok da.... Kos it is :wub:

post-12379-0-21525400-1385847348_thumb.j

Men pappa og kamera var jo SÅ spennende!

post-12379-0-41842700-1385847600_thumb.j

post-12379-0-72608700-1385847610_thumb.j

Han er blitt så stor. I dag oppdaget jeg plutselig at han når meg til knærne når han står. Her er han på fanget mitt da han var nesten ni uker. Baby!

post-12379-0-18284800-1385847441_thumb.j

post-12379-0-18783200-1385847490_thumb.j

(Andrea Berg Johnsen som har tatt babybildene :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har Meesha skadet seg og vi har vært hos veterinæren. Han og sambo hadde vært ute på tissetur, og Meesha stoppet rett etter dørstokken i gangen for å snuse på noe. Døra (en tung "industridør") smalt igjen og klemte haletippen hans. Vi syntes det så noe stygt ut så vi ringte veterinær og fikk beskjed om å komme med en gang.

Sånn så det ut når pelsen lå vanlig – når vi dro pelsen til side kunne vi se beinet:

1016869_10202391319774961_139811101_n.jp
Meesha oppførte seg helt eksemplarisk da han ble undersøkt. Veterinæren klemte på hele halen, barberte, sjekket tenner og lyttet på han, og han svarte med å logre så heftig at det ble blodflekker på veggen... :P Hennes første reaksjon da hun så han var at dette så da ikke ille ut, hun hadde fått inntrykk av at det var mye verre da jeg ringte. Men da hun kikket nærmere og da det ble barbert sa hun at dette var operasjon. Meesha ble lagt i narkose, vet'en tok røntgenbilder (som konstanterte at kun nederste ledd var skadet) også tok hun han med seg inn til operasjon.
Meesha har sovnet godt på fanget til far. FYI: haler blør mye...:
1397560_10202391319654958_1600551055_o.j
Operasjonen varte i litt over en time, så kom hun ut til oss med han. Han hadde vært helt eksemplarisk gjennom hele operasjonen (= sovende, regner jeg med :lol: ). Han fikk litt kos av oss, og noen sprøyter som jeg ikke helt vet hva var, men antar var smertestillende og antibiotika. Han var godt polstret med bandasje fra halerot til halespiss (eller... hale"spiss" :cry: ) og fikk bandasje over veneflonsåret også. Vet'en skrøt så mye av han og gjennom hele seansen ga han ikke fra seg en eneste lyd. Han stod helt i ro, og logret litt nå og da. Fantastiske lille valpen min :wub:
Hjemme i garasjen:
1471279_10202391319614957_2094210827_n.j
Vel hjemme tok vi av bandasjen der veneflonen satt og han ser ikke ut til å bry seg mye om det (det er derfra blodet på brystet hans kommer fra). Vi tok også av polstringa på halen ganske kjapt. Sambo er medic og han og vet'en snakka en del sammen om bandasjering og sting og sånn, for sambo har jo ganske god erfaring med dette på mennesker. Og prinsippet er jo det samme på dyr. Under polstringa så vi at vet'en hadde satt på liten bandasje/teip akkurat over operasjonssåret, så vi satte på en mindre bandasje som går opp til ca. halvveis på halen. Polstringa satt veldig stramt og han var blitt kald på halen, så vi er fornøyde med den avgjørelsen. Det ser ut til å være mer behagelig for hunden.
Pasienten:
67851_10202391320054968_187212678_n.jpg
Nå skal han gå på antibiotika og smertestillende i ti dager. Om ti dager skal også stingene fjernes. Dette skal sambo gjøre selv dersom det er store sting, ellers så drar han inn til klinikken igjen. Bandasjen skal av om 2-3 dager, alt etter hvordan formen hans er. Dette styrer også sambo, men klinikken tar dem gjerne imot dersom sambo er usikker. Jeg reiser bort i morgen tidlig og blir borte i nesten en mnd. så det er lite jeg får gjort selv. Da er det godt å ha sykepleierstudenten, medic'en og hjelpeplasslederen min hjemme med valpis :flowers:
Så hva har vi lært? 1: Forsikre hunden. Hele denne seansen kom på 12.000 kroner. Meesha er forsikret i Agria, og jeg er usikker på hva egenandelen vår blir, men ifølge både vet og oppdretter kommer den ikke på mange tusen. I tillegg får vi noen utgifter i medisiner. Selvfølgelig ville vi betalt dette okke som, men det er fryktelig kjekt å ha forsikret hunden når den må hasteopereres. Og nummer 2? Vær dønn sikker på at bikkja er kommet seg helt gjennom døra og vekk fra den før man lar den lukkes automatisk. Hvis ikke kan det bli kjipt for både store og små!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for god bedring-ønsker :flowers:

Jeg har dobbeltsjekket vilkårene for forsikringene mine i Agria og regnet meg frem til at egenandelen (fast + bevegelig) i veterinærforsikringa blir på ca. 3300,-. Medisinene blir nok ikke så dyre at de overstiger egenandelen i medisinforsikringa. Uansett way better enn å betale 12.000,-, selv om vi selvsagt hadde gjort det om vi måtte. Men det er jo litt greit å vite at vi har råd til å spise i januar også :lol:

Jeg føler meg forøvrig så dønn trygg på at sambo skal være alene med skadet valpis. Han tok seg nettopp i å automatisk se på pusten til hunden mens han sjekket denne opp mot klokka... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...