Gå til innhold
Hundesonen.no

Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?


Tommy
 Share

Recommended Posts

Stråmann. Det blir litt for dumt å håne andre for ting ingen har uttrykt.

Eller snakker du om konflikter innad i familien kanskje, isåfall trekker jeg det tilbake. :)

Hehehe, du kan trygt trekke det tilbake ja, men det er ikke familien. De har bare gotatt at jeg er den gærne hundedama som drar med ungen på alt. Det er heller andre som forteller meg hvor grusomt det er! Ille nok at hun får gå rundt kvartalet med han, nå skal hun brått lære han å bite. Skal hun gå rundt med ett skarpladd våpen?! Jeg har den virkningen på folk, ser du, de har liksom ikke tillit til at jeg kan lese og forstå mine hunder og unger ;) De om det, jeg ser på meg selv som ett godt oppegående menneske, med nok hundekunnskap og erfaring til å vite hva jeg driver med :)

*gi stråmannen tilbake*

Amenity klarer fint å snakke for seg selv, men tipper 9åringen ikke er helt mutt putt alene hjemme mens mor ligger på sykehus en aldri så liten togreise unna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er da ingen som har uttalt seg negativt om din barneoppdragelse? Tvert om, så har vi jo påpekt flere ganger at det IKKE er de som gir barna den type oppdragelse vi snakker om. Ellers ignorer j

Med 7 tantebarn har jeg alltid blitt mast ihjel om at de har lyst til å gå tur med hundene fra 8-10 årsalderen, og det kommer ikke på tale at jeg sender et barn avgårde med en av mine hunder. Ikke for

Vil bare oppdatere med en liten historie jeg opplevde på tur i går. Jeg gikk bortover veien med Ozu og så der fremme en gutt med en berner sennen. Vanskelig å si alderen på gutten, men kanskje rundt e

Hehehe, du kan trygt trekke det tilbake ja, men det er ikke familien. De har bare gotatt at jeg er den gærne hundedama som drar med ungen på alt. Det er heller andre som forteller meg hvor grusomt det er! Ille nok at hun får gå rundt kvartalet med han, nå skal hun brått lære han å bite. Skal hun gå rundt med ett skarpladd våpen?! Jeg har den virkningen på folk, ser du, de har liksom ikke tillit til at jeg kan lese og forstå mine hunder og unger ;) De om det, jeg ser på meg selv som ett godt oppegående menneske, med nok hundekunnskap og erfaring til å vite hva jeg driver med :)

*gi stråmannen tilbake*

Ok, det virket som du siktet til folk i denne tråden nemlig. :) Tror alle på hundesonen synes det er veldig positivt at barn får trene med hunden selv om foreldrene ikke er med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er mine hunder snille og greie - de kan bli luftet av hvem som helst. Men jeg stoler ikke på resten av verden ... De fem staffene i nabolaget som innimellom er løse uten at eier er full kontroll, og som da liker å komme i flokk og kaste seg over Zima. Den gamle sure tispa som avskyr Pea, og som legger henne i bakken så fort hun får mulighet. I en sånn situasjon vil ikke jeg at et barn skal være alene med hundene, og måtte orde opp selv - dette gjelder både for hundenes del og barnas del (med barn her mener jeg ikke tretten-fjortenåringer, men yngre enn det).

EDIT: Jeg har forresten vokst opp med å traske gatelangs med alle hundene i nabolaget, jeg hadde hest alene fra ung alder og var generelt mye alene med dyr. Det gikk generelt sett fint, men hadde også noen opplevelser som jeg er ganske sikker på at jeg hadde løst på en annen måte dersom jeg var eldre, hadde hatt litt mer erfaring og ikke minst - var i stand til å ta gode risikovurderinger. Det kan ikke små barn. Den evnen er ikke ferdigutviklet i en alder av ni-ti år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Jeg har forresten vokst opp med å traske gatelangs med alle hundene i nabolaget, jeg hadde hest alene fra ung alder og var generelt mye alene med dyr. Det gikk generelt sett fint, men hadde også noen opplevelser som jeg er ganske sikker på at jeg hadde løst på en annen måte dersom jeg var eldre, hadde hatt litt mer erfaring og ikke minst - var i stand til å ta gode risikovurderinger. Det kan ikke små barn. Den evnen er ikke ferdigutviklet i en alder av ni-ti år.

Men om du ikke hadde fått den erfaringen du fikk som ung, så ville du jo måtte erfare det du erfarte senere? Det er ikke sikkert du ville vært like god på risikovurdering som voksen om du ikke hadde erfaringene du fikk som barn og ungdom i bunn, ikke sant?

Det er jo bare å se på tråder her på hundesonen, hvor mye hundeeiere bekymrer seg for. På Trening og Atferd-forumet har vi en aktiv tråd nå som heter "Når hunden din blir angrepet", der folk lurer på hva de skal gjøre om hundene deres blir angrepet på tur. Med fare for å virke nedlatende, for det er virkelig ikke meningen, så er det aldri noe jeg tenker noe større over når jeg er på tur, fordi a) det er noe som skjer utrolig sjelden (jeg kan ikke huske sist, faktisk) her jeg bor ihvertfall, og b) jeg veit faktisk hva jeg skal gjøre, alt ettersom hva slags hund vi møter, nettopp fordi jeg har den erfaringen jeg har.

Jeg jobbet med hund fra jeg var 12 år gammel (betalt arbeid, selv om det bare var 25 kr i uka :P ), jeg ville ikke vært de årene foruten, selv om det innimellom skjedde ting jeg kanskje ikke burde ha erfart, eller det skjedde ting jeg hadde håndtert annerledes i dag. Selv som tenåring var jeg langt bedre på å håndtere hund enn voksne folk som liksom skulle kunne vurdere situasjonen bedre enn meg, fordi jeg hadde den erfaringa. Den selvtilliten som disse erfaringene har gitt meg, er verdt langt mer enn en og annen uheldig episode.

Og, for meg som aldri har vært noen hestejente, så syns jeg diskusjonen er en anelse bisarr for å være helt ærlig. Småjenter som ikke engang har begynt på skole lærer å ri, og ramler de av (det er den erfaringen jeg har med hest :P ), så er det ingen som snakker om at dårlige erfaringer burde holde de fra å holde på med hest til de er voksne og ansvarlige og kan vurdere risiko bedre? Snarere tvert i mot, man blir kasta opp i salen igjen før man rekker å tenke over hvor galt det kunne ha gått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du ikke hadde fått den erfaringen du fikk som ung, så ville du jo måtte erfare det du erfarte senere? Det er ikke sikkert du ville vært like god på risikovurdering som voksen om du ikke hadde erfaringene du fikk som barn og ungdom i bunn, ikke sant?

Det er jo bare å se på tråder her på hundesonen, hvor mye hundeeiere bekymrer seg for. På Trening og Atferd-forumet har vi en aktiv tråd nå som heter "Når hunden din blir angrepet", der folk lurer på hva de skal gjøre om hundene deres blir angrepet på tur. Med fare for å virke nedlatende, for det er virkelig ikke meningen, så er det aldri noe jeg tenker noe større over når jeg er på tur, fordi a) det er noe som skjer utrolig sjelden (jeg kan ikke huske sist, faktisk) her jeg bor ihvertfall, og b) jeg veit faktisk hva jeg skal gjøre, alt ettersom hva slags hund vi møter, nettopp fordi jeg har den erfaringen jeg har.

Jeg jobbet med hund fra jeg var 12 år gammel (betalt arbeid, selv om det bare var 25 kr i uka :P ), jeg ville ikke vært de årene foruten, selv om det innimellom skjedde ting jeg kanskje ikke burde ha erfart, eller det skjedde ting jeg hadde håndtert annerledes i dag. Selv som tenåring var jeg langt bedre på å håndtere hund enn voksne folk som liksom skulle kunne vurdere situasjonen bedre enn meg, fordi jeg hadde den erfaringa. Den selvtilliten som disse erfaringene har gitt meg, er verdt langt mer enn en og annen uheldig episode.

Og, for meg som aldri har vært noen hestejente, så syns jeg diskusjonen er en anelse bisarr for å være helt ærlig. Småjenter som ikke engang har begynt på skole lærer å ri, og ramler de av (det er den erfaringen jeg har med hest :P ), så er det ingen som snakker om at dårlige erfaringer burde holde de fra å holde på med hest til de er voksne og ansvarlige og kan vurdere risiko bedre? Snarere tvert i mot, man blir kasta opp i salen igjen før man rekker å tenke over hvor galt det kunne ha gått.

Joda, men de avgjørelsene jeg tok gikk ikke bare ut over meg - men over hunden og. Jeg gikk også betalt med hund fra jeg var 11-12 - og ble for eksempel også angrepet på tur av den snille, trygge familiehunden - helt uten at jeg hadde mulighet til å gjøre noe (diger golden versus liten jente). Heldigvis var det en eldre mann i nærheten som klarte å plukke hunden vekk fra strupen min :P Og da tispa jeg gikk på tur med ble angrepet av en mye større hund hadde jeg stilt sterkere om jeg var 14-15 enn 11. Forskjellen til hesteverden er at det er sjelden nå til dags at småjenter får ri på tur alene uten voksne - de er ikke alene om å måtte håndtere situasjonen. Men som sagt, mine hunder kan hvem som helst gå tur med dersom de går i et trygt område. Derfor vil jeg egentlig heller at de skal gå med hundene løse i skogen, enn i bånd langs veien (ift. der hvor vi bor). Det ER mye løshunder, og det er mange av de som ikke er spesielt hyggelige. Så det er ikke selve det å gå tur med hunden og ansvaret for min hund som er problemet for meg, det er verden rundt. Men samtidig er jeg ikke en sånn som er opptatt av å skjerme barna for alt som er farlig, barn må erfare ting og oppleve ting for å utvikle erfaring så klart. Derfor tror jeg svaret på spørsmålet må være at det er veldig situasjonsbetinget - både ift. hvem barnet er, hvordan hunden er og hvordan turområdet er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo si det sånn da, at da jeg var 13-14 så gikk jeg tur med en GIGANTISK langhåret schæfer. Jeg klarte fint å holde igjen denne, utrolig nok. Jeg fikk til og med ansvar for å dra hjemom til eierne for å lufte han en helg de var borte. Jeg kan med hånden på hjertet si at om min stesøster hadde vært på samme alder nå, og skulle gjort det samme, så hadde det ikke gått. Fordi jeg har vært interessert i hund hele mitt liv, og jeg har omgått dem hele tiden siden jeg var liten. Min stesøster - not so much. Hun ville da ikke kunnet like mye om hund som jeg gjorde på den alderen, og hun ville da kanskje ikke klart å hanskes med enkelte situasjoner.

Noe annet er jo det at jeg også tror at man før hadde mer tillit til barn. Ting var litt annerledes. Det var litt mer avslappende i forhold til hundehold. Jeg vet ikke om man idag lar ukjente 13-åringer gå tur med schæfern, om de tilfeldigvis kommer å ringer på døra? Det er ikke mange ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe annet er jo det at jeg også tror at man før hadde mer tillit til barn. Ting var litt annerledes. Det var litt mer avslappende i forhold til hundehold. Jeg vet ikke om man idag lar ukjente 13-åringer gå tur med schæfern, om de tilfeldigvis kommer å ringer på døra? Det er ikke mange ihvertfall.

Jeg ville aldri gjort det, selv om Helle gjør det. Jeg vet at datteren min gjør som jeg sier, og jeg ser hvordan hun reagerer på dårlig behandling av dyr ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men de avgjørelsene jeg tok gikk ikke bare ut over meg - men over hunden og. Jeg gikk også betalt med hund fra jeg var 11-12 - og ble for eksempel også angrepet på tur av den snille, trygge familiehunden - helt uten at jeg hadde mulighet til å gjøre noe (diger golden versus liten jente). Heldigvis var det en eldre mann i nærheten som klarte å plukke hunden vekk fra strupen min :P Og da tispa jeg gikk på tur med ble angrepet av en mye større hund hadde jeg stilt sterkere om jeg var 14-15 enn 11. Forskjellen til hesteverden er at det er sjelden nå til dags at småjenter får ri på tur alene uten voksne - de er ikke alene om å måtte håndtere situasjonen. Men som sagt, mine hunder kan hvem som helst gå tur med dersom de går i et trygt område. Derfor vil jeg egentlig heller at de skal gå med hundene løse i skogen, enn i bånd langs veien (ift. der hvor vi bor). Det ER mye løshunder, og det er mange av de som ikke er spesielt hyggelige. Så det er ikke selve det å gå tur med hunden og ansvaret for min hund som er problemet for meg, det er verden rundt. Men samtidig er jeg ikke en sånn som er opptatt av å skjerme barna for alt som er farlig, barn må erfare ting og oppleve ting for å utvikle erfaring så klart. Derfor tror jeg svaret på spørsmålet må være at det er veldig situasjonsbetinget - både ift. hvem barnet er, hvordan hunden er og hvordan turområdet er.

Da er det tydeligvis tryggere å drive med hest og langt mer farlig å drive med hund enn da jeg var ung. Jeg skadet meg mer det ene året jeg prøvde å være like kul som hestejentene i steden for å bare være en hundenerd, enn jeg har gjort på samtlige år jeg har holdt på med hund.

Jeg fikk forøvrig ikke betalt for å "gå med hund". Jeg fikk betalt for å lufte, stelle og fore 12-18 voksne hunder og et valpekull nå og da. Så jeg bør vel egentlig prise meg lykkelig for at jeg vokste opp den gangen hunder var ufarlig, og at voksne hadde tillit til at barn (og hund, åpenbart) ikke var totalt evneveike og sarte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger rir da på tur alene nå til dags også? I hvert fall fra dem er sånn 11-12 år? Og ja, de detter av innimellom :P

Og det kan godt hende at bikkjer er mer skrullete nå enn før, slik at det oppstår fler skumle situasjoner - i så fall er jeg glad jeg bor i et område hvor det er større sjangs for å vinne i lotto, enn å få bikkja si angrepet på tur :) Derimot vokste jeg opp i Oslo, og det var aldri noe problem å gå tur med hunder (9 år og oppover) hverken med egne eller andres. Da jeg bare hadde en hund, lånte jeg med meg alskens nabobikkjer, det var jo kjedelig å bare gå med en hund... En eneste gang ble ene hunden min angrepet, det løste seg kjapt og greit, og jeg tror ikke det ville vært noen forskjell om det skjedde i dag, over 20 år senere..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kan en voksen gjøre om ponnislasken bestemmer seg for sprette rundt som en sprettball eller ta fart og stikke tilbake til stallen? Ikke noe, da er det bare å krysse fingre å håpe alt går bra... Slik jeg gjør når Asti er ute å lufter Helle. Det er faktisk farligere å ri enn å rusle kvartalet rundt med hund, om man vil eller ei.

Jeg er, som Pringlen, sjeleglad for at jeg bor i ett område der det er relativt trygt å gå med hund, ikke møter jeg så mange skrullete ellers heller, så jeg må være heldig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, sitter å tenker litt tilbake. Med HUND skjedde det aldri noe farlig. Men med hest, ja.... Har jaggu gjort mye rart opp igjennom åra. Hoppet over folk som lå å solte seg. Tyvlånte en hjemmesnekra vogn. Dragene datt av, med løpsk hest gjennom oslotraffikken som resultat. Kjørte kanefart med full slede, første gangen mærra var i lave drag. En av hestene vi lånte på tur var en 4 års hingst uten oppdragelse - og råsterk. Ikke mye kontroll der, nei :) Men merkelig nok overlevde både vi og gampene...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man gjorde uten tvil mye rart i 70-årene og 80-årene. Da jeg var liten, var det ingen som brydde seg med å sikre barn i bil... ikke noe krav om hverken bilbelte i baksetet eller annet, ingen bilstol for småbarn heller. Vi satt løse og dinglet rundt i baksetet eller bak i bilen om det var stasjonsvogn, om vi hadde lyst å sitte der. Men er det noen som forteller om bilulykkene der barn ble drept på den tiden, pga manglende sikkerhetskrav? Nei. Det er det ingen som forteller om. Alle husker bare da sola skinte og alle var glade og ingen ble skadet. Men det ble man! Hundrevis har dødd før det ble krav om sikkerhetsbelter og barneseter i bilen!

Det at man bare har de gode historiene å gjenfortelle er jo greit nok. Jeg overlevde barndommen jeg også, selv om vi gjorde utrolig mye rart...

Forbløffende nok gikk det bra å gå alene på tur med hunder da jeg var barn. Jeg og en venninne hadde det som fritidsaktivitet og gikk som regel på turer etter skoletid i mange timer. Noen ganger ble vi etterlyst, fordi vi ble borte så lenge i skogen...:P Selv hadde venninnen min 3 hunder, og jeg hadde en. Vi brukte å ta med hver vår collie pluss en dobermann på tur (venninnen min hadde en collie, en dobermann og en whippet, men sistnevnte ble som regel igjen hjemme).

Av og til lånte vi andres hunder og tok med dem også, rottweilere eller collier eller hva som helst. Vi kunne gå tur og skulle liksom kontrollere fire - fem hunder alene, vi to jentene. Og det gikk stort sett bra.... jeg kan faktisk ikke huske en alvorlig slåsskamp mellom hundene noengang som resulterte i behov for "lappesaker" og bandasjer, der jeg var med på turen.

Men det at "det gikk jo bra med meg...." hindrer meg ikke i å ha klare sikkerhetsregler og ta forholdsregler i dagens samfunn. Jeg kunne blant annet ikke DRØMME om å kjøre bil uten sikkerhetsbeltet på nå, samme hvor kort turen er! Eller som at jeg f.eks. ikke lar sønnen min gå tur med hundene alene. Det er mye rart av hunder rundt her, har opplevd ubehageligheter flere ganger, og jeg vil ikke at sønnen min alene skal måtte takle en sånn opplevelse om hundene blir angrepet eller havner i slåsskamp på tur.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man gjorde uten tvil mye rart i 70-årene og 80-årene. Da jeg var liten, var det ingen som brydde seg med å sikre barn i bil... ikke noe krav om hverken bilbelte i baksetet eller annet, ingen bilstol for småbarn heller. Vi satt løse og dinglet rundt i baksetet eller bak i bilen om det var stasjonsvogn, om vi hadde lyst å sitte der. Men er det noen som forteller om bilulykkene der barn ble drept på den tiden, pga manglende sikkerhetskrav? Nei. Det er det ingen som forteller om. Alle husker bare da sola skinte og alle var glade og ingen ble skadet. Men det ble man! Hundrevis har dødd før det ble krav om sikkerhetsbelter og barneseter i bilen!

Det at man bare har de gode historiene å gjenfortelle er jo greit nok. Jeg overlevde barndommen jeg også, selv om vi gjorde utrolig mye rart...

Forbløffende nok gikk det bra å gå alene på tur med hunder da jeg var barn. Jeg og en venninne hadde det som fritidsaktivitet og gikk som regel på turer etter skoletid i mange timer. Noen ganger ble vi etterlyst, fordi vi ble borte så lenge i skogen... :P Selv hadde venninnen min 3 hunder, og jeg hadde en. Vi brukte å ta med hver vår collie pluss en dobermann på tur (venninnen min hadde en collie, en dobermann og en whippet, men sistnevnte ble som regel igjen hjemme).

Av og til lånte vi andres hunder og tok med dem også, rottweilere eller collier eller hva som helst. Vi kunne gå tur og skulle liksom kontrollere fire - fem hunder alene, vi to jentene. Og det gikk stort sett bra.... jeg kan faktisk ikke huske en alvorlig slåsskamp mellom hundene noengang som resulterte i behov for "lappesaker" og bandasjer, der jeg var med på turen.

Men det at "det gikk jo bra med meg...." hindrer meg ikke i å ha klare sikkerhetsregler og ta forholdsregler i dagens samfunn. Jeg kunne blant annet ikke DRØMME om å kjøre bil uten sikkerhetsbeltet på nå, samme hvor kort turen er! Eller som at jeg f.eks. ikke lar sønnen min gå tur med hundene alene. Det er mye rart av hunder rundt her, har opplevd ubehageligheter flere ganger, og jeg vil ikke at sønnen min alene skal måtte takle en sånn opplevelse om hundene blir angrepet eller havner i slåsskamp på tur.

Sammenligner du å slippe ut en 10 åring med hund med å være med i en bilulykke uten å ha på belte? *forvirra*

Heldigvis, nok en gang, så bor vi på et sted der man også i dagens samfunn stort sett har bare fornuftige hunder og eiere. Da er jeg tilbake til hva jeg skreiv for noen sider siden. Jeg har gått tur med bikkjer her i 30 år, på de 30 årene har det kanskje vært 2-3 episoder der det har skjedd noe mer eller mindre alvorlig. Jeg estimerer faren for å havne opp i noe som kan gi meg, ungene eller bikkjene traumatiske skader som minimal. 1 gang hver 10 år er ingenting mot den daglige gleden barn har av å få medansvar for husets hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det tydeligvis tryggere å drive med hest og langt mer farlig å drive med hund enn da jeg var ung. Jeg skadet meg mer det ene året jeg prøvde å være like kul som hestejentene i steden for å bare være en hundenerd, enn jeg har gjort på samtlige år jeg har holdt på med hund.

Jeg fikk forøvrig ikke betalt for å "gå med hund". Jeg fikk betalt for å lufte, stelle og fore 12-18 voksne hunder og et valpekull nå og da. Så jeg bør vel egentlig prise meg lykkelig for at jeg vokste opp den gangen hunder var ufarlig, og at voksne hadde tillit til at barn (og hund, åpenbart) ikke var totalt evneveike og sarte :)

Det var det du fikk ut av svaret mitt? :lol: :lol: Da leser du med de brillene du vil lese tror jeg :) Jeg svarte ut fra forutsetningene her hvor jeg bor nå i dag - og her har vi et helt klart problem med løse bygdebikkjer som ikke er noe trivelige. Aldri i verden om et barn fikk gå langs veien her med mine hunder, når jeg vet hvordan situasjonen er. Et annet sted kunne det vært helt greit - som jeg skrev i siste innlegg - det er fullt og helt situasjonsavhengig for meg.

Jeg har for øvrig drevet med hest fra jeg var fire til 25 - og blir klart mer skadet i omgang med hund enn hest, uten at det betyr noe for diskusjonen.

@Margrete - det handler for meg ikke om at en voksen er i stand til å forhindre at ponnien oppfører seg som møkk, eller at uhell kan skje, men at det for det første er en erfaren eldre person som kan hjelpe barnet DERSOM noe skjer, i motsetning til at barnet skal måtte håndtere det alene. Jeg har herjet ute alene med ponnier fra jeg kunne gå, jeg var stallens flinkeste til å ri og var den som alltid ble satt til å ri unghester for første gang o.l. - fra jeg var 12 år omtrent. Allikevel syntes jeg det var rimelig pyton å være den som måtte ta ansvar da min yngre venninne ble kastet av i trafikken og hadde et ublidt møte med en buss, eller den gangen hesten kastet meg og raste nedover fylkesveien med trafikk som spratt til hver side. Jeg vet at jeg hadde syntes det var veldig greit med en voksen person som kunne tatt ansvaret for å ordne opp istedenfor meg, selv om jeg sikkert lærte veldig mye av det. Men nå har jo ikke denne diskusjonen noe med hunder i bånd-diskusjonen å gjøre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hest er grunn nr 1 for alvorlige hodeskader hos unge jenter. I løpet av de siste 30 år er 2 drept av hund i Norge og de var ikke på luftetur m egne hunder. 8 er drept av kyr i samme periode. Mange hundre er drept i trafikken.

Men ifølge div soniser burde altså langt flere barn vært lemlestet og drept av hunder, spesielt når de er ute på tur m dem (som de fleste "ikke- hunde-nerde" familier gjør...).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har sagt noe om at barn blir lemlestet og drept? Diskusjonen her tar jo helt av med latterligjøringer og stråmenn mot oss som er skeptisk til at barn går tur med hund på generelt grunnlag. Hvis dere er så trygge på eget valg, hvorfor dette behovet for stråmenn og latterliggjøringer?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenligner du å slippe ut en 10 åring med hund med å være med i en bilulykke uten å ha på belte? *forvirra*

NEI. Jeg sammenligner det faktumet at det var mye vi gjorde annerledes før, uten at det nødvendigvis betyr at alt var så mye bedre i "gamle dager".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hest er grunn nr 1 for alvorlige hodeskader hos unge jenter. I løpet av de siste 30 år er 2 drept av hund i Norge og de var ikke på luftetur m egne hunder. 8 er drept av kyr i samme periode. Mange hundre er drept i trafikken.

Men ifølge div soniser burde altså langt flere barn vært lemlestet og drept av hunder, spesielt når de er ute på tur m dem (som de fleste "ikke- hunde-nerde" familier gjør...).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hvem har snakket om lemlesting av barn som er ute med hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det du fikk ut av svaret mitt? :lol: :lol: Da leser du med de brillene du vil lese tror jeg :) Jeg svarte ut fra forutsetningene her hvor jeg bor nå i dag - og her har vi et helt klart problem med løse bygdebikkjer som ikke er noe trivelige. Aldri i verden om et barn fikk gå langs veien her med mine hunder, når jeg vet hvordan situasjonen er. Et annet sted kunne det vært helt greit - som jeg skrev i siste innlegg - det er fullt og helt situasjonsavhengig for meg.

Jeg har for øvrig drevet med hest fra jeg var fire til 25 - og blir klart mer skadet i omgang med hund enn hest, uten at det betyr noe for diskusjonen.

Det var en generell betraktning ut fra hvordan diskusjonen her går, ikke nødvendigvis bare en kommentar til deg :)

NEI. Jeg sammenligner det faktumet at det var mye vi gjorde annerledes før, uten at det nødvendigvis betyr at alt var så mye bedre i "gamle dager".

Ah, det argumentet ja :) Men noen ting var faktisk bedre før i tiden. Da vi var litt mer fysiske enn hva vi var i dag, for eksempel :)

Hvem har snakket om lemlesting av barn som er ute med hund?

Vel.. Når man hele tiden argumenterer for at det er uansvarlig å sende ut barn med hund fordi barnet, hunden eller møtende mennesker eller dyr kan bli skadet, og hvor traumatisk det er for barn, hund og de man møter, så er det i det minste snakk om alvorlige skader og ulykker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en generell betraktning ut fra hvordan diskusjonen her går, ikke nødvendigvis bare en kommentar til deg :)

Ah, det argumentet ja :) Men noen ting var faktisk bedre før i tiden. Da vi var litt mer fysiske enn hva vi var i dag, for eksempel :)

Vel.. Når man hele tiden argumenterer for at det er uansvarlig å sende ut barn med hund fordi barnet, hunden eller møtende mennesker eller dyr kan bli skadet, og hvor traumatisk det er for barn, hund og de man møter, så er det i det minste snakk om alvorlige skader og ulykker?

Ikke for min del. Jeg er ikke så redd for alvorlige skader og ulykker, men jeg synes ikke jeg trenger å sende ut unger med hunder som ikke er trygge på barn, eller unger med trygge hunder i et område med mye løse drittbikkjer, eller unger med hunder de ikke har kontroll på. Det trenger ikke være en alvorlig situasjon for å være en kjip situasjon. Derav "situasjonsavhengig" :) Men som sagt, hadde jeg bodd her jeg bor, med de hundene jeg har, UTEN de nabohundene jeg har så hadde jeg ikke hatt noe problem med at hundevante barn gikk med hundene mine. Situasjonsavhengig. (Jeg leser det som et svar til meg når du har sitert meg i innlegget og ikke noe annet er spesifisert jeg - sorry for feiltolkning ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er det sånn at er det noe andre folk ikke har noe med, så er det andres barneoppdragelse :- ) Det barna får lov til og ikke lov til, er heldigvis helt opp til foreldrene, så kan andre foreldre gjøre som de selv lyster. Værsågod. Ta de sjansene man har lyst til med egne barn - jeg skal ikke blande meg opp i det eller be dem slutte.

Og så sammenfaller tilfeldigvis ting rundt akkurat det her i huset hva guttungen faktisk ikke har lyst til med hva han ikke får lov til også :D Han liker ikke påta seg ansvaret for to hunder, for han er redd for hva han kan måtte møte på turen. Han stoler på våre egne hunder, men vi har jo møtt mye rart på turer da, så han har jo sett litt, nok til at han ikke vil alene. Han ville blitt veldig lei seg om en av våre hunder ble hardt skadet (eller skadet overhodet) i en hundeslåsskamp. Vi har en veldig uhøflig hannhund her, som er altfor brå i sitt møte med andre hunder. Hannhunden GJØR ingenting (angriper aldri), men han oppfører seg på en måte som andre hunder ikke liker. En dag får hannhunden seg en smekk, tipper jeg, av noen hunder som ikke finner seg i det, og da er det helst sånn at JEG vil være den som går turen. Ikke guttungen.

I vårt tilfelle ligger det ytterligere en grunn bak, som jeg ikke akter å utbrodere her, men det påvirker guttens dømmekraft...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det generelle hysteriet blandt mange er i hvert fall større i dag enn før. Og altfor mange barn ilegges altfor mange begrensninger pga dette hysteriet.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Litt av en tillit til andre foreldre •ler•

:D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, du og. :)

Igjen, jeg fatter ikke hvorfor det må være noe riktig eller galt på dette spørsmålet. Hvorfor er det nødvendig med "gjør du ikke som meg så gjør du det feil"? Det virker jo som man tar det som kritikk at andre tar forskjellige valg fra en selv.

Kan man ikke bare gjøre det som er riktig for seg uten at det betyr at man er hverken hysterisk eller uansvarlig?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...