Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør en klikkertrener når...


Rosin

Recommended Posts

Hva gjør en klikkertrener når...

1. Hunden ikke kommer på innkalling?

2. Ikke adlyder en eller annen komando (f.eks sitt) ?

3. Valpen biter (hardt) ?

Prøver å sette meg litt mer inn i klikkertrening.. derfor spør og gnåler jeg så fælt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hunden ikke kommer på innkalling?

2. Ikke adlyder en eller annen komando (f.eks sitt) ?

3. Valpen biter (hardt) ?

1. Den situasjonen oppstår ikke fordi man kaller ikke inn hunden om den ikke har lært å komme. Man venter til hunden helt av seg selv velger å kommec og da sette man ord på den handlingen. Dermed får man alltid direkte kobbling mellom handlig/kommando

2. Samme sak. Vi sier ikke sitt før hunden allikevel setter seg.

3. Jeg pleier å si au...og snu meg brått vekk. Det er et ganske sterkt signal til valpen om å være mer varsom med tenner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hvordan vet man at hunden adlyder en komando 100% ?

Jeg mener, klikkertrenere gjør vel feil de og? Hva hvis man f.eks har sluppet løs hunden på et sted hvor den vanligvis adlyder innkalling. Men akkurat denne dagen ser den et ekorn f.eks, som den begyner å følge etter. Hva ville dere gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det øyeblikket hunden ikke lyder, så er toget gått for å gjøre noe med lydigheten der og da! Man fastslår at nå lød ikke hunden, og noterer omstendighetene. At hunden ikke lyder, har derimot store konsekvenser for hvordan man legger opp treningen videre.

Hva man gjør der og da er jo gitt av hvilken situasjon man befinner seg i. Hvis hunden ikke sitter når man sier sitt feks når man driver med en treningsøkt, så avbryter jeg treningen eller går videre til en annen øvelse. Hvis det er innkallingen som ikke lydes, så er det veldig avhengig av hvorfor jeg kaller inn. Er det bare for "øvingens skyld" så venter jeg litt, og kaller så inn igjen - men passer på at hunden ikke er veldig opptatt av noe, eller at den er allikevel på vei til meg - det er svært viktig at den kommer slik at jeg kan hause opp belønningen litt. Senere legger jeg opp til en treningsøkt hvor innkalling står i fokus, hvor jeg gjør det lettere for den å lyde og kjører opp belønningen - før jeg igjen øker vanskelighetsgraden. Er derimot innkallingen fordi at bisken ikke skal stikke bort og plage andre feks, så løper jeg selvfølgelig etter og tar inn hunden - men jeg kjefter ikke på den, gir den ingen irettesettelse - og absolutt ingen ros. Denmå på ingen vilkår belønnes (utover det den gjør selv) for den situasjonen!

I klikker er det svært viktig å ikke gjøre det vanskeligere enn at man er sikker på at hunden gjør det den skal. Mange går for fort frem - og kommer ofte opp i situasjonen at hunden ikke lyder, og så er det en hel haug som går for langsomt frem slik at man får aldri noen progresjon og hunden forblir sånn "halvveis" - den kan en kommando "litt". Videre er det jo ulike meninger om når man legger på den endelige kommandoen - om man skal gjøre det tidlig i generaliseringen eller om man venter til alle situasjoner er gjennomgått. Man skal ihvertfall være veldig obs på når hunden ikke lyder, det er svært viktig at det ikke skjer for ofte for det undergraver jo treningen.

En annen ting med klikker, når man trener og hunden virker ukonsentrert og ikke helt med - da avbryter man demonstrativt treningen istedenfor å jobbe videre og forsøke å gjøre seg mer og mer interessant. Hunden skal være klar over at den MÅ følge med for at det skal bli noe moro, så mangel på fokus straffer man faktisk ved å ta fra hunden muligheten å få en belønning, enten det er godbit eller lek (nå snakker jeg om klikkervante hunder altså, det er en del av det å bli klikkervant at hunden lærer at er den med på notene og jobber så blir det masse deilig, men at den må selv gjøre noe for at det skal bli slik).

Når valper biter hardt - man går fra den øyeblikkelig - den skal nektes all oppmerksomhet dersom den biter. Man kan også hyle høyt og så gå fra den, men jeg er personlig usikker på hvor godt den skjønner dette med hylingen - det kan dog ikke skade!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hvordan vet man at hunden adlyder en komando 100% ?

Dit hen kommer man aldri. Du leser av og til noen sier..."nå kan hunden det, så da krever vi at den skal" det blir helt galt, fordi du kommer aldri dit at du kan si "nå kan hunden det". Du vet heller ikke om du våkner opp i morgen, men sannsynligvis gjør du det og da kan du med sikkerhet si.."jeg våknet i dag også"

Jeg mener, klikkertrenere gjør vel feil de og? Hva hvis man f.eks har sluppet løs hunden på et sted hvor den vanligvis adlyder innkalling. Men akkurat denne dagen ser den et ekorn f.eks, som den begyner å følge etter. Hva ville dere gjort?

Ja da får vi bare konstntere at nå kunne ikke hunden det, så der røyk den bastante meningen at "nå kan hunden det. Det nærmeste du kommer er at "nå er det større sannsynlighet for at den kommer en at den ikke gjør det" Og man har oppdaget en ny ting man må trene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet heller ikke om du våkner opp i morgen, men sannsynligvis gjør du det og da kan du med sikkerhet si.."jeg våknet i dag også"  

*Pirke borti* Håper den var satt litt på spissen. For du vet -aldri- om du våkner neste morgen og det har ingenting med læring å gjøre :D .

(du vet etter en viss læring at du kan stille inn vaskemaskinen på et vist prog. på din maskin, men du kan ikke sette den på hos naboen som har en annen type.)

mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Pirke borti* Håper den var satt litt på spissen. For du vet -aldri- om du våkner neste morgen og det har ingenting med læring å gjøre :D .

(du vet etter en viss læring at du kan stille inn vaskemaskinen på et vist prog. på din maskin, men du kan ikke sette den på hos naboen som har en annen type.)

mvh

Margrete

Dette med å våkne var en digresjon :D

Poenget er at man aldri blir utlært. Har man rundet en bøye, blinker en ny i det fjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør en klikkertrener når...

1. Hunden ikke kommer på innkalling?

I utgångspunkten vill jag inte misslyckas med inkallningen, jag ropar alltså inte om jag inte tror att hunden kommer. Skulle jag ropa och hunden inte kommer upprepar jag helst inte kommandot. Har jag möjlighet går jag och hämtar hunden, funkar inte det kanske jag går därifrån, eventuellt åker iväg i bilen i vissa fall (vorstehn som inte gillar att åka hem från skogen). Är hunden eller någon annan i fara vrålar jag tills det händer något :)

2. Ikke adlyder en eller annen komando (f.eks sitt) ?

Beror på situation. I lydnadsträning bara överser jag det och sänker kriterierna (tar det gärna frivilligt några gånger). Använder inte speciellt många kommandon i vardagen, så det känns inte så aktuellt förrutom i just lydnadsträningen.

3. Valpen biter (hardt) ?

Skriker "oooaaaaaj" och går därifrån

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...