Gå til innhold
Hundesonen.no

– Hund angrepet av ulv 500 meter unna bebyggelsen


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Så gøy med folk som kommer med usakligheter. Usakligheter som lyser uvitenhet. Forklarer jeg og Kaja virkelig så dårlig? Det syns jeg ikke, og det virker som at dere bare er ute etter å være vrange.

1. Det er ikke en 20minutters alenetur på mils avstand, det er 20 minutter med effektiv leting etter dyr innenfor en ganske grei radius hvor vi kunne kalt dem inn om vi ville.

2. Vi bruker gps, en gps som sier hvor lang hunden går, hvordan den går, fart, stopp, osv.

3. Som Kaja sier, Kovu har ikke lov til å jage elg/rådyr, ergo er det bare et sidespark uten betydning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe sjakk-trekk å slippe jakthunder med stort radius løs i ulve-områder nei. Og så synes jeg det er merkelig de gjør det der. Her er det også ulv, og her jakter man med båndhund. Videre blir hundene syklet med før jakten og/eller mosjonert i bånd. Der i Rælingen er de kanskje ikke så vant til å ha ulv i omegn? Har kanskje "det vil jo helst gå bra"-holdningen? Uansett så synes heller ikke jeg at det er noe å skrike høyt om, stakkars elghund, idiot-eier!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det greit? Om man har jakthund og den er borte en halvtimes tid? Jamen bra Kovu er jakthund da... Vi har null innkalling, men vi kan jo bare trene og slippe ham løs i skogen likevel, siden han er en jakthundrase og tilogmed kanskje skal brukes til jakt en gang...

Jeg er rimelig sikker på at han ikke stikker veldig langt avgårde (med mindre han finner noe vilt, men da jobber han jo?) og kommer til å holde seg i nærheten og sjekke inn på oss hvert kvarter eller så.

Eller kanskje vi bare skal fortsette å ha ham i bånd og langline, og håper at flere følger vårt gode eksempel.

Jeg har ulvehund,så de er bare ute på ulvejakt på egenhånd. Da burde vel alle være fornøyd :) Burde ikke være så vanskelig å holde i båndet når man vet det er rovdyr i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å slippe mine hunder, som har relativt liten radius, i ulveområder (streifulv kan jeg ikke ta hensyn til, de kan dukke opp overalt, men tenker da på områder hvor ulv har revir).

Men at folk slipper jakthundene sine etter båndtvangen er over, kommer jeg aldri til å si noe på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint om folk kunne holdt seg saklige.

Helt seriøst, om hunden din er 30 minutter unna, så har du ikke kontoll på den. Og om du og Kaja har gps og faktisk har jakthund ute til trening, så er det fint. Dessverre så gjelder ikke det flertallet av hunder man ser på egenhånd ute i skogen. Det er jeg rimelig sikker på, uten at jeg har sjekket alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthundene (med unntak av holmenkollsetterne) trener jo, det er jo ikke sånn at de vimser rundt uten mål og mening og "turer" seg selv. De er på jobb.

Den elgbikkja jeg plukka opp langt oppi skauen på kvelden en gang i fjor var ikke mye på jakttrening, tror jeg... Eieren satt nemlig hjemme i godstolen, han. Bikkja hadde GPS på seg da, men den virket ikke, så gubben hadde vel strengt tatt null kontroll. Foregår forresten jakthundtrening fra sofaen hjemme?

Jeg må innrømme at jeg synes det er idioti å slippe en jakthund som man vet har stor radius alene i et definert ulveområde hvor man også VET at det kan finnes unger. Jeg vet at det er ulv her vi bor, og det tar jeg også konsekvensen av og holder bikkja i bånd eller tett på meg, DVs jeg roper han til meg når han begynner å komme utenfor synsvidde.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke sagt at alle hunder som er løse er ute på trening, som sagt tidligere i tråden kan den ha kommet seg løs.

Bikkja jeg møtte hadde IKKE kommet seg løs, den var sluppet med viten og vilje av gubben som mente bikkja kunne trene seg selv... Jeg snakka med fyren, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en rar diskusjon. Vi har selvsagt bare bestemt oss for at denne jegeren bare slapp ut bikkja si uten å gidde å være med den på tur fordi den rakk å bli tatt av ulv? Det er jo nesten ikke fordømmende og fordummende i det hele tatt.

Vi kom forøvrig akkurat hjem fra tur, der særlig puddelen var hypp på å ta seg noen avstikkere på egenhånd, og da så jeg ikke henne hele tiden. Skrekkelig uansvarlig av meg, flaks vi ikke møtte en ulv.. Eller at hun ikke angrep noen i skogen. Løsbikkjer er noe drit altså :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kom forøvrig akkurat hjem fra tur, der særlig puddelen var hypp på å ta seg noen avstikkere på egenhånd, og da så jeg ikke henne hele tiden. Skrekkelig uansvarlig av meg, flaks vi ikke møtte en ulv.. Eller at hun ikke angrep noen i skogen. Løsbikkjer er noe drit altså :yes:

Tja, ikke nødvendigvis, men om du visste at det var ulv i nærheten og bikkja ble tatt av en, ville du da skyldt noen andre enn deg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei da, man får jo bare slutte med all jakt med drivende og stillende hunder.... Og å trene dem slik at de faktisk blir egnet til formålet jakt (nei, de blir ikke gode jakthunder utelukkende av vanlig kondisjonstrening) er jo bare useriøst.

Vel, jeg bor i ulveområde, OG jeg slipper bikkjene mine, helst kjører jeg til tryggere terrenger - men jeg slipper fortsatt her hjemme også. Det finnes en risiko for at de blir tatt av ulv, og det finnes en risiko for at de blir kjørt i hjel, sparket av elg, drukner osv. Det er slik det er å ha jakthund. Dog vil det være hakket mer surt å finne bikkja revet i filler av en ulovlig utsatt russisk ulv, enn at den havner under en bil - bilen hører tross alt hjemme i dette landet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Dog vil det være hakket mer surt å finne bikkja revet i filler av en ulovlig utsatt russisk ulv, enn at den havner under en bil - bilen hører tross alt hjemme i dette landet...

Heldigvis ikke noe utbredt problem med utsatt russisk ulv her i landet da.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei da, man får jo bare slutte med all jakt med drivende og stillende hunder.... Og å trene dem slik at de faktisk blir egnet til formålet jakt (nei, de blir ikke gode jakthunder utelukkende av vanlig kondisjonstrening) er jo bare useriøst.

Vel, jeg bor i ulveområde, OG jeg slipper bikkjene mine, helst kjører jeg til tryggere terrenger - men jeg slipper fortsatt her hjemme også. Det finnes en risiko for at de blir tatt av ulv, og det finnes en risiko for at de blir kjørt i hjel, sparket av elg, drukner osv. Det er slik det er å ha jakthund. Dog vil det være hakket mer surt å finne bikkja revet i filler av en ulovlig utsatt russisk ulv, enn at den havner under en bil - bilen hører tross alt hjemme i dette landet...

Ja, må nok pensjonere elgbikkja vår vi og nå og konvertere henne til ren trekkhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei da, man får jo bare slutte med all jakt med drivende og stillende hunder.... Og å trene dem slik at de faktisk blir egnet til formålet jakt (nei, de blir ikke gode jakthunder utelukkende av vanlig kondisjonstrening) er jo bare useriøst.

Vel, jeg bor i ulveområde, OG jeg slipper bikkjene mine, helst kjører jeg til tryggere terrenger - men jeg slipper fortsatt her hjemme også. Det finnes en risiko for at de blir tatt av ulv, og det finnes en risiko for at de blir kjørt i hjel, sparket av elg, drukner osv. Det er slik det er å ha jakthund. Dog vil det være hakket mer surt å finne bikkja revet i filler av en ulovlig utsatt russisk ulv, enn at den havner under en bil - bilen hører tross alt hjemme i dette landet...

Alle sporter/jakt/gjeting har en risiko.

Men det er svært lite av det andre der som havner i media :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei da, man får jo bare slutte med all jakt med drivende og stillende hunder.... Og å trene dem slik at de faktisk blir egnet til formålet jakt (nei, de blir ikke gode jakthunder utelukkende av vanlig kondisjonstrening) er jo bare useriøst.

Vel, jeg bor i ulveområde, OG jeg slipper bikkjene mine, helst kjører jeg til tryggere terrenger - men jeg slipper fortsatt her hjemme også. Det finnes en risiko for at de blir tatt av ulv, og det finnes en risiko for at de blir kjørt i hjel, sparket av elg, drukner osv. Det er slik det er å ha jakthund. Dog vil det være hakket mer surt å finne bikkja revet i filler av en ulovlig utsatt russisk ulv, enn at den havner under en bil - bilen hører tross alt hjemme i dette landet...

Enig i dine perspektiver, og respekterer valget å slippe også i ulveområde. Men på siden av diskusjonen som har vært så langt, som jeg ser på som lite velvillig fra kritikerne, så kan vi spørre om dagens jakthunder har dårligere kontakt enn tidligere generasjoner? Jeg leste en svært interessant artikkel, jeg tror det var i Jakt og fiske, om hvordan innføringen av radiosendere og GPS har endret mye, og enkelte mener det også har gått utover avlen på hundene. En av de som uttalte seg i artikkelen mente mange av dagens elghunder ikke ville egnet seg til jakt før GPS-ens inntog. Kan det stemme? Har dagens hare- og elgbikkjer dårligere kontakt?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, ikke nødvendigvis, men om du visste at det var ulv i nærheten og bikkja ble tatt av en, ville du da skyldt noen andre enn deg selv?

Siden eier ikke vil uttale seg til media, så veit vi vel ikke om han skylder på noen andre enn seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i dine perspektiver, og respekterer valget å slippe også i ulveområde. Men på siden av diskusjonen som har vært så langt, som jeg ser på som lite velvillig fra kritikerne, så kan vi spørre om dagens jakthunder har dårligere kontakt enn tidligere generasjoner? Jeg leste en svært interessant artikkel, jeg tror det var i Jakt og fiske, om hvordan innføringen av radiosendere og GPS har endret mye, og enkelte mener det også har gått utover avlen på hundene. En av de som uttalte seg i artikkelen mente mange av dagens elghunder ikke ville egnet seg til jakt før GPS-ens inntog. Kan det stemme? Har dagens hare- og elgbikkjer dårligere kontakt?

Ja, for en del raser har nok GPS bruk gått ut over avlen, slik at hunder fra visse linjer holder dårligere kontakt enn tidligere. Grunnen er at eieren holder desto mer kontakt med bikkja, og dermed har ikke hunden lenger behov for for eksempel å oppsøke fører etter endt drev - den blir jo plukket opp uansett. Så alt i alt er hundene under langt større kontroll nå enn tidligere, selv om det ikke nødvendigvis er hunden som holder kontakten.

Før GPS'ens tid og spesiellt før peilerens tid, måtte man med de fleste jakthunder påberegne noen netter på skauen. DET skjer ikke lenger med GPS. Nå er det jo bare å kjøre etter og plukke opp bikkja ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...